Norden er nå samlet under én Nato-kommando
Helt siden Sverige og Finland ble med i Nato, har Norge hatt som mål å samle Norden under én felles kommando. Nå har det skjedd.
Overgangen ble markert med et arrangement i Finland fredag med forsvarssjefene fra Norge, Sverige, Danmark og Finland til stede.
– Når vi nå står samlet med ett planverk, kan vi hente ut synergier i forsvaret av den skandinaviske halvøy og Østersjøen og sette forsvaret av Norden inn i en helhetlig ramme i Nato, sier Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Fra før er Norge en del av JFC Norfolk, det ene av Natos to operative hovedkvarterer, med hovedkontor i den amerikanske delstaten Virginia. Fra fredag var også Sverige, Danmark og Finland en del av JFC Norfolk.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) trekker fram at det er viktig for Norge at de nordiske landene formelt samles under det samme regionale hovedkvarteret og planverket.
– Med dette kan vi utnytte vår geografi i, våre felles sikkerhetsinteresser og det etablerte nordiske forsvarssamarbeidet til å styrke Nato i nord, sier Sandvik.
– Sammen med våre nordiske allierte har vi arbeidet med dette som mål siden Finland og Sverige ble medlemmer av Nato. Samlet under JFC Norfolk skal vi fortsette å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet og på den måten bidra til kollektiv avskrekking og forsvar, fortsetter han.
Person erklært død etter å ha blitt hentet opp av vannet i Grimstad – søker etter flere i vannet
En livløs person ble hentet opp av vannet i Grimstad søndag formiddag. Vedkommende ble etter kort tid erklært død.
Politiet mottok melding om hendelsen klokken 11.20 søndag formiddag.
Den livløse personen ble hentet opp av vannet og kort tid etterpå erklært død. Politiet vet ikke hva som har skjedd.
– Politiet gjennomfører undersøkelser for å fastslå hva som har skjedd, øvrige redningsressurser søker i område for å avklare hvorvidt det kan være flere personer i vannet, skriver operasjonsleder Knut Odde i politiloggen.
– Det søkes både i vannet med dykkere samt fra lufta ved bruk av helikopter.
Benins innenriksminister: Militæret har stanset kuppforsøket
Benins innenriksminister sier at landets militære har avverget det som omtales som et kuppforsøk etter at en gruppe soldater kunngjorde et kupp på statlig TV.
– Tidlig søndag 7. desember satte en liten gruppe soldater i gang et mytteri med et mål om å destabilisere staten, sier innenriksminister Alassane Seidou i en video på Facebook.
– Stilt overfor denne situasjonen forble de beninske væpnede styrkene og deres ledelse lojale til republikken, legger han til.
Gruppen kalte seg selv «Den militære komiteen for gjenoppbygging» (CMR) og sa at de hadde avsatt president Patrice Talon og oppløst den beninske regjeringen.
– Liten gruppe
Samtidig ble det meldt om skudd ved Camp Guezo i hovedstaden Cotonou, ikke langt unna den offisielle presidentboligen.
Benins presidentkontor gikk imidlertid raskt ut og sa at presidenten var i sikkerhet, og at militæret jobbet med å ta tilbake kontroll.
– Dette er en liten gruppe som bare kontrollerer kringkasteren. Det vanlige militæret jobber med å ta tilbake kontrollen. Byen og landet er fullstendig trygt, het det i en uttalelse.
Ecowas fordømmer
Også utenriksminister Shegun Bakari sa at situasjonen var under håndtering.
– Det pågår et kuppforsøk, men situasjonen er under kontroll. Store deler av militæret og nasjonalgarden er fortsatt lojale og har kontroll på situasjonen, sa han til Reuters.
Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas fordømmer kuppforsøket.
– Ecowas fordømmer på det sterkeste dette grunnlovsstridige trekket som representerer en undergraving av folkeviljen i Benin. Ecowas støtter regjeringen og folket i alle nødvendige former for å forsvare grunnloven og den territorielle integriteten til Benin.
Benin er et lite land i Vest-Afrika som ligger mellom Togo og Nigeria. Talon skal etter planen gå av i april etter å ha sittet ved makten i ti år.
Hegseth sier Tysklands forsvarssatsing er modell til etterfølgelse
Den positive utviklingen i Tyskland og andre lands satsing på forsvar er en modell til etterfølgelse, sier USAs forsvarsminister Pete Hegseth.
