Nyhetsstudio

Norskfødte ungdommer med innvandrerforeldre får generelt færre fysiske diagnoser fra spesialisthelsetjenesten enn barn av norskfødte foreldre, viser en ny studie.

Det er særlig norskfødte med to innvandrerforeldre og barn av en mor som er innvandrer og en norskfødt far som blir sjeldnere diagnostisert, viser en folkehelsestudie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Ungdommer med en norskfødt mor og en far som er innvandrer, derimot, har litt høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med fysiske helseproblemer.

– Selv om vi ikke kan utelukke at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse, tyder funnene på et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen, sier professor Marte Kjøllesdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Forskerne analyserte helsedata om mer enn 1,5 millioner personer i aldersgruppen 16–30 år hentet fra Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. De fokuserte på 37 grupper av fysiske helseproblemer diagnostisert mellom 2008 og 2022.

– Vår studie viser tydelig at ungdommer med innvandrerforeldre har lavere sannsynlighet enn sine jevnaldrende for å bli diagnostisert med et fysisk helseproblem i spesialisthelsetjenesten, noe som tyder på at det finnes barrierer til å søke og motta helsehjelp i denne gruppen, sier Kjøllesdal.

Likevel mener hun det trengs det virkelig videre forskning før vi kan forstå det store bildet og komme med anbefalinger.

En amerikansk dommer har besluttet å midlertidig stanse Trump-administrasjonen fra å utplassere nasjonalgardister i Los Angeles.

Dommer Charles Breyer beordrer at kontrollen over Californias nasjonalgarde skal tilbakeføres til guvernør Gavin Newsom.

Det var Newsom som gikk til søksmål etter at president Donald Trump hadde beordret delstatens nasjonalgardister ut i gatene i Los Angeles. Newsom har argumentert med at Trumps overstyring av delstaten var ulovlig.

Breyers ordre trer i kraft midt på dagen fredag (klokken 21 norsk tid).

Trump-administrasjonen besluttet umiddelbart etter kjennelsen å anke den.

Etter flere år med diskusjon skal den omstridte Linné-benken fjernes fra Botanisk hage i Oslo. Museumssjefen nekter for at det har noe med kontroversen å gjøre.

Linné-benken er nå så nedslitt at den skal fjernes, sannsynligvis for godt. Det melder Khrono.

Ved Naturhistorisk museums 200 årsjubileum i 2014 ble det stelt i stand en liten lund i Botanisk hage i Oslo. I området ble det også plassert en benk til ære for den svenske naturforskeren Carl von Linné (1707-1778), som grunnla den moderne systematikken som biologien fortsatt bygger på.

Benken ble raskt objekt for diskusjon da enkelte kritiserte forskeren for å være forbundet «med oppstarten til biologisk rasisme».

Museumssjef Marit Elisabeth Grønbech avviser påstander om at benken fjernes på grunn av konflikten, ei heller at benkens slitasje er grunnet hærverk.

– Denne benken er laget av lind, et materiale som ikke tåler å stå ute i så veldig mange år. Den ble satt opp til jubileet, og vi visste at den benken ikke kom til å vare evig. Dette er en naturlig utvikling for en benk av lind, sier Grønbech til Khrono.

Hun utelukker ikke at det kan settes opp en ny benk til ære for Linné, men sier det ikke er noen planer om det foreløpig.

Israel bekrefter å ha gått til angrep mot Iran, der det er hørt kraftige eksplosjoner i Teheran. Nå forbereder Israel seg på et iransk angrep.

Forsvarsminister Israel Katz bekrefter angrepet mot Iran få minutter etter at det ble meldt om eksplosjoner i hovedstaden Teheran.

– Høylytte eksplosjoner er blitt hørt fra ulike steder i hovedstaden Teheran, het det i en sending på statlig fjernsyn i Iran natt til fredag.

Journalister fra nyhetsbyrået AFP sier de også har hørt eksplosjoner, og det ble sett røyk stige til værs fra Chitgar, en bydel vest i Teheran.

Flere titalls mål

En talsmann for det israelske forsvaret (IDF) sier at angrepet er rettet mot iranske atom- og militærmål. Irans atomprogram er en eksistensiell trussel, sier talsmannen, som opplyser at flere titalls steder er utpekt som mål for det israelske angrepet.

