Nyhetsstudio

Det er per i dag 94 norske soldater utstasjonert rundt om i Midtøsten. Hæren opplyser at det gjøres fortløpende trusselvurderinger knyttet til uroen.

Soldatene er stasjonert i henholdsvis Irak, Jordan, Libanon, Israel, Syria og Egypt, opplyser kommunikasjonssjef Lars Strøm i Hæren.

– Vi følger situasjonen nøye i tett dialog med Forsvarets operative hovedkvarter, våre allierte, FN, Nato og våre styrker på den enkelte lokasjon, skriver Strøm i en epost til NTB.

Han sier det gjøres fortløpende trusselvurderinger og tiltak lokalt for å beskytte seg mot eventuelle trusler og løse de pålagte oppgavene.

– Slike tiltak kan være blant annet, men ikke avkortet av, bruk av skudd- og splintsikre vester, hjelm, og dekningsrom som gir økt beskyttelse mot eksempelvis rakettnedslag. Hvilke tiltak som iverksettes, vurderes normalt på den enkelte lokasjon på bakgrunn av situasjon, etterretning og varsling, sier han.

– Våre soldater som tjenestegjør i regionen, er selektert og trent for å kunne håndtere krevende situasjoner.

Etter Irans angrep mot en stor amerikansk militærbase i Qatar har både Kuwait og Bahrain besluttet å stenge luftrommet.

Stengningen skjer som et forebyggende tiltak i kjølvannet av opptrappingen av konflikten i regionen.

Bahrains transportdepartement sier at myndighetene sammen med sine internasjonale partnere følger nøye med på situasjonen.

Fra Kuwaits luftfartsmyndigheter heter det at luftrommet stenges inntil videre for å opprettholde sikkerheten.

Iran angrep mandag kveld den amerikanske flybasen Al Udeid rett utenfor Doha som svar på USAs angrep mot iranske atomanlegg i helgen. Like i forkant av mandagens angrep stengte Qatar midlertidig luftrommet over landet.

Iran hadde varslet USA via diplomatiske kanaler flere timer før rakettangrepet mot Al Udeid-basen, skriver The New York Times.

Iran hevder å ha avfyrt like mange raketter mot USAs flybase i Qatar som antallet bomber USA slapp over iranske atomanlegg sist helg.

Det går fram av en kunngjøring fra Irans nasjonale sikkerhetsråd.

I kunngjøringen bekrefter Iran at både USA og Qatar ble varslet om angrepet på forhånd, noe som blir sett på som et tydelig ønske fra landets ledelse om å trappe ned konfliktnivået.

Iran understreker også at beslutningen om å angripe Al Udeid-basen utenfor Doha ble tatt fordi basen ikke ligger i tilknytning til befolkede områder.

Qatars forsvarsdepartement hevder å ha skutt ned de iranske rakettene, som derfor ikke forårsaket skade.

Det er ikke meldt om drepte etter at Iran mandag kveld svarte på USAs angrep ved å skyte raketter mot amerikanske militærbaser i Qatar og Irak.

Ifølge øyenvitner er det hørt eksplosjoner i Qatars hovedstad Doha, og det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Tasnim bekrefter at det var gjennomført et angrep.

Ifølge myndighetene i Qatar ble ingen drept i rakettangrepet mot flybasen Al Udeid rett utenfor Doha, som huser opptil 10.000 amerikanske soldater og er USAs største militærbase i Midtøsten.

Basen dekker et 24 hektar stort område og inneholder også USAs sentralkommando, som leder amerikanske militæroperasjoner fra Egypt til Kasakhstan.

– Qatars luftvern lyktes med å avverge rakettangrepet mot Al Udeid-basen, heter det i en kunngjøring fra forsvarsdepartementet i Qatar.

– Hendelsen resulterte ikke i drepte eller sårede, heter det videre.

Stengte luftrommet

Det angivelige angrepet kom kort tid etter at BBC siterte kilder som ga «troverdig informasjon» om et nær forestående iransk angrep på Al Udeid-basen.

