Nyhetsstudio

Mobiltelefoner skal tåle å falle i bakken minst 45 ganger, og nettbrett skal tåle vannsøl, ifølge nye EU-krav som også innføres i Norge.

- Dette er godt nytt for forbrukere og miljøet. De nye kravene skal sikre at mobiler og nettbrett tåler mer og varer lenger. I tillegg vil det bli lettere å reparere og oppdatere produktene, også etter at de er gått ut av salg, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Kravene, som også skal innføres i Norge, vil gjelde i EU fra og med 20. juni.

Siden Norge importerer mobiltelefoner og nettbrett, og produsenter gjerne tilpasser seg det europeiske markedet samlet, vil regelendringen i EU også merkes i Norge, påpeker han.

Reglene innebærer blant annet at:

* Mobiltelefoner skal tåle å falle i bakken minst 45 ganger og nettbrett skal kunne tåle at det søles vann på den.

* Programvareoppdateringer skal være tilgjengelig i minst fem år etter at produktet er gått ut av salg.

* Reservedeler skal være tilgjengelig i minst sju år etter at produktet er gått ut av salg. Dette gjelder for eksempel batterier, høyttalere, knapper og kameraer.

* Det innføres et nytt energimerke for mobiltelefoner og nettbrett som viser energiforbruk.

* Det stilles nye krav til batterienes levetid, som skal tåle minst 800 oppladinger og samtidig beholde 80 prosent av batterikapasiteten.

Det israelske militæret har fått beskjed om å trappe opp angrepene mål tilknyttet det iranske regimet, ifølge Israels forsvarsminister.

Israel Katz bekrefter fredag at det er et mål for Israel å destabilisere regimet i Teheran. Katz sier videre at Israel må angripe «alle regimets symboler».

Israel innledet omfattende angrep mot blant annet iranske atomanlegg, militærtopper og forskere for en uke siden. Israelerne begrunner krigen med at iranerne var svært nær ved å utvikle atomvåpen. Israel har ikke lagt fram beviser for påstanden, og amerikansk etterretning har gjentatte ganger sagt at Iran ikke aktivt er i ferd med å utvikle atomvåpen.

Iran har svart med rakettangrep mot det de hevder er militære mål i Israel. Sivile er rammet av angrepene i begge land.

Høyre støtter regjeringens mål om å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.

– Europa må ta større ansvar for vår egen sikkerhet, og det er en nødvendig og riktig prioritering å øke ambisjonsnivået i Nato. Det vil også få konsekvenser for vår egen forsvarsplanlegging framover, sier partileder Erna Solberg i Høyre.

Solberg mener den sikkerhetspolitiske situasjonen er ytterligere forverret etter at langtidsplanen for forsvaret ble vedtatt i 2024.

– Høyre har denne våren tatt til orde for at vi må se på om noen deler av langtidsplanen kan framskyndes for å styrke Forsvaret raskere, sier leder av stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H).

Regjeringen kunngjorde fredag formiddag at de vil støtte målet om å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvarsrelaterte formål. Det er ventet at målet vedtas under Nato-toppmøtet i Haag neste uke.

Produsentene bak tre av fire solkremer som nylig strøk i Forbrukerrådets test, står fast på at deres solkremer gir fullgod beskyttelse.

Torsdag varslet Forbrukerrådet Mattilsynet om fire solkremer som har langt lavere faktor enn det som er oppgitt på pakken, og ba om at disse fire trekkes fra markedet. Mattilsynet opplyser at det kontakter Forbrukerrådet i dag for å få flere opplysninger om solkremene som er analysert. Så vil det vurdere videre oppfølging.

Kosmetikkprodusenten L'Oréal har fått med seg at to av de fire kremene kommer fra dem: Vichy Capital soleil crème onctueuse protectrice og Biotherm Waterlover face sunscreen. Disse oppgir faktor (SPF) 50 på pakningen, men ble målt til henholdsvis 23 og 35 i testen.

Sterkt uenig

– Vi vil understreke at L'Oréal er sterkt uenig i resultatene som presenteres i denne testen. Våre solkremprodukter, inkludert de fra Biotherm og Vichy, er trygge og effektive, skriver direktør for den nordiske seksjonen, David Mouyal, i en epost til NTB.

– Vi følger de strengeste vitenskapelige og regulatoriske kravene for å sikre at produktene våre lever opp til løftene vi gir. Solfaktoren vi oppgir på emballasjen vår, bestemmes ved hjelp av en ISO-sertifisert metode, en anerkjent europeisk standard, utført ved uavhengige testsentre, påpeker Mouyal.

– Det er viktig at solkrem har den faktoren de lover på tuben, forbrukere skal kunne stole på at de er beskyttet. Dersom det viser seg at solkremene ikke beskytter godt nok vil Mattilsynet agere på det, sier seniorinspektør Anna Helleve i seksjon kosmetikk og kosttilskudd i Mattilsynet.

Etterlyser testmetode

De to andre kremene Forbrukerrådet vil ha av markedet, er faktor-50-produktene Nivea Sun UV Face Sensitive og Rituals Invisible sun protection face cream. Her var faktor målt til 33 og 45 SPF.

Nivea, som eies av Beidersdorf, understreker også at deres solpleieprodukter gjennomgår strenge SPF-tester i henhold til internasjonalt standardiserte og myndighetsgodkjente protokoller.

