Nordic Minings omstridte gruvedrift på Engebø med sjødeponi i Førdefjorden skal starte opp i løpet av fjerde kvartal, i tråd med planen, melder selskapet.

– Nordic Mining fortsetter med testing av produksjonslinjer og utstyr, og forventer første malm til mølle og første produksjon i fjerde kvartal i år. Dette markerer en viktig milepæl for opptrapping av produksjonen, sier Ivar S. Fossum, administrerende direktør i Nordic Mining i en pressemelding.

Miljøbevegelsen har kjempet – og fortsetter å kjempe – for å hindre at selskapet skal kunne deponere gruveavfall fra sin virksomhet i Førdefjorden. Staten har tillatt dumping av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden.

2,6 milliarder investert

I januar i år, etter 16 års kamp, tapte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i Oslo tingrett. Retten slo fast at tillatelsen til å drive gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er gyldig.

Nordic Mining er nå godt i gang med ferdigstillingen av industrianlegget på Engebø.

Til sammen er det investert 2,6 milliarder kroner i Engebø-prosjektet, som er under bygging. Konsernet har så langt ingen salgsinntekter.

Saken hos Efta

Miljøbevegelsen har imidlertid ikke gitt opp håpet og har varslet at de tar saken videre til lagmannsretten.

I den forbindelse har organisasjonene bedt om en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen. Etter at saken var oppe i Efta-domstolen 16. oktober, har miljøbevegelsen et håp om at domstolen vil slå fast at statens tillatelse er i strid med EUs vanndirektiv.

Efta-domstolens avgjørelse vil trolig komme på nyåret.

En garasje med flere biler er knust av et steinras som gikk fra fjellet Signalen i Stavern og ned til et boligområde. Ingen personer er skadet.

Det sto to biler i garasjen da raset gikk, opplyser politiet til NRK.

Området rundt rasstedet er sperret av. Bilder fra stedet viser at garasjen er fullstendig knust av en svær steinblokk.

– Garasjen blir beskrevet som pinneved, sier operasjonsleder Inge Omli Landsrød i Sørøst politidistrikt.

Larvik kommune og NVE er varslet om hendelsen.

– Når det går steinras i et boligområde, er det selvfølgelig veldig alvorlig. Kommunen vil forsikre seg om at området er så trygt at det ikke vil gå flere ras i samme område, sier Johannes Sjo Steinsvåg, som er fagsjef for beredskap i kommunen.

Det er betydelig risiko for at parasitten revens dvergbendelorm innføres til Norge. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan gi alvorlig sykdom hos mennesker.

‑ Det er en betydelig risiko for at revens dvergbendelorm innføres og etablerer seg før vi oppdager det, sier faglig ansvarlig Lucy Robertson i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har gjennomført en risikovurdering av hvorvidt parasitten kan komme til Norge.

– Smitte fra Sverige til Norge via rev er sannsynligvis et tidsspørsmål, men vi kan ikke anslå når det vil skje. Det er alvorlig. Vi ser at i andre land hvor parasitten har etablert seg hos rev og små gnagere, rammes også mennesker etter hvert, sier hun.

Parasitten finne si hovedsak hos rev, men også hunder og katter kan være bærere. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan i verste fall være dødelig for mennesker.

Parasitten ble påvist i Sverige i 2011. Forekomsten er fortsatt lav, og det er ikke tegn til at parasitten nærmer seg norskegrensen.

– I dag er det krav om at hunder som krysser grensen til Norge skal være behandlet med ormemidler mot parasitter, men det er ikke dokumentert om hundeeiere følger reglene, eller i hvilken grad dette sjekkes ved land- og sjøgrensene, sier Robertson.

Prisvekst og økte volum ga tidenes høyeste verdi for sjømateksporten i november. Norge eksporterte sjømat for 17,3 milliarder kroner.

Det er en økning på 1 milliard kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, skriver Sjømat Norge i en pressemelding.

Det er tidens høyeste for november.

– Vi har lagt bak oss flere måneder på rad med solid vekst for sjømateksporten, og denne trenden fortsatte i november. Takket være prisvekst på laks, makrell, torsk, hyse og sild var dette tidenes beste november målt i verdi, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Sterkere krone

Sjømat Norge trekker fram at sjømatreksporten denne gangen heller ikke har fått drahjelp av svak norsk krone.

– Sammenlignet med samme måned i fjor, er den norske kronen litt sterkere målt mot euroen, men svakere målt mot den amerikanske dollaren. I sum gir det ingen valutaeffekt, så verdiveksten er hovedsakelig drevet av høyere priser og økte volum for noen av våre viktigste arter, forklarer Chramer.

