Nyhetsstudio

En rakett på vei fra Jemen er blitt skutt ned av israelsk luftvern, opplyser det israelske forsvaret (IDF).

Raketten ble sendt mot landet fra Jemen natt til fredag. Tidlig fredag morgen uttalte IDF På sin Telegram-kanal at raketten ble avskåret.

I forkant ble luftvernsirenene aktivert flere steder i Israel.

Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark mener hemmelige beredskapsplaner bør gjøres tilgjengelige for befolkningen.

– Det nytter ikke å ha planer om krigsberedskap i en skuff. Det må ut til folket, sier Hætta, som har ansvar for Norges yttergrense mot Russland.

Hun har lenge advart mot russisk påvirkning, men sier til NRK at hun mener hemmelighold svekker tilliten.

– Jeg ønsker mer åpenhet, slik at befolkningen skal kunne ta det ansvaret de vil bli tillagt under en krise eller krig, sier hun.

Hætta viser til at mange planer fortsatt ligger skjult i departementsskuffer, og etterlyser tydeligere kommunikasjon.

– Jeg har ønske om at vi kan fortelle befolkningen hva situasjonen er til enhver tid. Og hvilke trusler vi kan være utsatt for. Den åpenheten vil også gi større tillit i befolkningen, sier hun.

Hun mener PST og Etterretningstjenesten har blitt mer åpne, men at politiske myndigheter henger etter.

Justisminister Astri Aas-Hansen viser til at regjeringen i år har lagt frem offentlige dokumenter som Totalberedskapsmeldingen og Nasjonal sikkerhetsstrategi, men understreker at hensynet til åpenhet må veies opp mot behovet for gradert informasjon.

Det amerikanske senatet stemte torsdag for å stanse Californias lov om å forby salg av nye bensinbiler fra 2035, som er den første i sitt slag i landet.

Avstemningen regnes som en stor seier for Republikanerne, som ønsker å stanse USAs overgang til elektriske kjøretøy.

Resolusjonen som er godkjent av Senatet, går nå til Det hvite hus, hvor president Donald Trump er ventet å signere den, sammen med to andre som blokkerer Californias lov. Representantens hus godkjente resolusjonene tidligere i mai.

Republikanernes forsøk på å stoppe loven kan få store konsekvenser for Californias mangeårige innsats for å begrense luftforurensning. Delstatens guvernør Gavin Newsom sier at det Kongressen nå gjør, er ulovlig, og at de sannsynligvis vil gå til sak for å holde reglene på plass.

California utgjør omtrent 11 prosent av det amerikanske bilmarkedet, noe som gir delstaten betydelig makt til å forme kjøpstrender i USA. Biler er en av de største kildene til utslipp av klimagasser.

Demokratene anklager Republikanerne for å være i lomma på olje- og gassindustrien og sier California bør kunne bestemme sine egne lover.

Republikanerne svarer med at utfasingen av bensindrevne biler er kostbart for forbrukere og produsenter, legger press på landets energinett og har blitt et de facto landsomfattende påbud om elektriske kjøretøy.

En mulig økning av budsjettandelen som de ulike Nato-landene bruker på forsvar, var tema på et møte mellom Nato-sjef Mark Rutte og Norges toppolitikere.

– Vi må bruke mye mer enn 2 prosent, sa Nato-sjef Mark Rutte til pressen etter møtet med statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Tore O. Sandvik (alle fra Ap).

Rutte viste da til Natos mål om at samtlige medlemsland skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. I forkant av toppmøtet i alliansen i juni, har Rutte tatt til orde for at målet må økes.

– Jeg har kommet med et slags forslag, som er litt hemmelig, så jeg bekrefter ingen tall. Men jeg har startet en diskusjon med allierte i forkant av møtet i Haag om at vi må virkelig bruke mye mer, sa Rutte.

På spørsmål om dette var et tema på møtet med Støre, Eide og Sandvik, svarte Rute bekreftende:

– Absolutt, ja.

