Nyhetsstudio

Robert Skrolsvik, Bjelleklang-grunnlegger og mangeårig Byfest-general i Lillestrøm, døde natt til mandag etter lengre tids sykdom.

Natt til sin egen 65-årsdag mandag døde Robert Skrolsvik på Skedsmotun bo- og behandlingssenter – bare snaut tre måneder etter at Bjelleklang-kollega Frank Øren gikk bort, skriver Romerikes Blad.

Den nærmeste familien opplyser til Romerikes Blad at de akkurat rakk å synge bursdagssangen for Robert, før han døde fredfullt rett over midnatt.

For to og et halvt år siden fikk Robert Skrolsvik diagnosen primær progressiv afasi/frontotemporal demens, en sjelden form for demens, opplyser kona Solveig på Facebook, skriver Romerikes Blad.

«Han levde et aktivt og tilnærmet normalt liv en stund etter han fikk diagnosen. Siden nyttår har utviklingen gått brått nedover. Kroppen hans begynte å svikte, og i sommer fikk vi bekreftet at han også hadde fått ALS», skriver Solveig Skrolsvik.

Statsforvalteren i Rogaland åpner tilsyn etter at 3-åring i midten av september døde på en legevakt i Rogaland.

– Det var en alvorlig hendelse hvor et barn døde. Saken ble rutinemessig meldt inn til Helsetilsynet og til politiet, sier helse- og omsorgssjef i den aktuelle kommunen til NRK.

Han vil ikke si noe mer om saken på nåværende tidspunkt.

Fylkeslege Andres Neset i Rogaland bekrefter overfor NRK at Statsforvalteren åpner tilsyn.

Sverre Hetland er bistandsadvokat for barnets foreldre. Han forteller at de har hatt det svært tøft, men han ønsker ikke å kommentere hendelsesforløpet.

– Det jeg kan si, er at de nå er veldig lettet over at det er opprettet en tilsynssak, sier han til NRK.

USAs president Donald Trump krever at flygeledere kommer tilbake på jobb og truer med å trekke lønn fra de som ikke møter opp.

Kravet kommer i forbindelse med den føderale nedstengningen, som nå har vart i rekordlange 41 dager.

Fraværet blant flygeledere fortsetter å skape kaos i flytrafikken i USA, og luftfartsmyndighetene har pålagt kutt i flytrafikken.

– Alle flygeledere må komme tilbake på jobb, NÅ! Alle som ikke gjør det, vil bli betydelig trukket i lønn. Møt på jobb umiddelbart, skrev Trump på Truth Social.

Trump la til at han vil anbefale en bonus på 10.000 dollar til de som har vært på jobb under nedstengingen. Under nedstengningen har 13.000 flygeledere og 50.000 sikkerhetskontrollører blitt tvunget til å jobbe uten å få utbetalt lønn.

Forrige uke opplyste luftfartsmyndigheten FAA at opptil 40 prosent av flygelederne ikke møtte på jobb på de 30 største flyplassene.

Over 1.660 flygninger i USA ble kansellert mandag, og pålagte kutt skal øke til 10 prosent redusert trafikk fredag. Det ventes å ramme en rekke av de travleste flyplassene i USA, som Atlanta, Newark, Denver, Chicago, Houston og Los Angeles.

Lederen for de amerikanske flygeledernes fagforening krevde mandag en umiddelbar slutt på den rekordlange regjeringsstansen.

– Nok er nok, sa leder Nick Daniels i Flygeledernes landsforening på en pressekonferanse.

Det amerikanske senatet stemte søndag for å gå videre med et lovforslag som skal avslutte nedstengingen. Men fortsatt gjenstår et endelig vedtak i Representantenes hus og signering av president Donald Trump. Denne prosessen vil ta flere dager.

Miljøorganisasjonene fikk ikke medhold i kravet om midlertidig forføyning for gruvedeponiet i Førdefjorden. Naturvernforbundets leder er sjokkert og skuffet.

Nordic Mining utvinner rutil og granat fra Engebøfjellet ved Førdefjorden i Vestland. Staten har gitt selskapet tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden.

Anlegget ble offisielt åpnet 22. mai, og ifølge tingretten var det i midten av oktober deponert rundt 200.000 tonn avfall i fjorden.

Efta-domstolen har slått fast at dumpingen i fjorden strider med EUs vanndirektiv, og i august slo Borgarting lagmannsrett fast at statens godkjenning av sjødeponi er ugyldig og i strid med vannforskriften og EUs vanndirektiv.

