Listhaug krever innsyn i milliardlån til batteriprodusent
Innovasjon Norge har innvilget et lån på 1,5 milliarder kroner til batteriprodusenten Morrow. Frp-leder Sylvi Listhaug krever innsyn i lånet.
Frp har krevd innsyn i det statlige lånet og hva næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) visste da lånet ble gitt, skriver E24.
400 millioner kroner kommer fra ordningen grønn industrifinansiering. I tillegg fikk selskapet 1,1 milliarder kroner på kommersielle vilkår.
Da Frp denne uken tok saken opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, var det kun Rødt som ga sin støtte – og saken ble stemt ned.
– Dette er store summer som blir utbetalt til et høyrisikoprosjekt. Vi reagerer på hemmeligholdet, og at andre partier ikke ønsker svar, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.
Regjeringen har tidligere avvist at Morrow får særbehandling. Batteriprodusenten har fått den hittil eneste bevilgningen så langt under regjeringens satsing Grønn industrifinansiering.
– Ordningen Grønn industrifinansiering er skreddersydd for å utløse investeringer i industrien i mer grønn retning, ikke for enkeltprosjekter, sa næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til E24 etter at beløpet hadde blitt lagt fram.
Britiske priser steg mer enn ventet
Konsumprisindeksen på årsbasis i Storbritannia har økt til 3 prosent. Dette legger ytterligere press på Labour-regjeringen, som kjemper mot en svak økonomi.
Tallene for januar ble lagt fram onsdag og utgjør en oppgang fra 2,5 prosent i desember.
– Økningen ble drevet av at flyprisene ikke falt like mye som vi vanligvis ser på denne tiden av året, kommenterer Grant Fitzner, sjeføkonom i det nasjonale statistikkbyrået, ONS.
– Etter å ha falt på denne tiden i fjor, økte kostnadene for mat og alkoholfrie drikker, spesielt kjøtt, brød og kornprodukter, fortsetter han.
Også økte skatter mot privatskoler, noe som har ført til økning i skolepenger på starten av året, har bidratt til prisveksten.
Inflasjonen ligger godt over den britiske sentralbankens mål på 2 prosent, men er i stor grad i tråd med bankens prognoser, ifølge analytikere. Tidligere denne måneden satte sentralbanken ned styringsrenta for tredje gang på seks måneder – og opplyste samtidig at den vil ha en «gradvis og forsiktig» tilnærming til ytterligere rentekutt.
Norge kjøper artilleriammunisjon fra USA
Forsvarsmateriell har inngått avtale med amerikanske myndigheter om kjøp av ammunisjon til Hærens artillerisystem. Prislappen er ikke kjent.
Anskaffelsen gjelder banekorrigerende brannrør som gjør at Hærens artillerisystem blir mer presise og effektive, skriver Forsvarsmateriell i en pressemelding.
Rørene er av typen Precision Guidance Kit (PGK) M1156A1 og skal brukes Forsvarets 155 mm artillerisystem VIDAR.
– Norge investerer tungt i artilleriammunisjon, og dette er en av anskaffelsene vi gjør for å øke effekten av Hærens artillerisystem ytterligere. Anskaffelsen vil øke Forsvarets kampkraft og styrke vår interoperabilitet med USA og andre allierte, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell.
Kjøpet er gjort i tett samarbeid med amerikanske myndigheter, Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Defence and Aerospace (KDA), som er leverandør av Hærens ildledningssystem, opplyser Forsvarsmateriell.
Politiet styrker bemanningen ved Evenes og Andøya etter flere mistenkelige hendelser
Etter en rekke sikkerhetstruende hendelser velger politiet i Nordland å øke bemanningen ved Andøya og Evenes flystasjon.
– Vi har valgt å styrke bemanningen vår både rundt Evenes og Andøya. Dette gjør vi for å skaffe oss kunnskap nok til å vite hva det er som skjer i disse områdene, sier politimester Heidi Kløkstad i Nordland politidistrikt til TV 2.
I april i fjor ble en viktig kommunikasjonskabel inn til Evenes flystasjon forsøkt kuttet flere ganger. Til slutt klarte noen dette ved å bruke det som trolig var en vinkelsliper.
– Vi har flere saker der vi har registrert skadeverk og der det har vært villede handlinger begått av andre. Men hvem som står bak, er vanskelig å si, sier hun.
Bare i forrige uke ble det registrer 14 ulovlige dronehendelser på tre dager i de samme områdene.
Nordland politidistrikt registrerte 250 sikkerhetstruende hendelser i fjor.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i regionen har endret seg dramatisk de siste årene. Russlands angrepskrig mot Ukraina, kombinert med økt etterretningsvirksomhet fra Russland, Kina og Iran, setter våre nasjonale sikkerhetsinteresser på prøve, sier Kløkstad.
De fleste hendelsene i fjor var på Andøya og Evenes. Nordland er spesielt utsatt for etterretningsaktivitet, ifølge politimesteren.
