Nyhetsstudio

En kvinne i 80-årene fra Stabekk fikk en uventet gjest natt til onsdag da hun ble vekket av lyder fra kjøkkenet. Da hun gikk ned for å undersøke, oppdaget hun en grevling som hadde tatt seg inn gjennom katteluken.

– På kjøkkenet fant hun en vred grevling som nå bedrev uaktsomt skadeverk. Grevlingen la seg etter hvert til ro i et hjørne, og vi sørget for hjelp ved at kompetent mannskap fra viltnemnda dro til stedet, forteller operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt ved 2.30-tiden natt til onsdag.

Viltnemnda kom, men håven de hadde med seg var for liten.

– Men ved hjelp av noen tykke hansker klarte de å kaste den fresende grevlingen på dør, forteller operasjonslederen.

Verken kvinnen eller dyret kom til skade, men kjøkkenet må trolig desinfiseres før det tas i bruk igjen, ifølge politiet.

Det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom fagforbundet Styrke og Norges Rederiforbund natt til onsdag.

Oppgjøret gjelder ansatte på flyttbare offshoreinnretninger.

– Vi lyktes ikke å komme i mål og vil fortsette forhandlingene hos Riksmekleren, sier Frode Alfheim, forbundsleder i Styrke.

Dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren, kan det bli streik på norsk sokkel.

Flyteriggavtalen omfatter rundt 3.500 Styrke-medlemmer i selskaper som Transocean, Odfjell Drilling, Seadrill, Dolphin Drilling, Saipem, Archer, ESS, 4Service Offshore og flere andre.

Avtalen gjelder både flyttbare innretninger og plattformboring på permanent plasserte installasjoner.

Statkraft søker konsesjon for å bygge et nytt Aura kraftverk i Sunndal. Prosjektet har en prislapp på rundt seks milliarder kroner.

Det nye kraftverket skal bygges inne i fjellet, med en ny tunnel fra Osbu-magasinet og større turbiner som øker effekten fra dagens 310 MW til rundt 810 MW. Det tilsvarer 2,5 ganger dagens maksimale effekt, skriver lokalavisen Driva.

– Ved å bygge nytt Aura kraftverk, vil vi kunne tilby mer effekt, og litt mer energi, uten å tilføre mer vann. Det trenger fremtidens fornybare kraftsystem, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i en pressemelding.

Oppgraderingen vil gi om lag 130 GWh mer strøm i et normalår og kunne dekke forbruket til over 130.000 husstander. Aura kraftverk har vært i drift siden 1953 og leverer i dag mer enn en firedel av strømproduksjonen i Møre og Romsdal.

– Kraft er nerven i samfunnet og grunnlaget for verdiskaping over hele landet. Nå har mange vannkraftverk behov for modernisering, sier Vartdal.

Kraftverket har vært i drift i over 70 år, og må oppdateres i løpet av de neste årene.

Aura er ett av fem store vannkraftprosjekter Statkraft prioriterer. Tidligere i år ble det også sendt konsesjonssøknader for Nore I og II i Buskerud. Samlet kan prosjektene øke selskapets installerte effekt i vannkraft med over 20 prosent.

Det nye anlegget vil ligge nær Hydro Sunndal, Europas største produksjonsanlegg for aluminium. Aura kraftstasjon ble i sin tid bygget for å levere strøm til aluminiumverket på Sunndalsøra.

Kina, Qatar, Sveits og flere andre land gir til sammen over 170 milliarder dollar til Verdens helseorganisasjon og øker samtidig medlemsavgiftene sine.

Dette for å dekke opp for det ventede tapet etter at Donald Trump meldte toppdonoren USA ut av organisasjonen etter at han ble president igjen i januar.

WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus uttrykte stor takknemlighet overfor landene på tirsdagens generalforsamling.

– I et utfordrende klima for global helse kommer disse midlene til å hjelpe oss med å bevare og utvide vårt livreddende arbeid, sa han.

Donald Trump varsler at han vil bygge et nytt luftvernsystem i USA. Han regner med at det kan koste rundt 175 milliarder dollar.

Ifølge den amerikanske presidenten skal systemet være på plass innen hans presidentperiode er over i 2029.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har beordret en gjennomgang av den amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan i 2021.

– Jeg har konkludert med at vi må gjennomføre en omfattende gjennomgang for å sikre at det amerikanske folket får et fullstendig bilde av situasjonen, skriver Hegseth i en uttalelse.

Et spesielt granskningsutvalg er satt ned for å etterforske tilbaketrekningen, som Hegseth kaller «et av USAs mørkeste og dødeligste internasjonale øyeblikk».

– Dette teamet skal sikre ansvar overfor det amerikanske folket og de krigførende i vår store nasjon, skriver han videre.

Den amerikanske tilbaketrekningen førte til at Taliban-krigere feide afghanske styrker til side. Det ble så iverksatt en omfattende evakuering fra flyplassen i Kabul der mer enn 120.000 mennesker, både amerikanske soldater og afghanere som hadde hjulpet dem, ble fløyet ut av landet.

Joe Biden, som var president i USA under tilbaketrekningen, forsvarte beslutningen om å forlate Afghanistan, som ifølge kritikere bidro til at de afghanske styrkene kollapset.

