Nyhetsstudio

Irans revolusjonsgarde bekrefter angrepet på et skip registrert på Marshalløyene sent onsdag kveld utenfor kysten av Irak. De hevder det er USA-eid.

På sin nettside Sepah News skriver Revolusjonsgarden at skipet Safesea var «en av eiendelene til den amerikanske terrorhæren» og at det «ble truffet i den nordlige Golfen etter å ha ignorert og ikke etterkommet advarsler og varsler».

I tillegg til Safesea ble Malta-registrerte Zefyros også angrepet, opplyser to irakiske havneansatte. Iran har så langt ikke kommentert dette angrepet.

Begge skipene hadde lastet drivstoff i Irak og ble angrepet i et område for skip-til-skip-lasting innenfor irakisk territorialfarvann, ifølge Iraks statlige oljesalgsselskap SOMO.

Det var torsdag formiddag problemer med BankID-tjenesten. Problemene ble rettet etter en snau halvtime.

BankID brukes mye som påloggingsmetode for norske helsetjenester, som anbefalte andre metoder.

– Vi anbefaler alternative påloggingsmetoder i HelseID der det er tilgjengelig, het det i en melding til brukere.

Pressesjef Hege Steinsland i Stø bekreftet problemene til TV 2.

– Det har oppstått et problem. Vi jobber med å finne ut hvorfor. Det treffer alle appbrukere, som er de fleste, sier hun.

Problemene var rettet rett etter klokken 11.

Etter et seks år langt opphold er det igjen mulig å ta tog fra Kina til Nord-Korea.

Togtrafikken ble innstilt i 2020 som følge av koronapandemien. Kina har etter hvert åpnet helt opp mot omverdenen, mens i isolerte Nord-Korea har utviklingen gått langsommere.

Gjenopptakelsen tyder på at samarbeidet blir tettere, men eksperter stiller spørsmål ved om det også betyr økt kinesisk støtte til Nord-Korea.

Kina er Nord-Koreas største handelspartner og også en viktig kilde til diplomatisk, politisk og økonomisk støtte.

Allerede torsdag morgen forlot det første toget grensebyen Dandong med kurs for Nord-Koreas hovedstad.

Fire dager i uka er det også mulig å ta tog mellom Beijing til Pyongyang i begge retninger.

Natos generalsekretær Mark Rutte besøker i neste uke øvelsen Cold Respons i Nord-Norge.

Besøket skjer onsdag 18. mars, bekrefter Forsvaret.

Startskuddet for den store øvelsen gikk mandag denne uka. Over 30.000 soldater fra 14 nasjoner deltar i øvelsen som ledes av Norge og foregår både i Norge og Finland.

Etter en urolig natt med økning i oljeprisen åpnet Oslo Børs så vidt opp torsdag morgen.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte onsdag opp 0,45 prosent til 1914 poeng. Oljeprisen endte med marginal oppgang og lå på rundt 91 dollar fatet i 16.30-tiden.

I løpet av morgengryet var oljeprisen oppe over 101 dollar, før den falt igjen. Ved børsåpning var prisen i underkant av 96 dollar for et fat nordsjøolje.

Hovedindeksen var på 1920 poeng.

Prishoppet for Brent-olje skjer bare få dager etter at prisen var oppe i nær 120 dollar fatet. Oljeprisene er følsomme for bekymringer for forsyningene som følge av iranske angrep på kommersiell skipsfart rundt Hormuzstredet, eller varsler om slikt.

Kulde i Norden og høy vindkraftproduksjon i Europa i februar har ført til at Norge for første gang på over to år har importert mer strøm enn vi har eksportert.

Sist Norge hadde nettoimport av strøm var i desember 2023. Vi importerte nesten 700 gigawattimer netto med strøm i februar, den nest høyeste nettoimporten for en enkelt måned siden 2019, skriver Fornybar Norge i en pressemelding.

Med en gjennomsnittstemperatur 3,1 grader lavere enn normalt ble strømforbruket høyt her i nord, og vindkraftproduksjonen var samtidig på et lavt nivå for årstiden.

Situasjonen lenger sør i Europa har vært motsatt, med relativt normale temperaturer og god vindkraftproduksjon. Dette medførte at Norge importerte store mengder kraft i februar.