Staten anket denne dommen til Høyesterett, og miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krevde midlertidig forføyning fram til saken er endelig avgjort i Høyesterett. Sogn og Fjordane tingrett avviste kravet mandag.

Sjokk og skuffelse

Miljøorganisasjonene må også betale sakskostnader på 2,5 millioner kroner til Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet (ERG). Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen reagerer kraftig på beslutningen.

– Nå føler vi på sjokk og skuffelse. Etter seieren i lagmannsretten, fikk vi tilbake troen på at naturen har rettssikkerhet i Norge. At tingretten lar hensynet til et børsnotert selskap veie tyngre enn hele vekten av en ren og rik fjord, det er ikke til å forstå, sier Gulowsen i en pressemelding.

Tingretten gir imidlertid miljøorganisasjonene medhold i at dumpingen trolig strider med EUs vanndirektiv. De vil vurdere anke, men sier at sakskostnadene gjør beslutningen vanskelig.

– Her sitter et gruveselskap med en tillatelse som etter all sannsynlighet er ulovlig, og så skal de likevel få dumpe avfallet og skade livsviktige og finstemte økosystemer. Hvis dette ikke stanses, vil livet i deponiområdet bli begravd, og forurensningen kan spre seg i fjorden, sier Gulowsen.

Begrensede konsekvenser

Retten har vurdert den ytterligere skaden som kunne oppstått i forføyningsperioden, opp mot vilkårene for sikringsgrunn.

Den mener miljøorganisasjonene ikke har sannsynliggjort at vilkårene om å gi midlertidig forføyning er oppfylt.

– Retten vurderer at den mer-skaden som kan oppstå i et tidsperspektiv på inntil tolv måneder fram i tid, ikke oppfyller lovens krav om vesentlig skade eller ulempe, heter det i kjennelsen.

Tingretten anerkjenner at deponiet har negative konsekvenser for bunnforholdene i fjorden og livet der, men den legger til grunn at det er «begrensede konsekvenser for fjorden» utover deponiets arealbeslag, som beregnes å være på rundt 20 kvadratmeter nå og 70 kvadratmeter om et års tid.

Glede i Nordic Mining

Kjennelsen ønskes velkommen i Nordic Mining.

– Vi har dokumentert at miljøpåvirkningen fra sjødeponiet er lav. Denne konklusjonen bygger på et stort antall uavhengige rapporter og undersøkelser. Vi er tilfredse med at retten har lagt vitenskapen til grunn og ikke miljøorganisasjonenes prinsipielle motstand mot sjødeponi, sier konsernsjef Ivar Marum i en pressemelding.

Marum legger til at selskapet gleder seg over sterk støtte til prosjektet fra norske myndigheter, og at myndighetene «anerkjenner prosjektets geopolitiske betydning for Norge og Europa».

– En stans ville hatt store negative konsekvenser for selskapet, og jeg er glad for at tingretten har kommet til dette resultatet. Engebø er et viktig prosjekt for staten fordi det sikrer tilgang på et kritisk og strategisk viktige mineral. Det skaper lokale arbeidsplasser og har positive virkninger i regionen rundt Engebø-fjellet. Dette prosjektet har stor samfunnsmessig betydning, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.

Tre organisasjoner ber Stortinget styrke satsingen på solceller på bygg gjennom Enova. Bakgrunnen er alarmerende tall, permitteringer og konkurser i bransjen.

I et brev til Stortinget mandag advarer EL og IT Forbundet, NHO Elektro og Fornybar Norge at salget av solceller ser ut til å falle med 50 prosent i 2025 sammenlignet med 2024.

– Dette kan ikke Stortinget sitte stille og se på. Næringslivet trenger mer kraft, men det bygges nesten ingen ting. Unntaket har vært solkraft, men utviklingen går nå i feil retning, til tross for målet om 8 TWh i 2030, sier Trine Kopstad Berentsen, leder for solenergi og energisamfunn i Fornybar Norge, i en pressemelding.

Også 2024 ble et utfordrende år for solkraftbransjen. Salget av solceller gikk da ned med 45 prosent fra 2023, ifølge tall fra NVE.

Europower og Finansavisen har skrevet om permitteringer og konkurser i bransjen.

Næringspolitisk direktør i NHO Elektro, Tore Strandskog, mener politikerne må ta et valg.

– Med dagens tempo vil det ta 80 år før målet om 8 TWh blir nådd. Vi har nå en solindustri i knestående. Hvis vi mener alvor med at solkraft skal være en del av den norske energimiksen, kreves det politisk vilje og handling.

