Klimatiltak-motstander godkjent som USAs energiminister
Et flertall i det amerikanske senatet har stemt for Chris Wright som energiminister. Han har bakgrunn fra oljebransjen og har vært mot klimatiltak.
Senatet godkjente president Donald Trumps nominerte kandidat med 59 mot 38 stemmer.
Chris Wright kommer fra jobben som administrerende direktør i oljeservicegruppen Liberty Energy. Han får en nøkkelrolle i å fremme Trumps innsats for å oppnå amerikansk energidominans i det globale markedet.
Wright har vært en av bransjens høyeste røster mot tiltak for å bekjempe klimaendringer. Han hevder at økt produksjon av fossilt brensel kan løfte mennesker ut av fattigdom over hele verden.
Kjernen i Trumps energipolitikk er «drill, baby, drill». Wright har lovet å avvikle det han kaller Demokratenes «grønne svindel» til fordel for økt produksjon av fossilt brensel som olje, naturgass og kull, som slipper ut klimagasser.
– President Trump deler min lidenskap for energi, sa Wright under en høring i forrige uke.
Han har lovet å jobbe for olje og naturgass, kull, kjernekraft og vannkraft, samt vind- og solkraft og geotermisk energi.
Flere skadet i flyulykke i Toronto
Flere mennesker er skadet i en flyulykke på flyplassen i Toronto i Canada, ifølge canadiske medier.
Toronto Pearson-flyplassen bekrefter at det har vært en hendelse i forbindelse med en landing, og bilder i sosiale medier viser et fly som ligger opp ned på rullebanen.
Helsepersonell opplyser til TV-kanalen CTV at åtte mennesker er skadet i ulykken, men tilstanden er ikke kjent.
– Alle passasjerer og mannskap er gjort rede for, heter det i meldingen på flyplassens offisielle konto.
Flyet tilhører Delta Airlines og kom fra Minneapolis, opplyser TV-kanalen.
Feilen rettet ved Lysaker stasjon – fortsatt forsinkelser på tog i Oslo-området
Feil på en sporveksel ved Lysaker skapte forsinkelser og innstillinger på togavganger i Oslo-området mandag kveld.
Problemene var løst klokka 18.52, skriver Vy i sine trafikkmeldinger.
Problemene oppsto rett etter klokken 18, opplyser Bane Nor. Tolv toglinjer var rammet på Drammenbanen og Askerbanen.
– Vi beklager ulempene dette skaper, sier Anne Kirkhusmo, pressekontakt i Bane Nor.
– Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute, skriver Vy.
Europa forsøker å bli enige om et svar på Trumps Ukraina-utspill
Europeiske ledere var mandag samlet til krisemøte i Paris i forsøk på å bli enige om hvordan de skal forholde seg til president Donald Trumps Ukraina-utspill.
Frankrikes president Emmanuel Macron var vert for krisemøtet og snakket kort tid før det åpnet på telefon med Trump.
Hva de to snakket om ville Macron ikke ut med, men han orienterte trolig stats- og regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Italia, Polen, Spania, Nederland og Danmark om innholdet i samtalen.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Natos generalsekretær Mark Rutte var også på plass i Paris, trolig fortsatt noe sjokkskadet over budskapet fra USAs visepresident J.D. Vance på sikkerhetskonferansen i München.
Vance nevnte ikke Russlands krigføring i Ukraina med et ord, men langet derimot ut mot det han hevder er manglende ytringsfrihet i Europa og snakket rosende om det ytterliggående høyrepartiet AfD i Tyskland.
Frykt og uro
Uroen ble også vakt noen dager tidligere da USAs forsvarsminister Pete Hegseth slo fast at et ukrainsk Nato-medlemskap er urealistisk og at landet må innse at de neppe vil få tilbake alle de russiskokkuperte områdene.
Det samme gjorde nyheten om at Trump og Russlands president Vladimir Putin planlegger et toppmøte, og at de to landene er enige om å diskutere mulige fredsløsninger i Ukraina.
Ukraina frykter å bli holdt utenfor når viktige premisser skal klargjøres, og en rekke europeiske ledere krever også å bli inkludert for å kunne tale ukrainernes sak.
