Nyhetsstudio

Mandag går startskuddet for Cold Response. Norske og allierte soldater skal vise at de kan forsvare Norge og nordområdene både til lands, til havs og i lufta.

Økt spenning og en langt mer urolig verden er bakteppet når soldater fra hele 14 nasjoner samler seg til Cold Response-øvelsen, en av årets viktigste øvelser for Forsvaret.

Den ledes av Norge og skal foregå i Norge og Finland i ti dager til ende.

Øvelsen er også en del av det nye Nato-oppdraget i nord, Arctic Sentry, og et felles norsk-amerikansk kommandosenter skal etableres på Reitan ved Bodø.

Målet er å styrke norsk og alliert forsvarsevne, bidra til troverdig avskrekking og vise evnen til å beskytte Natos nordlige flanke.

Gigantisk krigsspill

Øvelsen kan beskrives som en simulert krig mot en fiktiv, men formidabel fiende, forteller oberstløytnant og hovedplanlegger Bjørnar Aas ved Forsvarets overkommando.

– Vi jobber med ulike scenarioer med en motpart som ikke vil oss godt. Det skal vi kontre med denne slagferdige styrken med både land-, luft- og sjøstridskrefter, sier han til NTB.

– Det kan kanskje sammenlignes med et gigantisk krigsspill?

– Ja, for vi simulerer så mye at hovedkvarterene ikke bare styrer de faktiske live-styrkene som er her, men substansielt mye større styrker i dette krigsspillet.

Fredag kommer Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å ta øvelsen i øyesyn.

Atomvåpen-scenario

Både Norge og Nato har utpekt Russland som den største trusselen. På Kolahalvøya, bare noe titalls kilometer fra norskegrensa, ligger de russiske atomvåpenlagrene.

– Er dette et scenario dere jobber med?

– Vi er jo alle klar over den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har, ikke minst krigen som raser på femte året nå i Ukraina. Det er åpenbart et bakteppe for både denne øvelsen og andre ting vi gjør, sier Aas

Han peker på at det er en «formidabel» styrke på rundt 32.000 soldater som deltar i øvelsen.

– Da sier seg selv at vi må lage et scenario som må være ganske utfordrende. Men vi øver ikke på et kjernefysisk scenario.

Både Forsvaret og PST har i forkant advart mot russisk spionasje under øvelsen.

Snøskredfare

Rundt 12.000 soldater, mange av dem fra viktige allierte som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, har allerede vært i Norge siden starten av året for å lære seg å håndtere nordnorske værforhold.

Fra mandag skal de opp til «eksamen» og vise at de kan bruke det de har lært.

– De skal teste og sette sammen de små puslebitene de har trent på i flere måneder, og se om de er i stand til å gjøre dette i en operativ kontekst, forklarer Aas.

Cold Response skjer nesten nøyaktig 40 år etter skredulykken i Vassdalen, der 16 soldater omkom. I år er snøskredfaren skyhøy der soldatene skal ferdes, fra Bardufoss og nordover.

– Slike øvelser kommer med en del risikoer som vi aldri kan å unngå helt. Det er jo det som er balansegangen. At vi trener så nær opp til realitetene som overhodet mulig, men ikke setter liv og lemmer i fare, sier Aas.

– Men som vertsnasjon har vi selvfølgelig en viktig rolle i å ha egne folk som veileder dem.

Bygger tillit

Norge har i en årrekke arrangert øvelser som Cold Response. Årets øvelse er blant de største, kun overgått av Trident Juncture i 2018. Halvannet år med planlegging ligger bak.

– For å skryte litt av oss selv: Vi er ganske gode til å arrangere store øvelser. Det er egentlig svært få som gjør det vi gjør, med tanke på dimensjonene i det hele, sier Aas.

Nylig ble det kjent at USA trekker en del av sine F-35 jagerfly fra øvelsen fordi flyene trengs i krigen mot Iran.

– Det har vært mye snakk om at USA ikke lenger er til å stole på i Nato-sammenheng, merker dere noe til dette?

– Sett fra mitt ståsted som hovedplanlegger, så vil jeg til nok si at det i stor grad er «business as usual». Amerikanerne er like dedikerte som de alltid har vært, sier Aas.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste hendelsene natt til mandag.

* Mojtaba Khamenei, den 56 år gamle sønnen til Irans avdøde øverste leder Ali Khamenei, er valgt til å etterfølge faren av landets ekspertforsamling. Irans revolusjonsgarde lovet raskt troskap til den nye øverste lederen. USAs president Donald Trump har tidligere uttalt at dersom den neste lederen «ikke får godkjenning fra oss, kommer han ikke til å vare lenge».

