Nyhetsstudio

Utgiftene i revidert nasjonalbudsjett skal dekkes inn med økte utbytter fra selskaper hvor staten er deleier, samt økte skatte- og avgiftsinntekter

Kilder forteller til VG og NRK hvordan de økte utgiftene på rundt 20 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett skal dekkes inn.

4,3 milliarder kroner skal hentes i økte utbytter fra selskaper som Kongsberg Gruppen, DNB, Hydro, Telenor og Yara. Flere av selskapene har økt resultatene kraftig som følge av uro og krig i Ukraina og Midtøsten.

Inkludert utbytter fra unoterte selskaper som Statkraft og Posten, blir utbyttene på til sammen 6,3 milliarder kroner.

Ifølge NRK vil de hente 15,2 milliarder kroner i økte skatte- og avgifter.

Verden hadde flaks etter det dødelige virusutbruddet på cruiseskipet, mener FHI-topp, som tror det kunne endt mye verre. Nå etterlyser han vaksine-opptrapping.

– Denne gangen har verden i tillegg vært heldig. Hendelsen kunne blitt mye verre, skriver FHI-overlege Preben Aavitsland i et innlegg på Tidsskriftet.no.

De siste passasjerene har nå forlatt det virusrammede cruiseskipet, som har vært høyt i nyhetsbildet den siste tiden.

Tilbake står sju bekreftede tilfeller av hantavirus, tre dødsfall og to mistenkte smittetilfeller. En lang rekke personer befinner seg i karantene i flere land.

Er man smittet, kan det likevel ta lang tid før man vet det, påpeker Aavitsland:

– Siden inkubasjonstida er 1–6 uker, kan noen av de evakuerte bli syke i mai eller juni, men forhåpentligvis uten videre smitte fra dem. Negative tester for påvisning av virus-RNA eller antistoffer har liten verdi før maksimal inkubasjonstid har forløpt.

Frykt for ny pandemi

Denne varianten av hantaviruset – andesvarianten – regnes for å være spesielt dødelig. Det finnes ingen kur eller vaksine mot den, og opp mot 50 prosent av de smittede dør, ifølge WHO.

Utbruddet førte til frykt i mange land for at en ny pandemi kunne være på trappene. WHO reagerte med betryggende meldinger om at det ikke var fare for noe slikt.

Aavitsland mener det likevel kunne endt opp som noe tilsvarende det globale sars-utbruddet i 2002–2003.

– Spredte små utbrudd og kanskje noen massesmittehendelser ville likevel ha krevd en enorm innsats å stoppe. Befolkningen og myndigheter i noen land ville ha blitt skremt. Noen land ville ha overreagert og innført screening på grensene, munnbindpåbud og kanskje reiserestriksjoner. Kostnadene for verdenssamfunnet ville blitt milliarder av kroner.

Flaks med cruiseskipets rute

Én av årsakene til at det ikke endte som en global smittekrise, var rett og slett cruiseskipets rute. Siden cruiset var langvarig, befant de fleste passasjerene seg fortsatt om bord da den første pasientens dødsårsak ble klar, påpeker han.

– Tenk om cruiset i stedet hadde endt i Buenos Aires eller Rio de Janeiro etter noen dager, og alle passasjerene hadde reist videre derfra med fly til sine hjemsteder. Da kunne pasienter med ukarakteristiske symptomer dukket opp på legekontorer og sykehus rundt i verden.

– Det ville tatt tid før riktig diagnose ble stilt, og imens kunne familier, helsepersonell og andre blitt eksponert og kanskje smittet. Først enda senere ville sammenhengen mellom de tilsynelatende sporadiske tilfellene og skipsreisen blitt klar.

– Skremmeskudd fra naturen

Aavitsland trekker også fram en formidabel innsats fra WHOs og EUs smittevernsenter (ECDC) i håndteringen av utbruddet:

– En strøm av meldinger på egne plattformer mellom WHO, ECDC og landenes smitteverninstitutter holder alle aktører oppdatert. EU har møter der man drøfter håndteringen, og utbruddsgruppa ved FHI deltar fra norsk side. Dette viser nytten av et internasjonalt samarbeid basert på regelverk og avtaler.

