Nyhetsstudio

En militær aksjon mot Iran kan ikke ødelegge landets atomprogram alene, sier Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver Tzachi Hanegbi til israelsk TV.

En militær aksjon kan imidlertid «skape forutsetningene for en langsiktig avtale, ledet av USA, som setter en full stopper for atomprogrammet,» er Hanegbis resonnement overfor kringkasteren Kanal 13.

– Målet er å få iranerne til å forstå at de må stanse atomprogrammet, sier han til Kanal 12.

Hanegbi avviser også at Israel har planer om å likvidere iranske politiske topper, som for eksempel øverste leder Ali Khamenei.

Ican Norge, Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen reagerer kraftig på Israels angrep mot Iran – men retter også kritikk mot iranerne.

– Dette angrepet viser hvor farlig og absurd atomvåpen er. Vi våkner til et alvorlig angrep fra atomvåpenstaten Israel, begrunnet i frykt for at et annet land skal skaffe samme masseødeleggelsesvåpen som Israel selv besitter, sier daglig leder Maja Fjellvær Thompson i Norske leger mot atomvåpen i en pressemelding.

Koordinator Tuva Widskjold i Ican Norge sier dette viser at atomvåpen ikke skaper stabilitet, men gjør allerede spente situasjoner mye farligere. Israel har aldri selv bekreftet at de besitter atomvåpen, men det har vært kjent i flere tiår.

– Det sies ofte at atomvåpen i ansvarlige hender med rasjonelle aktører er en garanti for stabilitet. I dag ser vi hvor livsfarlig det narrativet er, sier politisk rådgiver Daniel Gudbrandsen-Farsjø i Nei til atomvåpen.

Samtidig som de kritiserer Israels angrep kraftig, påpeker organisasjonene samtidig at Iran har brutt sine forpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen om atomvåpen. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) kom med en formell erklæring om dette torsdag.

– Iran har lenge hatt den tekniske evnen til å utvikle atomvåpen, men har av politiske grunner valgt å ikke gjøre det. Dette viser at politikk og normbygging fungerer, men da må andre stater, inkludert Israel, respektere folkeretten, sier Widskjold.

Det er nå 188.700 av oss som venter på å få helsebehandling. Det er en nedgang på 73.700 pasienter siden mai i fjor.

– Så lenge vi har hatt publiserte tall, har det aldri vært færre ventende enn dette, sier helse- og omsorgsminister Han Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Han er mener at det såkalte ventetidsløftet gir resultater, og han takker alle som jobber i helsevesenet.

Antall pasienter på venteliste har tidligere ikke vært under 190.000. Dette gjelder for 2012 som er første år med tall som kan sammenlignes.

Vestre understreker at vi alltid skal ha pasienter på venteliste. Blant annet krever noen behandlinger utredning og forberedelser, og noen ganger bør man avvente situasjonen av medisinske årsaker, og så vil man unngå overkapasitet og overbehandling.

Fredag møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) partilederne i Sp og SV for å få bevegelse i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Fristen for enighet begynner å nærme seg.

Fristen for å avgi en innstilling til Stortinget om revidert nasjonalbudsjett var opprinnelig satt til fredag, men er flyttet til tirsdag kveld.

Forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, tidligere regjeringspartner Senterpartiet, og SV har derimot gått trått. Fredag formiddag tok statsminister Jonas Gahr Støre kontakt med partilederne for begge forhandlingspartnerne og drøftet situasjonen. Samtalene skal ha skjedd hver for seg, får NTB opplyst. Også NRK har fått dette opplyst.

Det er vanlig at partilederne trekkes inn når slike forhandlinger går i stå. Sjefene på toppen kan da gjøre endringer i mandatet til forhandlingslederne og slik åpne opp for nye samtaler og kanskje en enighet.

Flere frister

– Forhandlingene om RNB fortsetter mellom partiene, utover det har vi ikke noen kommentar til det nå, sier pressesjef Per Anders Langerød i Arbeiderpartiet til NTB fredag ettermiddag.

Hvert av de tre partiene har med sine krav inn i forhandlingene. For Arbeiderpartiet er det tilslutning og støtte opp mot norgespris på strøm, for Senterpartiet er det krav om å redusere momsen på mat fra 15 til 10 prosent, mens SVs krav er gratis barnehage for alle. Alle disse kravene har en prislapp som på en eller måte må finne sin inndekning i det reviderte budsjettet.

I tillegg til fristen for å legge fram et omforent budsjett for Stortinget neste fredag, den 20. juni som også er siste dag før sommerferien, er det imidlertid også noe andre frister som kan påvirke prosessen for forhandlingspartnerne.

– Trått

Allerede mandag er det meningen at Stortinget skal stemme over regjeringens forslag til norgespris. I denne saken har Arbeiderpartiet bare støtte fra Rødt, så med mindre de greier å få budsjettpartnerne med seg, så blir dette forslaget nedstemt.