– Februar var et godt eksempel på verdien av kraftsamarbeid over landegrensene. Normalt har Norge et kraftoverskudd som vi eksporterer til høye priser. Når situasjonen snur, er det godt å vite at vi kan stole på nabolandene våre, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge

Høye priser i nord

Det meste av importen kom fra Storbritannia, den høyeste importen fra landet siden kabelen ble satt i drift i 2021, etterfulgt av Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland.

Den store importen bidro til at Sørvest-Norge (NO2) hadde lavere gjennomsnittspriser enn resten av Sør-Norge, men prisforskjellene var samtidig mindre enn de pleier å være for hele landet sett under ett.

De laveste prisene er som vanlig å finne i Nord-Norge, men spotprisene har gått kraftig opp siden februar i fjor. Den gang betalte en gjennomsnittlig husholdning i Nord-Norge 1029 kroner i strøm i måneden, mens de i samme måned i år betaler hele 2421 kroner dersom de ikke har valgt norgespris.

Norgespris lønner seg

Januar var første gang siden ordningen ble innført at norgespris var lønnsomt og ga sparegevinst for strømkunder over hele Norge. Også nå i februar har det lønt seg for alle.

Nordlendingene med norgespris betalte kun 1797 kroner i februar. Dette tilsvarer en innsparing på 624 kroner, en drøy hundrelapp mer enn i januar. Allikevel er det fortsatt bare 428 husholdninger i de tre nordligste fylkene som har valgt ordningen.

Også i resten av landet er det helt klart at norgespris lønner seg. I Sør-Norge sparer man i overkant av 900 kroner med ordningen.

– Våre beregninger viser at gjennomsnittskunden i Sør-Norge har spart rundt 3500 kroner på å velge norgespris siden ordningen ble etablert 1. oktober i fjor, sier Solhjell.

Iran-krigen kan øke presset

Nå som vi er på vei inn i våren og temperaturene øker er det nok mange som håper på lavere strømregninger, men Fornybar Norge advarer om at krigen i Iran kan medføre økt press på det europeiske kraftsystemet.

– Mange europeiske land er avhengig av gass til oppvarming og kraftproduksjon. Samtidig har den tørre vinteren medført at det er lite snø i fjellene og lave nivåer i vannmagasinene i Norge.

På tross av en tørr vinter og lave vannivåer skrev NVE i en pressemelding i starten av februar at de ikke var bekymret for at det skulle bli knapphet på kraft i løpet av vinteren.

– Vi er ikke bekymret for forsyningssikkerheten. Vi forventer at fyllingsgraden vil gå ytterligere ned gjennom vinteren. Slik skal det være. Det er nå på den kaldeste tiden av året vi skal bruke vannet som ligger lagret i magasinene, sa Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Dette er strømregningen til en gjennomsnittshusholdning i februar, regnet ut av Fornybar Norge. Prisene er inkludert nettleie og avgifter.

* Sørøst-Norge (NO1) – 2925 kroner uten norgespris, 1932 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 993 kroner.

* Sørvest-Norge (NO2) – 3045 kroner uten norgespris, 2081 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 964 kroner.

* Midt-Norge (NO3) – 2858 kroner uten norgespris, 1948 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 910 kroner.

* Nord-Norge (NO4) – 2421 kroner uten norgespris, 1797 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 624 kroner.

* Vest-Norge (NO5) – 2837 kroner uten norgespris, 1938 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 900 kroner.

Minst seks skip er blitt angrepet i Persiabukta og Hormuzstredet etter at krigen i regionen har gjort handelsskip til mål i konflikten.

Iranske båter med sprengladninger ser ut til å ha angrepet to drivstofftankere i irakisk farvann onsdag. Skipene tok fyr, og ett besetningsmedlem ble drept, ifølge havnemyndighetene.

Samtidig ble ytterligere fire fartøy truffet av prosjektiler i farvann i Gulfen.

Minst 16 skip i regionen er blitt rammet siden kampene startet.

Skipsfarten i Persiabukta og gjennom Hormuzstredet – der rundt en femdel av verdens olje transporteres, har nærmest stoppet opp siden USA og Israel startet angrep mot Iran 28. februar. Det har sendt oljeprisene opp til nivåer som ikke er sett siden 2022.

Irans revolusjonsgarde har varslet at dersom angrepene mot Iran fortsetter, vil de ikke tillate «én liter olje» å bli sendt fra Midtøsten til USA, Israel eller deres allierte.

USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.

To tankskip satt i brann

Tankskipene som ble angrepet nær Irak sent onsdag kveld, var Marshalløyene-registrerte Safesea Vishnu og Malta-registrerte Zefyros, opplyser to irakiske havneansatte.