Organisasjonene ber også om at Enovas støtteordning utvides til å inkludere batterier kombinert med solceller.

Brevet kommer i forkant av budsjettforhandlingene på Stortinget, der Sp, Rødt, SV og MDG denne uken legger fram sine alternative budsjetter.

143 kommuner og 8 fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får snart overført sin del av utbetalingen fra Havbruksfondet, via Fiskeridirektoratet.

Havbruksfondet har inntekter fra salg av ny tillatelseskapasitet til oppdrett, samt fra produksjonsavgiften på oppdrett av laks. Auksjoner av nye oppdrettstillatelser holdes annethvert år, og neste gang er i 2026.

Dette gjør det naturlig å se utbetalingene fra Havbruksfondet i sammenheng over to år. Til sammen utbetales over 6,1 milliarder kroner i 2024 og 2025, hvorav 1,4 milliarder i år.

Pengene skal gi kommunene større handlingsrom til å investere i velferdstjenester og lokal utvikling for innbyggerne.

– Gjennom Havbruksfondet sikrer vi at lokalsamfunn som stiller sjøareal til disposisjon for oppdrett, får ta del i verdiskapingen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.

– Dette er den største samlede utbetalingen i en toårig tildelingsperiode. Utbetalingen kommer uten bindinger, og kommunene står fritt til selv å vurdere hvordan pengene best bidrar til å skape velferd for sine innbyggere, sier Næss.

Etter forrige ukes toppmøte begynte klimaforhandlingene mandag for alvor i Belém i Brasil.

– Klimaendringer er ikke lenger en trussel i fremtiden. Det er nåtidens tragedie, sa Brasils president Lula da Silva da forhandlingene under klimamøtet Cop 30 var åpnet.

De neste to ukene skal forhandlere fra nesten alle verdens land forsøke å ta noen skritt videre mot løsninger på klimaproblemet.

Lula oppfordret til å gå klimafornektere i rette og kritiserte kraftig dem som avviser vitenskapelige beviser, sprer frykt og angriper institusjoner.

– Det er på tide å påføre et nytt nederlag for fornekterne, sa han.

– Vi trenger løsninger

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) representerer Norge på møtet. På toppmøtet i forrige uke deltok statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som blant annet kunngjorde at Norge vil bidra med opptil 30 milliarder kroner i lån til et nytt fond for bevaring av regnskog.

FNs klimasjef Simon Stiell oppfordret mandag land til å øke innsatsen for å redusere utslipp og holde liv i håpet om å nå 1,5-gradersmålet.

– Jeg forskjønner det ikke. Vi har så mye mer arbeid å gjøre. Vi må bevege oss langt raskere når det gjelder både reduksjon av utslipp og styrking av motstandskraften, sa Stiell, og la til:

– Å klage er ikke en strategi. Vi trenger løsninger.

Skrøt av Kina

Den brasilianske møtesjefen André Corrêa do Lago kritiserte vestlige land på en pressekonferanse før forhandlingsstarten. Land i det globale nord har mistet entusiasmen for å bekjempe klimakrisen, sa do Lago, ifølge The Guardian.

I stedet skrøt han av Kinas innsats. Kina har verdens største utslipp av klimagasser, men bygger også ut fornybar energi i høyt tempo.

– Kina finner løsninger som er for alle, sa do Lago.

Han viste til den fallende prisen på kinesiskproduserte solceller, som i en rekke land har utkonkurrert fossil energi.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 72,3 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 89,4 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 3,3 øre lavere enn mandag og 33,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 64,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 6,3 øre per kWh og snittprisen var 1,9 øre.

Maksprisen tirsdag på 89,4 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 9,8 øre lavere enn mandag og 23,007 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,34 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 89,4 øre, dekkes 13,03 øre.

Minsteprisen blir på 64,4 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 33,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 64,08 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 9,1 øre lavere enn mandag og 22,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 6,5 øre per kWh og snittprisen var 2,002 øre.

Maksprisen tirsdag på 64,08 øre per kWh er mellom klokken 6 og 7 på morgenen. Den er 8,2 øre lavere enn mandag og 51,07 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 82,01 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 9,6 øre per kWh mellom klokken 16 og 17 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,1 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 64,3 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,3 øre høyere enn mandag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 6,5 øre per kWh og snittprisen var 2,002 øre.

Maksprisen tirsdag på 64,3 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 6,9 øre lavere enn mandag og 5,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,028 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 22,3 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.