Norge er ikke alene om de skyhøye strømprisene. I Tyskland er strømprisene rekordhøye som følge av lav produksjon av vind- og solkraft.

Torsdag steg prisene til 1000 euro per megawattime, melder Bloomberg. Det er altså litt over 12 kroner per kilowattime med norsk omregning.

Til sammenligning er dagens høyeste strømpris i Sørvest-Norge på 13,39 kroner kilowattimen før strømstøtte, mellom klokken 17 og 18.

De høye strømprisene skyldes hva tyskerne kaller for «dunkelflaute», der «dunkel» betyr «mørk» og «flaute» betyr «stille». I kraftmarkedet er det navnet på perioder, ofte om vinteren, der det er lite sol samtidig som det er lite vind.

Dette fører til at produksjonen av fornybar energi fra sol- og vindkraft faller kraftig og kan gi høye strømpriser. Da må Tyskland hente kraft fra gass og kull, som kan være betydelig dyrere.

En semitrailer er påkjørt av et tog på en planovergang i Sør-Odal. Det ser ikke ut til å være alvorlige skader på togpassasjerer.

Situasjonen for føreren av semitraileren er mer uavklart.

– Vi er nå framme på stedet. Det er rundt 30 stykker om bord på toget, sier operasjonsleder Frode Øvreås i Innlandet politidistrikt til NTB.

Øvreås vet ikke hvor fort toget kjørte og heller ikke hvor på lastebilen toget har truffet, men det ser ut til å være store materielle skader.

Det er uklart hva slags last semitraileren bar på.

Passasjerene på toget venter på å bli evakuert, og Vy har satt opp busser, sier kommunikasjonssjef Kaja Rynning Moen i Vy til VG.

Kongsvingerbanen er stengt mellom Kongsvinger og Årnes.

Onsdag er den høyeste timeprisen for strøm i Nord-Norge hele 5700 prosent høyere enn den laveste.

Den billigste strømprisen på onsdag fra midnatt til klokken ett var på 4,1 øre. Det dyreste tidspunktet er klokken 17 til 18, da er prisen på hele 2,39 kroner, skriver Nettavisen.

Dette er også den høyeste timeprisen i Nord-Norge siden september 2023.

En plutselig kuldeperiode og lite vind i nord, samt at Svartisen kraftverk er ute av drift, har bidratt til økningen.

KLM er anmeldt for grønnvasking av det danske forbrukertilsynet, som mener flyselskapet bruker villedende utsagn om bærekraft i en radioreklame.

Tilsynet mener reklamen kunne få forbrukere til å tro at det er bærekraftig å reise med nederlandske KLM.

Radioreklamen ble sendt på lufta i 2023. Der het det at man kunne reise mer bærekraftig ved å fly med KLM fordi selskapet framover skrulle bruke «en del bærekraftig drivstoff».

Det var imidlertid kun snakk om at 1 prosent av drivstoffet skulle være det som ifølge EU-regler kan betegnes som bærekraftig. Forbrukertilsynet mener at flyselskapet dermed ikke hadde grunnlag for å hevde at man tok «et stort skritt» i retning av å reise mer bærekraftig, slik det ble hevdet i reklamen.

KLMs presseansvarlig sier at selskapet avventer neste steg i saken, og at de jobber med å forbedre sin kommunikasjon mot kundene.

– KLM anerkjenner viktigheten av å tilpasse seg disse endringene og aktivt justere vår markedsføringspraksis til de nyeste reglene og retningslinjene, heter det i en uttalelse fra selskapet.

Det danske forbrukertilsynet har over lengre tid hatt søkelys på bruken av begrepet bærekraft i reklamer. Før jul godtok bilprodusenten BMW en bot på 3 millioner danske kroner for å ha betegnet seg selv som «verdens mest bærekraftige bilprodusent».

Torsdag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 9 og 10 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 1,88 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,82 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,82 kroner, i Nord-Norge blir den 58,4 øre, og i Vest-Norge blir den 1,81 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,48 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 4,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 44,7 øre, Sørvest-Norge 43,7 øre, Midt-Norge 9,4 øre og Vest-Norge 39,9 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,63 kroner per kWh og 4,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 78,1 øre per kWh og 5,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det settes stadig nye rekorder innen ekstremvær. Nå maner Miljødirektoratet til styrket klimapolitikk og flere klimatiltak for å sikre grønn omstilling i Norge.

