Klimaplanen til regjeringen møter kritikk: – Svakt, uforpliktende og fullt av smutthull
Regjeringen vil kjøpe utslippsreduksjoner for å nå det ambisiøse klimamålet. Miljøorganisasjonene og opposisjonen er kritiske til tiltakene.
– Nok en gang serverer regjeringen et klimamål uten tenner: svakt, uforpliktende og fullt av smutthull, der vi fortsatt kan kjøpe oss fri med kvoter til og med utenfor EU. Uten en klar forpliktelse om å kutte utslipp i Norge risikerer å bli stående igjen på perrongen mens det grønne omstillingstoget går, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet i en pressemelding.
En kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS skal sørge for at Norge når målet om å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent innen 2035.
Prislappen er anslått til å ligge mellom 10 til 21 milliarder kroner, ifølge E24.
– Vi skal i hovedsak nå klimamålet gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU. Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å ha et ambisiøst og realistisk klimamål som bidrar til å kutte utslipp, skape jobber og sikre norsk konkurransekraft i framtida, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
– Bekymret
Målet om å kutte minst 70–75 prosent av utslippene ble kjent tidligere i april. Det ble møtt med kritikk fra både opposisjonen og miljøorganisasjonene.
I NRKs Politisk kvarter torsdag sa Venstre-leder Guri Melby at regjeringens klimamål bekymrer henne.
– Jeg er ikke imponert over dette klimamålet. Tvert imot så jeg er bekymret. Jeg er veldig redd for at dette skal føre til at vi bare viderefører den veldig gode norske tradisjonen med at vi setter et litt halvambisiøst mål langt fram i tid. Vi gir oss selv stor slack til å nå dette målet ved å kjøpe kvoter framfor å gjennomføre reelle klimakutt.
Frp-nestleder Hans Andreas Limi mener Arbeiderpartiet framstår som en kopi av MDG.
– Vi hører regjeringen snakke mye om trygghet. Da er det uforståelig at de legger fram tiltak som vil skape utrygghet for vanlige folk og norsk næringsliv. I stedet for å tvinge gjennom nye og overambisiøse mål med dyre og svært lite treffsikre tiltak bør vi heller realitetsorientere klimapolitikken.
Nasjonalt utslippskutt
SV-nestleder Lars Haltbrekken sier han er skuffet over at regjeringen ikke har lagt fram et eget mål for utslippskutt i Norge.
– Får vi ikke et nasjonalt mål for hvor mye vi skal kutte utslippene med her hjemme, risikerer vi å bruke enorme pengesummer på å omstille andre lands industri. Det vil norsk industri og norske arbeidsplasser tape på, sier han.
Også generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond reagerer på dette.
– Med denne klimameldingen skyver regjeringen nok en gang omstillingen lengre fram i tid og overlater mye av ansvaret for å håndtere klimakrisen til andre land. Det er ingen troverdig klimaplan uten et konkret mål for utslippskutt hjemme, sier hun.
– Sponser grønn omstilling i utlandet
Rødts Sofie Marhaug kaller tiltakene for få og for svake. Hun mener at å ikke sette et nasjonalt mål, gjør at Norge lener seg på kvotekjøp, hvor inntektene sponser grønn omstilling i utlandet.
– Det er dårlig nytt for landets bedrifter og arbeidere i industrien som trenger trygge, klimavennlige jobber. De få grepene som foreslås, belager seg på en storstilt nedbygging av norsk natur for å elektrifisere oljesektoren.
Eriksen estimerer at Norge skal kutte nasjonale utslipp med 47 prosent innen 2035.
– De skal vi følge opp og nå. Det er regjeringen sin plan. Det er og bakgrunnen for at vi så tydelig slår fast at målet om å kutte 70–75 prosent skal vi i all hovedsak nå gjennom nasjonale utslippskutt og gjennom samarbeidet vårt i EU.
Konkrete tiltak
I klimameldingen etablerer regjeringen tidslinjer for å fase ut fossile brensler. Tidslinjene skal over tid gi større forutsigbarhet for næringslivet.
Så langt er det laget tidslinjer for når utslippene fra fossil oppvarming og veitransporten kan gå mot nullutslipp.
I tillegg lanseres nye verktøy for kommunenes arbeid med å redusere klimagassutslipp. Blant annet skal kommunene få mulighet til å etablere nullutslippssoner, og få stille klimakrav til private og offentlige bygge- og anleggsplasser.
Andre tiltak er en ny matsvinnlov, samt at regjeringen vil utrede en arealavgift og et mål for utslipp som kommer fra naturinngrep.
Ambisiøst og realistisk mål
Alle land skal melde inn nye klimamål til FN i løpet av året, i tråd med Parisavtalen.
Norge skal lovfeste det nye klimamålet i klimaloven og melde det inn til FN etter at Stortinget har behandlet det.
– For at Norge og verden skal nå de klimamålene vi har satt oss, må vi styrke klimapolitikken. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sier Bjelland Eriksen.
Regjeringen vil følge opp klimameldingen og de konkrete tiltakene gjennom Klimastatus- og plan, som blir lagt fram årlig.
Musk skal trappe ned Trump-jobbingen i mai
Teknologimilliardær Elon Musk sier han skal trappe ned jobbingen med offentlige utgiftskutt for Donald Trump i mai for å konsentrere seg om å lede Tesla.
Musk sier han skal bruke betydelig mindre tid i effektiviseringsetaten Doge fra neste måned.