* Oljeprisen stiger kraftig - og et fat nordsjøolje ble sent søndag omsatt for 110 dollar. Det er første gang på fire år oljeprisen er over 100 dollar fatet. Samme prisutvikling ses på den amerikanske WTI-oljen. USAs president Donald Trump mener den krigsrelaterte oppgangen i oljeprisen er en «liten pris å betale» for å fjerne trusselen fra Irans atomprogram.

* Som følge av den krigsrelaterte oppgangen i oljeprisen falt børsene i Sør-Korea og Japan kraftig i tidlig handel. Sør-Koreas Kospi lå ned 6,7 prosent, mens Nikkei 225 i Tokyo falt rundt 6,3 prosent.

* 32 personer ble skadet i et iransk droneangrep mot øya Sitra i Bahrain mandag, opplyser landets helsemyndigheter. Alle de sårede var bahrainske borgere. Fire personer er kritisk skadet, blant dem to barn på henholdsvis sju og åtte år.

Også i Qatar, Saudi-Arabia og Kuwait er det natt til mandag meldt om nye angrep.

* USA beordrer ambassadepersonell til å forlate Saudi-Arabia. Det amerikanske utenriksdepartementet har beordret «ikke-nødvendig amerikansk regjeringspersonell og familiemedlemmer til å forlate Saudi-Arabia på grunn av sikkerhetsrisiko».

De første skattemeldingene sendes ut i dag. 2,7 millioner nordmenn ligger an til å få igjen på skatten i år, melder skatteetaten.

– Alle bør sjekke skattemeldingen nøye og sørge for at alle opplysninger er med slik at du betaler riktig skatt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding til NTB.

I årets skattemelding ligger det an til at 2,7 millioner nordmenn får igjen på skatten. I gjennomsnitt dreier det seg om 15.200 kroner per person.

Samtidig melder skatteetaten at rundt 1,2 millioner må betale resteskatt. Dette på rundt 43.200 kroner i gjennomsnitt per person.

– Selv om skattemeldingen er forhåndsutfylt, kan det være feil eller mangler som gjør at du må justere eller legge til opplysninger. Du er selv ansvarlig for å sjekke at tallene i skattemeldingen stemmer før fristen 30. april, sier Schanke Funnemark.

Skattemeldingene sendes ut i puljer fram til 30. mars. Skatteetaten understreker at du får beskjed på epost eller SMS når meldingen er klar.

Kan være lønnsomt å sjekke skattekortet

Fjorårets skatteoppgjør bekrefter at det kan være lønnsomt å sjekke meldingen grundig.

Rundt 2,8 millioner av skattebetalerne lå an til å få penger til gode da skattemeldingen ble sendt i fjor. Men etter at alle skattemeldinger var ferdig behandlet, viste det seg at 3,1 millioner skattebetalere fikk penger til gode.

Også antall personer som lå an til å få restskatt, gikk ned i fjor. Da meldingen gikk ut, lå 1,1 millioner an til å måtte betale restskatt, men det var kun 790 000 som endte opp med å betale restskatt.

– Vi ser at flere sjekker og gjør de nødvendige endringene. Det er bra, sier skattedirektøren.

Sjekk at lån og renter er riktig fordelt

Noen opplysninger må du fylle ut selv, påpeker Schanke Funnemark.

– Har du for eksempel kjøpt eller solgt bolig, investert i krypto eller har lån i utlandet, må du selv legge det til. Det gjelder både inntekter du skal skatte av, og fradrag som kan redusere skatten din, sier skattedirektøren.

Hun oppfordrer deg til å sjekke at lån og renter er riktig fordelt. I år er lån du har sammen med andre, fordelt likt mellom dere i skattemeldingen. Tidligere kom hele lånet og rentebeløpet på én av dere.

I tillegg oppfordrer hun deg til å sjekke hvilke fradrag du har rett på. Det kan sjekkes på Skatteetatens fradragsveileder.

Viktige datoer

Det endelige skatteoppgjøret får du først når Skatteetaten har behandlet og kontrollert skattemeldingene. Hvor lang tid det tar, kan variere fra person til person, men mange får skatteoppgjøret raskt. Så mange som 9 av 10 får det før sommeren.

Følgende datoer gjelder:

* Skatteetaten starter utsendingen av skattemeldinger 9. mars. Innen 30. mars skal alle ha fått.

* Frist for å sjekke og levere meldingen er 30. april.

* Skatteoppgjøret kommer for de fleste før sommeren, men senest 1. desember.

* Får du restskatt, slipper du renter om du betaler før 31. mai.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 9. mars.

UD-fly med nordmenn landet på Gardermoen fra Oman

Et Norwegian-fly chartret av Utenriksdepartementet landet i natt på Gardermoen med 127 personer, hvorav 44 barn, fra Oman. Nordmennene har slitt med å komme seg ut av Midtøsten etter at regionen ble rammet av krig, og flere ble busset over grensen fra Dubai lørdag kveld.

