Nyhetsstudio

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 41,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 56,5 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,7 øre høyere enn onsdag og 7,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,86 kroner per kWh og snittprisen var 1,63 kroner.

Maksprisen torsdag på 56,5 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 1,0009 øre lavere enn onsdag og 12,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 93,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 23,7 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,1 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 6,01 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 0,6 øre lavere enn onsdag og 22,03 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,3 øre per kWh og snittprisen var 13,2 øre.

Maksprisen torsdag på 6,01 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 7,3 øre lavere enn onsdag og 38,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 23,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,1 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,04 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 12,5 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre høyere enn onsdag og 22,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 17,1 øre per kWh og snittprisen var 14,6 øre.

Maksprisen torsdag på 12,5 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 8,1 øre høyere enn onsdag og 31,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 38,06 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på -0,02 øre per kWh mellom klokken 22 og 23 og er den laveste i landet.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 61,07 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 97,5 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 6,3 øre lavere enn onsdag og 20,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,86 kroner per kWh og snittprisen var 1,63 kroner.

Maksprisen torsdag på 97,5 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 22 og 23. Den er 5,6 øre høyere enn onsdag og 37,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,44 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 97,5 øre, dekkes 20,2 øre.

Minsteprisen blir på 18,8 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 58,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 93,03 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 6,04 øre lavere enn onsdag og 24,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,86 kroner per kWh og snittprisen var 1,63 kroner.

Maksprisen torsdag på 93,03 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 5,2 øre høyere enn onsdag og 48,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,38 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 93,03 øre, dekkes 16,2 øre.

Minsteprisen blir på 19,3 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 97,5 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 93,03 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 12,5 øre, i Nord-Norge blir den 6,01 øre, og i Vest-Norge blir den 56,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,44 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 22 og 23 i Midt-Norge, da på -0,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 19,3 øre, Sørvest-Norge 18,8 øre, Nord-Norge 2,1 øre og Vest-Norge 23,7 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 91,8 øre per kWh og 0,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 60,06 øre per kWh og 3,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier at han ikke har feilinformert Stortinget om arbeidet i oppbyggingen av Forsvarets maritime innsatsstyrke i Ramsund.

Tirsdag ble det kjent at Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.

– Vi har gitt beskjed om hva som er utviklingen. Den blir etablert innen utgangen av 2026. Prosjektene er i gang. Det ansettes folk, sier han til Altinget.

Sandvik vedgår at innsatsstyrken i Ramsund ikke kommer til å ha full operativ evne ved utgangen av neste år, men at det må bygges framover mot 2028.

Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020 og skulle være operativ i 2026.

Peter Frølich (H), lederen for Stortingets kontrollkomité, sa tirsdag at komiteen har fått «sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund».

Forsvarsministeren er tydelig overfor Altinget på at han selv ikke har feilinformert Stortinget om denne saken, men sier at han kun kan svare for det som har skjedd etter at han overtok som forsvarsminister 4. februar etter Sps Bjørn Arild Gram.

Et skip i den russiske skyggeflåten utførte «mistenkelige manøvre» i nærheten av en strømkabel mellom Polen og Sverige, ifølge Polens statsminister.

– Etter militærets effektive inngripen seilte skipet til en av de russiske havnene, skriver statsminister Donald Tusk på X.

Han legger til at et polsk flåteskip nå er på vei til området. Det kommer ikke fram av Tusks melding hvilken dag episoden skjedde.

En talsperson for det polske nettselskapet PSE melder at den aktuelle strømkabelen fungerer som normalt.

Skyggeflåten er en betegnelse på fartøyer som Russland bruker for å omgå internasjonale sanksjoner. Skipene er normalt ikke regulert eller forsikret av ordnære vestlige selskaper. I dette tilfellet er det imidlertid et sanksjonert fartøy, ifølge Tusk.

Forbrukerrådet har sammen med 16 organisasjoner klaget inn sju flyselskaper – blant dem Norwegian – for å ta det de mener er ulovlige gebyrer på håndbagasje.

Klagen er sendt til EU-kommisjonen og nettverket for forbrukerbeskyttelsesmyndigheter (CPC).

– Vi krever en EU-omfattende etterforskning av de kommersielle praksisene til de aktuelle flyselskapene, og bransjen generelt, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

EU-domstolen avgjorde i 2014 at du har rett til å få ta med deg helt vanlig håndbagasje på flyet – så lenge håndbagasjen oppfyller rimelige krav til vekt, størrelse og sikkerhetsbestemmelser.

– Her synder altså en del flyselskaper. Håndbagasje av rimelig størrelse skal du forvente å få ta med deg uten noen form for ekstra betaling. Det regnes som inkludert i billettprisen din, sier Blyverket.

Norwegians pressevakt opplyser til NTB at de vil komme tilbake med en kommentar til saken.

Blant annet Wizz Air og Ryanair

De sju flyselskapene er Norwegian, EasyJet, Ryanair, Transavia, Volotea, Vueling og Wizz Air.

– For å redusere antall konflikter og klager, ønsker vi nå at EU-kommisjonen definerer hva som regnes som «rimelig størrelse og vekt» for håndbagasje. Slik kan forbrukere unngå overraskelser på flyplassen og ikke minst være trygge på at de ikke har betalt for mye for en tjeneste de egentlig har krav på å få gratis, sier forbrukerdirektør Blyverket.

Klagen som nå sendes, er skrevet av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som Forbrukerrådet er en del av.

– Har vi ikke alle opplevd frykten?

– Har vi ikke alle opplevd frykten for at håndbagasjen vår ikke passer i flyselskapets mål, og at vi må betale ekstra gebyrer? spør Agustín Reyna, direktør i BEUC.

– I dag tar vi grep mot sju flyselskaper som utnytter forbrukere og ignorerer EUs øverste domstol, som har slått fast at det er ulovlig å kreve ekstra gebyr for håndbagasje av rimelig størrelse. Dette ble bekreftet av nylige bøter i Spania, som tydelig slo fast at passasjerer kan ta med seg håndbagasje av rimelig størrelse om bord uten ekstra kostnad, sier hun videre.

På et forblåst jorde ved Rzeszow i Polen står tre norske Nasams utskytingsramper oppstilt. Dette er Europas siste skanse mot krig fra øst.

Kronprins Haakon besøkte onsdag basen, som har vært bemannet med 130 norske soldater siden desember i fjor.

Oppdraget er å beskytte flyplassen Rzesznow-Jasionka som ligger like ved. Det er herfra alt militært utstyrt som Vesten donerer til Ukraina, blir sendt over grensa.

– Dere gjør et veldig viktig arbeid, sier kronprinsen.