– 2024 var det varmeste året noensinne, og vi trenger å øke tempoet på omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er urolige tider i verden og mange utfordringer å ta fatt i, men viktigere enn noen gang at ikke klimaomstillingen havner i bakleksa, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Onsdag la Miljødirektoratet fram nye tiltak for klima- og miljøministeren for hvordan Norge kan redusere sine utslipp med bakgrunn i den nyeste informasjonen som er tilgjengelig.

Når ikke målene

Tiltakene innebærer alt fra karbonfangst og -lagring i industrien til hvordan du som privatperson kan kaste mindre mat.

I tillegg har direktoratet sett på virkemidler for å få på plass enkelte tiltak, blant annet ved å se på avgifter, krav og subsidier eller EU-reguleringer.

Dette er den tredje rapporten i en serie med årlige oppdateringer fra Miljødirektoratet. Årets rapport gjør et dypdykk i sammenhengen mellom norske klimatiltak og klimasamarbeidet med EU.

Den viser imidlertid at dersom alle tiltakene Miljødirektoratet har utredet, blir gjennomført, kommer Norge fremdeles til å ha altfor store utslipp i 2030.

– Regjeringen bryr seg ikke

Utslippskuttene går for treigt, mener Arild Hermstad, leder i Miljøpartiet De Grønne. Han er ikke imponert over regjeringens innsats på klimafeltet.

– I 2023, da Andreas Bjelland Eriksen tiltrådte som klima- og miljøminister, lå Norge an til å nå klimamålet på 55 prosent kutt innen 2030. I dag viser Miljødirektoratet at Norge maksimalt kan kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, sier han og legger til:

– Dette er et håndfast og krystallklart bevis på at regjeringen ikke bryr seg.

– Viktig rapport

Norge skal nå klimamålene, slår klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fast.

– Rapporten viser at karbonfangst og -lagring er ett av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å kutte utslipp. Mange bedrifter ønsker å realisere slike prosjekter, sier han.

Han mener rapporten fra Miljødirektoratet gir viktig grunnlag for hvordan regjeringen kan kutte utslipp i hele landet og samtidig skape nye muligheter for næringslivet.

Nederland må kutte drastisk ned på utslippene av nitrogen innen 2030, har en domstol besluttet etter å ha behandlet et søksmål fra Greenpeace.

Miljøvernorganisasjonen anklager staten for ikke å gjøre nok for å kutte de høye utslippene av nitrogen og gikk dermed rettens vei for å få myndighetene til å innføre strengere tiltak for å sikre utslippskutt, skriver Reuters.

Onsdag var dommen klar.

Retten mener myndighetenes mangel på handling er ulovlig og ber myndighetene sørge for at de når målene innen 2030. Hvis ikke vanker det en bot på 10 millioner euro, noe som tilsvarer 117,57 millioner kroner.

Myndighetene har mislyktes i å følge europeiske reguleringer for å ivareta sårbar natur og å kutte overdrevne utslipp fra nitrogen og ammoniakk, noe som har ført til lavere vannkvalitet og skader på biologisk mangfold, slås det fast.

Utslippene stammer i stor grad fra landbruk, trafikk og bygningsarbeid. Den forrige regjeringen la i 2022 fram en plan for å redusere utslippene i enkelte områder med 70 prosent innen 2030. Men den nåværende regjeringen har i stor grad lagt vekk disse tiltakene, som bønder har anklagd for å være urettferdige mot landbruket.

– Tiltakene var allerede utilstrekkelige for å nå 2030-målet, og det er ingen forbedring i sikte, heter det i dommen.

Myndighetene har imidlertid advart om at strengere tiltak kan få enorme konsekvenser for nederlandsk økonomi.

EUs toppdiplomat Kaja Kallas mener Europa «må våkne» og ta trusselen fra Russland på alvor. Hun gir Donald Trump rett i at EU må bruke mer på forsvar.

