Nyhetsstudio

For syvende natt på rad har USA angrepet Iran. Iranske medier melder at anlegg for avsalting er truffet og at flere er drept. Iran har svart med angrep mot naboland.

USAs syvende angrepsbølge på like mange netter ble avsluttet klokken 3.30 natt til lørdag norsk tid, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) på X.

– Hensikten med angrepene er å fortsette å redusere Irans militære evner, sa Centcom tidligere på natten.

Den foreløpig siste amerikanske angrepsbølgen varte i seks og en halv time.

I løpet av denne perioden ble blant annet overvåkningssentre, infrastruktur for militær logistikk, underjordiske våpenlagre og iransk marinekapasitet angrepet. USA brukte blant annet kampfly, droner og krigsskip, sier Centcom.

Tidlig på natten kom de første meldingene om trefninger i Iran.

Iran melder om drepte

I byen Yazd, som ligger omtrent midt i Iran, ble det hørt fem eksplosjoner, melder det statlige nyhetsbyrået Irna.

Det halvstatlige nyhetsbyrået Mehr meldte om eksplosjoner i flere provinser sør i landet og rakettangrep mot byen Ahvaz sørvest i landet.

I et amerikansk angrep i provinsen Hormozgan sør i landet ble tre personer drept og åtte såret senere på natten, ifølge Irna, som siterer en uttalelse fra myndighetene i provinsen.

Natt til fredag meldte iranske medier at USA hadde bombet fem broer i Hormozgan, samt en togstasjon og en flyplass. Da ble syv personer drept i angrep mot broene, ifølge Iran.

Det halvstatlige nyhetsbyrået Fars, som står Revolusjonsgarden nær, melder at det natt til lørdag har vært nye amerikanske angrep mot broer i Hormozgan.

Situasjonen gjør at provinsmyndighetene har bedt innbyggerne om å avstå fra ikke-nødvendige reiser i området, på grunn av muligheten for nye angrep, melder det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim.

I en oppdatering lørdag morgen meldte iranske medier at flere amerikanske raketter traff kraftverk-fasiliteter og anlegg for avsalting i Jask.

Naboland angripes

Iran startet i løpet av natten sine egne angrep, rettet mot amerikanske interesser i naboland.

Iranske medier har meldt at Revolusjonsgarden angrep en bygning med amerikanske droner i gulfstaten Bahrain, samt det Revolusjonsgarden kaller «Bahrains hovedkvarter for kunstig intelligens» med raketter og droner.

Det har ikke kommet noen bekreftelser fra Bahrain om at noe er truffet.

Senere på natten meldte iranske medier om iranske luftangrep mot Saudi-Arabia, Kuwait og Jordan.

Ifølge Iran skal det ha dreid seg om amerikanske militærmål - et våpenlager på basen al-Adiri i Kuwait, hovedkvarter og våpenlagre på basen Ali al-Salem og flere kommunikasjonstårn, og drivstofftanker på basen al-Azraq i Jordan.

Raketter mot Jordan

Lørdag morgen sa forsvaret i Jordan at de hadde skutt ned ti iranske raketter gjennom natten og at rakettene verken rammet personer eller førte til ødeleggelser.

I Saudi-Arabia har myndighetene opplyst at faren er over, og i Kuwait har luftvern svart på et droneangrep, sier myndighetene der.

Revolusjonsgarden i Iran hevder at den i løpet av natten har «stoppet» fire skip som prøvde å gå gjennom Hormuzstredet.

– I løpet av de siste timene har fire skip, med støtte fra den amerikanske terroristhæren, prøvd å passere gjennom Hormuzstredet. Alle fire skipene ble stoppet på stedet i et kombinert rakett- og droneoppdrag, står det i en uttalelse fra Revolusjonsgarden, viderebrakt av statlig fjernsyn.

Det har ikke kommet meldinger fra annet hold om iranske angrep mot skip i området.

Motstridende påstander om oljetankere

Revolusjonsgarden hevder også at to tankskip har seilt på miner. I en uttalelse tidligere på natten skrev Revolusjonsgarden at to oljetankskip eksploderte og tok fyr da de prøvde å passere gjennom et minefelt. Skipene eksploderte og tok fyr i området, som var minelagt av USA, hevdet Revolusjonsgarden.

