Norsk forsker fant ut hvorfor isbjørnpels ikke fryser til is
Isbjørnens pels har egenskaper som gjør at den kan dykke og komme klissvåt opp i ekstrem kulde, uten å fryse i hjel. Bodil Holst fant ut hvordan det er mulig.
– Det var egen nysgjerrighet og interesse som gjorde at jeg innledet prosjektet, sier professor i nanofysikk, Bodil Holst, ved Universitetet i Bergen til NTB.
Holst så et populærvitenskapelig TV-program på tysk TV. Det viste at isbjørnens pels har samme temperatur som omgivelsene, men den isner ikke selv når den er fuktig. I arktiske strøk kan det bli ned mot 40 minusgrader.
– Jeg ble så fascinert og tenkte «Hvordan er dette mulig?». Hvordan klarer de å hoppe i vannet, være så godt isolert og ikke bli dekket av is, sier Holst.
Med den egenskapen er isbjørnen, som det eneste arktiske landpattedyret, i stand til å dykke i vann for å jakte.
Den banebrytende studien Holst startet, fikk etter hvert støtte og er nå publisert i tidsskriftet Science Advances
Fuktavstøtende fettstoffer
Svaret Holst forsket etter, ligger i hårfettet i pelsen. Hun samarbeidet med professor Øyvind Halskaus gruppe ved Institutt for biovitenskap ved UiB og kvantekjemikere fra Universitetet i Surrey. Analyser av fettstoffene i pelsen viser kolesterol, diacylglyseroler og spesielle fettsyrer. Men i motsetning til for eksempel menneskers hårtalg, inneholder ikke isbjørnens hårfett skvalen. Skvalen er et fettstoff med høy evne til å tiltrekke seg is og holde på fukt.
Ifølge forskerne antyder det at sammensetningen i hårfettet gjør at isbjørnpelsen ikke fryser til is. Hårfettet fungerer også som smurning. Isbjørnen kan bevege seg smidig og lydløst over isen og generelt være svært stille i jakten på seler, som har veldig god hørsel.
– Vår forskning har også bidratt til en bedre forståelse av isbjørnens tilpasning til sine omgivelser, sier Bodil Holst.
Hun sammenligner det med hvordan olje fjerner knirking fra en dør: Fettet på isbjørnpelsen gir minimalt med friksjon.
Inuitt-kunnskap
– Inuittene har hatt kjennskap til isbjørnpelsens unike egenskaper lenge før moderne vitenskap, sier Holst.
Hun viser til at urbefolkningen på Grønland har brukt isbjørnskinn for selv å være lydløse i jakt og ikke fryse fast i isen. Det er funnet isbjørnpels under stolbeina på en jaktkrakk, for at den ikke skal fryse fast i isen eller skape støy. Inuittene bruker også pelsen under støvlene for å minimere støy.
Nå kan kunnskapen bli til miljøvennlig skismurning for skifeller. Skifeller av dyreskinn har tradisjonelt vært festet under ski. Medhårs gir skifeller gli, mothårs gir de bedre feste. Skifelleprodusenten Åsnes har bidratt med skinnprøver til forskningen. Holst og Halskau har nå sendt inn patent for å utvikle en miljøvennlig skivoks.
– Målet er å en dag ha en isbjørninspirert skifelle som er miljøvennlig, sier Holst.
– Vi fikk også innspill på at slikt fett kan brukes til hårpomade i kalde strøk, men jeg tviler på at markedet er så stort for akkurat det, sier hun.
Lavt utdannede får flest alkoholskader – fyllekuler kan ha noe av skylda
Lavt utdannede drikker mindre enn dem med høyere utdanning. Likevel får de flere alkoholskader, ifølge FHI. Mye på én gang kan være noe av forklaringen.
Blant folk med lav utdanning oppga 9,7 prosent at de hadde opplevd skader eller hukommelsestap på grunn av drikking, mens blant dem med høy utdanning var tallet 5,3 prosent. Samtidig drakk de med universitetsutdanning litt mer enn dem med kun grunnskoleutdanning.
– Funnene innebærer at de med lav utdanning er mer sårbare for alkoholens skadevirkninger. Det er i tråd med hva man har funnet i flere tidligere studier fra andre land, sier forsker Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne analyserte data fra et nasjonalt utvalg på 8171 personer i alderen 25–79 år som hadde drukket den siste måneden.
Analysene viste at «et drikkemønster der alkoholkonsumet er fordelt på færre drikkesituasjoner med høyt inntak per gang» kunne være noe av grunnen til at de lavest utdannede var mer utsatt for skader. Det var også mer vanlig for dem som var gift eller samboer.
– Men fortsatt er det uklart hvorfor alkoholrelaterte skader er mer utbredt i lavere sosioøkonomiske grupper. Kanskje bør det forskes mer på andre mulige årsaker, for eksempel tilgang til helsehjelp, sier Rossow.