Det er likevel læringspunkter å ta med seg fra en slik hendelsen, mener han.

– Utbruddet er et skremmeskudd fra naturen. Vårt svar må være å styrke forskningen på vaksiner og medisiner mot andevirus og andre hantavirus og utvide det internasjonale samarbeidet, skriver Aavitsland.

– Verdens land forhandler i WHO om en avtale om deling av nye smittestoffer og deres gensekvenser slik at det raskt kan utvikles målrettede vaksiner og medisiner. Som motytelse krever fattigere land, som gjerne er opphav til slike smittestoffer, at produsentene gir en liten andel av de nye vaksinene og medisinene til WHO for fordeling til land som ikke har råd til å kjøpe dem. Det virker som et rimelig krav.

Senterpartiet og MDG har vidt forskjellige prioriteringer inn mot revidertforhandlingene. Begge ruster seg for utfordrende tider.

– Jeg tror dette blir veldig krevende og vanskelig, sier Sps forhandlingsleder Bjørn Arild Gram til NTB.

Det falt harde ord fra MDG mot Sp da sistnevnte sikret kutt i drivstoffavgiftene før påske. «Et politisk svik» og «svindel», raste MDG og påpekte at det var et brudd på avtalen mellom Ap og budsjettpartnerne Sp, MDG, SV og Rødt.

Rom for kuttet

Gram mener derimot at nøkkeltallene i revidertbudsjettet, som ble presentert tirsdag morgen, viser at det var rom for avgiftskuttet.

– Tallene viser at det går godt i norsk økonomi. Det var helt nødvendig at vi grep inn i dette da pumpeprisen passerte 30 kroner literen. Egentlig var jeg litt skuffet over at ikke flere av de andre samarbeidet med oss, men vi så behovet for det. Så det mener jeg var helt nødvendig, sier han.

– Punkt én nå er å passe på at vedtaket står seg. At MDG ikke bringer opp noen omkamper rundt det, slår han fast.

Gram vil heller ikke avlyse en forlengelse av avgiftskuttet, som utløper 1. september.

– Jeg avskriver ikke videre diskusjoner for å sikre at det er akseptable kostnader for folk og bedrifter, nei. Vi må se hva som eventuelt ligger av andre tiltak i budsjettet, før vi trekker konklusjoner om hva vi gjør.

Kamp om klima

Klima ligger an til å bli den store kampsaken mellom de to partiene. MDG slåss blant annet for et nasjonalt månedskort til 499 kroner.

– Jeg håper at finansminister Jens Stoltenberg har tatt inn over seg at skal en samle flertallet, må det være grønne satsinger på bordet, sier MDGs forhandlingsleder Ingrid Liland til NTB.

– Hvordan er stemningen nå på vei inn i forhandlingene?

– Det er krevende når Senterpartiet setter seg på bakbeina på alle effektive klimatiltak, og i praksis sender regninga til ungene våre som skal ta over økonomien en gang i framtida. Det er et krevende utgangspunkt, sier Liland.

Gram tviler blant annet sterkt på at et nasjonal månedskort er et godt tiltak.

– Vi bør heller bruke pengene på å bygge ut kollektivtilbudet der hvor det ikke finnes et godt tilbud, sier han.

– Hva tror du blir den vanskeligste saken mellom Sp og MDG?

– Det blir nok klima. Vi er for å ta grep for å få klimautslippene ned. Men vi er opptatt av fornuftige klimatiltak. Det må være noe som bygger opp under vekstkraften i norsk næringsliv, og som sikrer husholdningene sin økonomi.

Mindre oljeavhengig

MDG vil også gjøre økonomien mindre avhengig av oljepenger og er sterkt kritisk til at regjeringen har skrudd opp prislappen på norgespris med 10 milliarder kroner til 21,5 milliarder.

– De milliardene burde gått til energieffektivisering og solenergi. Konsekvensen av norgespris er jo at vi har solselskaper i Norge som går konkurs. Det blir mindre satsing på energieffektivisering. Og som samfunn så blir vi jo enda mer avhengig av knappe ressurser.