Landene i EU-sonen kjøpte mest norsk sjømat. Asia er også i vekst.

– Europa står sterkt og hadde verdivekst i november. USA gikk noe tilbake, mens Asia blir stadig viktigere. I forrige måned var det blant annet sterk vekst for både reker og laks til Kina, forklarer Christian Chramer.

Mot årsrekord

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 160,4 milliarder kroner. Det er 2,3 milliarder kroner, eller 1,5 prosent, høyere enn på samme tid i fjor.

– 2024 har så langt vært et verdimessig godt år for norsk sjømateksport. Høyere priser har i stor grad kompensert for kvoterekuttet til torsk, sild og makrell. Hvis den gode utviklingen fortsetter også i desember, vil vi passere fjorårets eksportrekord på 172 milliarder kroner ved årets slutt, sier Christian Chramer.

Fire av Storbritannias kjernekraftverk skal holdes i drift lenger enn planlagt, sier operatørselskapet.

Beslutningen om å forlenge driften kommer etter en sju måneder lang gjennomgang, sier det franske energiselskapet EDF.

To atomkraftverk i Lancashire og i skotske East Lothian får forlenget driften med to år, til mars 2030. To andre kraftverk i Nordøst-England får en forlengelse på ett år, fram til mars 2027, opplyser EDF.

Det var tidligere ventet at de aktuelle kraftverkene skulle legges ned i 2026 og 2028. Forlengelsen innebærer at 3000 arbeidsplasser også opprettholdes lenger.

EDF er hovedeier og operatør for de britiske kjernekraftverkene. Centrica, som eier British Gas, har en eierandel på 20 prosent i kjernekraftvirksomheten.

Beslutningen om å forlenge driften kommer etter at en offentlig rapport konkluderte med at Storbritannia må produsere atomkraft lenger enn planlagt dersom regjeringen skal nå målet om å gå bort fra strøm produsert med fossilt brensel innen 2030.

Tidlig onsdag morgen stiger strømprisene til værs i Sør-Norge. Både på Østlandet og Sørlandet blir onsdagens pris den høyeste hittil i år.

Mellom klokken 8 og 9 blir timesprisen på hele 3 kroner per kilowattime (kWh) på Sørlandet. På Østlandet blir den nesten like høy, på 2,7 kroner/kWh.

Sist strømprodusentene i Sør-Norge fikk så godt betalt for strømmen, var for nøyaktig ett år siden, nemlig 4. desember 2023, skriver Europower.

Også kunder i Midt-Norge og på Vestlandet må belage seg på en høy pris mellom klokken 8 og 9. De må ut med henholdsvis 1,9 kroner/kWh og 2,3 kroner/kWh.

Nord-Norge skjermes fra de høye prisene. Der blir snittprisen i løpet av døgnet bare 12 øre/kWh.

Prisene er ventet å synke utover dagen. Slik blir snittprisene:

* Østlandet: 117 øre/kWh

* Sørlandet: 133 øre/kWh

* Vestlandet: 96 øre/kWh

* Midt-Norge: 41 øre/kWh

* Nord-Norge: 12 øre/kWh

Etter råd fra etikkrådet har Norges Bank besluttet å utelukke det britiske stål- og gruveselskapet Evraz og det israelske telekomselskapet Bezeq fra oljefondet.

Når det gjelder Evraz, peker etikkrådet på grove brudd på grunnleggende etiske normer. Selskapet bidrar til å opprettholde og muliggjøre den folkerettsstridige aggresjonskrigen Russland fører mot Ukraina, ifølge etikkrådet.

– Etikkrådet mener det er en uakseptabel risiko for at Evraz blant annet leverer stål til russisk forsvarsindustri, heter det i tilrådingen.

Evraz er et britiskregistrert stålproduksjons- og gruveselskap, og selskapets hovedaktivitet er i Russland hvor det blant annet produserer stål. Evraz er notert på London-børsen, og handelen i selskapets aksjer har vært suspendert siden mars 2022. Oljefondet eide aksjer for nær 44 millioner kroner i Evraz ved utgangen av 2023.

Når det gjelder Bezeq The Israeli Telecommunication Corp, begrunner etikkrådet tilrådingen om utelukkelse med en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Selskapet leverer telekommunikasjons­tjenester til virksomheter og privatpersoner i Israel og til israelske bosetninger på Vestbredden.

Norges Banks hovedstyre besluttet å utelukke de to selskapene tirsdag 3. desember.

Samtidig ble det også bestemt at observasjonen av selskapet Hyundai Engineering & Construction Co Ltd skal oppheves. Selskapet har vært under observasjon siden juli 2021 på grunn av det etikkrådet mente var uakseptabel risiko for at selskapet har bidratt til eller selv vært ansvarlig for grov korrupsjon. Nå skal imidlertid et antikorrupsjonssystem være på plass. Dette er på de fleste områder i tråd med internasjonalt anerkjente anbefalinger for slike systemer.