Etter den mislykkede oppskytingen av SpaceX' Starship-rakett i mars får Elon Musks romfartsselskap nå tillatelse til å fortsette testingen.

USAs luftfartsmyndighet Federal Aviation Administration (FAA) opplyser at de tillater at SpaceX' Starship-rakett får gjenoppta testflygingen.

Starship-raketten har hittil blitt testet åtte ganger, der fire av testene har vært vellykket og fire mislykket. Raketten er 123 meter høy og er verdens største og kraftigste.

SpaceX-grunnlegger Elon Musk har sagt at selskapets massive Starship-rakett skal reise til Mars i slutten av 2026 med en menneskelignende robot om bord.

Musk har også sagt at SpaceX skal kunne sende mennesker til Mars så snart som i 2029.

Arbeiderpartiet vil vente på en utredning før de vil tillate å drikke alkohol på offentlig sted, til tross for at landsmøtet gikk inn for å støtte forslaget.

Et flertall på stortinget støtter å tillate folk å ta seg en pils i parken, og det var lenge håp om å få på plass lovendringen før sommeren, skriver Dagbladet Børsen.

Høyre kritiserer nå Arbeiderpartiet for trenering av prosessen. Saken har vært gjennom helse- og omsorgskomiteen, men Ap vil vente på departementets utredning.

– Arbeiderpartiet vil ikke ha pils i park, de vil ha en utredning i stedet. Utredninger og utvalg er jo noe de er kjent for, sier stortingsrepresentant for Høyre, Erlend Svardal Bøe, til Dagbladet.

Forslaget som ligger an til stortingsflertall innebærer at man kan etablere enkelte områder og parker hvor det blir tillatt å drikke alkohol. Dagens forbud gjelder alle offentlige steder, inkludert veier, torg og parker.

Høyre har fremmet forslag om at kommunene selv skal kunne regulere områder hvor det skal være lov å ta seg en øl. Forslaget ble nedstemt i komiteen.

Arbeiderpartiet avviser at de har snudd i saken.

– Alle lovendringer må utredes først. Arbeidet er i gang, og dette ville ikke kommet på plass noe raskere om man hadde vedtatt Høyres forslag, svarer stortingsrepresentant Even Rød (Ap) til Dagbladet.

Rederiet Norwegian Cruise Line gjør et nytt forsøk på å få skipet sitt av grunn ved neste høyvann. Boa Offshore tror ikke det går, etter å ha vært på stedet.

Konteinerskipet NCL Salten skulle egentlig dreid styrbord og inn til Orkanger, men på feil kurs grunnstøtte det i fjæra på Byneset i Trondheimsfjorden grytidlig torsdag. Eieren Norwegian Cruise Line (NCL) har allerede gjennomført et mislykket forøk på å slepe det 135 meter lange fartøyet ut på fjorden.

– Det vil gjøres et nytt forsøk for å få skipet av grunn rundt 20.45 i kveld med høyvann, sier administrerende direktør Bente Hetland i NCL i en epost til NTB.

Hun opplyser at reder jobber med detaljer rundt operasjonen, inkludert hvem som skal gjennomføre oppdraget.

Tvilsom til nytt forsøk

Ole Torberg Bjørnevik, daglig leder og eier av rederiet Boa Offshore i Trondheim, var på befaring ved skipet torsdag formiddag. Han tror ikke det er mulig å trekke konteinerskipet løs bare ved hjelp av høyvann i kveld.

– Det står så hardt på grunn, så det er ikke bare å trekke den av. Det må gjøres noe mer. Men vil de gjøre et forsøk, så må de jo gjerne det, sier han til NTB.

Han på peker at skipet på flere tusen tonn, med lastekapasitet på opptil 11.135 tonn, har kjørt seg skikkelig fast i fjæra, med baugen tre meter ned i fast grunn, langt på land. Vekta, plasseringen og friksjonen det vil skape å prøve å hale fartøyet løs, vil kreve mye mer arbeid, ifølge Bjørnevik.