Senterpartiet vil på sin side at budsjettet skal åpne for mer penger til kommunene som igjen skal kunne gi flere oppdrag til byggenæringen.

– De har hatt en ganske lang nedtur og har fortsatt store utfordringer, sier Gram.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil utrede å utvide drivstofflagrene i Norge fra 20 dager.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og Senterpartiets parlamentariske nestleder Geir Pollestad sier til Nationen at de vil legge fram et forslag om å foreslå økt lagerkapasitet av diesel og flydrivstoff. Det innebærer også å utrede alternativer for lagring av tilsvarende 61 og 90 dagers forbruk.

Forslaget støttes av SV og Rødt, ifølge Nationen.

Samtidig settes av 4 millioner kroner til å utrede drivstofflagringen i Norge i revidert nasjonalbudsjett som legges fram tirsdag.

– Nå er det enighet mellom Ap og Sp, og forhåpentligvis flere partier, på hvordan vi skal gjøre dette framover, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Pollestad sier han forventer et konkret forslag om dette i statsbudsjettet for 2027.

Krigen i Midtøsten har løftet spørsmålet om lagring av drivstoff i Norge. Forsvarets forskningsinstitutt har pekt på at lagrene er for lave. I dag har man 20 dagers forbruk lagret. Raffineriet på Mongstad kan produsere rundt 60 prosent av Norges behov for flydrivstoff, og 40 prosent av dieselbehovet.

I revidert nasjonalbudsjett økes bevilgningene til norgespris, og samlet strømstøtte økes opp til 21,5 milliarder. Flere mener ordningen med norgespris må evalueres.

I utgangspunktet hadde regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til strømstøtteordningene, inkludert norgespris, men har tidligere varslet at dette ville bli justert opp i revidert nasjonalbudsjett på grunn av høye strømpriser.

Nå er summen klar. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sier til VG at de nå øker rammen til norgespris og setter av til sammen 21,5 milliarder kroner til generell strømstøtte.

Det er kulde og lav fyllingsgrad i kraftmagasinene som har ført til usedvanlig høye strømpriser i vinter. I tillegg har krigen i Midtøsten virket inn.

Norgespris gir en fast strømpris på 50 øre per kilowattime inkludert moms, og dermed blir summen som regjeringen må dekke, høyere når prisene stiger.

Beregning: Går i pluss

Men høye strømpriser gir også økte inntekter til staten. Både gjennom skatter og avgifter, men også gjennom overskudd fra Statkraft.

Fornybar Norge har tidligere beregnet at statens ekstra inntekter på grunn av høye strømpriser har overgått de ekstra utgiftene til norgespris med 4,3 milliarder kroner i første kvartal.

I forrige uke kunne Statkraft-sjefen fortelle at inntektene fra Statkraft alene kunne betalt for ordningen i første kvartal i år.

– Hvis du ser isolert på tallene våre for første kvartal – hva vi har betalt i skatter og avgifter til staten, og hva man kan tenke seg kan bli et utbytte basert på det resultatet vi hadde nå i kvartalet, så finansierer jo inntektene fra Statkraft alene den kostnaden som har vært på 8,5 milliarder i første kvartal, sa pressetalsperson Lars Magnus Günther i Statkraft.

Vil evaluere ordningen

Miljøstiftelsen Zero og fagforeningen Tekna (Teknisk‑naturvitenskapelig forening) mener ordningen med norgespris må evalueres.

Til NTB peker Zero på at strømstøtten i år nå koster nesten like mye som hele statens støtte til havvindområdet Sørlige Nordsjø II, som skal produsere strøm i 30 år.

– Det er helt klart at norgespris ikke har en god nok innretning. Tall fra flere ulike selskaper viser at kunder med norgespris øker strømforbruket sitt 4–6 prosent sammenlignet med de som får ordinær strømstøtte. I tillegg er det tendenser til at husholdningene flytter forbruk fra natt til dag, og dermed bidrar til mindre fleksibilitet i energisystemet, sier Zero-leder Stig Schjølset.