Senere på natten uttalte den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) seg.

– I likhet med de fleste av Revolusjonsgardens påstander, stemmer ikke dette, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) i en uttalelse på X.

Revolusjonsgarden oppga ikke hvilke skip det var snakk om, eller om noen var skadet. Det er ikke kommet bekreftelser fra uavhengig hold.

– Så lenge det kriminelle USAs angrep ikke opphører, vil det ikke være mulig å eksportere kunstgjødsel eller en eneste dråpe olje og gass fra dette området, het det videre i uttalelsen fra Revolusjonsgarden.

Stengt

Iran har den siste uken i praksis holdt Hormuzstredet stengt.

To hovedfartsårer går gjennom Hormuzstredet - en nordlig rute som går nær Iran, og en sørlig rute som passerer nær Oman på den andre siden av stredet.

USA har, som svar på iranske trusler mot skipsfart gjennom stredet, gjeninnført marineblokade av iranske havner.

USA har også angrepet mål i Iran hver natt denne uken, og sier hensikten er å svekke Irans evne til å true og overvåke trafikken i stredet.

USAs president Donald Trump har sagt at angrepene mot Iran fortsetter så lenge han ser behov for det.

Truer med fullskala krig

Iran svarte fredag med å si at hvis USA ikke stanser angrepene innen de neste to-tre dagene, ligger det an til fullskala krig.

– Iran kommer ikke til å begrense seg til gjengjeldelse, sa general Mohsen Rezaei til den statlige kringkasteren Irib. Han er militær rådgiver for landets øverste leder Mojtaba Khamenei.

Han sa det blir øye for øye og tann for tann, og at ingen politisk grense vil være trygg.

Skattekommisjonens leder Eigil Knutsen håper Arbeiderpartiet vil inngå et bredt skatteforlik med høyresiden, selv om det innebærer lavere formuesskatt, skriver Klassekampen.

Kommisjonen foreslår å fjerne verdsettingsrabattene i formuesskatten og bruke inntektene til å senke satsene og øke bunnfradraget. I tillegg foreslo kommisjonen lettelser på over 20 milliarder kroner i inntektsskatten.

Den tidligere Ap-politikeren mener stabile skatteregler kan være viktigere for omfordelingen enn at skattenivået endres når det politiske flertallet skifter.

– Hva skaper mest omfordeling over tid? Er det at skattesystemet hopper opp og ned og fram og tilbake på tvers av flertall, eller er det å skape større grad av forutsigbarhet og ro rundt noen av de store linjene? Jeg tror det siste, sier Eigil Knutsen til Klassekampen.

Han erkjenner at skattekuttene målt i kroner blir størst for dem med høyest inntekt.

– I forslaget får alle inntektsgrupper om lag samme prosentvise kutt, og i kroner er det størst blant dem som tjener mest. Og fordi de med de aller laveste inntektene i Norge ikke betaler skatt, og de med lav inntekt betaler veldig lite skatt, så da er det vanskelig å kutte enda mer. Det er vanskelig å foreslå negativ skatt, og det ville i så fall vært en større reform.

Skattekommisjonens rapport er nå ute på høring, og høringsfristen er 24. september.

USA tilbakeviser uttalelser fra Iran om at to oljetankskip har eksplodert og tatt fyr i et minelagt område i Hormuzstredet.

– I likhet med de fleste av Revolusjonsgardens påstander, stemmer ikke dette, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) i en uttalelse på X natt til lørdag.

Uttalelsen kom to og en halv time etter at statlige medier viderebrakte Revolusjonsgardens budskap.

– For en time siden eksploderte to oljetankskip og tok fyr da de prøvde å passere gjennom minefeltet som bedragerske amerikanske etterretningsbyråer har lagt ut sør for Hormuzstredet, sto det i Revolusjonsgardens uttalelse som det statlige nyhetsbyrået Irna viderebrakte ved midnatt natt til lørdag norsk tid.

Revolusjonsgarden oppga ikke hvilke skip det var snakk om, eller om noen var skadet.

– Så lenge det kriminelle USAs angrep ikke opphører, vil det ikke være mulig å eksportere kunstgjødsel eller en eneste dråpe olje og gass fra dette området, het det.

– For å beskytte lasten, og viktigst, livene sine, bør ikke sjøfolkene la seg lure til å seile gjennom minefeltet, sa de videre.