Han hevder at Iran har gjort fremgang i et hemmelig program som går ut på å lage et atomvåpen.

– Iran har nok materiale til å lage 15 atombomber innen få dager, hevder talsmannen ifølge Reuters.

Israel forbereder seg på angrep

I Israel har forsvaret aktivert luftvernsirenene over hele landet.

– Etter Israels forebyggende angrep mot Iran forventes det et rakett- og droneangrep mot Israel og sivilbefolkningen umiddelbart, sier Katz ifølge avisen The Times of Israel.

Han har erklært krisesituasjon og ber innbyggerne i Israel om å følge instrukser fra myndigheten og søke tilflukt.

Fredag blir skolene i Israel holdt stengt, kunngjorde han natt til fredag.

Trump innkaller til møte

I samme øyeblikk som meldingene kom fra Iran om eksplosjoner, var USAs president Donald Trump utenfor Det hvite hus der han møtte kongressmedlemmer. Det er uklart om han på det tidspunktet var blitt informert om det israelske angrepet, men han fortsatte å håndhilse og posere for bilder i flere minutter.

CNN melder imidlertid at Trump har innkalt administrasjonen sin til møte.

Det hvite hus har ikke kommet med noen offisiell uttalelse. Men to amerikanske tjenestemenn sier til Reuters at USA ikke er involvert i angrepet.

Tidligere på dagen sa Trump at et israelsk angrep mot Irans atomanlegg ikke var nær forestående, men han sa at «det ser ut til at noe godt kan komme til å skje».

Oljeprisene steg 6 prosent rett etter de første meldingene om angrepet.

USA forberedt

USA har forberedt seg på at noe kunne komme til å skje, og har i forkant trukket ut noen av sine ansatte fra ambassaden i Iraks hovedstad Bagdad, samt åpnet for frivillige evakueringer av familiemedlemmer til amerikanske soldater på ulike baser i Midtøsten.

Israel har lenge vurdert å angripe Iran i et forsøk på å hindre landet fra å utvikle atomvåpen. Iran har avvist at landet har planer om å lage atomvåpen og har sagt at atomprogrammet kun er av sivil art.

Iran sa denne uken at landet kan angripe amerikanske militære mål i Midtøsten hvis Israel skulle angripe Iran.

Atomsamtaler i Oman

Torsdag sa en iransk tjenestemann at landet var blitt varslet av det som omtales som et vennligsinnet land i regionen om et mulig israelsk angrep.

Vedkommende sa da til nyhetsbyrået Reuters at dette er psykologisk krigføring og at hensikten er å påvirke søndagens atomforhandlinger med USA i Oman.

Søndag møtes USAs spesialutsending Steve Witkoff og Irans utenriksminister Abbas Araghchi i Omans hovedstad Muskat til en ny runde atomsamtaler.

Amerikanerne er delt i synet på presidentens bruk av soldater i demonstrasjonene i Los Angeles, viser en måling fra Reuters og meningsmålingsinstituttet Ipsos.

Rundt 48 prosent er enige i påstanden om at president Donald Trump bør «utplassere militæret for å sikre ro i gatene» når demonstrasjoner blir voldelige. 41 prosent er uenige i denne påstanden.

Synet følger partilinjene, der republikanske velgere gir overveldende støtte til å sette inn soldater for å håndtere voldelige demonstranter, mens demokratiske velgere er motstandere av dette.

Samtidig svarer 35 prosent at de mener Trumps håndtering av demonstrasjonene i Los Angeles til nå har vært riktig, mens 50 prosent er uenige i dette synet.

Trump har sendt soldater fra Californias nasjonalgarde til Los Angeles, og han har også sendt marineinfanterister. De skal ikke settes inn for å pågripe demonstranter, men skal være til støtte for å beskytte føderale innvandringsmyndigheter under aksjoner mot migranter og for å beskytte føderale bygninger.

President Donald Trump sier at USA er forpliktet til å finne en diplomatisk løsning med Iran om landets atomprogram.

– Vi forblir forpliktet for å finne en diplomatisk løsning i atomsaken med Iran, skriver Trump på Truth Social.

Men han legger til at Iran først må skrinlegge alle håp om å lage atomvåpen.

– Hele administrasjonen min er med i forhandlingene med Iran. Landet kan bli et storslått land, men først må de gi fullstendig slipp på håp om å skaffe seg atomvåpen, skriver presidenten.

