Noah leverer 43.000 signaturer mot ulvejakt til Stortinget

43.000 signaturer mot ulvejakt blir levert til Stortinget av dyrerettsorganisasjonen Noah tirsdag, som er FNs dag for ville dyr.

Signaturene overlevers til Stortingets miljøkomité. I en pressemelding skriver Noah at Bernkonvensjonen vedtok i 2024 at Norge bryter konvensjonen i sin ulvepolitikk.

Det mener leder Siri Martinsen er uakseptabelt.

– Ved å gjøre dette bryter man også naturavtalen, som krever at all menneskeskapt desimering av truede arter opphører. Norge er nå et svært dårlig eksempel for resten av verden med hensyn bevaring av natur. Dette må Stortinget ta på alvor, sier leder i Noah, Siri Martinsen.

00:45 - NTB

USA sier Irans drone- og rakettangrep er kraftig redusert

Irans angrep med ballistiske raketter er redusert med 90 prosent, mens droneangrepene er redusert med 83 prosent, ifølge det amerikanske militæret.

Opplysningen om nedgangen i Irans rakett- og droneangrep siden krigsutbruddet kommer fra admiral Brad Cooper, som leder USAs overkommando for Midtøsten.

På en pressekonferanse torsdag sa Cooper også at USA hittil har senket over 30 iranske skip siden krigsutbruddet i helgen.

– Vi er nå oppe i over 30 skip, og bare i løpet av de siste timene har vi rammet et dronehangarskip, som er omtrent på størrelse med et hangarskip fra andre verdenskrig. Det skipet står i brann i dette øyeblikk, opplyste admiralen.

I samarbeid med israelske styrker innledet USA et omfattende luftangrep mot Iran lørdag. Iran har svart med bølger av angrepsdroner og raketter mot Israel og flere land i regionen.

To av USAs uttalte hovedmål med krigen er å ødelegge Irans rakettkapasitet og landets marine.

00:34 - NTB

USA og Venezuela gjenoppretter diplomatiske forbindelser

USA er blitt enig med overgangsstyret i Venezuela om å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene mellom de to landene.

– Dette vil legge til rette for vår felles innsats for å fremme stabilitet, støtte den økonomiske gjenoppbyggingen og drive den politiske forsoningen i Venezuela fremover, sier USAs utenriksdepartement i en uttalelse.

– Vårt engasjement er konsentrert om å hjelpe folket i Venezuela med å gå videre i en stegvis prosess som skaper grobunn for en fredelig overgang til en demokratisk valgt regjering, heter det videre.

Torsdagens kunngjøring er et tegn på en bedring i forholdet mellom de to landene etter at Venezuelas president ble fjernet og bortført til USA i en amerikansk militæraksjon rett etter nyttår. USA har jobbet med overgangsstyret til landets fungerende president Delcy Rodriguez, blant annet med et sterkt ønske om å gi amerikanske aktører tilgang til Venezuelas olje- og gassindustri.

00:34 - NTB

Fransk evakueringsfly måtte gjøre vendereis

Et Air France-fly som var innleid av franske myndigheter for å hente folk ut fra Dubai, måtte torsdag kveld snu på grunn av rakettene som ble avfyrt i regionen.

– Denne situasjonen illustrerer ustabiliteten i regionen og hvor krevende det er å få folk ut, sier samferdselsminister Philippe Tabarot.

Regjeringen chartret flyet fra Air France for å hente hjem franske borgere som står fast som følge av USA og Israels inngrep på Iran og Irans gjengjeldelsesangrep mot en rekke land i regionen.

– Vi er fullstendig klar over de legitime behovene til våre landsmenn på bakken, men returen kan kun skje under garantert trygge forhold, understreker ministeren.

Utenriksminister Jena-Noël Barrot har sagt til kringkasteren TF1 at rundt 5000 franske borgere ønsker å forlate Midtøsten. Rundt 740 av dem har allerede kommet seg hjem. Torsdag landet det fjerde flyet med evakuerte franskmenn i byen Orléans.

Listhaug ønsker europeisk atomvåpendiskusjon

Ingenting tyder på at USA ikke vil fortsette å gi en sikkerhetsgaranti, men Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, mener Sylvi Listhaug (Frp).

Derfor mener lederen i Fremskrittspartiet at Europa bør ha diskusjoner om atomvåpen, skriver DN.

– Ingen avskrekking er troverdig uten en atomparaply. Hvis Europa skal ta et større overordnet ansvar, må man også diskutere om vi skal ta et større ansvar for den, sier Sylvi Listhaug til avisen.

Det er bare tre land i Nato som har atomvåpen, nemlig USA, Storbritannia og Frankrike. Men det er USA som har den mest omfattende atomvåpenkapasiteten av landende.

– USA har båret store kostnader ved å holde sikkerheten i Europa gjennom mange tiår. De har gang på gang påpekt at det er naturlig at Europa tar et større ansvar. Det har man snakket om, men det er ikke blitt gjort før nå de siste årene. Dette bidrar til å styrke, ikke svekke, det transatlantiske samarbeidet, sier hun.

Listhaug mener det ikke er naturlig å lage et nordisk atomvåpenprogram, både fordi det blir for dyrt og fordi initiativet bør omfatte langt flere.