Flyet hadde 180 tilgjengelige seter, og barnefamilier, gravide og syke fikk førsteprioritet. Seks passasjerer fra andre land fikk også plass. Egenandelen var 12.500 kroner per passasjer, mens barn under to år reiste gratis.

Det er ikke planer om flere fly, da mange foretrekker kommersielle ruter. UD understreker at sikkerhetssituasjonen i Midtøsten er alvorlig og oppfordrer alle til å vurdere egen sikkerhet nøye.

Khameneis sønn Mojtaba utnevnt til Irans øverste leder

Mojtaba Khamenei, sønn av avdøde Ali Khamenei, er valgt som Irans nye øverste leder av landets ekspertforsamling. Den 56 år gamle Mojtaba har knapt uttalt seg offentlig tidligere, men har sikret seg tette forbindelser til Revolusjonsgarden og landets religiøse elite gjennom sin rolle som farens «portvokter».

USAs president Donald Trump sier til ABC News og Axios at en ny iransk leder må godkjennes av ham. Trump kaller Mojtaba Khamenei en «lettvekter» og sier han vil ha noen som bringer harmoni og fred til Iran. Irans utenriksminister Abbas Araghchi avviser amerikansk innblanding og sier til NBC News at det er opp til det iranske folket å velge sin leder.

To skyteepisoder i Skien – ingen pågrepet

Søndag kveld var det to skyteepisoder på forskjellige steder i Skien, som utløste en væpnet politiaksjon. Politiet setter de to hendelsene i sammenheng, opplyser innsatsleder Tor Einar Bakken i Sørøst politidistrikt til NRK.

Mandag morgen var fortsatt ingen pågrepet, men politiet hadde kontroll på to kjøretøy som har vært involvert. Ifølge vitner Telemarksavisa har snakket med, skal to biler ha kollidert ved et bilverksted, hvorpå det ble avfyrt to skudd.

Oljeprisen stiger – Asia-børsene faller

Børsene i Sør-Korea og Japan falt kraftig mandag morgen etter at oljeprisen for første gang på fire år steg til over 100 dollar fatet. Sent søndag kveld ble et fat nordsjøolje handlet for over 110 dollar, ifølge Bloomberg.

Før Iran-krigen brøt ut og Hormuz-stredet ble stengt, lå prisen på drøyt 70 dollar. Sør-Koreas Kospi falt 6,7 prosent, mens Nikkei 225 i Tokyo falt rundt 6,3 prosent.

USAs president Donald Trump mener den krigsrelaterte oppgangen i oljeprisen er en «liten pris å betale» for å fjerne trusselen fra Irans atomprogram. Han skriver på Truth Social at kortsiktige oljepriser raskt vil falle når ødeleggelsen av den iranske atomtrusselen er over.

Brandsegg-Nygård med seier i NHL-comeback

Michael Brandsegg-Nygård var tilbake for Detroit Red Wings da laget søndag slo New Jersey Devils 3-0. Den norske 20-åringen ble hentet opp fra farmerlaget Grand Rapids Griffins lørdag, etter å ha spilt ni NHL-kamper før han ble flyttet ned i slutten av oktober.

Brandsegg-Nygård noterte seg verken for mål eller assist i comebacket, men fikk 12 minutter og 48 sekunder på isen. Moritz Seider, James van Riemsdyk og Dominik Shine scoret målene for Red Wings.

32 personer ble skadet, flere av dem barn, i et iransk droneangrep mot øya Sitra i Bahrain mandag, opplyser landets myndigheter.

Alle de sårede var bahrainske borgere, opplyser helsemyndighetene i Bahrain. De opplyser at fire personer er kritisk skadet, blant dem to barn på henholdsvis sju og åtte år.

Også en 17 år gammel jente og et spedbarn er blant de sårede. Tenåringsjenta har fått alvorlige hode- og øyeskader.

Ifølge nyhetsbyrået AP traff den iranske dronen et boligområde nær energianlegg på øya.

Flere eksplosjoner ble natt til mandag hørt i Qatars hovedstad Doha, ifølge journalister fra AFP i byen. Ifølge Qatars forsvarsdepartement avverget landet et missilangrep. Byen har vært mål for flere iranske droner og missiler den siste uken.

Også i Qatar, Saudi-Arabia og Kuwait er det natt til mandag meldt om nye angrep.

Ukraina-krigen og opprustningen i Europa har drevet verdens våpenleveranser opp med ti prosent, viser en ny Sipri-rapport.

Rapporten fra Stockholm International Peace Research Institute ( Sipri) viser at de europeiske landene har mer enn tredoblet våpenimporten mellom 2021 og 2025, sammenlignet med årene 2016 til 2020.