Ved et vendepunkt
Europeisk sikkerhet står ved et vendepunkt, konstaterte von der Leyen da hun ankom mandagens møte i Paris.
– Ja, det dreier seg om Ukraina, men det dreier seg også om oss, skrev hun på X.
Statsminister Mette Frederiksen representere foruten Danmark også de øvrige nordiske og baltiske landene. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) snakket med henne før møtet.
– Både om hvilke mål som skal til for å sikre Ukraina selvstendighet, bidra til at Europa samler seg, og dele en del inntrykk fra samtalene vi begge har hatt i og etter München, sa han til NTB før samtalen.
Forhastet og upassende
I hvilken grad europeiske ledere er samkjørte i synet på veien videre i Ukraina, er uklart.
Britenes statsminister Keir Starmer overrasket da han søndag langt på vei lovet å bidra med soldater til en framtidig fredsstyrke i Ukraina.
Forhastet og høyst upassende, sa Tysklands statsminister Olaf Scholz etter mandagens møte.
Han understreket behovet for fortsatt tett samarbeid mellom Europa og USA og utelukker samtidig en fredsprosess med Ukraina på sidelinjen.
– Nato er basert på at vi alltid handler sammen og deler risikoen, noe som dermed garanterer alles sikkerhet. Dette må det ikke være tvil om, sa Scholz.
Ingen planlegger
Spanias utenriksminister José Manuel Albares reagerte også på Starmers utspill.
– Det er ingen som planlegger å sende styrker til Ukraina, særlig ikke ettersom freden er langt unna, sa han.
Ifølge Polens statsminister Donald Tusk ble det ikke inngått noen bindende avtaler på Paris-møtet. Også han understreket behovet for at alle Nato-land må snakke med samme stemme.
– Trump-motstandere
EU- og Nato-landet Ungarn var ikke representert på mandagens Paris-møte, som ifølge landets utenriksminister Peter Szijjarto var en samling «frustrerte europeiske politikere».
– I dag har de som er tilhengere av krig og som er motstandere av Trump samlet seg i Paris for å hindre en fredsavtale i Ukraina, sier han til ungarsk kringkasting.
– Disse landene har gjort det til en sport å rakke ned på Donald Trump de siste årene, legger han til.
Kongsberg Gruppen kraftig opp på Oslo Børs
Kongsberg Gruppen steg med 6,86 prosent på Oslo Børs i dag. I Europa har flere forsvarsaksjer steget i løpet av dagen.
Forsvarsaksjer i Europa har sammen med Kongsberg Gruppen steget kraftig mandag som følge av sikkerhetskonferansen i München, skriver E24.
– Tesen om at Europa må bygge opp sin egen forsvarsindustri i fravær av amerikanske giganter, har fått bein å gå på over helgen, sier analytiker Vidar Skogset Lyngvær i Danske Bank til E24.
Hovedindeksen på Oslo Børs steg 0,21 prosent til 1491,36 poeng. Kongsberg Gruppen startet uka opp 6,86 prosent.
Equinor ender dagen ned 1,96 prosent. Lakseoppdrettsselskapet Bakkafrost faller med 4,06 prosent etter en svak kvartalsrapport mandag. Norsk Hydro stiger 2,58 prosent, og DNB landet opp 1,25 prosent. Aker BP falt 0,64 prosent.
Nordsjøolje handles for 74,86 dollar fatet i 16.30-tiden etter å ha variert mye i løpet av dagen.
I Europa er DAX 30-indeksen i Frankfurt opp 1,03 prosent, CAC 40 i Paris er opp 0,13 prosent, og FTSE 100 i London er opp 0,31 prosent klokka 16.30 norsk tid.
Kraftinntektene redusert med 40 milliarder kroner på ett år
Statens inntekter fra kraftindustrien var 40 milliarder kroner lavere i 2024 enn året før. Det er likevel de nest høyeste inntektene noen gang.
Inntektene falt fra 91,8 til 52,5 milliarder kroner i fjor, skriver Europower.
