Makspris på 46,6 øre per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 46,6 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 45,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 22,9 øre, i Nord-Norge blir den 10,8 øre, og i Vest-Norge blir den 43,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 80,1 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 3,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 41,7 øre, Sørvest-Norge 44,6 øre, Midt-Norge 14,3 øre og Vest-Norge 39,6 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 50,02 øre per kWh og 10,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,62 kroner per kWh og 80,6 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
Guterres: FN er klar for ethvert forsøk på en fredelig løsning
FNs generalsekretær António Guterres advarer mot en voldsspiral i Iran etter USAs angrep natt til søndag.
– Jeg har gjentatte ganger fordømt enhver militær eskalering i Midtøsten, sa generalsekretæren under søndagens hastemøte i Sikkerhetsrådet.
FN er klar for å støtte ethvert forsøk på å få til en fredelig løsning. Men det risikeres nå at det blir en ny ond sirkel med gjengjeldelse etter gjengjeldelse, sier Guterres.
– Befolkningen i området må ikke tåle enda en spiral av ødeleggelse, sier han.
IAEA: Innganger til tunneler i Isfahan skadet
Innganger til tunneler ved atomanlegget Isfahan i Iran ble skadet i amerikanske angrep natt til søndag, ifølge Det internasjonale atombyrået (IAEA).
Isfahan er et av Irans største atomanlegg og ligger rundt 30 mil sør for Teheran. Det er antatt at mye av Irans anrikede uran er blitt lagret under bakken i Isfahan.
I tillegg til Isfahan ble atomanleggene Fordo og Natanz truffet i angrepet.
Iran: Amerikanske baser er legetime mål
Amerikanske militærbaser som ble brukt til USAs angrep på Iran, vurderes som legetime mål, sier en rådgiver til landets åndelige leder ayatolla Ali Khamenei.
Ali Akbar Velayat sier Iran har rett til å forsvare seg etter det amerikanske angrepet natt til søndag.
– Ethvert land i regionen, eller andre steder, som amerikanske styrker har brukt for å angripe Iran, vurderes som legitime mål for våre væpnede styrker, sier Velayat i et uttalelse som det statlige nyhetsbyrået Irna viderebringer søndag kveld.
USA oppfordrer Kina til å overbevise Iran om ikke å stenge Hormuzstredet
USAs utenriksminister Marco Rubio advarer Iran mot å stenge det viktige Hormuzstredet, og han oppfordrer Kina til å overtale iranerne fra å gjøre det.
Hormuzstredet er en av verdens viktigste shippingruter, ikke minst for transport av olje og gass fra landene i Persiabukta.
Søndag stemte Irans nasjonalforsamling for å stenge Hormuzstredet. Den endelige beslutningen ligger hos Irans nasjonale sikkerhetsråd.
Å stenge stredet kan få konsekvenser for global oljeeksport.
– Dersom de gjør det, vil det være enda en katastrofal feil de gjør, sier USAs utenriksminister Marco Rubio til Fox News og legger til at det vil være «økonomisk selvmord for Iran».
– Det vil skade andre lands økonomier mye mer en vår. Det vil bli en massiv opptrapping som vil kreve svar. Ikke bare fra oss, men fra andre, sier Rubio.
Samtidig ber han Kina om å snakke iranerne fra det.
– Jeg oppfordrer den kinesiske regjeringen til å ringe dem om det, for de er svært avhengige av Hormuzstredet for oljen sin, sier Rubio i et intervju med Fox News.
Israel trapper opp angrepene på Iran
Rundt 30 israelske jagerfly gjennomført søndag nye, massive angrep mot Iran, opplyser det israelske militæret (IDF).
Ifølge en IDF-talsmann har Israel trappet opp offensiven mot Iran etter USAs angrep på iranske atomanlegg natt til søndag.
Ifølge talsmannen slapp jagerflyene bomber over en strategisk missilkommando i Yazd-provinsen i det sentrale Iran, der Khorramshahr-missiler angivelig er lagret.
Sju medlemmer av den iranske Revolusjonsgarden og to soldater ble drept i angrepet, melder det statlige iranske nyhetsbyrået Mizan.
Dette markerer det første israelske angrepet i denne delen av Iran.