Det er ikke kommet bekreftelser fra uavhengig hold.

Iran har den siste uken i praksis holdt Hormuzstredet stengt.

To hovedfartsårer går gjennom Hormuzstredet - en nordlig rute som går nær Iran, og en sørlig rute som passerer nær Oman på den andre siden av stredet.

USA har, som svar på iranske trusler mot skipsfart gjennom stredet, gjeninnført marineblokade av iranske havner.

USA har også angrepet mål i Iran hver natt denne uken, og sier hensikten er å svekke Irans evne til å true og overvåke trafikken i stredet.

Senterpartiet åpner for å søke støtte hos de borgerlige partiene på nytt dersom de rødgrønne ikke blir enige om tiltak mot høye drivstoffpriser, skriver Klassekampen.

Stortingsrepresentant Erling Sande sier han frykter at krigen i Iran kan føre til vedvarende høye priser.

– Vi kan ikke sitte stille og bare se på dersom vi får en for høy drivstoffpris, og det ikke er vilje til å foreta seg noe blant budsjettkameratene våre, sier han til avisen.

I mars gikk Sp sammen med Høyre, Frp og KrF og sikret flertall for å kutte veibruksavgiften og CO2-avgiften på mineralske produkter fra 1. mai til 1. september.

Avgiftskuttene er anslått å redusere statens inntekter med rundt 6,3 milliarder kroner i 2026. Når veibruksavgiften etter planen gjeninnføres 1. september, kan literprisen på drivstoff øke med rundt fire kroner.

Vedtaket i mars førte til sterke reaksjoner fra Sps rødgrønne budsjettpartnere. I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett ble partiene likevel enige om å finne en løsning dersom uroen i energimarkedet fortsetter etter 1. september.

Sande utelukker ikke et nytt samarbeid med høyresiden dersom dette ikke lykkes.

– Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier, sier han.

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet har nesten stanset helt opp igjen på grunn av denne ukens nye angrep mellom USA og Iran.

Det opplyser det maritime overvåkingsselskapet Kpler fredag.

Torsdag passerte bare åtte skip gjennom stredet. Det er det laveste tallet på tre uker, ifølge en melding som Kpler har lagt ut på X.

Onsdag var det 15 passeringer.

For to uker siden passerte i gjennomsnitt 48 skip stredet hver dag.

Før krigen startet i februar, gikk det over 100 skip gjennom Hormuzstredet hver dag, i gjennomsnitt.

Vestre Viken har satt inn fem ambulanser, en anestesibemannet legebil og to helseekspressbusser i forbindelse med storbrannen i Krokstadelva.

– Ambulansene vil være på stedet så lenge slukkearbeidet pågår, sier kommunikasjonsrådgiver Dag Strøm i Vestre Viken i en pressemelding.

Arbeidsforholdene på brannstedet beskrives som krevende. Helsepersonellet skal være tilgjengelig for å ivareta helsen og sikkerheten til mannskapene som deltar i innsatsen frem til etterslukkingen begynner.

Strøm opplyser at de følger situasjonen tett og samarbeider med nødetatene og Drammen legevakt for å sikre nødvendig beredskap og støtte.

Seks brannhelikoptre har bidratt i slukkearbeidet fredag.

Kraftig røyk fra voldsomme skogbranner i Canada gir dårlig luftkvalitet i USA og bekymrer arrangørene av søndagens VM-finale i New Jersey. Meteorologene tror imidlertid på bedring.

– Jeg tror ikke at dette får like store konsekvenser som det ville fått om kampen skulle blitt spilt i dag, sier meteorolog Peter Mullinax i National Weather Service til nyhetsbyrået AFP.

Han forteller at vindene over de enorme og sammenhengende ferskvannssjøene Great Lakes i grenseområdet mellom USA og Canada kan komme til å dytte mer røyk mot det nordøstlige USA, noe som kan føre med seg tåkete luft.

Spørsmålet er om mer røyk driver sørover etter helgens stormsystemer.

– Noen modeller begynner nå å vise at vi vil begynne å trekke ned noe røyk, sier Joel Dreessen, som jobber med varsling av luftkvalitet i Maryland.