Hun sier myndighetene vet mye om hva som kutter forbruket totalt sett: Tilgjengelighet og pris. Men de vet fortsatt lite om hva som kan redusere den sosiale ulikheten i alkoholrelaterte skader.
Rasutsatte E6 i Eidsvoll sannsynligvis stengt til torsdag
E6 er fremdeles stengt ved Morskogen i Eidsvoll etter et steinras lørdag. Vegvesenet tok sikte på å åpne veien onsdag, men det virker nå usannsynlig.
– Det skyldes at det er 200 lastebillass med stein som må fraktes ned fra fjellsiden og fjernes. Det er en ganske omfattende jobb, opplyser avdelingssjef Cato Løkken i Vegtrafikksentralen øst til NRK.
Han kan ikke gi noe nytt tidspunkt for en eventuell åpning av riksveien.
Mandag ble det gjennomført planlagt sprengningsarbeider på stedet der steinraset gikk lørdag formiddag.
Løkken sier at de jobber så raskt de kan for at stengningen skal få minst mulig ulemper for trafikanter og næringsliv.
Anbefalte omkjøringsruter i retning fra Oslo mot Lillehammer:
* E16 Kløfta til Skarnes og deretter fylkesvei 24 til Stange.
* E16 Gardermoen mot Roa og riksvei 4 mot Gjøvik.
* Riksvei 4 Gjelleråsen i Oslo mot Gjøvik via Hadeland.
* Fylkesvei 33 fra Minnesund til Gjøvik, og deretter riksvei 4 til Mjøsbrua.
Trafikk i retning fra Lillehammer mot Oslo:
* Riksvei 4 Mjøsbrua via Gjøvik, deretter mot Gran og Gjelleråsen/Oslo og videre på fylkesvei 22 mot E6 Hvam (kryss 44).
* Riksvei 4 fra Mjøsbrua mot Gjøvik, deretter fylkesvei 33 til Minnesund.
* Alternativt E6 over Mjøsbrua mot Moelv til Hamar, videre via Åkersvika vegkryss/Hamar på riksvei 25 mot Elverum, deretter følg riksvei 3 i retning Kolomoen, og videre mot Skarnes på fylkesvei 24. Det er også mulig å kjøre videre på E6 til Kolomoen vegkryss, inn på riksvei 3 og deretter fortsette på fylkesvei 24 mot Skarnes.
Været gjør gjenfangst av Mowi-laks på rømmen utfordrende
Været skaper trøbbel for gjenfangsten av de om lag 27.000 oppdrettslaks som rømte fra Mowi-anlegget i Dyrøy i Troms søndag.
Laksegiganten anslår at cirka 25 prosent av laksen som befant seg i anlegget, rømte natt til søndag da en fiskemerd havnet under vann.
Fiskeridirektoratet har vært ute på tilsyn på stedet og er nå i gang med innhente en del dokumentasjon, opplyser kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten til NTB.
Fordi dette kan være en større rømming, har Mowi fått et muntlig pålegg av direktoratet om å drive gjenfangstfiske utenfor 500-meterssonen.
– Det er foreløpig ikke rapportert inn gjenfanget fisk. Vi har fått informasjon fra Mowi om at gjenfangsten er utfordrende på grunn av været.
Mandag sa kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til NRK at lakseselskapet lover en dusør på 500 kroner per laks etter rømmingen.
Norge forlenger luftvernoppdrag i Polen
Norge forlenger bidraget til Natos luft- og missilforsvar i Polen fram til sommeren, opplyser forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Det er viktig for å sikre de materielle forsyningene til Ukraina og frihetskampen Ukraina gjør på vegne av oss alle, sier Sandvik til TV 2.
Norske Nasams-luftvernstyrker vil dermed fortsette å være stasjonert i Rzeszów for å beskytte viktige forsyningslinjer inn og ut av Ukraina.
Forsvarsministeren var selv på besøk hos norske styrker i Rzeszów i Polen da han presenterte forlengelsen tirsdag.
– Det største alvoret pågår i Ukraina. Der er den kampen vi nå må støtte. Da er de helt avhengig av etterforsyninger og materiell. Det materiellet går fra denne flyplassen. Derfor er det viktig for oss å sikre at det er trygt å operere herfra, noe norske soldater er med på å gjøre, avslutter Sandvik.
Polens forsvarsministeren Władysław Kosiniak-Kamysz uttrykte stor takknemlighet for det norske bidraget.– Polen har gjort en formidabel innsats for å støtte Ukraina. Vi ser et tettere norsk-polsk samarbeid som en styrke for Nato.