Begge skipene hadde lastet drivstoff i Irak og ble angrepet i et område for skip-til-skip-lasting innenfor irakisk territorialfarvann, ifølge Iraks statlige oljesalgsselskap SOMO.

Iraks oljehavner har siden stanset all virksomhet, mens kommersielle havner fortsatt er i drift, opplyser landets statlige nyhetsbyrå.

Et redningsfartøy hentet 25 besetningsmedlemmer fra de to skipene, men brannene om bord på fartøyene brant fortsatt onsdag kveld. Redningsmannskaper leter også etter flere sjøfolk.

Flere andre skip truffet

Bulkskipet Mayuree Naree som seiler under thailandsk flagg, ble tidligere onsdag truffet av to prosjektiler mens det seilte gjennom Hormuzstredet. Skipet tok fyr og fikk skader i maskinrommet, opplyser rederiet Precious Shipping.

Tre besetningsmedlemmer er meldt savnet og antas å være fanget i maskinrommet. De øvrige 20 om bord ble evakuert til Oman.

Irans revolusjonsgarde bekrefter at skipet ble beskutt av iranske styrker.

Det japansk-flaggede konteinerskipet, ONE Majesty, fikk mindre skader etter å ha blitt truffet av et prosjektil rundt 46 kilometer nordvest for Ras al-Khaimah i De forente arabiske emirater.

Alle skip kan bli angrepet

Også bulkskipet Star Gwyneth, registrert på Marshalløyene, ble truffet av et prosjektil rundt 93 kilometer nordvest for Dubai. Skroget ble skadet, men besetningen kom fra hendelsen uten skader.

Tidlig torsdag meldte britiske maritime myndigheter at et konteinerskip ble truffet av et ukjent prosjektil rundt 35 nautiske mil nord for Jebel Ali i De forente arabiske emirater. Brannen som oppsto, ble meldt som liten, og mannskapet skal være i sikkerhet.

Irans revolusjonsgarde har flere ganger advart om at alle skip som passerer Hormuzstredet, kan bli angrepet.

Nordsjøolje passerte igjen 100 dollar fatet en kort stund natt til torsdag etter nye iranske angrep, men la seg på 98 dollar fatet torsdag morgen.

Prisen sank litt etter toppen på 101 dollar natt til torsdag, og på morgenen lå amerikansk referanseolje (WTI) på rundt 93 dollar fatet, mens nordsjøolje i 9-tiden torsdag morgen var på 96 dollar per fat.

Den nye oppgangen skjer bare dager etter at prisen var nær 120 dollar en kort periode.

Oljeprisene skjøt først opp med mer enn 9 prosent etter at bekymringen for leveranser økte som følge av iranske angrep på skipsfarten rundt Hormuzstredet og i Persiabukta onsdag.

Samtidig som oljeprisene nådde nye høyder, falt aksjemarkedene etter at Iran angrep to tankskip i Irak og bekymringen økte for globale oljeleveranser.

Truer med å ødelegge verdensøkonomien

Onsdag truet Iran med å ramme verdensøkonomien for å tvinge USA til å stanse krigen. Det overskygget en rekordstor frigjøring av strategiske oljereserver fra medlemslandene i Det internasjonale energibyrået (IEA).

Iran sa torsdag at landet er forberedt på en langvarig utmattelseskrig for å «ødelegge» verdensøkonomien. Uttalelsen kom etter at iranske styrker skjøt mot to irakiske handelsskip og truet fartøyer fra USA og landets allierte, mens de samtidig angriper oljeinstallasjoner i golflandene.

Den iranske Revolusjonsgarden advarte onsdag om at den vil angripe «økonomiske sentre og banker» knyttet til amerikanske og israelske interesser.

Flere land kutter produksjonen

IEA opplyste onsdag at medlemslandene er blitt enige om å frigjøre 400 millioner fat olje fra sine reserver – den største samlede frigjøringen noensinne. Av dette skal 172 millioner fat komme fra USA.

Tiltaket klarte likevel ikke å dempe bekymringen for energiforsyningen fra Midtøsten. Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens råolje passerer, er i praksis stengt.

Irak har allerede opplyst at landet stanser oljeproduksjonen som følge av krisen, og både Kuwait og nøkkelprodusenten Saudi-Arabia har fulgt etter med betydelige kutt.

Saudi-Arabia kan eksportere noe olje i rørledning til Rødehavet, som kan lastes på skip i havna Yanbu, men langt fra nok til å kompensere for det som ikke kan sendes ut gjennom Hormuzstredet.