Det var forgjengeren Donald Trump som la planene for tilbaketrekningen da han året før inngikk en avtale med Taliban om at USAs styrker skulle trekkes ut. Til gjengjeld lovet Taliban å ikke angripe de utenlandske styrkene.

Norske fjernvarmeanlegg sliter økonomisk etter at store mengder avfall eksporteres til Sverige. Årsaken er lavere avfallsavgifter i nabolandet enn her i Norge.

Styreleder Irene Vik i Norsk Fjernvarme advarer om at «neste år vil bli et ragnarok» hvis ikke situasjonen endres raskt, skriver Aftenposten.

Vik er også daglig leder ved Tafjord Kraftvarme i Ålesund og forteller at de har hatt en nedgang i levert avfall på 25–30 prosent. Situasjonen er den samme ved de fleste av landets 14 største forbrenningsanlegg.

Bakgrunnen er en CO2-avgift som nå er oppe i 538 kroner per tonn avfall, innført av regjeringen i 2022. Innen fem år skal den opp i over 1400 kroner. Avgiften har ført til at norske anlegg går med underskudd, mens svenske anlegg kan tilby lavere priser grunnet lavere avgiftsnivå.

Daglig krysser derfor over 50 lastebiler med avfall grensen til Sverige, noe som tilsvarer mer enn 500.000 tonn årlig. Dette skjer mens norske anlegg mangler avfall til sine ovner.

Bransjen viser til alvorlige konsekvenser og at alle norske forbrenningsanlegg siden 2023 har gått i minus ettersom nedgangen på levert avfall er på mellom 25 og 30 prosent. Det er stor risiko for konkurser i bransjen.

Vik etterlyser tiltak fra myndighetene, mens regjeringen mener de har kommet bransjen i møte gjennom strømstøtte til fjernvarmekunder. Statssekretær Ellen Reitan (Ap) mener det betyr at fjernvarmeprodusentene kan ta høyere priser uten at det går på bekostning av husholdninger.

Vik mener på sin side at det er forbrenningsavgiften som er hovedproblemet.

Røykutvikling i et elektrisk drevet sightseeingfartøy i Aurlandsfjorden førte til at skipet måtte legge til kai, og over 300 personer ble evakuert.

Ifølge Vest politidistrikt dreier det seg om katamaranen Future of the Fjords, og røyken stammet fra et batterirom.

Det var totalt 310 personer om bord, og skipet la til kai ved Onstad. De evakuerte ble fraktet bort i busser mens røykdykkere fra brannvesenet gikk om bord.

Klokken 16.15 skriver operasjonsleder Steinar Hausvik i politiloggen at det ikke er mer røyk fra båten og at det foretas utlufting.

Det er ikke meldt om personskader.

Katamaranen var verdens første passasjerfartøy som utelukkende går på elektrisk motor da den ble sjøsatt i 2018.

Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.

– Vår oppgave er å kontrollere at regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak. Vi har fått sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund, sier Peter Frølich (H), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, i en uttalelse til NTB.

VG omtalte saken først.

Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020.

Flere ganger har regjeringen fortalt Stortinget at styrken skulle være operativ fra sent i 2026, men tirsdag sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at basen til den nye styrken blir forsinket til 2028.

VG avslørte forrige torsdag at styrken fortsatt mangler både ledelse, personell og fartøyer. Forsvaret fastholder likevel at den skal være operativ innen utgangen av 2025.

Frølich kaller situasjonen alvorlig.

– Det er også grunn til å tvile på om det i det hele tatt vil være noe på plass innen 2026. Om alt viser seg å være forsinket, og verste fall motarbeidet, mener Høyre at dette bryter klart med hva Stortinget har forutsatt, sier han til NTB.

– Marinejegerne i Ramsund skal være en bærebjelke i forsvaret av Norge. En høring i kontrollkomiteen vil kunne avdekke hva som faktisk har skjedd, legger han til.

Japanske Masaki Kashiwara (78) skrev en mastergrad som fikk global innflytelse allerede som 23-åring. I år fikk han Abelprisen, overrakt av kong Harald.

Kong Harald delte ut Abelprisen til Kashiwara i Universitetets aula i Oslo tirsdag ettermiddag. I forkant av seremonien var Kashiwara i audiens hos kongen på Slottet.

Kashiwara mottar prisen for imponerende prestasjoner innen algebraisk analyse og representasjonsteori. Han har utforsket matematikken i over 50 år og publiserer fortsatt innen faget.

– Masaki Kashiwara kommer nok til å gjøre dette til sin siste dag, tror jeg. Han stopper ikke, har Abelkomiteens leder Helge Holden uttalt til NTB.

Prisvinnende ungdommer fra Tyskland, Frankrike, Nederland, Ungarn og Norge deltok under seremonien. De har alle vunnet ulike matematikkonkurranser, og det å delta under Abeluka er en del av premien.

Kashiwara har uttalt at han håper matematikk vil få mer anerkjennelse etter hvert.

– Jeg setter min lit til den yngre generasjonen, de som kommer etter meg, sier prisvinneren.

Abelprisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi. Rett etter seremonien var det mottakelse og et vitenskapsintervju med Kashiwara i Nationaltheatrets 2. etasje.

Tirsdag kveld arrangeres regjeringsbankett for prisvinneren på Akershus slott.