Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Israel stenger sine grenseoverganger til Jordan etter angrepet søndag ved grenseovergangen mellom Jordan og den okkuperte Vestbredden.
Det opplyser den israelske myndigheten med ansvar for landets lufthavner, ifølge Reuters.
Tre israelere ble søndag drept da en person åpnet ild ved grenseovergangen Allenby mellom Vestbredden og Jordan.
For å hjelpe land som India å nå sine klimamål ber Venstre-leder Guri Melby regjeringen om å spytte inn mer penger inn i Klimainvesteringsfondet.
– Selv om Norge gir mye, er det beregnet at vår rettmessige andel av klimafinansieringen er fire ganger høyere enn i dag, sier Melby i en pressemelding.
Hun vil at regjeringen skal sette av mer penger til Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Nordfund, og som skal kutte utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende økonomier.
– På bare ett år hindret de mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år. Når de i tillegg har hatt en avkastning på over 20 prosent og sier at de kan håndtere større kapital, mener jeg regjeringen må gjøre mer av det vi vet har stor effekt for verdens klimagassutslipp, sier Melby.
Venstre-lederen peker på at hovedtemaet for klimatoppmøtet senere i høst er finansiering.
Hun trekker også fram en rapport som viser at klimagassutslippene til verdens mest folkerike land må nå toppen innen 2026 dersom målene i Parisavtalen skal nås. Ifølge den trenger India – ett av landene med størst utslipp – over 130.000 milliarder kroner i investeringer for raskere å nå målet om såkalt netto nullutslipp.
Høyre vil kutte den omstridte lakseskatten «betydelig» og gi havbruksnæringen bedre rammebetingelser i sitt nye partiprogram.
– Vi foreslår en betydelig skattelette, med lavere sats og stor forenkling som gjør det lettere for havbruksnæringen langs hele kysten, sier nestleder Henrik Asheim i Høyre til NTB.
Asheim har ledet arbeidet med nytt partiprogram i Høyre. Han forklarer at partiet vil både gi og ta når det kommer til Norges største eksportnæring.
I partiets nye program, som mandag skal på høring, går forslaget ut på å senke dagens kontantstrømsskatt på 25 prosent og forenkle hele skattesystemet betraktelig.
– Høyre vil fjerne normprisrådet, som er veldig vanskelig å oversette til denne næringen og i stedet bruke de reelle markedsprisene, sier Asheim.
I fjor ble det eksportert norsk oppdrettslaks- og ørret for nær 130 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Litt drevet av den svekkende norske kronen var det en økning fra året før – og rekord. Så mye som 95 prosent er laks, mens ørret bare utgjør om lag 5 prosent.
Samme år greide også regjeringen med et nødskrik å få på plass et flertall for å innføre den lenge varslede lakseskatten. Etter sterk motstand fra både opposisjon og fra næringen selv fikk regjeringen landet et kompromiss på 25 prosents beskatning etter såkalte normpriser.
Med det var det ventet en inntekt til statskassen på om lag 5 milliarder kroner i stedet for nærmere 8 milliarder, som lå til grunn for vurderingen om en skattesats på 35 prosent.
Men det var ikke bare skatten i seg selv som ble kritisert, det var også måten den skulle beregnes på. Det er spesielt dette Høyre vil gjøre noe med hvis de kommer i posisjon til det, sier Asheim til NTB.
Høyre-nestlederen viser til at også næringen var klare på at de kunne bidra med mer skatt enn før, da havbruksskatten ble innført. Da skisserte næringen inntekter på om lag 4 milliarder kroner.
– Hovedmålet vårt er å lage et skattesystem som er mer forutsigbart, som er enklere å forstå, mindre byråkratisk, og som legger til rette for mer vekst i næringen, sier Asheim.
Nestleder i programkomiteen i Høyre er Mari Holm Lønseth fra Trøndelag. Med direkte nærkontakt til oppdrettsmiljøet langs kysten, videreformidler hun frustrasjonen over den byråkratiske modellen dagens grunnrenteskatt er bygget på.
– Det er flere aktører som forteller oss at de nå bruker utrolig mye tid og penger på å forholde seg til et komplisert regelverk. De har ikke oversikt over hvilken skatt de skal betale, forteller hun.
Konsekvensen av skatteinnføringen har vært stopp i investeringene blant mange selskaper langs kysten.