Hegseth kommenterte lørdag Nato-enigheten om betydelig økning i forsvarsbudsjettene.
– Modell-allierte som går foran, slike som Israel, Sør-Korea, Polen, i økende grad Tyskland, Baltikum og andre, vil få dra nytte av vår favorisering, sa Hegseth på et forsvarsforum i California.
Han la til at USA forventer lignende økte forsvarsbidrag fra andre allierte. Land som ikke oppfyller forpliktelsene, risikerer konsekvenser, advarte han.
Nato-enigheten i juni innebærer et mål om at medlemslandene skal bruke minst 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, pluss 1,5 prosent i tillegg til forsvarsrelaterte prosjekter, som for eksempel infrastruktur.
Ordfører: Angrep mot Krementsjuk – strømbrudd og vannmangel
Et russisk luftangrep mot infrastruktur i byen Krementsjuk i natt har ført til strømbrudd og kutt i vannforsyningen, ifølge byens ordfører.
Ordfører Vitalij Maletskyj har publisert et bilde i sosiale medier og som viser store flammer fra det som ser ut til å være industribygninger.
Arbeidet er i gang med å gjenopprette strøm-, vann- og varmeforsyning i de delene av byen som er berørt, skriver han i et innlegg.
Detaljer rundt angrepet blir klare senere søndag etter at myndighetene har fått vurdert ødeleggelsene, ifølge ordføreren.
Nyhetsbyrået Reuters har ikke kunnet verifisere Maletskyjs opplysninger. Flere ganger tidligere på natten advarte det ukrainske luftforsvaret på sin Telegram-konto at byen var truet av russiske drone- og rakettangrep.
Byen ligger ved elven Dnipro og er et viktig industrielt senter. Blant annet ligger et av Ukrainas største oljeraffinerier i byen.
Byen har blitt truffet av russiske raketter mange ganger i løpet av den snart fire år lange krigen, blant annet i 2022 da minst 21 mennesker ble drept i et angrep mot et kjøpesenter.
Kan ta uker å reparere kraftnett i Ukraina etter russisk angrep
Reparasjoner etter et stort russisk angrep mot Ukrainas kraftnett kan ta flere uker, ifølge en prognose fra den ukrainske nettoperatøren Ukrenergo.
Situasjonen er alvorlig og reparasjonen kommer til å ta uker, ikke dager, forteller Ukrenergos toppsjef Vitalij Zaitsjenko til ukrainsk statlig fjernsyn.
Ødeleggelsene er så store at det er innført utvidede strømavbrudd i flesteparten av landets regioner, opplyser han. Tidligere gjaldt strømrasjoneringen i perioder på fire til åtte timer. Nå vil den gjelde i 12-16 timer hver dag. Slike avbrudd medfører ofte at husstander i disse tidsrommene også mister vanntilførselen.
Det var natt til lørdag at russiske styrker rettet angrep mot ukrainske energianlegg landet rundt. Ifølge den amerikanskbaserte tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) brukte russiske styrker 653 droner og 51 raketter i angrepet.
Ukrainas luftforsvar opplyste lørdag at 585 av dronene og 30 av rakettene ble skutt ned.
Russland har de siste ukene trappet opp angrep mot ukrainske energinanlegg og annen infrastruktur.
Ulovlig fiske kan true kystøkonomien, advarer Fiskeridirektoratet
Ulovlig fiske, underrapportering og manipulering av data truer forvaltningen av fiskebestandene, mener Fiskeridirektoratet.
I fiskerikriminalitetssaker stilles det særlig høye krav. Det skyldes ikke bare at sakene er kompliserte, men at konsekvensene er store, skrev Fiskeridirektoratet i en pressemelding tidligere denne uken.
Ulovlig fiske, underrapportering og manipulering av data er alvorlige praksiser som direkte truer forvaltningen av fiskebestandene, og dermed grunnlaget for hele kystøkonomien, heter det.
– Det kan ramme hele kystsamfunn, mener Karianne Moen som er seksjonssjef for kriminalitetsforebygging i Fiskeridirektoratet.
Direktoratet understreker at når enkelte aktører tilegner seg urettmessige gevinster, undergraver det de som forsøker å følge regelverket.