– Vi er sikre på at produktet som ble testet, oppnår den oppgitte SPF-en i samsvar med de internasjonalt standardiserte protokollene. Vi planlegger å kontakte Forbrukerrådet for å få innsikt og forstå testmetodikken som er brukt, opplyser Nivea til NTB.

Ytterligere to Nivea-solkremer var med i testen. Disse hadde korrekt SPF, men fikk kritikk for å inneholde parfyme, uønskede kjemikalier og stoffer klassifisert som allergifremkallende eller miljøproblematiske.

Rituals har ikke svart på NTBs forespørsel om kommentar.

Departementene har brukt 187 millioner kroner for mye når de har leid inn IKT-konsulenter, ifølge Riksrevisjonen. Overskridelsen er betydelige og har ikke blitt fulgt opp.

– En slik betydelig overskridelse av en inngått rammeavtale kan bidra til å svekke tilliten til offentlige anskaffelser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Avtalen gir departementene mulighet til å kjøpe konsulenttjenester på IKT-området for inntil 600 millioner kroner. Overskridelsen på 187 millioner kroner tilsvarer 31 prosent. Beløpet kunne og burde vært konkurranseutsatt, mener Schjøtt-Pedersen.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) eier og forvalter rammeavtalen. De skal følge opp departementenes forbruk, men har ikke gjort nok for å følge opp.

– DSS har et særskilt ansvar som avtaleeier. Hadde de fulgt opp bedre, kunne overskridelsen vært unngått, sier Schjøtt-Pedersen.

Dialog-mekanismene som skal hindre et kappløp om opprustning mellom landene, fungerer ikke godt nok, mener statsminister Jonas Gahr Støre.

– Vi må hindre at det skjer et rustningskappløp, svarte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på pressekonferansen fredag på spørsmål fra Forsvarets Forum.

Da hadde han nettopp kunngjort at Norge vil støtte målet om å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvarsrelaterte formål. Det er ventet at Nato vedtar et slikt mål under toppmøtet neste uke.

– En forutsetning for å få til rustningskontroll er dialog og kontakt. Noen av de mekanismene fungerer fortsatt, men altfor få. Det må vi jobbe med, sa Støre.

– Nato truer ingen, men har som oppgave at ingen skal true oss. Vi bør ha tanker om hvordan vi kan få i gang fornuftige samtaler om rustningskontroll, sa han.

Samtidig avviste statsministeren at Norge er på vei inn i en krigsøkonomi.

– Vi skal ha en økonomi som bidrar til at Norge er trygt, sa han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) utelukker ikke at Norge må øke antall vernepliktige og forsvarsansatte for å nå 5-prosentmålet til Nato.

– I forsvarsplanen ligger det inne en økning av antall vernepliktige med 4000, og en økning av ansatte i Forsvaret med 4000. Disse kan bli endret, sa Støre på spørsmål fra NTB.

Støre understreket at Norge må se på hva som trengs for å levere nok kapasitet i forhold til Nato-planen om 5 prosent av BNP på forsvarsutgiftene.

Han mener også at forpliktelsene til Nato vil definere statsbudsjetter.

Situasjonen ved kjernekraftverket i Bushehr i Iran er «normal og under kontroll» ifølge sjefen for Russlands statlige kjernekraftselskap Rosatom.

Aleksej Likhatsjev legger til at russiske spesialister jobber ved kraftverket som før, og at han håper Russlands advarsler mot å angripe Bushehr er blitt mottatt av israelske ledere.

Torsdag sa først en israelsk militær talsperson at det israelske militæret (IDF) hadde angrepet Bushehr-kraftverket. Deretter sa en ikke navngitt militær talsperson at Bushehr ikke var blitt angrepet.

Kinesiske selskaper får ikke lenger delta i anbudsrunder om medisinsk utstyr verdt mer enn fem millioner euro – drøyt 58 millioner kroner.

Tiltaket er et svar på at Kina har kommet med lignende begrensninger for europeiske selskaper. EUs utestengelse av kinesiske selskaper gjelder alt fra munnbind til røntgenapparater, et marked som i EU-landene er verdt over 150 milliarder euro til sammen. Unntaket er hvis det ikke finnes gode alternativ fra andre tilbydere.

Det er det siste av mange tiltak i en stadig tiltakende handelskrangel mellom EU og Kina.

– Målet med tiltakene er å jevne ut spillereglene for EU-selskap, sier handelskommissær Maros Sefcovic.

Kina raser mot EUs utestengelse.

– EU har alltid skrytt av at det er det åpneste markedet i verden, men har i virkeligheten trukket mot proteksjonisme … som er et typisk tilfelle av doble standarder, sier det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Guo Jiakun fredag.

Arkitektkontoret SAAHA er kåret som vinner av konkurransen om å oppgradere Grønland T-banestasjon i Oslo.

Det opplyser Sporveien.

– Grønland er et viktig knutepunkt med en sterk identitet. Nå får stasjonen et løft som både bevarer og fornyer, sier eiendomsdirektør i Sporveien, Magnus Rongved.

Oppgraderingen er finansiert gjennom Oslopakke 3. Målet er å oppgradere uten å påvirke togtrafikken i særlig grad, selv om kortvarige stengninger kan bli nødvendige, opplyser Rongved.