Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Et barn ble drept i et ukrainske droneangrep mot Moskva-regionen, ifølge guvernøren. En boligblokk skal ha begynt å brenne.
Ytterligere en sivilist ble såret i angrepet, sier guvernør Andrej Vorobyn på Telegram.
På samme plattform opplyser Moskva-ordfører Sergej Sobjanin at det begynte å brenne i ellevte og tolvte etasje i en boligblokk i Ramenskoje i hovedstadsregionen i forbindelse med angrepet.
Russiske myndigheter sier minst sju ukrainske droner på vei mot Moskva ble skutt ned. Dronene ble ødelagt i distriktene Ljubertsij og Ramenskoje og over byen Podolsk, sier Sobjanin. Alle stedene ligger i Moskva-regionen. Podolsk er snaut fire mil sør for Kreml.
De russiske Telegram-kanalene Shot og Baza, som har nære forbindelser til Russlands sikkerhetstjenester, sier flytrafikken ble stanset ved flyplassene Vnukovo og Domodedovo mens droneangrepet pågikk.
Det meldes også om nedskyting av 59 droner over regionen Brjansk nær grensen til Ukraina. Også i Lipetsk-regionen, flere hundre kilometer sør for Moskva, ble flere droner skutt ned, ifølge guvernør Igor Artamonov. Det er ikke meldt om personskader eller materielle skader i disse regionene.
Reuters sier de ikke har kunnet bekrefte meldingene fra russiske myndigheter. Ukraina har foreløpig ikke kommentert saken.
Colombia, som er vertskap for årets FN-toppmøte om biologisk mangfold, var det farligste landet i verden for miljøaktivister i fjor, da 79 aktivister ble drept.
Tallet kommer fra årsrapporten til den britiske menneskeretts- og miljøgruppen Global Witness. Aldri før har de registrert så mange drap på aktivister i ett land i løpet av et år. Mandag la gruppen fram sin årsrapport.
– Det er et skremmende tall, sier seniorrådgiver Laura Furones i Global Witness. Hun legger til at tallene i rapporten trolig er ufullstendige.
På verdensbasis ble 196 aktivister som kjemper for miljøet og landrettigheter drept i fjor, ifølge Global Witness. Latin-Amerika leder an i den dystre statistikken og sto for 85 prosent av drapene.
Tallene fra Colombia står i skarp kontrast til løftene fra president Gustavo Petros regjering om å få slutt på 60 år med konflikt og jobbe for miljørettsferdig for landets lokalsamfunn. Fredsprosessen med flere væpnede grupper har gått i stå – men mandag varslet regjeringen nye samtaler med en utbrytergruppe fra den tidligere Farc-geriljaen.
Og selv om avskogingen i fjor var på det laveste nivået på 23 år, varsler myndighetene en økning i år.
Også i 2022 var Colombia det farligste landet i verden for miljøforkjempere. Da ble 60 aktivister drept, ifølge Global Witness.
– Dette er veldig pinlige tall for landet vårt, sier koordinator Astrid Torres i menneskerettsgruppen Somos Defensores (Vi er forsvarere). Hun understreker at problem ikke bare er regjeringens ansvar, men at ansvaret også hviler på andre offentlige institusjoner som påtalemyndigheten og lokale myndigheter.
En talsperson for Colombias regjering sier de jobber med å formulere et svar.
Fylkesvei 5625 mellom Aurland og Skjerdal er stengt på grunn av steinras. Omfanget er fortsatt usikkert.
– Det er flere boliger som påvirkes av raset, sier trafikkoperatør Eirik Elnes i Vegtrafikksentralen til NTB.
– Det er mørkt, og omfanget er fortsatt usikkert, opplyser han videre.
Elnes forteller at de har tilkalt entreprenør som kommer tirsdag når det blir lyst igjen. Det er ifølge Elnes ikke sjelden at det er steinras langs fylkesvei 5625, Skjerdalsvegen.
Det pågår en redningsaksjon på Trolltunga mandag kveld. Flere personer har tilkalt hjelp.
– Det er flere personer som er våte og kalde. De ønsker hjelp, opplyser operasjonsleder Tore-André Brakstad.
– Fjellvaktene gjør en stor innsats for å bistå dem. Det er nå 15 personer i en nødbu, opplyser han videre.
Regjeringen vil videreføre ordningen med fastprisavtaler for strøm også neste år, ifølge næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Fredag varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at en avklaring om hvorvidt ordningen vil bli videreført først ville bli klart i statsbudsjettet i oktober. Mandag ettermiddag bekreftet imidlertid næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK at ordningen blir videreført til neste år.
Ordningen innebærer at kraftselskapene betaler grunnrenteskatt basert på kontraktsprisen, og ikke spotpris, slikt det normalt er.
– Vi er veldig fornøyd med nyheten fra regjeringen. Den har vært lydhør for innspill, og dette betyr at vi kan si ja til dem som vil inngå denne typen avtaler fra neste år, sier kommunikasjonssjef Atle Simonsen i kraftkonsernet Lyse til Dagens Næringsliv.
Mandagens uvær rammer Ringsaker kommune hardt. En bekk har gått over sine bredder og tatt et nytt løp. Politiet overvåker situasjonen med drone.
– Politiet mottar noen meldinger om stengte veier, oversvømmelser og vannskader i Innlandet. Det er Ringsaker kommune som har flest hendelser, opplyser operasjonsleder Haagen Løvseth i Innlandet politidistrikt like før klokka 1.
Vassdraget Båhusbekken, som kommer nordfra ned mot Brumunddal har høy vannføring. I tillegg er det en del oversvømte i områder nedover i sentrum.