En rapport fra Sjømat Norge har vist til at utgiftene til konsulent- og rådgivningstjenester i havbruksnæringen nesten har doblet seg etter at Støre-regjeringen la fram lakseskatten.
– Det er entreprenørene i lokalsamfunnet, båtbyggere og andre som bygger nøter, som i stor grad har blitt rammet av at investeringer også har blitt lagt på is, og at man har fått stor usikkerhet i mange distriktssamfunn på grunn av Støre-regjeringens innretning, sier Lønseth til NTB.
Men Høyre vil ikke bare gjøre skatten lavere og hverdagen enklere for oppdrettsselskapene. Asheim varsler også nye krav i bytte mot at bransjen sparer tid og penger på å forholde seg til skattemyndighetene.
– Høyre vil på den andre siden også stille strengere krav til både bærekraft og dyrevelferd enn det som er i dag, sier han.
– Tid er penger for havbruksnæringen også. Hvis de heller kan bruke tiden sin på å utvikle nye systemer som gjør at de kan produsere mer fisk på en mer bærekraftig måte, så er det bedre enn at de skal bruke tid og penger på advokater og konsulenter bare for å forstå hvor mye skatt de skal betale, sier Asheim.
Norge skal være venner med Kina, men samtidig være årvåkne for etterretningstrusler, mener statsministeren. Nå drar han til Kina for å pleie forholdet.
– Vi må ikke bli hysteriske, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB i forkant av sitt Kina-besøk.
Statsministeren har fått spørsmål om hvorvidt han ville satt seg inn i en kinesisk elbil.
– Jeg har ikke fått råd om å ikke gjøre det. Når jeg kjører privat, kjører jeg en tysk elbil. Men jeg har ikke noe frykt for å sitte i en kinesisk elbil.
– Men det er jo mange som snakker om at bilene kan bli avlyttet?
– Ja, det er den alderen vi er inne i. Det er mange advarsler og spekulasjoner. Vi får ta ansvar hver og en av oss. Men vi har også myndigheter som skal følge med på dette, og som gir oss råd om hva vi bør og ikke bør. Og det er ikke kommet råd inntil nå som sier at vi ikke kan sette oss i en kinesisk elbil, sier Støre.
Søndag reiser han til Kina for å markere 70 år med diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.
Norsk handel med Kina blomstrer etter at vi kom ut av den diplomatiske fryseboksen i 2017, men samtidig har PST utpekt Kina og Russland til de største sikkerhetstruslene mot Norge.
– Vi skal klare å finne balansen. Vi skal ha samarbeid med Kina, handel med Kina, men også områder hvor vi ikke samarbeider. Og vi må være årvåkne, sier Støre, som skal innom både Beijing og Shanghai på den tre dager lange turen.
På programmet står et møte Kinas mektige president, Xi Jinping.
– Hva skal du si til Xi?
– At vi ønsker samarbeid, handel, utveksling, og felles innsats på områder som klima, kunstig intelligens, de globale og store sakene. Og så er jeg opptatt av å snakke om Ukraina.
På Ukraina-punktet kommer Støre med en tydelig advarsel til den kinesiske presidenten:
– Kina må være klar over at Europa følger med. Det trengs en stor innsats for å få den krigen til å slutte. Og hvis vi ser eksempler på at Kina får den krigen til å bli forlenget gjennom direkte og indirekte støtte til Russlands krigføring, så vil det ha veldige konsekvenser for Kinas interesser i Europa.
Statsministeren bekrefter at han også kommer til å ta opp menneskerettighetssituasjonen.
– Det er alltid en del av den dialogen vi har med Kina.
Enormt mye har skjedd siden Støre tok artium i 1979 og skrev en oppgave kalt «Kina etter Mao», tre år etter kommunistlederens død.
– Jeg har alltid vært veldig interessert i Kina som historisk og kulturell makt, sier statsministeren.
Siden han gikk på videregående, har Kina hatt en rivende økonomisk utvikling og løftet millioner ut av fattigdom.
Samtidig markerer landet seg stadig tydeligere internasjonalt, og forholdet til USA har surnet.
– Jeg håper jo at vi ikke får et forhold mellom USA og Kina som nærmest på autopilot er konfrontasjon. Det vil kreve noe av begge parter å unngå, sier Støre.
– Hvordan vil Norge stille seg dersom handelskrigen mellom USA og Kina tilspisser seg?