Qatar stengte mandag luftrommet over landet med henvisning til «utviklingen i regionen».

Det skjedde fordi Iran varslet Qatar om det forestående angrepet, opplyser tre iranske tjenestemenn til The New York Times.

Storbritannia oppfordret tidligere mandag sine innbyggere i Qatar til å holde seg innendørs.

Norske soldater

Ifølge irakiske sikkerhetskilder ble også den amerikanske Ain al-Asad-basen vest i Irak, nær grensa til Syria, angrepet mandag.

Rundt 35 norske soldater er stasjonert ved denne flybasen, sammen med et ukjent antall amerikanske soldater.

Soldatene gikk ifølge irakiske sikkerhetskilder i tilfluktsrom før angrepet fant sted.

Dronebase

USA har gjennomført en rekke droneangrep mot iranskstøttet milits i Irak fra Ain al-Asad-basen, som gjentatte ganger tidligere har kommet under angrep.

I 2020 likviderte USA den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad ved hjelp av en MQ-9 Reaper-drone som ble sendt fra denne basen.

Også USAs flybase i Arbil i Nord-Irak ble angrepet mandag, men heller ikke derfra er det meldt om drepte eller sårede.

Flåtebase

Alarmen gikk også ved flere andre amerikanske militærbaser i Midtøsten mandag kveld, blant annet i Bahrain der hovedkvarteret til den amerikanske marinens femte flåte ligger.

USA har også militærbaser i Kuwait, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Jordan, men det er ikke meldt om angrep mot disse.

Oljeprisen falt med 5 prosent mandag kveld i kjølvannet av Irans hevnangrep mot USAs militærbase i Qatar.

Mandag kveld ved 19.30-tiden var oljeprisen ned 5 prosent. Et fat nordsjøolje ble da omsatt for 73,3 dollar.

Tidligere mandag hadde oljeprisen steget da markedene åpnet, til over 80 dollar fatet. Det skjedde i kjølvannet av USAs angrep mot Iran i helgen. Oljeprisene steg på et tidspunkt til sine høyeste nivåer siden januar mandag morgen.

Økende bekymring for forstyrrelser i energimarkedene etter USAs luftangrep mot iranske atomanlegg har skapt uro i markedet.

Flere oljeselskaper, blant dem britiske BP og franske TotalEnergies, evakuerer sine ansatte fra oljefelt de opererer i Irak.

Evakueringen skjer som følge av den spente sikkerhetssituasjonen i regionen etter Israels og USAs angrep mot Iran, opplyser det statlige irakiske oljeselskapet Basra Oil.

Evakueringen har foreløpig ikke påvirket produksjonen og oljeeksporten fra Irak, som er på rundt 3,32 millioner fat om dagen, opplyser kilder i oljeselskapet.

Den Iran-støttede gruppen Kataib Hezbollah har tidligere truet med å gjenoppta sine angrep mot amerikanske styrker i regionen dersom USA sluttet seg til Israels angrep mot Iran.

Det amerikanske oljeserviceselskapet Baker Hughes evakuerer også ansatte fra Irak, opplyser en talsperson.

Ingen er drept i det iranske angrepet på en amerikansk militærbase i Qatar mandag kveld, opplyser qatarske myndigheter.

De opplyser i tillegg at Qatar lyktes med å avskjære de iranske rakettene som hadde retning mot den amerikanske militærbasen Al Udeid. Basen ligger rett utenfor Doha og er den største amerikanske militærbasen i Midtøsten. Det skal befinne seg rundt 10.000 soldater ved basen.

I uttalelsen sier de også at det iranske angrepet er et brudd på Qatars suverenitet, og at de påberoper seg retten til å svare på angrepet.

Iran koordinerte angrepene på den amerikanske flybasen med qatarske tjenestemenn og varslet om at angrepene var på vei for å begrense tapene, skriver New York Times, som siterer tre iranske tjenestemenn.

