Nyhetsstudio

Coop tilbakekaller Coop Snurris 8-pack med best før-dato 19. september 2027. Årsaken er større mengder melk enn det som er opplyst.

– Coop Snurris er saftis merket med «kan inneholde spor av melk». men på grunn av en produksjonsfeil kan enkelte pakker inneholde større mengder melk enn som er deklarer, skriver Coop i en pressemelding.

Det er snakk om produkter med holdbarhetsdato 19.09.2027 og batchnummer 2622510568.

– Udeklarert innhold av melk kan medføre alvorlig helsefare for personer med allergi for melk, heter det videre i pressemeldingen.

Forbrukere med melkeallergi oppfordres til å kaste produktet eller levere det tilbake til butikk. Personer uten melkeallergi kan imidlertid spise produktet.

Produktet selges i Coop-butikker rundt om i hele landet og fjernes nå fra fryserne.

Nato integrerer denne uka alle de nordiske landene i Joint Force Command Norfolk (JFCNF) i USA.

JFCNF er underlagt Allied Command Operations (Aco), en av to overkommandoer i Natos militære kommandostruktur.

– Integreringen av de nordiske landene er et forsøk på å styrke transatlantisk sikkerhet og alliansens posisjon i det høye nord, opplyser Acos øverstkommanderende, den amerikanske generalen Alexus Grynkewich.

Under den nye kommandostrukturen vil alle de nordiske landene bli integrert i hovedkvarteret som holder til i den amerikanske havnebyen Norfolk i Virginia. Det er rettet mot forsvar av Nord-Atlanteren, mens hovedkvarteret i Brunssum i Nederland har ansvaret for Natos nordøstlige flanke.

– Når våre motstandere rundt om i verden samordner seg, er det avgjørende at vi styrker det euroatlantiske området og styrker vår posisjon i det høye nord, sier Grynkewich.

– Norfolk er den strategiske broen mellom Nord-Amerika og Europa, sier han.

Norfolk-kommandoen har ansvaret for Arktis, Danmark, Finland, Grønland, Island, Norge, Sverige og Storbritannia.

Fredag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,82 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 95,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 92,7 øre, i Midt-Norge blir den 1,48 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,0023 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 33,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 83,5 øre, Sørvest-Norge 85,8 øre, Midt-Norge 77,5 øre og Vest-Norge 80,8 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 33,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og 6,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Rikshospitalet i Oslo var torsdag en kort stund rammet av strømproblemer. Klokken 13 har sykehuset stabil strømforsyning og er tilbake i normal drift.

Det bekrefter spesialrådgiver Anders Bejer ved Rikshospitalet overfor Dagbladet.

Det var Aftenposten som først meldte om strømproblemene.

– Rikshospitalet har ikke normal strømforsyning. Nødprosedyrer er iverksatt. Operasjoner er utsatt. Vi jobber for å løse problemet. Årsak er ukjent, sa Bejer til avisen i 12.45-tiden.

Sykehuset økte ikke beredskapen, men beredskapsstaben fulgte situasjonen nøye.

Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus, har over 25.000 ansatte.

Det foregår for tiden omfattende byggearbeid på og rundt sykehuset.

Senterpartiets gjennomslag i budsjettforhandlingene for avgiftskutt på bensin og diesel gjør at dieselbilister sparer 600 kroner – én liten tank i året.

Et av Senterpartiets viktigste mål i budsjettforhandlingene var få stanset avgiftsøkningen på bensin og diesel, opplyser P4.

I regjeringens forslag til statsbudsjett var det foreslått å øke bensin- og dieselavgiftene med henholdsvis 80 og 117,5 øre per liter.

Beregninger fra Opplysningsrådet for veitrafikken og Naf viser at hvis du kjører dieselbil, har Senterpartiet spart deg for rundt 600 kroner neste år. Bensinbilister sparer 450 kroner.

Tallene er regnet ut fra gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler, som var 112.015 km i 2024.

Det betyr at Senterpartiets gjennomslag i praksis tilsvarer litt under en gratis tank i året.

De 600 kronene betyr mye, mener stortingsrepresentant Maren Grøthe for Senterpartiet.

– Det er en innsparing for mange. Jeg tror dette er penger som er avgjørende for en del i hverdagen.

Sverige har gått forbi Norge i det britiske tidsskriftet The Observers liste over KI-utviklingen i verden.

93 land er med på den rangerte listen til The Observer.

Norge havner på 20. plass – en plass bak Sverige på 19. plass og to plasser bak Danmark på 18. plass.

Finland er best i Norden på 15. plass, mens Island havner bak Norge på 30. plass.

