Den kinesiske marinen mener en filippinsk fregatt har trengt seg ulovlig inn i farvannene rundt den omstridte atollen Scarborough Shoal i Sør-Kinahavet.

Hendelsen skal ha funnet sted søndag. Kinas marine mener Filippinene har krenket kinesisk suverenitet. Fregatten ble «overvåket og drevet bort», ifølge marinen.

Scarborough Shoal er en samling rev som Filippinene tidligere kontrollerte, men som Kina tok kontroll over i 2012. Det har vært en rekke konfrontasjoner mellom de to landene i området.

Kina kaller området Huangyan-øya, mens det filippinske navnet er Panatag.

Nyhetsbyrået Reuters har forsøkt å få en kommentar fra filippinske ambassaden i Kina, uten å lykkes.

Kina gjør krav på nesten hele Sør-Kinahavet. De ignorerer en kjennelse fra en voldgiftsdomstol som i 2016 fastslo at landets krav mangler juridisk grunnlag, og at Kinas bygging av kunstige øyer i havområdet er ulovlig.

Sandsekker som var kastet ned på sporet, kunne i verste fall ha gjort at Bybanen i Bergen hadde sporet av, mener politiet.

Ifølge Vest politidistrikt så en person cirka klokken 22.20 at det ble kastet sandsekker fra en byggeplass ned i bybanesporet ved Skjold.

– Bybanen ble varslet og kunne dermed ha lav fart når de kom til stedet. Ble beskrevet fra Bybanen at dersom de ikke hadde hatt lav hastighet og fikk stoppet, så kunne det i verste fall blitt en avsporing, skriver operasjonsleder Tore-Andre Brakstad i politiloggen.

Bybanens folk fjernet flere sekker og andre gjenstander før de kunne kjøre videre, og politiet har vært på stedet for å sikre spor.

USAs forsvarsminister delte fortrolig informasjon om et angrep i Jemen i en Signal-chat der kona og broren var med, opplyser kilder til New York Times.

Dette skjedde i forkant av angrepet 15. mars, opplyser fire personer med kjennskap til saken til avisa.

Det var i tilknytning til dette angrepet at The Atlantics sjefredaktør Jeffrey Goldberg ved en feil ble lagt til i en gruppe på den krypterte meldingstjenesten Signal. Sikkerhetsrådgiver Mike Waltz skal være mannen som gjorde blemmen. I samtaletråden delte USAs øverste sikkerhetsledere sine planer om angrep mot Jemen.

De fire kildene opplyser denne gangen at forsvarsminister Hegseth delte detaljert informasjon om det kommende angrepet i en privat Signal-gruppechat som omfattet blant andre hans kone, bror og personlige advokat, ifølge fire personer med kjennskap til saken.

Flere av kildene opplyser også til avisa at dette omfattet flyplaner for angrepet mot houthiene i Jemen. Det dreier seg ifølge avisa om de samme angrepsplanene som Hegseth delte med The Atlantic-redaktøren.

Pentagons øverste talsperson, Sean Parnell, har ikke besvart New York Times' forespørsler om kommentar til saken.

En israelsk etterforskning av drapene på 15 helsearbeidere vedgår «profesjonelle feil», men avviser ansvar på flere punkter. Røde Halvmåne sier rapporten er full av løgner.

En visekommandør har fått sparken, mens en annen får reprimande, opplyser det israelske militæret (IDF).

Det ble gjort flere profesjonelle feil, og hendelsen ble ikke rapportert på tilstrekkelig vis. Noen ordrer ble heller ikke fulgt, ifølge IDF.

Men etterforskningen har ikke funnet noen holdepunkter for at noen av helsearbeiderne ble henrettet eller at det ble gjort noen forsøk på å skjule noe av det som skjedde. IDF vedgår at israelske soldater fjernet lik, men sier det var rimelig gitt omstendighetene. De vedgår også at avgjørelsen om å ødelegge kjøretøyer var feil.

– Rapporten er full av løgner. Den er ugyldig og uakseptabel, siden den rettferdiggjør drapene og flytter ansvaret til personfeil i feltkommandoen når sannheten er en ganske annen, sier talsperson Nebal Farsakh for Røde Halvmåne søndag kveld.

Funnet en uke senere

IDF sier at de israelske styrkene ikke åpnet ild vilkårlig, som de er blitt anklaget for, men svarte med ild mot «reelle trusler».

Ingen av helsearbeiderne var bevæpnet, og det ble heller ikke funnet våpen i noen av bilene.

De 15 palestinske ambulanse- og redningsarbeiderne ble skutt og drept 23. mars i Tel al-Sultan-området i den sørlige byen Rafah. De tilhørte Røde Halvmåne, sivilforsvaret og FN. De ble funnet begravet en uke senere av utsendte fra FN og palestinsk Røde Halvmåne.

Likene sammen med vrakene av kjøretøyene ble lagt i en sandhaug og kjørt over med en bulldoser av israelske styrker.

IDF hevdet først at helsearbeiderne ankom stedet uten nødlysene på da soldatene åpnet ild mot dem, men har siden gått tilbake på påstanden etter at videoer viste at det ikke stemte. De har også hevdet at soldatene skjøt fra en viss avstand og avvist rapporter om at noen av helsearbeiderne ble bundet på hendene før de ble skutt på kloss hold.

Tre episoder

Den israelske etterforskningen har gått gjennom tre separate skyteepisoder 23. mars. I de to første episodene ble det åpnet ild som følge av en «operasjonell misforståelse», ifølge IDF.

I den tredje hendelsen ble ordrer ikke fulgt i en kampsituasjon, ifølge IDF.

Israel hevder at seks av de drepte var Hamas-medlemmer og uttrykker anger for skadene som ble påført sivile. Sky News har tidligere skrevet at det ikke finnes noen beviser for at noen av de drepte var Hamas-krigere.

FN har sagt at drap på ambulansearbeiderne kan være en krigsforbrytelse.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 38,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 42,5 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 4,9 øre høyere enn søndag og 29,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.

Maksprisen mandag på 42,5 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,6 øre høyere enn søndag og 36,02 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 75,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 27,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,6 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,7 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 0,01 øre lavere enn søndag og 57,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,3 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen mandag på 1,7 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,01 øre høyere enn søndag og 70,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 20 og 21 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 17,2 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 4,4 øre høyere enn søndag og 59,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 67,5 øre per kWh og snittprisen var 41,9 øre.

Maksprisen mandag på 17,2 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 2,05 øre høyere enn søndag og 72,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 43,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 5,5 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 65,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 78,4 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn søndag og 0,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.

Maksprisen mandag på 78,4 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 6,6 øre høyere enn søndag og 0,04 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,2 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 78,4 øre, dekkes 3,1 øre.

Minsteprisen blir på 37,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 74,8 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 12,4 øre høyere enn søndag og 8,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.

Maksprisen mandag på 74,8 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 12,7 øre høyere enn søndag og 3,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,15 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 35,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 78,4 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 74,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 17,2 øre, i Nord-Norge blir den 1,7 øre, og i Vest-Norge blir den 42,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,2 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 20 og 21 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 35,3 øre, Sørvest-Norge 37,1 øre, Midt-Norge 5,5 øre og Vest-Norge 27,5 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 71,8 øre per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 89,7 øre per kWh og 39,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.