Tre biler var mandag involvert i en trafikkulykke, der to av bilene kolliderte front mot front. En gravid kvinne ble kjørt til sykehus.

– Det er totalt 5 personer involvert. En gravid kvinne kjøres sykehus. Pasienten er våken, opplyser operasjonsleder Roy Langengen på politiloggen.

En ytterligere person ble også fraktet til sykehus.

Politiet meldte først om ulykken klokken 18.35.

Ulykken oppsto da en av bilene som kjørte nordover svingte over i motgående kjørefelt og over i en annen vei, der den frontkolliderte med en bil som kom kjørende sørover.

Bilen som lå bak bilen som kjørte nordover har så kjørt inn i bakparten på bilen foran.

Veien ble stengt som følge av hendelsen, men har siden blitt åpnet igjen.

Russland var ansvarlig for nedskytingen av et malaysisk passasjerfly over Ukraina i 2014, fastslår FN-rådet for sivil luftfart.

298 passasjerer og mannskapet døde da Malaysia Airlines rute MH17 ble skutt ned over Ukraina mens det var på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur 17. juli i 2014.

Rådet i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO, fastslår nå at det er Russland som var ansvarlig for nedskytingen.

– Avgjørelsen er et viktig skritt mot å etablere sannheten og oppnå rettferdighet og ansvar for alle ofrene for rute MH17, samt deres familier og kjære, sier Nederlands utenriksminister Caspar Veldkamp i en uttalelse.

– Denne avgjørelsen sender også et tydelig signal til det internasjonale samfunnet: stater kan ikke bryte folkeretten uten konsekvenser, fortsetter han.

I november 2022 ble to russiske og en ukrainsk mann dømt, riktignok uten å være til stede i retten, for drap ved å ha hatt en rolle i angrepet. Fra Russland ble dommen kalt skandaløs.

Selv om FNs råd i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) ikke har reguleringsmakt, har det moralsk autoritet og fastsetter globale luftfartsstandarder som i stor grad blir fulgt av organisasjonens 193 medlemsland.

Nederland og Australia ønsker at ICAO-rådet skal pålegge Russland å innlede forhandlinger om erstatninger, sier Veldkamp.

En mann i 70-årene er dømt til 45 dager fengsel for å ha skutt en gaupe, som han trodde var en rev.

Det var i februar at mannen felte et dyr på et jorde i Frogn i Akershus.

Mannen har ifølge TV 2 forklart at han trodde han hadde skutt en rev, men det viste seg å være en gaupe.

Gaupen er utryddingstruet og er fredet i Norge. Man må dermed ha en fellingstillatelse, eller det må være en kvote for lovlig jakt på gaupe om man skal kunne skyte dyret.

Det var jegeren selv som kontaktet politiet da han innså at han hadde skutt feil dyr. Han har forklart at han burde ventet lenger før han fyrte av skuddet.

Han får strafferabatt for å tilstått og for at han hjalp politiet under etterforskning av saken, men han mister likevel jaktretten i ett år.

USAs president Donald Trump gir de store legemiddelselskapene i USA 30 dager på å senke prisene på reseptbelagte legemidler.

Han hevder at legemidlene skal bli mye billigere for amerikanere etter at han har signert en presidentordre som instruerer legemiddelselskaper til å sette ned prisene.

Arbeidet med å forhandle fram nye priser delegerer han til helsedepartementet ledet av Robert F. Kennedy Jr. Skulle ikke de klare å fremforhandle en avtale, vil en ny regel tre i kraft som binder prisene på reseptbelagte legemidler til de laveste prisene i andre nasjoner.

Advares

Dette er i tråd med hva Trump skrev i et innlegg i sosiale medier søndag kveld, men noe bransjeorganisasjonen PhRMA har rådet mot.

– Innføring av utenlandske priser vil kutte milliarder av dollar fra Medicare uten noen garanti for at det hjelper pasienter eller forbedrer deres tilgang til medisiner, sa Stephen J. Ubl, PhRMAs administrerende direktør, da han søndag kveld omtalte det som en dårlig avtale.

Trump på sin side hevder presidentordren vil spare skattebetalerne for masse penger, og at helseutgiftene vil bli «redusert til summer man ikke har tenkt på før».

Trakk fram dansk slankemedisin

Medisinprisene i USA ligger i flere tilfeller flere ganger høyere enn i andre velstående land, noe som har vært en politisk verkebyll i USA, men som ingen av de politiske fløyene har klart å fikse.

Blant annet nevnte han det danske legemiddelet Ozempic, som selskapet Novo Nordisk står bak. Ifølge ham koster medisinen opp mot ti ganger så mye i USA.

Trump truet også med økte tollsatser til land som ikke følger USAs linje i legemiddelpolitikken.

– Staten bør så raskt som mulig selge seg ned i Norwegian, mener Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi. Staten eier nå 6,37 prosent i selskapet.

– Det er ikke statens oppgave å være eier av flyselskap. Staten bør være en tilrettelegger for best mulig konkurranse til gunst for flypassasjerene, ikke være inne på eiersiden, sier Limi til NTB.

Mandag morgen ble det kjent at staten blir aksjonær i Norwegian etter forhandlinger med flyselskapet.