Reduksjonen er størst på inntekter fra selskapsskatten og grunnrenteskatt på vannkraft. På tross av reduksjonen er inntektene likevel de nest høyeste noen gang. I 2022 var de på 39,6 milliarder kroner.
Dette kommer fram i to svar til Stortinget på skriftlige spørsmål. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) kommenterer ikke på inntektsfallet, men konstaterer at det offentlige har betydelige inntekter fra kraftsektoren.
Stoltenberg påpeker også at staten også må betale for strømmen.
– Det offentlige har også betydelige ekstra strømutgifter på grunn av de høye strømprisene, skriver Stoltenberg.
Soldat tiltalt for å ha skutt medsoldat i foten
En mann i 20-årene er tiltalt for uforsiktig omgang med våpen etter at det ble avfyrt et vådeskudd som traff en annen mann i foten i Finnmark.
De to var soldater ved Porsangmoen da hendelsen skjedde i april 2023.
– I forbindelse med funksjonstest av våpenet unnlot han å forsikre seg om at det ikke var skarpt skudd i våpenets kammer, alternativt satte han i et magasin med skarpt skudd i våpenet før ladearmen ble slått ned, og foretok deretter avtrekk med våpenet uten at våpenet var rettet i sikker retning, bort fra andre mennesker, står det i tiltalen.
Avtrekket førte til at en medsoldat ble truffet av et skudd i høyre fot.
Politiet sa til NRK samme dag at soldaten som ble skutt, hadde det greit etter forholdene og ble ivaretatt av helsepersonell.
Rettssaken går i Vestre Finnmark tingrett 10. april.
Danmark skal ruste opp – etablerer fond for å styrke forsvaret
Regjeringen i Danmark vil opprette et eget fond øremerket forsvarsinnkjøp, bekrefter statsminister Mette Frederiksen.
Ifølge DR vil fondet være på 78 milliarder norske kroner, og rundt halvparten skal gå til innkjøp av forsvarsmateriell i inneværende år.
Det resterende skal brukes i 2026, ifølge kilder den danske kringkasteren har snakket med.
Statsminister Mette Frederiksen bekrefter at regjeringen vil presentere sin plan «i løpet av de nærmeste dagene».
– Vi skal ruste opp før vi tenker på å gjøre noe som helst annet, sier hun.
Det danske forsvarsdepartementet vil ikke kommentere DRs opplysninger om fondets størrelse.
– Behov for opprustning
– Det viktigste budskapet i kveld er behovet for opprustning. Vi skal ruste opp Danmark, og vi skal ruste opp Europa, sa Frederiksen til journalister etter å ha deltatt på et toppmøte om Ukraina i Paris mandag.
– Det er veldig dyrt og kjedelig at vi er blitt brakt i denne situasjonen, men det viktige er at vi akkurat nå fokuserer mer på våpen enn på våpenhvile, sa hun.
Ifølge DR skal det nye fondet benyttes til «lynopprustning» av det danske forsvaret.
Ifølge avisa Berlingske er regjeringens mål å på kort sikt øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Danmark bruker i dag 2,4 prosent av BNP på forsvaret.
Planla større fond
Arbeidet med å opprette et nytt fond har ifølge DRs kilder pågått i lengre tid. Underveis skal regjeringen ha planlagt et fond på 100 milliarder danske kroner, 156 milliarder norske kroner.
Beløpet skal nå være halvert, noe som ifølge DRs kilder skyldes at det ganske enkelt ikke er nok forsvarsmateriell å få tak i til at man kan gjøre innkjøp i så stor skala.
Ifølge avisa Jyllands-Posten har regjeringen også planer om å omgå de vanlige reglene for anbud ved kommende innkjøp av forsvarsmateriell.
Denne muligheten åpner dansk lov for dersom det blir sett på som nødvendig for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser.
Mobilvett-regler skal gjøre vinterfjellet tryggere
Dersom uhellet skulle være ute i vinterfjellet, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) laget fem mobilvett-regler som hjelper redningsmannskap.
Mobiltelefon og smartklokker er for lengst faste følgesvenner på tur i fjell og skog vinterstid. Nkom oppfordrer til mobilvett som kan hjelpe hvis uhellet skulle være ute.