Milliardtap for Philips – verre enn fryktet
Philips fikk et underskudd på 698 millioner euro – over 8 milliarder kroner – i 2024. Blant annet opplevde selskapet fall i etterspørsel fra kinesiske sykehus.
Det nederlanske konsernet er tradisjonelt kjent for produkter som lyspærer og hjemmeelektronikk, og var blant annet med på utviklingen av CD-teknologien. I de senere år har det imidlertid solgt en rekke datterselskaper for å konsentrere seg om medisinsk teknologi.
Underskuddet i 2024 utgjør en forverring fra året før, da selskapets resultat ble minus 463 millioner euro.
For 2024 er underskuddet betydelig større enn analytikerne hadde ventet. I en rundspørring gjennomført av Philips selv, så de for seg et tap på årsbasis på 65 millioner euro.
Administrerende direktør Roy Jakobs trekker blant annet fram et stort fall i etterspørselen i Kina, både i forbrukermarkedet og fra helsevesenet.
De siste fire årene har Philips hatt en rekke utfordringer med sin Dreamstation, en maskin til bruk ved søvnapné. Millioner av enheter har måttet kalles tilbake grunnet bekymring for at brukerne skal få i seg biter av lyddempende skum og frykt for dette kan gi kreft. I april i fjor inngikk Philips et milliardforlik i saken i USA.
Dagen før resultatene ble lagt fram onsdag, kom imidlertid gladnyheten om at Frankrike igjen har godkjent pustemaskinene for salg.
Klimaaktivister får ikke gå til sak mot den svenske staten
Svensk høyesterett har bestemt at et klimasøksmål mot den svenske staten ikke kan behandles i rettsvesenet.
Det er 300 ungdommer i klimaorganisasjonen Aurora som har anmeldt Sveriges regjering for å gjøre for lite for å begrense klimaendringene.
Men søksmålet er ikke egnet til å bli prøvd i domstolene, kunngjorde Högsta domstolen i en pressemelding onsdag.
– Enkeltpersoner har bare rett til domstolsprøving dersom statens unnlatelse har medført tilstrekkelig overhengende og sikre effekter på deres individuelle rettigheter, skriver domstolen på sin hjemmeside.
Den fastslår også at en domstol ikke kan bestemme at nasjonalforsamlingen eller regjeringen må iverksette visse tiltak, det er opp til de styrende organene på selvstendig grunnlag.
Høyesterett utelukker imidlertid ikke at søksmålet vil kunne behandles av en svensk domstol hvis søksmålet utformes på en annen måte.
– Tunge elbiler ødelegger veiene i Oslo
Færre fossilbiler gir Oslo lavere klimautslipp, men tunge elbiler og elbusser sliter mer på veiene. Det bidrar til et økende vedlikeholdsetterslep, ifølge Bymiljøetaten.
– Veislitasjen øker fordi kjøretøyparken består av langt tyngre kjøretøy enn tidligere, skriver etatsdirektør Gerd Robsahm Kjørven i årsberetningen for 2024. Det melder Vårt Oslo.
Vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier øker raskere enn det kommunen klarer å reparere. I 2021 viste en rapport fra Multiconsult at tilstanden på veinettet hadde forverret seg år for år siden 2009. Da ble det anslått at 28 prosent av veiene trengte oppgradering.
Det borgerlige bystyreflertallet har vedtatt en opptrappingsplan for vedlikehold, men Frp har etterlyst konkret handling. I november svarte samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) at byrådet ville legge fram en sak innen utgangen av 2024. Men foreløpig er det ikke offentliggjort noen opptrappingsplan fra byrådet.
Foreløpig finnes ingen oppdaterte tall for vedlikeholdsetterslepet, men i 2021 ble det anslått til 750 millioner kroner. En ny kartlegging skal starte høsten 2024.
Støre forsvarer oljeskattepakken: – Den har hatt veldig gode resultater
Statsministeren mener at oljeskattepakken har fått ufortjent mye kritikk. Hos Aker Verdal takker Stian Sagvold krisepakken for at han fortsatt har jobben sin.
– Uten oljeskattepakken så hadde jeg ikke stått her som klubbleder i dag. Jeg hadde vært arbeidsløs og sikkert omskolert til noe helt annet, sier klubbleder Stian Sagvold i Fellesforbundet på verftet til Aker Solutions i Verdal.
Det var da koronapandemien herjet som verst, i 2020, at stortingsflertallet vedtok milliarder i skatteendringer for oljenæringen for å hjelpe leverandørindustrien.
– Det var så brutalt for oss den gangen. Hadde den ikke kommet, så hadde verftet ikke sett ut som i dag, det hadde vært nedlagt, sier Sagvold som opprinnelig er stillasbygger på verftet. Han er også en frittalende Ap-politiker, som før jul mente Støre måtte byttes ut som leder.
– Gedigent sløseri
Oljeskattepakken var omdiskutert da den ble vedtatt, og i årene etter korona har det kommet stadig ny kritikk. Et «gedigent sløseri» sa generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp til NRK om pakken i fjor vår.