Iran hevder at landets atomprogram bare har fredelige formål. Flere vestlige land og Israel mener målet i virkeligheten er å utvikle atomvåpen.

Søndag møtes USA og Iran til nye atomforhandlinger i Oman.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth lot til å innrømme at USA har planen klar for hvordan de skal invadere Grønland, dersom de bestemmer seg for det.

– Vår jobb i forsvarsdepartementet er å ha planer for alle eventualiteter, sa forsvarsministeren i en utspørring i Kongressen.

Svaret kom på spørsmål fra den demokratiske representanten Adam Smith, som lurte på om Pentagon hadde lagt planer for å ta Panama eller Grønland med makt, hvis nødvendig.

Selv om det ikke er uvanlig for Pentagon å skissere planer for konflikter som ennå ikke har oppstått, førte Hegseths svar til noen hevede øyenbryn.

Mike Turner fra Hegseths eget parti fulgte opp med å spørre om han faktisk mente at Pentagon har lagt planer om å ta Grønland med makt, gjentok Hegseth svaret om planer for alle eventualiteter. Det ble ikke godt mottatt hos hans republikanske partikollega Mike Turner fra Ohio.

– Jeg håper virkelig ikke det er ditt endelige svar, sa han.

Til det svarte Hegseth at han «ser fram til å samarbeide med Grønland for å forsikre at de er beskyttet mot noen potensielle trusler».

President Donald Trumps administrasjon tar opp ubåtavtalen Aukus, som ble inngått med Storbritannia og Australia i Joe Bidens tid, til vurdering.

Målet er å sikre at avtalen er i tråd med Trumps «USA først»-politikk, sier myndighetene i Washington ifølge Sky News.

Avtalen omfatter utvikling av en ny flåte atomdrevne ubåter for den britiske og australske marinen, og ble signert i 2021. Den handler også om forsvarssamarbeid på en rekke andre felter, og regnes som et forsøk på å demme opp for Kinas økende innflytelse.

Elbridge Colby, som fungerer som rådgiver for Pentagon i Trumps regjering, er skeptisk til avtalen, ifølge den britiske nyhetskanalen.

Avtalen utløste et stort diplomatisk drama da den ble inngått i 2021. Australia hadde tidligere inngått en omfattende avtale med Frankrike om utvikling av nye konvensjonelle ubåter, en avtale som dermed ble droppet. Det utløste krise i forholdet mellom Frankrike og Australia og USA. De franske ambassadørene til landene ble i en periode kalt hjem av president Emmanuel Macron.

Donald Trump signerte torsdag en resolusjon som skal stanse Californias plan om å forby salg av nye bensinbiler før 2035. Elleve delstater tar saken til retten.

Trump avholdt en signeringsseremoni for resolusjonen i Det hvite hus torsdag.

Før blekket var tørt, mens Trumps seremoni fortsatt pågikk, holdt Californias justisminister en pressekonferanse om det planlagte søksmålet mot de føderale myndighetene.

Resolusjonen ble godkjent av Kongressen forrige måned og har som mål å stanse USAs mest aggressive forsøk på å fase ut fossilbiler.

Trump signerte også tiltak for å oppheve delstatens politikk som begrenser utslipp fra eksos i visse kjøretøy og nitrogenoksidforurensning fra lastebiler, en av årsakene til smog.

Står det .no i slutten av en lenke, er det ganske sikkert å åpne den nettsiden.

Norske domener som slutter på .no, er det tryggeste i verden, ifølge organisasjonen DNS Research Federation.

Deretter regnes de danske nettsidene .de og ungarske nettsidene .hu for å være de sikreste i verden. De minst sikre nettsidene slutter på cc, .vip og .top .

De fleste av oss har nok mottatt meldinger, enten via sms eller epost, der de blir oppfordret til å klikke på en mystisk lang og rar lenke. Målet er at du skal trykke, deretter tro at du er på en seriøs side og kanskje dele sensitiv informasjon.

– Det er ikke alltid lett å vite hvilke lenker og nettsider om er trygge, og hva man bør holde seg unna, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma i Nkom i en pressemelding. Hun oppfordrer folk til å gå direkte til den offisielle nettsiden og ikke klikke direkte på en lenke.