– Politiet overvåker situasjonen blant annet med drone og bistår ved behov, opplyser Løvseth videre.
Ifølge Ringsaker-ordfører Kai Ove Berg er det satt krisestab i kommunen, og brannvesenet bistår mange innbyggere som har fått vann i kjellerne sine. Kommunens avdeling for teknisk drift har også mannskap ute.
– Det er et stort område som er rammet, og mange er berørt. Mitt inntrykk så langt er at folk stort sett tar dette med fatning. Det er klart at det kan oppleves dramatisk når vannet trenger inn i kjellere, sier Berg til NTB.
– Vi bistår med evakuering der det er nødvendig, legger han til.
Flere kommunale og fylkesveier er stengt. I 22-tiden er deler av Strandsagvegen på vei inn til Brumunddal sentrum stengt på grunn av store vannmengder.
– Jeg har bodd her i over 50 år og har aldri opplevd lignende. Bekken har blitt en frådende elv, sa Vidar Allergodt til Hamar Arbeiderblad mandag kveld.
Folk i nabolaget har fått vann inn i kjellerne sine, og gatene Kjerringhaugen, Strandsagvegen, Holenvegen og Ånnerudvegen er alle oversvømt.
Vannet står nesten opp til taket, sier Anita Stalsberg som bor i en kjellerleilighet i området. Hun tror hun kommer til å miste alle eiendelene sine og sier hun ikke kan gjøre annet enn å se på at bekken som nå er blitt en elv, renner inn i leiligheten.
Også Pål Sveadalen er rammet av de store vannmengdene.
– Alt kommer ned hit og havner på gårdsplassen og i kjelleren min, blant annet. Det er omtrent 40 centimeter med vann i kjelleren min nå, sier han til avisen.
En bil står i et steinras i Aurland i Vestland fylke. Ingen er i bilen, og føreren er uskadd. Fylkesvei 5625 Skjerdalsvegen er stengt på grunn av raset.
Ingen øvrige skal være involvert i raset, melder Vest politidistrikt på politiloggen. Det var føreren som meldte fra til politiet.
Foreløpig har ikke politiet informasjon om størrelsen på raset. Entreprenører fra Vegtrafikksentralen er på vei, og AMK og brannvesenet er orientert om hendelsen.
Ved flere alvorlige hendelser i helsevesenet var kommunikasjonsfeil medvirkende årsak. Nå lover helseministeren å få tilbake en nasjonal oversikt.
Nøyaktig hvor mange som dør eller blir alvorlig skadet på grunn av uønskede hendelser, vet ingen. I 2019 ble en oversikt avviklet av daværende helseminister Bent Høie (H), som mente ordningen var for dyr og hadde liten effekt.
I 2023 konkluderte et utvalg som vurderte varselordningene i helsevesenet, med at det måtte etableres et nytt nasjonalt register.
Ifølge en oversikt fra TV 2har 957 mennesker mistet livet og 2939 fått livsendrende skader på norske sykehus de siste fem årene. Svikt i kommunikasjon var en medvirkende årsak i alle tilfellene.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier til kanalen at han tar situasjonen på alvor.
– Det aller viktigste er at vi har en måte å lære av disse feilene på.
Vestre sier regjeringen vil bevilge penger til en nasjonal oversikt i statsbudsjettet som legges fram om noen uker.
Forbudet mot plastposer som California og andre delstater har innført, gir resultater. Frivillige finner nå langt mindre plastsøppel på strendene enn før.
Det viser en analyse som mandag ble offentliggjort av Ocean Conservancy's International Coastal Cleanup (ICC).
I forbindelse med koronapandemien samlet frivillige fra ICC inn dobbelt så mange handleposer i plast som tidligere. Perioden var preget av økt bruk av plastposer samtidig som plastposeforbudet ble midlertidig opphevet.
Men i perioden 2022–2023 sank antall innsamlede plastposer per frivillig med 29 prosent sammenlignet med perioden før pandemien – 2013–2019.
California var i 2015 den første av elleve amerikanske delstater som forbød plastposer. Siden har ti andre fulgt etter, og andelen amerikanere som omfattes av forbudet, har økt fra 12 til 25 prosent siden 2020.
– Det er velkjent at plastposer er en av de dødeligste former for plastforurensing i havene våre. Vi er virkelig opprømt over å se at samtidig som flere amerikanerne omfattes av et kraftig plastposeforbud, så ser vi mindre plastposeforurensing i ICCs database, sier Anja Brandon, sjef for organisasjonens plastpolitikk.
Apple lanserte mandag en ny Iphone-modell med innebygde systemer for generativ kunstig intelligens (KI).
Modellen Iphone 16 er ifølge Apple-sjef Tim Cook den første som er bygd med utgangspunkt i Apple Intelligence – det vil si Apples egne systemer for kunstig intelligens.
Apple Intelligence ble lansert på selskapets årlige konferanse for utviklere i juni, der selskapet også kunngjorde at de har innledet et samarbeid med OpenAI, selskapet som har laget ChatGPT.
Systemene inkluderer blant annet KI-generert fotoredigering, oversettelse og «små kreative grep i meldingsformidling».
Apples smarttelefoner står for drøyt 60 prosent av selskapets inntekter og er den viktigste inngangsporten til andre tjenester som selskapet tilbyr, som App Store og Apple TV.
Den amerikanske mobilgiganten har de siste årene opplevd salgsnedgang fordi brukere beholder gamle telefoner lenger enn før.
Apple lanserte mandag også flere andre produkter, deriblant en oppdatert versjon av hodetelefonen AirPods, som ifølge tek-giganten også kan fungere som høreapparat.