Mest forurenset i verden

De siste dagene har voldsomme skogbranner i Canada sendt enorme mengder tjukk røyk sørover mot USA. Og brannene økte i styrke og omfang fredag, med over 200 branner ute av kontroll, særlig i Ontario-provinsen i sørøst.

Over 28.000 kvadratkilometer er svidd av siden begynnelsen av året – 12.000 kvadratkilometer bare den siste uka.

I både Detroit og Chicago har myndighetene advart om farlige nivåer, og byene ble fredag vurdert som de mest forurensede i verden, ifølge det sveitsiske selskapet IQAir, som spesialiserer seg på å måle og vurdere luftkvalitet.

Røyken fra skogbrannene i Canada har ført til advarsler om dårlig luftkvalitet i store deler av USA i forkant av VM-finalen i fotball som spilles i New Jersey søndag.

VM-finalen mellom regjerende verdensmester Argentina og Spania skal spilles på New York New Jersey Stadium søndag. Stadionet har en kapasitet på 82.500 tilskuere og har ingen overbygning. Dårlig luftkvalitet vil dermed ramme både spillere og tilskuere.

– Må betale

President Donald Trump truer med å la Canada betale dyrt for skogbrannene som sender store mengder røyk sørover over grensa til USA.

– Vi holder Canada ansvarlig for at de ikke forvalter skogene sine og vegetasjonen i dem på en forsvarlig måte, slik at USA blir invadert av skitten, forurenset og usunn luft av farlig kvalitet. Helt uakseptabelt, skriver Trump på Truth Social.

– Kostnadene er uoverkommelige, fortsetter han, og truer med å la nabolandet betale dyrt for røyken fra skogbrannene.

– Dette er bevisst forsømmelse, og det er i ferd med å bli en årlig hendelse som koster USA milliarder av dollar – kostnader ved denne forurensningen som nødvendigvis må legges oppå de tollsatsene Canada betaler i dag, skriver Trump.

Gratis munnbind

I byer i Midtvesten og i nordøst brukte folk munnbind for å filtrere den farlige luften fredag. I New York ble det delt ut gratis munnbind både på biblioteker og metroen.

Også i hovedstaden Washington D.C. har luftkvaliteten blitt kraftig forverret, med nest høyeste varselnivå – «veldig usunn». Alle er blitt rådet til å unngå unødvendig utendørs aktivitet.

Selv om det kanskje er bedring i vente fram mot søndagens finale, advarer meteorologene om at røyken kan bli enda tjukkere gjennom lørdagsnatten.

– Overvåkes kontinuerlig, er beskjeden fra Andrew Giuliani, sjefen for Det hvite hus' arbeidsgruppe for fotball-VM.

Klimaendringer

Skogbrannene og medfølgende farlig røyk settes av forskere i sammenheng med menneskeskapte klimaendringer.

– Stadig røykfylt himmel understreker viktigheten av en rask overgang til ren energi, framfor å bygge mer forurensende fossil infrastruktur som bidrar ytterligere til klimaendringene, sier Paul Mathewson, faglig direktør for vitenskapsprogrammet i organisasjonen Clean Wisconsin.

Wisconsin er en av flere delstater som de siste årene har registrert kraftig økning i antallet røykfylte dager.

Klimaendringene skaper forhold for lengre brannsesonger, med høyere lufttemperatur nær bakken og lavere fuktighet i jorda, påpeker Mark Parrington, forsker ved Copernicus Atmosphere Monitoring Service.

– Når det antennes, ser vi disse virkelig storstilte, vedvarende brannene der ilden kan brenne i uker og uker av gangen gjennom sommeren, sier han.

Protestene mot president Volodymyr Zelenskyjs avsettelse av forsvarsminister Mykhajlo Fedorov fortsetter i Ukraina.

For andre dag på rad var det fredag gateprotester i flere ukrainske byer.

I hovedstaden Kyiv demonstrerte flere tusen mennesker fredag kveld med krav om at Fedorov blir gjeninnsatt.

Fedorov har fått mye av æren for Ukrainas utvikling og bruk av kampdroner i krigen mot Russland.

Som forsvarsminister økte han også lønningene i forsvaret og innførte et belønningssystem for militære enheter som dreper flest russiske soldater.

Betrodd

En meningsmåling i juni 2026 viste at Fedorov var blant landets mest betrodde offentlige personer.