– Mange av etterretningstjenestene våre gir oss informasjon om at Russland kan komme til å teste om Europa er klare til å forsvare seg selv innen tre til fem år, sier Kallas i en tale til EUs forsvarsbyrå (EDA) onsdag.

– Folk kaller meg en russisk hauk, men jeg er bare realistisk, sier hun.

En «hauk» er et begrep som i politikken brukes om en sterk pådriver for en sak eller tema, noen ganger aggressivt – i dette tilfellet Russland.

EU-landene må følge oppfordringen fra USAs president Donald Trump om å bruke mer penger på forsvar, ifølge Kallas.

– President Trump har rett til å si at vi ikke bruker nok (på forsvar). Det er på tide å investere, sier hun.

Hun legger til at USA må forbli EUs viktigste allierte og framholder samtidig at EU trenger en ny forsvarsavtale med Storbritannia.

Trump har tatt til orde for at Nato-landene må øke forsvarsinvesteringen til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Målsettingen er nå 2 prosent av BNP, en målsetting flere land nå har nådd blant annet på grunn av Trumps press i forrige periode.

Russland er et problem for alle EU-land, sier Kallas, som mener at europeere «må våkne». Russland bruker nå nesten fem ganger mer på forsvar enn EU, ifølge Kallas.

– Manglende europeisk investering i militære styrker sender et farlig signal til aggressoren. Svakhet inviterer dem inn, sier hun.

Så langt er det ikke funnet bevis for at tankskipet Eagle S med overlegg ødela flere kabler i Østersjøen, ifølge kilder som to finske aviser har snakket med.

Tankskipet mistenkes for å ha ødelagt én strømkabel og fire telekommunikasjonskabler mellom Finland og Estland første juledag. Et anker skal ha blitt dratt flere kilometer langs havbunnen.

Avisa Helsingin Sanomat har snakket med fem anonyme kilder med kjennskap til etterforskningen. De sier at det så langt ikke er funnet bevis for at skaden ble gjort med vilje.

Dette bekreftes av en kilde i den finske statsforvaltningen som Hufvudstadsbladet har snakket med.

Også flere andre undersjøiske kabler i Østersjøen er blitt kappet de siste månedene. Ifølge Washington Post har sikkerhetstjenester i USA og Europa ikke funnet bevis for at kabelbruddene skyldes sabotasje

Den amerikanske avisa har snakket med kilder som tror forklaringen i stedet er at skipene i den såkalte russiske skyggeflåten er i svært dårlig stand. Disse skipene frakter russisk olje i strid med vestlige sanksjoner.

At USA trekker seg fra Parisavtalen, kan bety mindre innsats for å kutte i utslipp, noe som kan smitte til europeiske land, tror to klimaeksperter.

– Parisavtalen ble jo såpass vellykket fordi man fikk til et bilateralt samarbeid mellom Kina og USA, de to landene med høyest utslipp i verden. Mye hviler på dette. Så når én av de nå faller av, er det klart at det er problematisk, sier Endre Tvinnereim til NTB.

Han er professor ved Universitet i Bergen og underviser blant annet i klimapolitikk.

– Dette er et stort tilbakeslag for internasjonalt klimasamarbeid.

USAs klima-exit

Da Donald Trump hadde sin første dag på jobben mandag, lovet han å trekke USA fra Parisavtalen, som danner grunnlaget for den internasjonale innsatsen for å kutte klimagassutslipp.

I samme åndedrag erklærte han nasjonal energikrise og åpnet for mer boring etter olje og gass. I tillegg opphevet Trump en presidentordre om overgang til elektriske biler.

Med andre ord: Klima står ikke langt oppe på Trumps prioriteringsliste når han de neste fire årene er sjef for verdens største økonomi.

Smitte til Europa

Det kan ha en smitteeffekt på flere land i Europa også, mener Gunnar Eskeland. Han er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole og jobber særlig med klima- og energispørsmål.