– Dette er et forhold mellom USA og Kina, som to store rivaliserende makter som på et vis konkurrerer om å være ledende i verden. Jeg tror at vi fra norsk side skal forholde oss ganske i tråd med europeiske partnere.
Støre mener at resten av Europa i stor grad deler Norges syn, som han oppsummerer slik: «Samarbeid, åpen dialog, men også på noen områder ta klare sikkerhetshensyn».
– Det er ingen automatikk i at de tiltakene USA vurderer i sitt forhold til Kina, blir våre. Vi har for eksempel ikke innført tariffer og toll på kinesiske biler i Norge.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som Støre møtte for få dager siden, har vært tydelig i sin kritikk av Kina.
– Stoltenberg har vel gått ganske langt i å advare mot Kina – og kanskje lagt seg mer opp mot linjen til USA?
– Han er generalsekretær i Nato. Der skal han også reflektere et amerikansk syn. Jeg er statsminister i Norge. Og skal ta utgangspunkt i at vi er Nato-alliert. Vi er medlem av EØS, nært koblet med europeiske land. Og har også en lang historie om samarbeid med Kina.
– Er Norge og Kina venner?
– Ja, det vil jeg si. Vi er venner som også kan snakke om det vi er uenige om. Vi har et respektfullt forhold.
Ukrainas lynangrep mot Kursk-regionen i Russland i begynnelsen av august, ble ikke noe vendepunkt i krigen slik mange håpet.
Én måned etter invasjonen kontrollerer ukrainske styrker fortsatt et område på størrelse med Vågå kommune i Kursk-regionen, men det koster.
Ukrainske spesialstyrker er bundet opp, og noen av dem skal opprinnelig ha blitt overført fra Donbas-regionen øst i Ukraina. Der er russiske styrker nå på frammarsj.
Ifølge den amerikanske tankesmia The Institute for the Study of War (ISW), erobret russiske styrker i august nesten 500 nye kvadratkilometer øst i Ukraina.
Tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, konstaterer at man må helt tilbake til oktober 2022 for å se større russisk framgang på slagmarken.
Russland kontrollerer nå drøyt 66.000 kvadratkilometer i Ukraina, rundt 18 prosent av landet.
Ukraina håpet at innmarsjen i Kursk-regionen skulle tvinge Russland til å overføre styrker fra Donbas-regionen, og dermed bremse russernes framrykking der. Slik gikk det ikke.
– Foreløpig lar resultatene vente på seg, sier Tormod Heier.
Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.
– Jo lenger tid det går, til verre blir det for ukrainerne. Dette fordi styrkene som nå er bundet opp i Kursk er blant de best trente og mest velutstyrte Ukraina har, sier han til NTB.
– Man kan alltids spørre om disse styrkene kunne ha vært bedre brukt der russerne rykker fram, sier Heier.
– Det var ikke nødvendigvis et feilsteg av Ukraina å sende spesialstyrker inn i Kursk-regionen, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.
– For Ukraina handlet det om å få krigen på den internasjonale agendaen igjen, noe de lyktes med. Men de lyktes ikke med å få russerne til å flytte styrker fra Donetsk, sier han til NTB.
– Russerne har derimot hentet styrker fra roligere områder i Ukraina, samt fra Kaliningrad og St. Petersburg i Russland, konstaterer Ydstebø.
Blant dem som advarte og mente at Ukraina med sin innmarsj i Kursk-regionen kunne bli svekket ved andre frontavsnitt, var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er, sa han til NTB i midten av august.
Invasjonen bidro utvilsomt til å heve moralen på ukrainsk side, men den effekten var kortvarig.
– Så lenge det ikke bremser russernes framrykking, er det vanskelig å se at Kursk-invasjonen har hatt noen effekt på krigens gang, sier Heier.
Russiske styrker har de siste ukene rykket stadig nærmere byen Pokrovsk, som er et strategisk viktig vei- og jernbaneknutepunkt som ukrainerne har benyttet for å bringe forsyninger til fronten.
– Pokrovsk har vært svært viktig for Ukrainas forsyningssystem i regionen, sier Ydstebø.
Myndighetene i Pokrovsk oppfordret alt 19. august de nærmere 60.000 innbyggerne i byen til å evakuere, og mange har fulgt oppfordringen.