Tekna: – Går imot alt Norge ønsker å oppnå

Tekna opplyser at det trengs en mer bærekraftig ordning som på en bedre måte ivaretar folk, bedrifter og kraftutbygging og energisparing.

– Norgespris går imot alt Norge ønsker å oppnå i energi- og klimapolitikken med mindre grønn omstilling og økt forbruk. En evaluering må være uavhengig og se på fordelene og ulempene med dagens ordning og alternative modeller. Mer kunnskap er nødvendig i energipolitikken generelt, og om norgespris og strømstøtte spesielt, sier Elisabet Haugsbø, president i Tekna i en epost til NTB.

I det reviderte budsjettet som ble lagt fram tirsdag, foreslår regjeringen å bruke 4,9 milliarder kroner mindre fra oljefondet sammenlignet med det som ble vedtatt før jul.

Deponering av radioaktivt avfall i atomlageret KLDRA i Himdalen i Aurskog-Høland ble stanset i 2020. DSA krever nå en sikkerhetsgjennomgang av anlegget.

– KLDRA Himdalen er Norges eneste kombinerte lager og deponi for radioaktivt avfall. Stans i deponering av radioaktivt avfall medfører en utfordring for håndtering av radioaktivt avfall, da flere virksomheter ikke får avhendet sitt avfall, skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Institutt for energiteknikk (IFE) har ansvar for deponidriften. De pålegges nå av DSA å foreta en sikkerhetsgjennomgang før året er omme.

Ansvaret for KLDRA Himdalen skal også overføres til staten ved Norsk nukleær dekommisjonering, som en del av opprydningen etter IFEs atomvirksomhet.

Anlegget ble åpnet i 1998 og skulle etter planen være i drift til 2030. Det har blitt avdekket mangler ved anlegget, og i 2023 påla DSA stans av deponeringen i anlegget etter at IFE selv hadde stanset aktivitetene.

Nikolai Astrup (H) sier han er svært bekymret når regjeringen nå må forhandle om revidert nasjonalbudsjett med de fire andre partiene.

– Jeg er svært bekymret over hvor det ender med de kravene som nå kommer fra Støres venner i Rødt, MDG, Sp og SV. Nå er renten økt, og det betyr dyrere boliglån og strammere budsjetter for mange familier. Da er det minste vi må kunne forvente at politikerne holder igjen på pengebruken slik at vi ikke får nye rentehopp, sier Høyres finanspolitiske talsperson i en kommentar til NTB.

Høyre er i opposisjon, mens Arbeiderpartiet med de andre budsjettpartnerne må sikre flertall for det reviderte budsjettet i Stortinget.

– Tidligere har forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett endt i høy pengebruk og økt press på renten, legger Astrup til.

I forslaget legges det blant annet opp til lavere oljepengebruk enn først planlagt i statsbudsjettet som ble lagt fram i høst.

– Oljepengebruken reduseres litt. Det er bra, men det gjenstår å se om dette er regjeringen som strammer til, eller om det bare er nedjusterte anslag og kreative inndekninger, sier Astrup.

Nøkkeltallene ble lagt fram tirsdag morgen, mens detaljene legges fram senere tirsdag.

Ordføreren i den lille byen Arcadia i California i USA erkjenner straffskyld for tiltalen om å ha spredt kinesisk propaganda, ifølge amerikanske myndigheter.

Arcadia har en stor kinesisk-amerikansk befolkning.

Eileen Wang trakk seg fra ordførervervet, som hun deler med andre i en rotasjonsordning, noen timer etter at saken ble offentliggjort.

Tilståelsesavtalen ble innlevert 1. april og offentliggjort sammen med tiltalen mandag. Wang har gått med på å erkjenne straffskyld for ett tiltalepunkt om å ha opptrådt som en utenlandsk agent for den kinesiske regjeringen uten å ha varslet det amerikanske justisdepartementet i forkant.

Strafferammen ligger på ti år i fengsel.

Arbeidet skal ifølge tiltalen ha blitt utført mellom 2020 og 2022, og ifølge kommunaldirektør Dominic Lazzaretto skal spionasjen ha oppført etter Wang ble tatt i ed i desember 2022.