Har du lagt bort smarttelefonen til fordel for en «dum» mobil, eller lagt igjen mobilen og stoler kun på smartklokka, kan det være vanskeligere for redningsmannskaper å finne deg, advarer Nkom.
– Dersom du tar med deg en slik «dum» mobiltelefon på tur i fjellet, er det fint å vite at dersom ulykken er ute og du må ringe nødetatene, så vil ikke denne kunne fortelle redningsmannskapet like presist hvor du befinner deg slik som en smarttelefon vil, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nkom.
De trekker også fram at batteriet tappes raskere i kulda. For å hjelpe i vinterfjellet har de laget fem mobilvettregler:
1. «Dumme» telefoner vil ikke kunne vise nødetatene eksakt hvor du befinner deg dersom du ringer et nødnummer.
2. Ikke stol blindt på mobilen og husk å holde den varm. Det er ikke alle steder i fjellet det er dekning, og batteriet liker ikke kulde.
3. Vit at ikke alle smartklokker forteller nødetatene like nøyaktig hvor du befinner deg som det en smarttelefon gjør, selv om de fleste har blitt bedre de siste årene.
4. Husk at du kan ringe nødnummer 112 selv om du mangler mobildekning fra ditt mobilselskap, mangler eller har et ødelagt sim-kort, eller ikke har penger på kontantkortet. Dette forutsetter likevel at det finnes mobildekning fra minst et mobilselskap der du befinner deg.
5. Skal du på lengre tur? Ta med satellittelefon, GPS-enheter, skredsøker og annet egnet utstyr.
E6-demonstranter okkuperer hus i Lillehammer
En gruppe demonstranter har tatt seg inn i et hus i Lillehammer for å protestere mot utbyggingen av E6 gjennom Lågendeltaet.
Huset ligger i Øyresvika, hvor tunnelen på ny E6 skal begynne, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.
– Vi gjør det for å stanse firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat. Huset vi okkuperer, ligger akkurat der Nye Veier vil lage tunnelinngang sørover. Så lenge vi holder dette huset, kan veien aldri bli laget, skriver demonstrantene i en epost til Dagbladet.
Boligen tilhører Statens vegvesen og ble ekspropriert i forbindelse med planlegging av ny E6.
Politiet har vært på stedet, men har foreløpig kun snakket med demonstrantene, som vil være anonyme, gjennom ytterdøren.
– De har ikke villet oppgi hvem de er eller hvem de representerer, sier operasjonsleder Frode Øvreås i Innlandet politidistrikt.
Nye Veier og AF Gruppen undertegnet onsdag i forrige uke en intensjonsavtale om bygging av E6 mellom Roterud og Storhove. Verdien på kontrakten er på 6,35 milliarder kroner uten moms.
– Regjeringen har forutsatt flere tiltak for at Nye Veier skal kunne fortsette byggingen av E6 gjennom Lågendeltaet. Disse tiltakene kommer i tillegg til tiltakene fastsatt av Statsforvalteren, og nedskaleringer Nye Veier allerede har fått til, opplyste Samferdselsdepartementet da.
Ingen GPS-forstyrrelser målt på bakken i Øst-Finnmark
I januar ble det avdekket alvorlige GPS-forstyrrelser i lufthøyde i Øst-Finnmark, men nye undersøkelser viser at såkalt spoofing ikke skjer på bakkenivå.
– Våre målinger har ikke registrert manipulasjon av signaler (spoofing) på bakken, men vi oppfordrer befolkningen til å varsle Nkom om vedvarende eller omfattende GPS-forstyrrelser i området, sier direktør John Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Funnene i januar avdekket GPS-forstyrrelser ned til omkring 1370 meter over havet i den regionen helt nord i Norge som grenser til Russland.
Spoofing er ifølge Nkom bevisst manipulasjon av GPS-signaler for å lure mottakeren, og dette kan føre til feil informasjon om posisjon, navigasjon og tid.
Siden hendelsen i januar har etaten økt tilstedeværelsen og kapasiteten med nye målestasjoner i regionen.