Avtalen innebærer at flyselskapet kjøper tilbake rundt 50 prosent av et lån staten ga til Norwegian i forbindelse med selskapets rekonstruksjon i mai 2021 – under koronapandemien.

Resten av lånet blir omgjort til aksjer, og staten har nå en aksjepost på 6,37 prosent, og er dermed blant de største eierne.

– Det var riktig under koronapandemien å gi lån til Norwegian for å sikre at selskapet ikke gikk konkurs og at konkurransen i det norske flytilbudet ikke ble svekket, sier Limi.

Men han mener altså at det blir feil at staten skal fortsette å være eier.

– Vi mener at regjeringen bør ta initiativ til, på egnet tidspunkt, å selge seg helt ut av Norwegian, sier Limi.

Tusenvis av arbeidere på en Ford-fabrikk i Tyskland går ut i streik denne uka etter at den amerikanske bilprodusenten varslet massive kuttplaner.

Rundt 11.500 arbeidere på fabrikken i Köln legger ned arbeidet i 24 timer, opplyser fagforbundet IG Metall union.

Fagforeningen brøt forhandlingene med Ford torsdag i forrige uke og gjorde det klart at forhandlingene ikke blir gjenopptatt dersom selskapet ikke kommer med et akseptabelt tilbud.

I november kunngjorde bilprodusenten at den planlegger å kutte 4000 jobber i Europa, de aller fleste i Tyskland, innen 2027. Bakgrunnen for kuttplanene ble oppgitt å være å sikre selskapets konkurranseevne på kontinentet.

Det hurtige oppvarmingen i Arktis kan føre til endringer i polarvinden, som videre sender kalde luftmasser til lavere breddegrader, viser en ny rapport.

– Vi ser at Arktis og områder lenger sør er koblet sammen gjennom komplekse atmosfæriske prosesser. Den mest åpenbare koblingen er smelting av isbreer, iskapper og det globale havnivået, sier klimaforsker Rasmus Benestad i en pressemelding.

I en rapport fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe under Arktisk råd, beskriver forskerne mekanismer i endringene i Arktisk som kan påvirke være og klimaet andre steder.

Blant annet kan tining av permafrost øke mengdene med drivhusgassen metan i atmosfæren, som kan forsterke drivhuseffekten og gi ytterligere global oppvarming.

Polarvirvelen, en stor luftsirkulasjon som ligger rundt polområdene og vanligvis isolerer fra varm luft, kan også bli svekket på grunn av endringene i Arktis. Da kommer kalde luftmasser fra polområdene ned til lavere breddegrader, som Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika, ifølge forskerne.

– Når dette skjer, kan temperaturene falle dramatisk og forårsake kaldt vær i regioner som vanligvis opplever mildere klima, sier Benestad.

Rapporten viser at temperaturen i Arktis har økt med 3 grader siden 1971, og at mengden nedbør har økt mellom 2 og 10 prosent. Klimaendringene i Arktis skjer tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, ifølge forskerne.

Miljødirektoratet foreslår å verne Mosvannet i Stavanger og Søre Åi i Våga og opprette naturreservat, samt å utvide verneområdet for fem andre naturreservat.

– Områdene vi nå foreslår å verne spenner fra bynær natur i Stavanger til tørre steppelandskap i Vågå og store områder for sjøfugl i Trøndelag. Vern er blant de viktigste virkemidlene vi har for å sikre verdifulle naturområder mot framtidige inngrep, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Direktoratet foreslår også å utvide Fokstumyra naturreservat i Dovre, Vistehorten naturreservat i Vågå, Meløyfloen naturreservat i Folldal, Kaldvassmyra naturreservat i Verdal og Sklinna naturreservat i Leka.

Det nye verneforslaget skal bidra til å ta vare på et mer representativt utvalg av norsk natur for framtiden, ifølge Miljødirektoratet.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,51 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,43 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 28,1 øre, i Nord-Norge blir den 10,3 øre, og i Vest-Norge blir den 93,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,12 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 12 og 13 i Midt-Norge, da på -0,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 18,8 øre, Sørvest-Norge 42,7 øre, Nord-Norge -0,1 øre og Vest-Norge 33,8 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,49 kroner per kWh og 0,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 52,7 øre per kWh og 0,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nissan kutter ytterligere 10.000 jobber globalt, ifølge japanske medier. Bilgiganten ventes tirsdag å melde inn rekordunderskudd for fjoråret.

Det nye kuttet kommer etter et kutt på 9000 stillinger som ble kunngjort i november, og det betyr at Nissan nå ligger an til å redusere den totale arbeidsstokken med rundt 15 prosent. Det er kringkasteren NHK og forretningsavisa Nikkei som melder om kuttet.

Nissan opplyste i april at de venter et underskudd på mellom 700 og 750 milliarder yen for regnskapsåret 2024-25, noe som tilsvarer opp mot 53 milliarder kroner.

Nissans fusjon med Honda, som var ansett som en mulig livslinje, kollapset tidligere i år. I likhet med mange andre sliter japanske Nissan med konkurransen fra Kinas elbilselskaper, og tollpolitikken til Trump-administrasjonen har bidratt til problemene.