– Risikoen for grov korrupsjon i selskapets virksomhet anses derfor ikke lenger som uakseptabel, heter det.

(©NTB)

Fra mandag til tirsdag har Widerøe kansellert rundt 130 flyavganger. Nå bekrefter fagforeningsleder Ivar Olafsen at de gjennomfører en gå-sakte-aksjon.

– Vi er inne i en gå-sakte-aksjon, det er ingen hemmelighet. Den startet natt til forrige mandag, sier fagforeningsleder Ivar Olafsen for de NFO-organiserte flyteknikerne i WTS til Bergens Tidende.

Fra mandag til tirsdag har det vært rundt 130 kanselleringer, opplyser flyselskapet.

Mandag uttalte Widerøe at 150 fagorganiserte går sakte etter brudd i lokale forhandlinger mellom Widerøe Technical Services (WTS) og Norsk Flytekniker­organisasjon (NFO). Dette ble opplyst å være én av forklaringene på alle problemene med flygingene den siste tiden.

Olafsen sier til BT at bruddet i forhandlingene gjør at de mistet en komponent av sin faste lønn som utgjør 15 prosent, og at de derfor vil gjøre, eller produsere, 15 prosent mindre.

Foreløpig er det ikke avtalt noe nytt møte med arbeidsgiveren, sier han.

– Vi har en dialog, men er ikke enige. Aksjonen pågår til det oppnås enighet. Blir vi enige, vil aksjonen være over.

Widerøe jobber nå på spreng for å finne løsninger for innleie av teknisk personell og ekstra kapasitet i form av flere fly, sier kommunikasjonsrådgiver Lina Lindegaard Carlsen.

Et tog kjørte på en bil ved Majavatn i Grane kommune sør på Helgeland tirsdag kveld. Ingen personer er skadet.

– Vi har fått melding om en togulykke ved Majavatn. Et tog har kjørt på en bil. Det er ikke meldt om personskader. Politiet er på vei til stedet, skriver operasjonsleder June Strand Jensen i Nordland politidistrikt i politiloggen.

Hun opplyser at en politipatrulje fra Mosjøen er på vei til stedet, men at utrykningstiden er lang.

– Per nå har ikke politiet nærmere detaljer om hendelsesforløpet eller de involverte personene, opplyser Jensen.

Vegvesenet får kritikk for å ha delegert bort kontroller på Sotrasambandet, viser en rapport fra Arbeidstilsynet. Både NRK og BT har fått innsyn i rapporten.

Arbeidstilsynet mener Vegvesenet ikke selv har gjennomført noen egne kontroller på gigantprosjektet til 23 milliarder.

Ifølge den ferske rapporten har Vegvesenet delegert ansvaret med å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår videre til Sotra Link. Sotra Link har igjen delegert ansvaret videre til Sotra Link Construction, et underselskap som står for selve byggingen. Dette selskapet har igjen brukt et eksternt konsulentfirma for å gjøre kontroller.

– Vegvesenet kan ikke fraskrive seg kontrollansvaret ved å delegere dette bort på en slik måte at det innebærer en ansvarsfraskrivelse som bidrar til å undergrave forskriftens formål, står det i tilsynsrapporten ifølge Bergens Tidende.

Sotrasambandet bygger ny veiforbindelse mellom Bergen og Sotra og er et offentlig-privat samarbeid.

Prosjektet er historiens største enkeltkontrakt for Statens vegvesen. Arbeidet startet opp i fjor. Rundt tusen arbeidstakere er i sving fordelt på flere hundre bedrifter. Arbeidstilsynet har allerede vært på en rekke tilsyn, og det er gitt flere pålegg, ifølge NRK.

Vegvesenet svarer at de skal sette seg inn i hva som står i brevet, men at de på generelt grunnlag er positive til at det blir gjennomført tilsyn.

EU-kommisjonen øremerker 4,6 milliarder euro, over 53 milliarder kroner, til grønne industrier som batteriproduksjon og fornybart hydrogen.

Hensikten er å gi nullutslippsindustrien et skikkelig løft, styrke innovasjonen og slik øke EUs konkurransekraft, heter det i en pressemelding fra kommisjonen tirsdag.

3,4 milliarder euro settes av til å støtte avkarboniseringsprosjekter, herunder produksjon av batterier til elektriske biler.

1,2 milliarder euro går inn i en ny auksjon for hydrogenprosjekter.

Midlene skal fordeles gjennom EUs innovasjonsfond.