Wang var med på å drive nettstedet «U.S. News Center», som utga seg for å være en legitim nyhetskilde rettet mot kinesisk-amerikanere. Wang mottok og utførte direktiver fra kinesiske regjeringsansatte om å legge ut Kina-vennlig innhold på nettstedet, for eksempel artikler som bestred rapporter om menneskerettighetsbrudd i Kina.

Blant annet blir det trukket fram i tilståelsesavtalen at Wang svarte «Takk, leder» på en rosende melding fra en regjeringsansatt.

Wang skal også ha samarbeidet med andre som nylig har blitt dømt for spionasje.

Nordmenn er på skjerm i snitt 5 timer og 21 minutter hver dag. Unge mellom 16 og 24 år bruker mest, mer enn 7 timer, mens 13-15-åringer er 6 timer på skjerm.

Nye tall fra Mediebruksundersøkelsen, publisert i Norsk mediebarometer 2025, viser at barn mellom 13 og 15 år har høyere skjermtid enn folk som er 35 år og eldre.

– Det høye snittet på skjermtid blant barn og unge kan ha sammenheng med tiden de bruker i sosiale medier og på digitale spill. Sammenlignet med 2024 er det en økning i andelen barn mellom 9–15 år som bruker sosiale medier daglig, sier Fam Vivian Bekkengen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er imidlertid unge voksne mellom 20 og 24 år som er de mest aktive på skjerm. Daglig skjermtid ligger på 7 timer og 19 minutter daglig, mens unge mellom 16 og 19 år følger tett bak. De bruker skjerm i snitt 7 timer og 6 minutter daglig.

Økte bruken

Fra 2024 til 2025 økte andelen 9-12-åringer som bruker sosiale medier daglig, fra 39 til 54 prosent. Blant barn i alderen 13–15 år bruker hele 94 prosent sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag i 2025. Tidsbruk øker også med alder.

– I snitt bruker barn mellom 9 og 12 år rett over 1 time i sosiale medier hver dag, mens 13-15-åringene bruker i snitt 3 timer i løpet av dagen i sosiale medier, sier Bekkengen.

Det er først og fremst Youtube, Snapchat og Tiktok som er populære sosiale medier blant de yngste.

Det er også kraftig økning i bruk av digitale spill.

– 81 prosent av 9-12-åringene spiller digitale spill daglig, noe som er en økning på 12 prosentpoeng fra 2024. Det er også en økning blant de mellom 13 og 15 år fra 2024 til 2025, sier Bekkengen.

Eldre velger ennå tradisjonelt

Barn og unge ser lite lineær-TV og lytter mindre til radio, men er aktive brukere av videomedier og lydmedier på digitale plattformer.

Det er betydelig lavere andel eldre som bruker sosiale medier, videomedier og lydmedier.

– Personer som er 67 år og eldre er de i befolkningen som bruker mest tid på å lese papiraviser, se lineær-TV og å lytte til radio. Vi ser at de eldre holder fast på de tradisjonelle mediene, samtidig som de stadig tar mer i bruk også de digitale mediene, sier Bekkengen.

Telenor og oppkjøpsfondet Verdane inngår avtale om felles eierskap i Telenor Connexion. Selskapet verdsettes til 7,5 milliarder svenske kroner.

Telenor Connexion leverer kommunikasjonsløsninger innen maskinkommunikasjon. Det er blant de ti største aktørene globalt utenfor Kina og leverer tjenester til over 200 land, ifølge en pressemelding fra Telenor.

Selskapet har vært heleid av Telenor, men deles nå likt med Verdane.

– Partnerskapet skal realisere verdiene av Telenor Connexion sterke markedsposisjon, samtidig som selskapet får tilgang til langsiktig vekstkapital gjennom en effektiv eierstruktur, skriver Telenor.

Telenor Connexion verdsettes til 18 ganger justert driftsresultat for 2025, som tilsvarer 7,5 milliarder svenske kroner. Partene forventer å gjennomføre transaksjonen i løpet av året.