Zelenskyj kunngjorde tidligere i uka at han ville bli erstattet av den nåværende lederen av sikkerhetstjenesten SBU, generalmajor Jevhenij Khmara.

Bakgrunnen var ifølge Zelenskyj at den noe utradisjonelle Fedorov hadde havnet på kant med den gamle garde av militære ledere i landet.

Fedorov beskrev selv den konflikten under en pressekonferanse torsdag.

Ny leder av sikkerhetsrådet

Fredag kunngjorde Zelenskyj at han har utnevnt Ihor Klymenko til å lede landets sikkerhets- og forsvarsråd.

53 år gamle Klymenko er i dag innenriksminister i Ukraina, men vil ifølge Zelenskyj få i oppgave å koordinere «alle komponenter i sikkerhets- og forsvarssektoren», inkludert våpenproduksjonen.

Hvilken stilling den nåværende lederen av Ukrainas sikkerhets- og forsvarsråd eventuelt vil bli tilbudt, er ikke kjent.

Rådet ledes nå av Rustem Umerov, som også er Ukrainas forhandlingsleder i de USA-støttede fredssamtalene med Russland.

Fire mennesker ble drept i russiske angrep mot de to ukrainske havnebyene Mykolajiv og Odesa ved svartehavskysten fredag.

Havneanlegget i Mykolajiv ble rammet i et droneangrep, og tre utenlandskregistrerte skip ble påført skader i angrepet, ifølge ukrainske myndigheter.

To ukrainere som var om bord i det ene skipet, ble drept.

I havnebyen Odesa ble to mennesker drept og åtte såret da en russisk rakett traff et bolighus, ifølge viseordfører Oleksandr Filatov.

Kvinne drept i park

– Blant de drepte var en kvinne som gikk i en park sammen med barn da angrepet skjedde. Barna overlevde og får nødvendig hjelp, opplyser den ukrainske redningstjenesten.

Flere boligbygg, et religiøst bygg, en barnehage, flere kjøretøy og annen sivil infrastruktur fikk skader i angrepet, ifølge Filatov.

I byen Kherson lenger sør ble en 70 år gammel kvinne drept og fem andre, alle eldre, såret i russiske angrep fredag, ifølge byens militære administrasjon.

Drept i ukrainske angrep

Krigen krevde også liv på russisk side av fronten fredag.

To mennesker ble drept i et ukrainsk droneangrep mot en motorvei i en av de russisk-okkuperte delene av Kherson-regionen, ifølge den Moskva-innsatte guvernøren der, Vladimir Vasilenko.

I den russisk-kontrollerte byen Horlivka øst i Ukraina ble også en mann drept i et ukrainske angrep, sier guvernøren Ivan Prikhodko, også han innsatt av Moskva.

En mann ble også drept i et ukrainsk droneangrep mot bilen han kjørte i Belgorod-regionen i Russland, ifølge lokale myndigheter.

Angrep oljetankere

Ukraina opplyste fredag at de dagen før angrep det russiske Slavneft-YANOS-oljeraffineriet i Jaroslavl-regionen, samt to tankskip i Svartehavet som fraktet russisk olje og gass.

Fredag ble en oljetanker ved en russisk oljeterminal ved Svartehavet rammet i et angrep, opplyser Caspian Pipeline Consortium (CPC).

Ifølge CPC var det Liberia-registrerte tankskipet Nordi Zenith chartret av oljeselskapet ExxonMobil og i ferd med å laste olje da det ble truffet av to droner.

På et ministermøte torsdag understrekte beredskapsminister Astri Aas-Hansen behovet for at teknologiselskapene tar grep mot organisert kriminalitet.

– Den digitale utviklingen har gjort hverdagen enklere for de fleste, men også for kriminelle. Teknologien gjør det lettere å rekruttere, bestille, utføre og betale for kriminelle handlinger i stor skala, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.

Ministeren tok til orde for sterkere ansvarliggjøring av teknologiselskaper da hun møtte justis- og innenriksministre fra EU- og Schengen-landene i Dublin.

– Derfor må teknologiselskapene ta et større ansvar for hvordan deres plattformer og tjenester brukes og misbrukes, sier Aas-Hansen.

Ifølge ministeren er samarbeidet mellom private aktører avgjørende for å lykkes.