– For Europa har det alltid vært et viktig spørsmål: Hva hvis andre regioner som USA ikke følger på? Jeg tror Europa opprettholder trykket på utslippsreduksjoner, men smitteeffekt fra USA er en mulighet, kanskje ikke minst i Øst-Europa, sier han til NTB.

Ifølge Eskeland var ikke USAs innsats for klimagassutslipp spesielt stort i utgangspunktet, men likevel veldig viktig. Han tror at EU kan miste kraft i globale klimaforhandlinger dersom USA viser at de ikke lenger bryr seg.

– Et ønske og en vilje til – i Europa – å gå foran og dra lasset for å inspirere og å kunne preke internasjonalt vil jo nødvendigvis svekkes om det blir tydelig at USA faller fra. Disse effektene spres over tid, altså minst to til seks år, sier Eskeland.

Neste år er det mellomvalg i USA. Da kan Kongressen vippe til at Demokratene får flertallet, påpeker han. Og om fire år er Trumps presidentperiode over.

– Så en del av usikkerheten dreier seg om hva Trump faktisk får gjort, sier Eskeland.

Mener Biden var smart

UiB-professor Tvinnereim sier at det ikke er sikkert at fornybarsubsidiene fra Joe Bidens administrasjon blir lette å kutte. Men han tror også at klimaengasjementet globalt kan gå ned som følge av Trump.

– De i Europa som spør seg hvorfor vi skal bry oss om klima når ikke USA gjør det, får nok vind i seilene av dette, sier han.

Men i USA har Biden-administrasjonens klimatiltak i lovvedtaket IRA skapt arbeidsplasser også i republikanske delstater. Omfattende subsidier har gått til fornybar energi.

Her tror professoren at Trump vil få problemer med å kutte

– Biden fikk til mye som president, men han har ikke vært så god på å markedsføre det. Med IRA har han hatt en gulrot-tilnærming til fornybarindustrien ved å gi subsidier. Det kan bli vanskelig å fjerne disse, særlig i delstater med mange republikanere, sier han.

– Beklagelig

Signalene fra Trump er dårlig nytt for det internasjonale klimasamarbeidet, mener klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Vi lever i en verden som trenger mer samarbeid, ikke mindre. Ikke minst om globale utfordringer som klima. Da er det beklagelig at USA trekker seg fra Parisavtalen, sier han.

Klimaministeren forsikrer at Norge skal fortsette å være en konstruktiv samarbeidspartner for mye av klimaarbeidet som skjer i USA, uavhengig av landets tilknytning til Parisavtalen.

Miljøpartiet De Grønnes leder, Arild Hermstad, mener den norske regjeringen må være enda tydeligere i sin klimapolitikk og ber om at Norges klimasamarbeid med EU forlenges.

– Og ikke minst starte opp debatten igjen om norsk EU-medlemskap. Så håper jeg at Bjelland Eriksen ser at når USA gjør mindre, så må vi gjøre mer, sier han.

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) lar seg ikke imponere over partikollega og statsminister Jonas Gahr Støres nye løfter i strømpolitikken.

Denne uken lanserte Støre fire grep som skal gi Ap et løft i strømpolitikken: Han vil videreføre dagens strømstøtteordning, redusere momsen på nettleien, regulere kraftselskapene strengere og tilby fastprisavtaler på strøm for husholdninger.

Tiltakene har allerede fått kritikk for å være for puslete av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, og nå møter statsministeren også motstand i egne rekker.

Hussaini, som sitter i Stortingets energikomité, sier til Klassekampen at han mener kraftpolitikken har mye å si for Arbeiderpartiets dårlige resultater på meningsmålingene.

– Jeg mener at det norske folk ikke skal betale prisen for mislykket tysk energipolitikk. Vi er mange som føler at det er det vi gjør, når strømmen koster flere kroner, mens det er fullt i vannmagasinene våre.

– Problemet er at Tyskland har ført en energipolitikk som har handlet om å bygge ned kjernekraft og erstatte det med vind, sol og russisk gass, sier han.

Hussaini foreslår tre tiltak: å droppe nye utenlandskabler til Danmark, å avvise EUs fjerde energimarkedspakke og å utvide strømstøtteordningen med et lavere innslagspunkt.