Stortinget utsetter votering av vassdragvern
Stortinget utsetter behandlingen av stortingsmeldingen som åpner for kraftverk i vernede vassdrag til torsdag.
Etter planen skulle stortingsrepresentantene votere den tirsdag, men behandlingen ble utsatt til torsdag, melder NRK.
Miljøaktivister demonstrerte foran Stortinget tirsdag for å kjempe mot å åpne vassdragene. I dag har Norge 390 vernede vassdrag.
Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet har varslet at de kommer til å stemme for en slik åpning.I utgangspunktet var også KrF for, men partiet har nå snudd.
India skal være vert for neste KI-toppmøte
India skal arrangere det neste internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens, opplyser kontoret til Frankrikes president Emmanuel Macron.
Mandag og tirsdag har Frankrike stått i spissen for et KI-toppmøte i Paris, der India har vært medarrangør.
Indias statsminister Narendra Modi uttalte tidligere tirsdag at landet gjerne arrangerer det neste KI-toppmøtet i India.
Norge med i internasjonal koalisjon for bærekraftig KI
Norge er invitert til å delta i et fransk initiativ som skal jobbe for at utvikling og bruk av kunstig intelligens skjer på en bærekraftig måte.
Det melder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding tirsdag.
Invitasjonen kom under KI-toppmøtet som har vært holdt i Paris mandag og tirsdag – AI Action Summit – som digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har deltatt på.
Det er Frankrike, FNs miljøprogram og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) som har tatt initiativ til prosjektet.
Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Kenya, Chille og Sør-Korea er blant de andre landene som deltar i prosjektet.
– Som digitaliseringsminister ønsker jeg å få fart på bruken av kunstig intelligens i Norge. Det vil frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Samtidig vet vi at KI krever mye energi. Det er derfor viktig at landene jobber sammen for at teknologien blir mer bærekraftig, sier Tung.
Initiativet støttes av FN, EU-kommisjonen, Global Green Growth Institute, Microsoft, Nvidia og HuggingFace.
Makspris på 2,13 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 2,13 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 2,062 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 92,7 øre, i Nord-Norge blir den 9,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,76 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,8 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 5,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 65,6 øre, Sørvest-Norge 66,9 øre, Midt-Norge 33,05 øre og Vest-Norge 62,3 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 90,7 øre per kWh og 5,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,15 kroner per kWh og 37,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nato-øvelse gjorde skader for 15 millioner
Nato-øvelsen Nordic Response i fjor førte til en del skader på eiendom og natur. Men Forsvaret kaller ikke omfanget unormalt.
Forsvaret fått inn totalt 213 klager på skade, til en total prislapp på ca. 15 millioner, sier miljøvernoffiser Marianne Rygh Bø til NRK.
De fleste sakene er nå tilbakebetalt, og fire saker er fortsatt under behandling.
– Med tanke på at det var en stor øvelse, hvor vi inviterte mange nasjoner til å delta, så er det helt normalt, sier Rygh Bø.
Det dreier seg om alt fra søppel som lå strødd ved en nasjonalpark, til skremming av rein. Nesten en tredel av sakene var materielle skader.
– Det vil si at vi har kjørt på et gjerde, vi har kjørt på en postkasse og så videre.
Nordic Response i mars 2024 involverte over 20.000 soldater, 50 ulike fartøy og 110 fly. Totalt 14 land deltok.
Høyre om dansk trusselvurdering: Norge må være forberedt på at krig igjen kan bli en realitet
Danmarks oppdaterte vurdering om at Russland kan utgjøre en trussel mot Europa, viser også at Norge må være forberedt på krig, mener Høyre.
– Cyberangrep, hybride trusler, sabotasje og påvirkningsoperasjoner er blitt den nye normalen, og Norge må være forberedt på at krig igjen kan bli en realitet, sier lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H) om forholdet til Russland.
Den danske etterretningstjenesten publiserte tirsdag en oppdatering av sin egen trusselvurdering fra desember i fjor. Der var omtalen av trusselen fra Russland vesentlig skarpere enn tidligere. Danskenes vurdering er at Russland ved en slutt på krigen i Ukraina, eller en våpenstillstand, kan komme til å utgjøre en direkte trussel mot Nato.
– Dette viser realitetene i at vi nå står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier Søreide.
– Vi må sørge for at Ukraina vinner krigen mot Russland, og at prisen for å true Norge og våre venner er utålelig høy for dem som truer oss, legger hun til.
Høyre-politikeren benytter anledningen til å sette saken i lys av den politiske debatten som preger Norge.
– Det foregår nærmest et kappløp i norsk politikk om å være mest mulig imot mer samarbeid med Europa og landene som deler våre verdier. Er det én ting som er sikkert, er det at vi må stå sammen med våre venner og allierte for å demme opp for truslene mot vår frihet og trygghet, sier Søreide.