– Hele båten står veldig hardt på framskipet. Det må gjøres en god del forberedelser. Den må losses, det er fullt av konteinere på framdekket. Det er vanskelig å si hvor lang tid arbeidet vil ta, men at det tar flere dager, kanskje ut i neste uke, er det ikke tvil om. Dette er ikke gjort i en håndvending, sier han.

Vil forsøke likevel

– Det er ikke sikkert last må losses for å få skipet av, men det vurderes blant annet å flytte konteinere fra baug for å lette på presset. Flere gode aktører bistår, så vi må avvente endelig konklusjon, svarer Hetland på dette.

Torsdag kveld er det høyvann i Trondheim klokken 20.41 som vil løfte skipet noe. Forskjellen mellom høy- og lavvann er 167 centimeter, ifølge Trondheim havn.

Det er kystverket som koordinerer hendelsen nå.

Ingen personer ble skadet da skipet grunnstøtte, men tre personer ble senere på dagen evakuert fra en bolig i nærheten på grunn av et leireskred som trolig ble utløst av rystelsene fra grunnstøtingen.

Stortingets næringskomité støtter et lovforslag som sikrer norske lønnsbetingelser for sjøfolk på skip i norske farvann.

Hensikten er å verne om det norske arbeidsmarkedet for skipsfartstjenester ved å sikre at arbeidstakere som arbeider om bord på skip i norsk innenriksfart, og på skip som utfører tjenester tilknyttet næringsvirksomhet i norske havområder, får norske lønnsbetingelser, skriver Arbeiderpartiet i en pressemelding.

Forslaget ligger an til flertall i Stortinget med støtte fra Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.

– Dette handler både om å bygge næringer i Norge basert på den norske modellen, om konkurransekraften til norske sjøfolk, men også solidaritet med sjøfolk over hele verden, sier næringspolitisk talsperson Rune Støstad i Arbeiderpartiet.

De skriver at to tredeler av innenriksfarten nå foretas av utenlandske rederier med andre flagg enn norske.

– Dere leder flokken, sa Nato-sjef Mark Rutte om Norges Ukraina-støtte, som han mener er framoverlent.

– Da jeg fløy hit sjekket jeg igjen den imponerende støtten Norge har gitt til Ukraina, sa Rutte på spørsmål fra NTB om debatten som har foregått de siste dagene rundt Ukraina-støtten.

Spørsmålet ble stilt på en pressekonferanse Rutte holdt med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forbindelse med et besøk i Evenes og Ramsund torsdag.

– Land som Danmark, Nederland og Tyskland gjør mye. Men Norge er også høyt oppe på listen. Og igjen, jeg vil takke dere for det, fortsatte Nato-sjefen.

Han sjekket også et notat for å bekrefte summen Norge har bidratt med av hjelp til Ukraina i det siste.

– Jeg tror det er rundt 7 milliarder euro. Det er en enorm sum med penger sammenlignet med andre land. Takk skal dere ha, sa Rutte.

Tysklands nye forbundskansler Friedrich Merz, som er på besøk i Litauen, sier at Russland er en trussel mot sikkerheten til hele Europa.

– Det er en trussel mot oss alle fra Russland. Vi forsvarer oss mot denne trusselen, og det er derfor vi er her i dag, sa Merz. Han er i Litauen torsdag i forbindelse med utstasjoneringen av en tysk brigade for å beskytte Litauens grense.

Den tyske brigaden består av 5000 soldater og er den første faste utplasseringen av tyske styrker i utlandet siden annen verdenskrig. Den skal bygges gradvis opp over de neste årene.

– Sikkerhetssituasjonen her i de baltiske statene er svært spent. Vi utplasserer denne brigaden for å beskytte Natos østlige grense mot enhver aggresjon, sa Merz.