Tirsdag er det satt opp at Stortinget skal stemme over endringer i skatte- og avgiftslovene. Dette kan ha betydning for om Sps krav om redusert moms på mat kan realiseres, så denne fristen er også noe budsjettpartnerne må forholde seg til.

– Det går trått. Senterpartiet jobber fortsatt for redusert matmoms og penger til en bedre skole og eldreomsorg, svarte Sps forhandlingsleder Geir Pollestad da NTB spurte ham for noen dager siden.

Milliarder i spill

Dette er hva budsjettpartnerne forhandler om:

* Sps matmomskutt vil koste staten 2,25 milliarder i år hvis det innføres fra 1. august, slik Sp vil. Neste år vil kostnaden bli på 9 milliarder kroner.

* SV krav om gratis barnehage vil koste rundt 2,5 milliarder kroner i år hvis det innføres fra august. Helårseffekten er oppgitt til å bli 7 milliarder kroner.

* Arbeiderpartiets norgespris på strøm skal gjelde til utgangen av 2029. Prisen på 40 øre per kilowattime skal stå fast fram til 1. januar 2027. Til ordningen er det i år bevilget 1,27 milliarder kroner fra 1. oktober 2025.

Ifølge regjeringen vil innføringen av norgespris koste omtrent 800 millioner kroner mer enn å videreføre dagens strømstøtteordning. For 2026 er kostnaden anslått til rundt 7 milliarder kroner.

En badstue står i full fyr i Luravika i Sandnes fredag ettermiddag.

Alle nødetatene rykket ut til brannen, og politiet melder fra stedet at badstuen «står i full fyr,» skriver operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i Sørvest politidistrikt i politiloggen.

Ifølge Fenne-Jensen står badstuen på land. Han sier at det ikke er meldt om personskader.

– Det var heller ingen som møtte oss da nødetatene kom fram til stedet, sier han til Stavanger Aftenblad

Fenne-Jensen forteller at brannen er ganske nærme toglinjen, og at togleder derfor er varslet.

– Trolig har brannen oppstått etter at den ble klargjort før gjester skulle bruke den senere. Det brenner fortsatt godt i både badstue og kai. Det er også mulig spredningsfare til terrenget rundt. Togleder er informert, da toglinjene går forbi like ved, skriver han i en oppdatert melding.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er forberedt på at Iran kommer til å gjennomføre flere angrep mot Israel etter at Israel angrep Iran natt til fredag.

Han mener Israel ikke hadde noe valg da de valgte å gå til angrep mot Iran.

– Vi måtte stanse Irans planer om å skaffe atomvåpen, noe som hadde betydd slutten på Israel, sier Netanyahu i en videomelding fredag.

Mens Netanyahu sier at de venter flere iranske angrep, har også han selv varslet at Israel kommer til å fortsette med angrep mot Iran.

Iran har hatt den tekniske evnen til å utvikle kjernefysiske våpen i mange år, sier sjefforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Det er politiske grunner til at Iran ikke har utviklet kjernevåpen til nå, det er ikke tekniske grunner. De har hatt den evnen i ganske mange år, og vi vet ganske mye om hva de har forsket på når det gjelder den tekniske opsjonen på å utvikle selve våpenmekanismen. Der har Iran vært nærme lenge, sa Kippe til NRK fredag ettermiddag.

FFI-forskeren mener likevel Iran nå i det siste har vært nærmere å kunne anskaffe atomvåpen enn tidligere. Den tidligere flaskehalsen har vært mengden uran som holder våpenkvalitet – som er 90 prosents anrikingsgrad.

– Før kunne det gå måneder eller over et år fra man tok en politisk beslutning til man faktisk kunne gjennomføre en prøvesprenging. Nå har man flere hundre kilo 60 prosent anriket uran. Det kan man i prinsippet bruke til en prøvesprenging, eller eventuelt et ikke spesielt kompakt kjernevåpen, om man får hastverk.

Ettersom Irans anrikingsanlegg og gassentrifuger i stor grad ligger under jorda, tror ikke Kippe det er stor risiko for at Israel har truffet dem, og dermed ført til utslipp av stråling eller gass. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har heller ikke meldt om dette.

– Men hvis disse fortsatt er i drift kan det jo hende at Israel er fristet til å forsøke igjen med flere angrep, for de har antydet at de skal gjøre dette over flere dager.

Nå er datoen satt for etableringen av Finnmarksbrigaden: 20. august.

Det ble i fjor kjent at Forsvaret vil opprette nye brigader i tillegg til å utvide den eksisterende Brigade Nord. De to ny brigadene blir Brigade Sør og Finnmarksbrigaden.

Antall brigader går dermed fra én til tre.