Overordnet blir landene målt på gjennomføring, innovasjon og investering som igjen deles opp i ni kategorier: Talent, infrastruktur, driftsmiljø, research, utvikling, styringsstrategi, kommersielt økosystem, omfang og intensitet.

Helt øverst troner USA, som til sammen scorer høyest innenfor de ni kategoriene.

Norge scorer best innenfor kategorien driftsmiljø, der vi rangeres på fjerdeplass.

Facebook-eier Meta skal undersøkes for begrensninger på KI-leverandører, og om dette bryter med EUs konkurranselovgivning.

EU-kommisjonen sier de er bekymret for om Meta forhindrer konkurrerende KI-leverandører fra å kunne tilby sine tjenester gjennom meldingstjenesten WhatsApp.

– Vi må sikre at europeiske borgere og bedrifter kan dra full nytte av denne teknologiske revolusjonen, og vi må handle for å hindre dominerende digitale aktører i å misbruke sin makt til å presse ut innovative konkurrenter, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera.

Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke WhatsApp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.

Etter mange år med få nye konsesjoner for kraftproduksjon, er en kraftig økning på gang. I løpet av får år kan strømproduksjonen i Norge øke med 10–15 prosent.

I løpet av årets første ni måneder har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandlet flere saker om kraftproduksjon enn i hele 2024, skriver NVE i en pressemelding.

Summen kan bli en betydelig økt kapasitet i kraftbransjen, mener NVE-sjef Kjetil Lund.

– Vi snakker om en økning i installert kapasitet i det norske kraftsystemet på kanskje 10–15 prosent i løpet av få år. Det er mye, i en sektor som har vært bygget opp over mer enn 100 år, sier Lund til E24.

«Installert kapasitet» betyr hvor mye strøm som alle norske kraftverk, fra vann til vind, samlet kan produsere under optimale forhold.

NVE har nå publisert kvartalsrapporten for konsesjons- og detaljplanbehandling for tredje kvartal 2025.

– Vi ser en tydelig økning i antall store kraftprosjekter og nettanlegg, noe som gjenspeiler den høye aktiviteten i kraftbransjen. Totalt har vi behandlet 551 konsesjonssaker, og ferdigstilt 228 detaljplanvedtak innenfor nett, vann-, sol- og vindkraft. Fremover forventer vi en fortsatt økning i antall saker, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen, i pressemeldingen.

India skal leie en atomdrevet angrepsubåt av Russland, men får i henhold til leasingavtalen ikke bruke den i krigshandlinger, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

Leieprisen er rundt to milliarder dollar, melder Bloomberg, som viser til kilder som har kjennskap til avtalen. Beløpet tilsvarer i overkant av 20 milliarder norske kroner.

Avtalen er blitt klar rett før president Vladimir Putins besøk i India torsdag. De to landene har forhandlet om leieavtalen i et tiår.

Ubåten blir større enn de to som den indiske flåten allerede har. Det nye fartøyet skal leveres i løpet av to år.

Leasingavtalen løper over ti år og skal gi India mulighet til å utdanne mannskapet og utforme en egen ubåtstrategi med tanke på produksjonen i India, melder Bloomberg.

Næringsministeren vil at 2026 skal bli et «romår» hvor det satses ekstra på å gjøre norsk romvirksomhet synlig i inn- og utland.

Torsdag behandles forslaget til en ny romlov i Stortinget, som skal erstatte den 65 år gamle loven vi har fra før av, melder NRK. Den nye loven skal blant annet bidra til næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet.

– Det er helt nødvendig og viktig at vi oppdaterer rompolitikken vår. Det har skjedd dramatisk mye på sju år, både militært, sivilt og kommersielt. Rom er blitt mer aktuelt enn noen ganger før, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Regjeringens målsettinger for rompolitikken er at Norge skal bli en ledende romnasjon, og skal være best på hva som skjer i Arktis. I tillegg at Andøya skal være et av de mest attraktive stedene i verden for å skyte opp satellitter, og at Norge skal være front innen sivilmilitær romvirksomhet.

– Vi har en jobb å gjøre med å forstå hvor mye vi påvirkes av det som skjer i verdensrommet. Dette er storpolitikk. Samtidig skaper det en ny industri i Norge som er kjempespennende. Her har vi muligheten til å ta på oss en enda større ledertrøye på noe vi allerede er gode på, sier hun.

Satsingen markeres også med at 2026 skal være et «romår» i Norge.

– Vi har store ambisjoner. Norge skal være en foregangsnasjon innen romvirksomhet. Vi skal «make space sexy again», sa Myrseth da hun torsdag morgen innledet konferansen Spaceport Norway 2025 i Oslo, ifølge Aftenposten.