Analytikere advarer om at langvarige forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet, som også frakter rundt en tredel av gjødselen som brukes i global matproduksjon, kan gi et kraftig økonomisk sjokk, særlig i Asia og Europa.

Frykter inflasjonsbølge

Blant sektorene som rammes hardt, er luftfarten. Flere selskaper må revurdere flyruter gjennom Midtøsten samtidig som økte drivstoffpriser presser kostnadene. Air New Zealand opplyste torsdag at selskapet vil kutte 1100 flygninger de neste to månedene.

Oppgangen i oljeprisene har også økt frykten for en ny inflasjonsbølge og ført til advarsler om at sentralbanker igjen kan bli nødt til å heve rentene etter at de så sent som i forrige måned vurderte kutt.

Det har lagt press på aksjemarkedene, som fortsatte nedgangen torsdag.

Børsene både i Tokyo, Hongkong, Sydney, Seoul, Wellington, Singapore, Taipei, Manila, Jakarta og Shanghai falt torsdag, og både dollar og euro falt.

Dagens høye drivstoffpriser er bare begynnelsen på hva vi har i vente dersom krigen mot Iran vedvarer, tror økonomi­professor Kjetil Storesletten.

Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier til Klassekampen at dersom krigen blir langvarig vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene.

Pumpeprisen ligger i dag opp mot 26 kroner literen, men kan fort passere 35 kroner om oljeprisen går opp mot 150 dollar fatet, sier han.

Onsdag skrev E24 at analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene. Forutsetningen er at sjøveien for oljeeksport gjennom Hormuzstredet forblir stengt. De advarte også om at oljeprisen kan ­stige opp i 200 dollar fatet i løpet av 2026 som følge av krigen. Før krigen lå prisene omkring 70 dollar per fat.

Storesletten tror flertallet av bilistene vil takle en kort periode med ekstrempriser, men at regjeringen må på banen dersom de ekstraordinære prisene biter seg fast.

For hver liter drivstoff nordmenn kjøper, må de ut med veiavgift, CO₂-avgift og moms til staten – og sammenlignet med andre land har Norge et høyt avgiftsnivå på drivstoff.

– Det finnes stort handlingsrom til å justere avgiftene midlertidig i en krisesituasjon, sier Storesletten.

Iransk olje fortsetter å strømme gjennom Hormuzstredet i nær normalt tempo, samtidig som eksporten fra flere andre land i Persiabukta nærmest har stoppet opp.

Iran har eksportert rundt 13,7 millioner fat råolje siden Israel og USA startet angrep mot landet 28. februar, ifølge analyse fra TankerTrackers.com, som sporer skipstrafikk.

Data fra analysefirmaet Kpler anslår eksporten enda høyere, til rundt 16,5 millioner fat i løpet av de første elleve dagene av mars.

Eksporten kan øke

Iranske gjengjeldelsesangrep mot skip i Hormuzstredet og energiinfrastruktur i Midtøsten har ført til at trafikken av ikke-iranske tankskip gjennom den viktige sjøveien nesten har stanset opp. Flere produsenter i regionen har måttet redusere oljeproduksjonen.

Samtidig ser iransk eksport i stor grad ut til å ha fortsatt som vanlig. Ifølge dataene tilsvarer eksporten mellom 1,1 og 1,5 millioner fat per dag i perioden fra 28. februar til 11. mars. Til sammenligning var gjennomsnittet i fjor rundt 1,69 millioner fat per dag.

Satellittbilder viser dessuten at flere svært store råoljetankere fortsatt laster olje ved Irans viktigste eksportterminal på Kharg-øya, noe som kan bety at eksporten øker i dagene framover.

Overrasket over at USA ikke har grepet inn

Analytikere peker på at USA så langt ikke har forsøkt å stanse iransk oljeeksport til sjøs, slik Washington tidligere gjorde mot Venezuela.

– Jeg er overrasket over at USA ikke startet en lignende kampanje før denne konflikten, eller har gjort det nå, sier David Tannenbaum i konsulentselskapet Blackstone Compliance Services.

Andre peker på at et slikt grep kan få konsekvenser for sikkerheten i Hormuzstredet.

– Hvis USA begynte å beslaglegge tankskip, ville Iran hatt mindre å tape på å stenge stredet helt, for eksempel med miner, sier shippinginvestor James Lightbourn.