Fiskeridirektoratet mener tverretatlig samarbeid er det viktigste våpenet mot fiskerikriminalitet.
– Ingen etat kan møte dette alene. Politiet har etterforskningsmetodikken, men mangler fagkunnskap om fiskeri. Andre etater som Fiskeridirektoratet og Kystvakten har spisskompetanse som er nødvendig for å avdekke lovbruddene, heter det i pressemeldingen.
Feilvurderinger kan ramme næringsaktører og hele kystsamfunn. Derfor må etterforskningen være presis, grundig og faglig godt forankret, skriver Fiskeridirektoratet.
Pentagon om Natos 2027-frist: – Europa må lede
USA mener Europa må lede an på forsvarsfronten etter et oppslag om at Pentagon vil sette en 2027-frist for at Europa skal overta mesteparten av Nato-forsvaret.
– Vi har vært veldig tydelige på at europeere må lede an i det konvensjonelle forsvaret i Europa, sier talsperson Kingsley Wilson i det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon.
Fredag meldte nyhetsbyrået Reuters, med henvisning til fem anonyme kilder, om utviklingen. Diplomater ble denne uken fortalt av tjenestemenn i Pentagon at USA vil at Europa skal overta hovedansvaret for Natos konvensjonelle forsvarsevne, fra etterretning til missiler, innen 2027, ifølge Reuters.
– Vi vil jobbe gjennom Natos koordineringsmekanismer for å styrke alliansen og sikre dens langsiktige levedyktighet mens europeiske allierte i økende grad tar ansvar for konvensjonell avskrekking og forsvar i Europa, sier han videre i en kommentar til saken.
Han avviser ingen av påstandene i Reuters-saken.
EU har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg selv innen 2030. Tjenestemenn og analytikere sier at selv den fristen er svært ambisiøs.
Norwegian-fly måtte avbryte turen etter rar lukt i cockpiten
Et Norwegian-fly på vei til Alicante måtte avbryte flygingen og lande i Amsterdam etter at pilotene merket en rar lukt.
– Kapteinen sa over høyttaleren at det var en rar duft som kom inn til dem, og at vi derfor måtte nødlande. De følte seg rare i hodet, sier passasjer Espen Øyås til VG.
Ifølge flyovervåkingstjenesten Flightradar24 sendte flyet ut en melding som betyr at pilotene varsler flygeledere om en generell nødssituasjon om bord.
Pressevakt Silje Glorvigen i Norwegian bekrefter hendelsen overfor VG.
– Det som har skjedd, er at pilotene merket en duft om bord som de ikke klarte å identifisere. Derfor bestemte de seg for å lande i Amsterdam for å undersøke hva som har skjedd, sier hun til avisen.
Passasjerene kunne også merke den rare lukten i hele kabinen.
Årsaken til lukten er ikke kjent.
Havvindmøller truer flaggermus
Halvparten av flaggermusartene i Norge er truet av utryddelse. De planlagte vindturbinene i Nordsjøen innebærer en ny fare for noen av dem.
I mange år har det kommet rapporter om flaggermus som har landet på skip og boreplattformer flere steder i Nordsjøen, skriver NRK.
En teori er at det finnes én eller flere trekkruter mellom Storbritannia og Vest-Norge.
Nå nærmer det seg vedtak om utbygging av havvind i Nordsjøen på Utsira Nord-feltet, vest av øya Utsira, noe som kan bli livsfarlig for flaggermus på trekk.
– Vi vet at vindturbiner kan drepe flaggermus i alle områder, sier Katrine Eldegard, professor i naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Hun forteller at på den årlige trekkruten gjennom Europa kan arten trollflaggermus krysse mange vindkraftverk.
Nå prøver forskerne å finne ut hvor farlige vindmøllene er for flaggermus, og ikke minst reiserutene i Norge, og mellom Norge og Storbritannia.
Makspris på 94,50 øre per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 94,5 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 92,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 76,3 øre, i Nord-Norge blir den 29,9 øre, og i Vest-Norge blir den 90,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,4 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 0,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 58,8 øre, Sørvest-Norge 58,1 øre, Midt-Norge 44,8 øre og Vest-Norge 68,8 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 92,6 øre per kWh og 20,06 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 64,5 øre per kWh og 9,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.