De russiske styrkene står nå få kilometer fra bygrensa, og ukrainske offiserer medgir at det trolig bare er et spørsmål om tid før byen lider samme skjebne som Avdiivka som i februar.
Selv om de russiske styrkene ennå ikke har inntatt Pokrovsk, har de på en måte alt lykkes, konstaterer Ydstebø.
– Pokrovsk kan ikke lenger brukes som forsyningsknutepunkt. For russerne er byen et viktig steg på veien til å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke, sier han.
Den ukrainske obersten Pavlo Fedosenko, som The Economist har snakket med, viser til at Russland har fire ganger så store styrker og ti ganger så mye ammunisjon som de ukrainske styrkene i Pokrovsk-området.
Mange av de ukrainske soldatene er også utslitt etter uker og måneder i skyttergravene, forteller Fedosenko.
– Ukraina mangler to ting: soldater og ammunisjon. Ammunisjonen kan Vesten bistå med, men soldatene er det verre med, sier Heier.
– Analytikere snakker også om dårlig ledelse og dårlig koordinering på ukrainsk side, sier Ydstebø.
– Det råder trøtthet på ukrainsk side, og den går uten tvil helt til topps, sier Heier.
Enkelte kommentatorer var i begynnelsen av august svært optimistiske og hevdet at den ukrainske invasjonen av Kursk ville bli et vendepunkt som endret krigens gang.
Noe vendepunkt har det hittil ikke blitt, og slike vendepunkt vil heller neppe komme på slagmarken, tror Ydstebø.
– Jeg tror ikke det vil komme vendepunkter ved fronten, de vil nok mer skje på ressurssiden, sier han.
– Begge parter står i en industriell utmattelseskrig der det til syvende og sist er økonomi og industrikapasitet som avgjør, sier Ydstebø.
– Det viktigste som skjer nå, det skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, sier han.
I en rapport i 2020 satte Equinor som mål å tidoble kapasiteten på fornybar energi innen 2026. I senere rapporter er målet fjernet, skriver E24.
I 2020 satte selskapet et mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Kapasiteten på fornybar energi skulle etter planen utgjøre 4–6 gigawatt, eller rundt 4 prosent av den totale energiproduksjonen, skriver E24.
Men i rapporter etter 2020 har ikke dette målet blitt nevnt.
Equinors pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold forklarer det med at selskapet heller fokuserer fram mot 2030.
– I 2021 gjorde vi en større strategioppdatering med tre hovedsatsinger: optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst i fornybare energikilder og nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger, sier han.
– Det er fortsatt det vi styrer etter, og så gir vi en årlig oppdatering på vår kapitalmarkedsdag. Når det gjelder endringen fra 2020 til 2021, så er det et bedre signal å få for markedet og øvrige omgivelser hva de kan forvente å få av absolutt fornybar kapasitet og produksjon.
MDG-leder Arild Hermstad mener Equinors fornybarsatsing er en vits.
– Midt i en klimakrise der vi må omstille oss vekk fra fossil energi, produserer Equinor fortsatt skarve 0,1 prosent fornybar energi. For enhver som tar klimakrisen på alvor, er det en skandale, men regjeringen bryr seg ikke, sier han.
Togtrafikken sentralt i Tyskland ble hardt rammet av en IT-feil lørdag. Problemet ble etter hvert løst, men reisende må regne med forsinkelser resten av dagen.
Togtrafikken sto lørdag ettermiddag stille Frankfurt am Main som følge av det tekniske problemet. Både regionaltog og langdistansetog ble rammet, men etter et par timer ble feilen rettet og trafikken kom i gang igjen.
Passasjerer bør imidlertid sjekke om det er forsinkelser før de legger ut på reise, advarer Deutsche Bahn (DB).
Frankfurt er blant de viktigste knutepunktene for togtrafikken i Europa.
Kritikken mot DB har vært økende, særlig etter de kraftige forsinkelsene og problemene i togtrafikken da Tyskland arrangerte EM i fotball tidligere i sommer.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 14,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre lavere enn lørdag og 7,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,1 øre lavere enn lørdag og 3,1 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,4 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 3,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 11,1 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 7,4 øre lavere enn lørdag og 10,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 4,9 øre lavere enn lørdag og 6,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 35,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 3,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,01 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 59,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn lørdag og 41,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 59,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 0,04 øre høyere enn lørdag og 30,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 96,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 0,01 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.