Det gjør Europa til den største importøren av våpen.

– Leveranser til Ukraina siden 2022 er den mest åpenbare årsaken, men de fleste andre europeiske land har også begynt å importere vesentlig flere våpen for å styrke sine militære kapasiteter mot en oppfattet voksende trussel fra Russland, sier leder for Sipris våpenhandelprogram, Mathew George.

Samlet eksport fra USA, som er verdens største våpenleverandør, økte med 27 prosent. Dette inkluderer en økning på 217 prosent i amerikansk våpeneksport til Europa.

USA sto for 42 prosent av alle verdens våpenleveranser fra 2021–2025. I denne perioden gikk 38 prosent av USAs våpenleveranser til Europa, mens 33 prosent gikk til Midtøsten.

Ukraina mottok 9,7 prosent av alle våpenleveranser mellom 2021 og 2025.

Det er imidlertid bare i Europa og Amerika at våpenimporten har økt. Resten av verdens land importerer mindre i perioden fra 2021 til 2025 enn de gjorde fra 2016 til 2020, ifølge Sipri-rapporten.

I fjor ble det registrert 2812 tilfeller av tarmsykdommen e.coli i Norge. Det er nesten 500 flere tilfeller enn året før, viser nye tall.

Tall P4-nyhetene har hentet fra Folkehelseinstituttet viser at det ble registrert 2812 tilfeller av e.coli i Norge i fjor.

Det er nesten 500 flere tilfeller enn i 2024 og det høyeste antallet noen gang registrert i instituttets meldingssystemet for smittsomme sykdommer.

– Økningen skyldes at flere ble smittet mens de var i utlandet, sier Omar Naser, seksjonsleder i avdelingen for smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet.

Tallene over folk som blir smittet i Norge er ganske stabile. De som blir smittet her blir oftest smittet av mat – og det er ifølge Naser matvarene kjøtt, kjøttprodukter, salat, grønnsaker og upasteurisert melk som går igjen.

E.coli kan føre til diaré, magesmerter og feber.

Det er mandag hørt flere eksplosjoner i Qatars hovedstad Doha. Samtidig meldes det om nye iranske angrep i regionen.

Journalister fra nyhetsbyrået AFP melder at det er hørt flere eksplosjoner i Doha mandag. Myndighetene i Qatar opplyser at landets styrker hadde avskåret et missilangrep.

Hovedstaten har blitt rammet av iranske droner og missiler siden Iran satte i gang sin gjengjeldelseskampanje i kjølvannet av det amerikanske og israelske angrepet.

Samtidig meldes det at flere land i regionen rammes av angrep. Blant annet opplyser forsvarsdepartementet i Kuwait at deres luftforsvar har avskåret et missil- og droneangrep.

USA beordret søndag ambassadepersonell til å forlate Saudi-Arabia mens Iran angriper landet. Droner traff den amerikanske ambassaden i den saudiske hovedstaden Riyadh forrige uke, og droner har også forårsaket skader ved de amerikanske ambassadene i Kuwait og De forente arabiske emirater.

Irans president Masoud Pezeshkian advarte søndag om at Den islamske republikk «vil bli tvunget til å svare» mot nabolandene dersom deres territorium brukes til å angripe Iran.

Det har brutt ut kamper øst i Libanon etter at israelske styrker landet med helikopter ved grensen mellom Libanon og Syria.

Libanons statlige nyhetsbyrå NNA melder at kampene startet etter at israelske styrker landet med helikopter ved grensen mellom Libanon og Syria.

Også iranskstøttede Hizbollah opplyser at de kjemper mot israelske styrker – og at kampene foregår mot utkanten av byen Nabi Chit.

Hizbollah melder at de har oppdaget rundt 15 israelske helikoptre som kom fra den syriske siden av grensen inn i det østlige Libanon.

To Hizbollah-kilder opplyste tidligere til nyhetsbyrået AFP at et israelsk helikopter i området er skutt ned av Hizbollah. Dette skal ha skjedd i «fjellene øst for Baalbek».

En bygning ved jernbanestasjonen i Glasgow i Skottland er i ferd med å kollapse som følge av en kraftig brann. Det er ikke meldt om personskader.

Brannen startet i en forretning ved Glasgow Central Station tidlig søndag ettermiddag. Den fredede bygningen raste delvis sammen flere timer senere etter at flammene hadde spredd seg, skriver BBC.

Journalister på stedet forteller at de så kuppelen på hjørnet av bygningen falle inn i flammehavet. De opplyser at fire etasjer av bygningen fortsatt ser ut til å stå, men at det er glør fra brannen synlig inne i etasjene.

National Rail opplyste at stasjonen, som er Skottlands travleste, er stengt inntil videre. Det er så langt ikke meldt om personskader.