En rapport hadde da beregnet at grepet hadde ført til 68 milliarder kroner i tapte skatteinntekter.
SV har kalt det «galskap at vi subsidierer oljeselskapenes aktivitet».
Høyre-leder Erna Solberg har angret på vedtaket og sagt til E24 at det var feil å innføre oljeskattepakken.
Konsernsjef: – Livgivende
Sagvold mener kritikerne ikke forstår hvor alvorlig situasjonen var for leverandørindustrien.
– Det var jo ikke en pakke for oljenæringen, men det var en pakke for leverandørindustrien som sto i kne, og som ikke hadde oppdrag, sier han.
Da statsminister Jonas Gahr Større (Ap) besøkte Aker Solutions Verdal tirsdag, gjorde konsernsjef i Aker Solutions, Kjetel Digre det klart at krisepakken var helt avgjørende for dem.
– Det er plusser og minuser med den selvfølgelig. Men den har fungert, og den var helt livgivende og avgjørende for oss og resten av økosystemet rundt energi-industrien i Norge, sier Digre til NTB.
– Uinteressant spørsmål
Støre mener pakken har fått litt ufortjent hard medfart.
– Ut av den kom det også veldig mye positivt, som jeg synes har kommet litt for lite fram i medieomtalen. Vi ser det rundt her, hvor det nå er 1200 arbeidsplasser, stor aktivitet og ikke minst store investeringer i ny teknologi. Det er positivt, sier statsministeren.
Støre sier at han står ved vedtaket fra 2020, og at han mener det var riktig sett i lys av hvordan situasjonen var for norske verft, arbeidsplasser og industri langs kysten.
– Pakken har fått mye kritikk, og mange har spurt i ettertid om man ville gitt den i dag? Jeg mener det er et litt uinteressant spørsmål, for da var situasjonen at store deler av verftsindustrien sto i fare for å gå under.
– Og så er også jeg tilhenger av at alle slike ekstraordinære beslutninger som man tar, må man i ettertid gå gjennom og se hva kan vi lære av dem, hva kunne man gjort annerledes.
Mye aktivitet
Hos Aker Solutions ble statsministeren tirsdag vist et verft med masse aktivitet på alle kanter, store konstruksjoner som skal ut i verden og en splitter ny verkstedhall full av topp moderne teknologi.
– Det er vedtakene som ble tatt da, som gjør denne aktiviteten mulig. Og det var ikke bare snakk om gunstige skattemessige regler, men også klare krav om å gå videre i et fornybar spor, påpeker Støre.
Konsernsjefen bekrefter:
– På grunn av oljeskattepakken har vi både måttet og villet oppgradere både kompetanse og teknologi på alle verftene våre for å håndtere aktivitetsmengden, men også peke mot fremtiden, sier Digre.
– Vi jobber med teknologi og metoder for å bli sentrale i prosjekter innenfor offshore vind, offshore havbruk og andre områder. Den har gjort at vi kan peke mot framtiden og være i gang med prosjekter som er det vi skal leve av i tiårene fremover.
Togtrafikken i Oslo-området i gang igjen etter sporvekselfeil
Trafikken er i gang igjen på Drammenbanen og Askerbanen. Sporvekselfeilen ved Lysaker er rettet, og trafikken skal være i normalt gjenge igjen om kort tid.
– Trafikken har tatt seg gradvis opp igjen siden feilen var rettet klokka 7.10, og nå er alt straks i normal trafikk igjen, sier pressevakt Anne Kirkhusmo i Bane Nor til NTB.
Signalfeilen mellom Askim og Spydeberg på Østfoldbanens østre linje er fortsatt ikke rettet, opplyser Bane Nor.
– Vi vet ikke hvor lang tid dette vil ta, og vi beklager ulempene for passasjerene, sier Kirkhusmo.
Togene kjører saktere på strekningen, og passasjerene må regne med forsinkelser, melder Vy.
Togtrafikken i gang etter brann i lokomotiv
Det var tirsdag kveld full stans i togtrafikken mellom Lindeberg stasjon i Lillestrøm og Jessheim etter en brann, men ved midnatt natt til onsdag var trafikken i gang igjen.
Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog ved 22-tiden.
Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.
Brann stanser tog på Hovedbanen og Gardermobanen
Det er full stans i togtrafikken mellom Lindeberg og Jessheim på Hovedbanen, samt forsinkelser og innstillinger mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn på Gardermobanen.
Årsaken er ifølge Bane Nor en tidligere brann i sporet.
Bane Nor meldte først om problemene på Hovedbanen ved 22-tiden, men utvidet senere meldingen til også å gjelde på Gardermobanen.
Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog. Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.
Toglinjer som kan påvirkes er:
R13: Drammen – Dal, Hovedbanen.
RE 10: Drammen – Lillehammer, Dovrebanen
RE11: Skien – Eidsvoll, Vestfold- og Gardermobanen.
R 12: Kongsberg – Eidsvoll, Gardermobanen
F6: Oslo S – Trondheim S, Dovrebanen