Ifølge IDF-talsmannen bombet det israelske flyvåpenet også missilutskytningsramper, produksjonsanlegg for luftvernsystemer, samt dronekommandosentraler og lagringsanlegg i Isfahan, Bushehr og Ahvaz.
Iranske soldater som opererte missilsystemer «ble eliminert» i angrepene, sier talsmannen, som legger til at det sivile kjernekraftverket i Bushehr ikke var mål for disse angrepene, la han til.
Tre drept i russisk angrep på ukrainsk militærleir
Tre mennesker ble drept i et russisk angrep på en militær treningsleir i Dnipropetrovsk-regionen, opplyser det ukrainske militæret.
I tillegg ble elleve andre såret i angrepet som skjedde søndag.
Ifølge en ukrainsk militærtalsmann sørget god overvåking av luftrommet i området for at ikke flere ble drept eller såret.
Det opplyses ikke eksakt hvor treningsleiren ligger, annet enn at det er i Dnipropetrovsk-regionen.
Reuters: Nato gir femprosentmål grønt lys
Alle Nato-landene har gitt det nye femprosentmålet grønt lys før toppmøtet til uken, opplyser diplomatkilder til Reuters.
Spania har protestert på den nye målsettingen for årlig bruk på forsvar og forsvarsmateriell i alliansen, men ble til slutt overbevist.
Dermed kommer de 32 medlemslandene til å vedta å bruke 5 prosent av sitt årlige bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035. Slutterklæringen er ventet å bli vedtatt på toppmøtet i Haag onsdag.
Midtøsten-ekspert: – En mørk dag for verden
Norsk midtøstenekspert bestrider USAs forsvarsminister Marco Rubios påstand om at verden er et tryggere sted etter USAs bombing av Iran. Tvert imot mener hun.
– Nei, dette er en mørk dag for verden. Det er ingenting i historien som tyder på at man kan bombe seg til fred eller bombe seg tilbake til forhandlingsbordet. Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser dette vil få, sier forsker og historiker Hilde Henriksen Waage.
USA angrep natt til søndag tre iranske atomanlegg i det president Donald Trump beskriver som «en spektakulært vellykket operasjon».
– Dette angrepet er først og fremst en politisk gavepakke til Russland og Kina. De kan sitte rolig og se på hvordan USA og vesten ødelegger sin innflytelse og anerkjennelse i Midtøsten og resten av verden.
Iran på sin side har sagt at tiden for diplomati er over. Mens rakettene fortsetter å hagle mellom Israel og Iran har den Iranske nasjonalforsamlingen har nå stemt for å stenge Hormuzstredet, hvor rundt 20 prosent av verdens olje og gass blir transportert gjennom.
FNs sikkerhetsråd har søndag innkalt til hastemøte.
IAEA: Uklart hvor store skader det er på iranske atomanlegg
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier det ikke kan utelukkes at det er betydelige skader på det iranske atomanlegget Fordow etter USAs angrep.
– Vi kan ikke vurdere skadeomfanget under bakken på det iranske Fordow-anlegget, sier IAEA-sjef Rafael Grossi til CNN.
Han påpeker at IAEAs inspektører ikke har hatt mulighet til å inspisere Irans atomanlegg siden Israel innledet sitt angrep på Iran 13. juni.
USA skal ha brukt seks bunkerknusende bomber mot anlegget i Fordow, mens 30 Tomahawk-raketter ble skutt mot de andre atomanleggene natt til søndag.
Irans nasjonalforsamling har stemt for å stenge Hormuzstredet – må ha endelig godkjenning
Irans nasjonalforsamling har stemt for å stenge Hormuzstredet. Den endelige beslutningen ligger hos Irans nasjonale sikkerhetsråd.
Passasjen gjennom Hormuzstredet er avgjørende for verdens energiforsyning, og stenging vil få store konsekvenser for verdensøkonomien.
Rundt 20 prosent av verdens olje og gass transporteres gjennom stredet.
Nasjonalforsamlingen beslutning er ikke endelig, men Esmail Kosari, som både er representant i nasjonalforsamlingen og kommandør i den mektige Revolusjonsgarden, sier at det er på agendaen og at det vil bli gjort når det er nødvendig.
Allerede fredag ble det meldt at Iran vurderte å stenge passasjen som følge av det de omtaler som utenlandsk aggresjon.