– Det vil være naturlig å tenke dette i rammen av europeiske land i Nato. Frankrike har tatt et initiativ til å få noen land rundt bordet, og det er positivt. Men samtidig: Hvis man skal få til noe sånt for Europa, så trengs et samarbeid mellom flere, inkludert Frankrike og Storbritannia, sier hun.

Stoltenberg avviser at Norge tjener på krig

Oljeprisene stiger og gir penger i den norske statskassa, men på lang sikt taper Norge på krig, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til Aftenposten.

USAs og Israels krig i Iran har ført til prisøkning både for olje og gass, noe som gir oljeeksportør Norge økte inntekter. Men på sikt er ikke den norske økonomien tjent med slikt, sier Stoltenberg til avisa.

– Nå har vi en ny storkrig. Det er usikkert hvor lenge den vil vare og hva konsekvensene blir. Men det vi vet, er at den vil påvirke norsk økonomi, fordi vi er en liten, åpen økonomi, sier han.

Finansministeren peker på at krigen for eksempel kan føre til eksportnedgang og økt inflasjon, og at uro i markedene går hardt ut over Norge og oljefondet.

– Vi har vent oss til å se på Norge som en oljenasjon, men vi er også en investornasjon. Prisen på olje er viktig for norsk økonomi, men aksjeprisene er viktigere, sier Stoltenberg.

For å illustrere sier han at nedgang i aksjeprisene på 10 prosent vil føre til at Norges formue minker 2000 milliarder – altså en tidel av oljefondets verdi. Samtidig vil 10 prosent varig reduksjon i olje- og gassprisene føre til formuestap på rundt 400 milliarder kroner, ifølge Stoltenberg.

Nato skjerper rakett-beredskap

Forsvarsalliansen Nato har skjerpet beredskapen til sitt rakettforsvar etter å ha skutt ned en rakett på vei fra Iran til Tyrkia.

En talsperson for Nato-ledelsen i Europa opplyser torsdag at beredskapen vil være hevet inntil trusselen fra Iran avtar.

Onsdag ble en ballistisk rakett oppdaget på vei fra Iran til Nato-landet Tyrkia. Ifølge Nato ble den raskt identifisert og avskåret.

USA stenger ambassaden i Kuwait

USA stenger ambassaden i Kuwait midlertidig som følge av krigføringen i Midtøsten.

Det opplyser det amerikanske utenriksdepartementet torsdag. Bakgrunnen for beslutningen skal være iranske gjengjeldelsesangrep mot Kuwait.

Seks amerikanske soldater ble drept i et iransk droneangrep mot Kuwait søndag.

Dagen etter meldte det amerikanske militæret at Kuwait hadde skutt ned tre amerikanske kampfly ved et uhell. Alle som var om bord, overlevde.

Arbeidsulykke i Porsgrunn – skal ha pustet inn giftig gass

Politiet har rykket ut i Herøya Industripark i Porsgrunn etter melding om at en person er eksponert for giftig gass.

– En person skal være eksponert for en nitrøs gass i forbindelse med arbeid på stedet, han er i ambulanse på vei til Sykehuset i Telemark og han er våken og bevisst, opplyser operasjonsleder Ståle Olstad Fuglaas i Sørøst politidistrikt.

Nitrøse gasser er en gruppe usynlige og luktfrie gasser som er giftige.

Israel varsler «ny fase» i krigen

Israel hevder å ha slått ut store deler av Irans utskytingsrampe og luftvernsystemer. Nå går krigen inn i en ny fase, ifølge forsvarssjef Eyal Zamir.

– Vi har nøytralisert og ødelagt mer enn 60 prosent av utskytingsrampene for ballistiske raketter, sier Zamir i en TV-sendt uttalelse.

Han legger til at 80 prosent av luftvernsystemene er ødelagt, og at Israel har skaffet seg «nesten fullstendig overlegenhet i lufta i Iran».

– Overraskelser i vente

Zamir sier en ny fase er i vente.

– Vi går nå inn i den neste fasen av operasjonen. I denne fasen vil vi bryte ned regimet og dets militære kapabiliteter ytterligere. Vi har flere overraskelser i vente, som jeg ikke har tenkt å avsløre, sier forsvarssjefen videre i uttalelsen.

To kilder med kjennskap til Israels offensiv sier til Reuters at landets flyvåpen i den neste fasen blant annet vil angripe rakettanlegg dypt under bakken i Iran. Målene vil inkludere bunkere som brukes til lagring av raketter og utstyr, sier kildene.

En talsmann for Israels væpnede styrker (IDF) har ikke kommet med noe umiddelbart svar på en forespørsel om å kommentere angrepsplanene.

Startet angrepene lørdag

Israel og USA gikk til angrep mot Iran lørdag og likviderte landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei og flere andre militærtopper. Siden da har det vært en lang rekke angrep i Iran, og Israel har også angrepet Hizbollah i Libanon. Iran har sendt raketter og droner mot Israel og andre land i regionen.

IDF skriver på X at det skaffet seg overtak i lufta i løpet av de første 24 timene, og at det i løpet av de første 100 timene rammet minst 750 mål i Teheran, ødela 300 utskytingsramper og drepte minst 40 «høytstående terrorister».

Iran hevder å ha angrepet amerikansk hangarskip

Iransk statlig TV melder at iranske doner har angrepet det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln.

Om skipet har fått skader, er foreløpig ikke kjent. Opplysningene er om droneangrepet er ikke bekreftet av andre kilder.