De opplyser til avisen at Iran hadde et symbolsk behov for å slå tilbake mot USA, men at de samtidig ønsket å gjennomføre hevnangrep på måte som sikret alle parter en utvei. De viser til en lignende strategi i 2020 da Iran varslet Irak før de angrep en amerikansk base i Irak for å gjengjelde drapet på landets øverste general.

Trond Mellingsæter, administrerende direktør i Reitan Eiendom, ble mandag utnevnt til ny styreleder i Statskog SF.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen sto for utnevnelsen av nytt styre mandag. Trond Mellingsæter har erfaring fra bank- og energisektoren, blant annet fra Danske Bank, Enova, Norges Bank og departementssektoren.

Også resultatet for 2024 for Statskog SF ble lagt fram mandag. Av en brutto omsetning på 280,7 millioner kroner ble året avsluttet med et resultat etter skatt på 44,6 millioner kroner. Av dette går 33,5 millioner kroner i utbytte til staten.

Resultatet er noe lavere enn 2023, hovedsakelig på grunn av lavere strømpriser og fravær av skogvernerstatninger. Statskog SF er et statsforetak under Landbruks- og matdepartementet, med et mål om bærekraftig forvaltning av statens arealer og god økonomisk avkastning over tid.

Den franske presidenten snakket varmt om franske fregatter da han ble spurt om hvorvidt han har forsøkt å overbevise statsminister Støre om å velge Frankrike.

– Dette er en åpen og veldig organisert prosess, og jeg skal ikke sette deres statsminister i en vanskelig posisjon, men jeg er en selger og kan fremsnakke dette litt mer, sa Macron til latter fra salen på pressekonferansen sammen med Støre.

Norge vurderer for tiden hvilke land våre nye fregatter skal kjøpes fra. Valget står mellom leverandører fra fire land – Tyskland, Storbritannia, USA – og Frankrike.

Mange eksperter har pekt på det norske fregattspørsmålet som én av faktorene til at Macrons norgesbesøk skjer akkurat nå. Det ligger en fransk fregatt til kai i Oslo i forbindelse med Macrons besøk, noe Macron selv henviste til i talen sin med at dette ikke var tilfeldig.

– Han er en god selger

Og Macron benyttet anledningen til å fremsnakke de franske fregattene på pressekonferansen.

– Jeg vil si at dette er det beste produktet. Vi produserer dem og bruker dem selv, og hvis du sammenligner med alle de andre, jobber de hardt, men har mange utsettelser, sa Macron.

– Vi er klare til å levere og vi er veldig entusiastiske og forpliktet, la han til.

– Han er en god selger, skjøt en smilende Støre inn da Macron hadde svart ferdig.

– Nærmer seg en konklusjon

Støre ga et diplomatisk svar da han svarte på fregattspørsmålet mens Macron sto ved siden av:

– Vi kommer til å kjøpe de beste fartøyene til den beste prisen fra den beste partneren. Og vi kommer til å gjøre dette på en transparent måte, og vi er fremdeles i vurderingsfasen for å lande på en god kandidat, sa Støre.

Til TV 2 sier Støre at fregattene ikke har vært et tema i møtene med Macron under oslobesøket.

– Det er helt naturlig at de gjør det de kan for å markedsføre sine alternativer, og det lytter vi til, sier Støre, som sier at det ikke er lenge til valget skal tas.

– Det nærmer seg en konklusjon, men jeg vil ikke tidfeste det

Pakistan forlenger forbudet mot indiske fly i sitt luftrom fram til 23. juli, opplyser luftfartsmyndighetene i landet.

India og Pakistan inngikk 10. mai våpenhvile etter en ny runde med væpnet konflikt der en rekke militære installasjoner og flybaser i begge land ble angrepet.

Pakistan forbød som følge av konflikten indiske fly i sitt luftrom, og dette forbudet skulle etter planen utløpe 24. juni.

Nå er forbudet forlenget med en måned, opplyser myndighetene i landet.