Tirsdag ble det også kjent at oberst Jon Olav Fuglen blir ny sjef for Finnmarksbrigaden, som er planlagt å være på plass innen 2032.

Finnmarksbrigaden tar utgangspunkt i dagens landforsvar av Finnmark. Brigaden vil kunne bestå av 3500–4500 soldater stasjonert i Sør-Varanger og Porsanger.

Anrikinganlegget i Fordo, sør for den iranske hovedstaden Teheran, ble ikke rammet av Israels angrep fredag, opplyser Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

IAEA-sjef Rafael Grossi har vært i kontakt med iranske myndigheter, som melder at heller ikke atomkraftverket i Bushehr eller et kjernefysisk senter i Ishafan er rammet.

Grossi har tidligere bekreftet at anrikingsanlegget i Natanz, nord for Ishafan, ble angrepet. Iranske myndigheter uttalte senere at angrepet ikke førte til radioaktiv forurensing eller kjemiske lekkasjer.

IAEA meldte også at det ikke er observert økte nivåer av radioaktivitet.

Iranske myndigheter har hele tiden hevdet at deres atomprogram ikke har som mål å utvikle atomvåpen.

Vårens bensindrama er i havn på Stortinget: 98-oktan bensin skal også i fremtiden være etanolfritt.

Det er klart etter votering i Stortinget fredag ettermiddag.

Saken har vekket enormt engasjement. Småbåteiere, motorsyklister og folk i veteranbilmiljøet er blant de mange som har vært bekymret for om de vil få tak i bensinen de trenger.

Nå vil Stortinget sørge for at 98-oktanten garantert blir etanolfri.

– Det har vært et grasrotopprør. Jeg tipper 2 millioner nordmenn har sittet og ventet spent på denne avgjørelsen, sier stortingsrepresentant og amcar-entusiast Johan Rud (MDG).

Lite egnet for motorene

Flere energistasjoner tilbyr bare blandingsbensin, og det skaper trøbbel for mange. Det er en rekke typer kjøretøy og motorer som ikke egner seg for bensin med etanolblanding – spesielt veterankjøretøy, vinterlagrede motorene som motorsykler, snøscootere og fritidsbåter, samt ulikt småmotorisert utstyr som strømaggregater, motorsager, pumper og forskjellig annet.

Regelverket tillater at det kan blandes inn bioetanol – ikke bare i 95-oktan men også i 98-oktan bensin. Myndighetene tok dette grepet for å gjøre drivstoff mer miljøvennlig.

MDG og Frp gikk i bresjen for at 98-oktanten burde unntas fra dette kravet slik at folk kan være sikre på at bensinen er etanolfri og slippe at det blir skade på motorene. Det utgjør uansett bare en veldig liten andel av drivstoffet som omsettes, og klimagassutslippene er neglisjerbare, argumenterte MDG.

Etter hvert ble også Høyre med på tanken, men la fram egne forslag med noe varierende ordlyd. Også Sp har støttet at 98-oktan skal være etanolfritt.

Ap og SV snudde i siste liten

Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har derimot vært skeptisk til å sette ned krav om dette. Han mente at regjeringen ikke burde gripe inn i drivstoffmarkedet og bestemme hva aktørene skal tilby.

Bare timer før Stortinget skulle behandle forslagene, snudde likevel Arbeiderpartiet og SV. I siste liten erklærte de to partiene sin støtte til et forslag fra Senterpartiet, som ble lagt fram samme morgen.

Senterpartiets forslag gikk ut på å sikre at 98-oktanene skal forbli etanolfri – uten forbehold.

På bordet lå også et forslag fra Høyre, som gikk ut på at folk skal være sikret tilgang på drivstoffet, men forslaget presiserer at det skal skje uten at det skaper uheldige pris- og etterspørselsforskyvninger i markedet.

Lang og kronglete vei til målet

MDG er litt oppgitt over at det tok 13 år før gjennomslaget kom. Rud er glad for at det er et samlet Storting som nå omfavner etanolfri bensin, men peker på at flere av partiene hittil har slept beina etter seg eller aktivt motarbeidet initiativet.

– Vi er veldig glade for at det endelig blir en løsning, men det blir mer omstendelig enn det vi først foreslo. Dette blir en omvei, sier Rud.

Feirer med motorsykkeltur

Frps Marius Arion Nilsen skal feire med en lengre motorsykkeltur i helgen for å markere gjennomslaget. Det blir tuting og jubel på amcar- og veterantreff og på sjøen over hele landet, tror han.

– Det vil være en god måte å markere at fornuften seiret etter mange års kamp, sier han.

Frp ønsket seg at det settes krav til at 98-oktan bensin skal være å få tak i over hele landet og at folk ikke skal behøve å reise mer enn 50 kilometer for å kunne tanke. Nilsen sier de ikke har gitt opp målet om å få nedsatt krav om tilgjengelighet.