Kunngjøringen fra Trump kommer samtidig som Tesla meldte om betydelig lavere overskudd i førte kvartal. Elbilprodusenten endte med et overskudd på 409 millioner dollar – snaut 4,3 milliarder kroner – i årets tre første måneder, sammenlignet med 1,39 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Syrisk eksoffiser anklaget for krigsforbrytelser
Syriske myndigheter sier de har pågrepet en tidligere offiser som tjenestegjorde under Assad-regimet. Mannen er anklaget for krigsforbrytelser.
Sikkerhetsstyrker i kystprovinsen Latakia pågrep «den kriminelle brigaderen Sultan al-Tinawi», opplyser innenriksdepartementet. De sier han hadde en nøkkelrolle i luftforsvarets etterretning, som var en av de mest lojale sikkerhetstjenestene under Syrias tidligere president Bashar al-Assad.
I uttalelsen anklages Tinawi for å ha vært delaktig i «å begå krigsforbrytelser mot sivile, inkludert en massakre» på landsbygda utenfor hovedstaden Damaskus i 2016. Videre heter det at han hadde ansvar for «koordinering mellom den libanesiske Hizbollah-militsen og flere sekteriske grupper i Syria».
Tinawi er overlatt til påtalemyndigheten for videre etterforskning, opplyser departementet.
En ikke navngitt kilde i sikkerhetsapparatet sier Tinawi tjenestegjorde under Jamil Hassan, som ledet luftforsvarets etterretningstjeneste. Hassan er i Frankrike dømt i sitt fravær for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. USA har anklaget ham for krigsforbrytelser, inkludert bombing som kostet tusenvis av sivile syrere livet.
President Assad ble styrtet i en rask offensiv i desember i fjor og flyktet til Russland.
Storfusjon i shipping – Golden Ocean og Cmb.tech vil gå sammen
Rederiet Golden Ocean – blant annet notert på Oslo Børs – er enig med belgiske Cmb.tech om en sammenslåing. Det nye selskapet vil ha en flåte på rundt 250 skip.
Golden Ocean, som også er notert på Nasdaq-børsen i New York, meldte om enigheten i en børsmelding seint tirsdag kveld.
Ifølge Dagens Næringsliv vil selskapet fortsette som Cmb.tech. Handelen foregår som en aksjebytteavtale. Den foreslåtte fusjonen er blitt enstemmig godkjent av styrene i begge selskapene.
Ifølge børsmeldingen skal Golden Ocean etter fusjonen tas av børs både i New York og Oslo, mens Cmb.tech skal forbli på børs i New York og Brussel. Selskapet vil også søke om en såkalt sekundærnotering på Oslo Børs etterpå.
Nyheten om fusjonen kommer snaut to måneder etter at John Fredriksen solgte hele sin aksjebeholdning i Golden Ocean til nettopp Cmb.tech, skriver Dagens Næringsliv. Det gjør at det belgiske selskapet før fusjonen sitter på noe under halvparten av aksjene i Golden Ocean.
Etter fusjonen kommer aksjonærene i Cmb.tech til å eie rundt 70 prosent av selskapet, mens dagens Golden Ocean-aksjonærer vil sitte med om lag 30 prosent, ifølge børsmeldingen.
– Denne transaksjonen vil gjøre det mulig for oss å tilby en enda bredere tjeneste til våre kunder, et bredt spekter av muligheter for våre ansatte, og sist, men ikke minst, skape langsiktig merverdi for våre aksjonærer, sier Peder Simonsen, administrerende direktør i Golden Ocean.
USA skal fase ut flere syntetiske fargestoffer til mat
USAs mat- og medisintilsyn har planer om å fjerne petroleumsbaserte syntetiske fargestoffer til mat fra matvarene som selges i landet.
Prosessen med å trekke tilbake godkjenningen av to syntetiske fargestoffer til mat innen de neste månedene, er i gang, sier leder av tilsynet FDA, Marty Makary, tirsdag.
Deretter skal FDA jobbe med matvareindustrien for å eliminere ytterligere seks fargestoffer innen slutten av neste år, fortsetter Makary.
Årsaken er ifølge Makary studier som har vist en sammenheng mellom fargestoffer og helsetilstander som ADHD, fedme og diabetes. Han mener også at å eliminere fargestoffene kommer til å hjelpe barns helse.
FDA tillater foreløpig 36 fargetilsetningsstoffer til mat, inkludert åtte syntetiske. I januar kunngjorde de at en farge kjent som Red 3, brukt i godteri, kaker og noen medisiner, skal forbys i mat innen 2027 da den forårsaket kreft hos forsøksdyr.
Trump sier USA og Israel er enige om alt
Det er fullstendig enighet mellom USA og Israel når det kommer til alle mulige spørsmål, ifølge president Donald Trump.
I en telefonsamtale med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, der de to lederne også diskuterte Iran, understreket Trump at han står fast ved Israels side, ifølge Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt.
I samtalen fortalte Trump den israelske lederen om framgangen i atomsamtalene med Iran, og han understreket viktigheten av at Iran aldri får atomvåpen, sier Leavitt.
Trump skrev selv på Truth Social at han hadde diskutert en rekke temaer med Netanyahu, deriblant handel og Iran.
– Samtalen gikk veldig bra – vi er på samme side i alle spørsmål, skrev den amerikanske presidenten.
EU vurderer tiltak for å hindre nye russiske gasskontrakter, ifølge Reuters
EU-kommisjonen vurderer å lovfeste et forbud mot at europeiske bedrifter signerer nye kontrakter med Russland om fossilt brensel, melder Reuters.
Nyhetsbyrået siterer en høytstående tjenesteperson i EU, som uttaler seg på betingelse om anonymitet.
Ettersom noen medlemsland har sagt de vil blokkere EU-sanksjoner mot russisk gass, vurderer kommisjonen andre måter for å framskynde slutten på Europas avhengighet av russisk energi.
Ifølge Reuters skal alternativene for å få til dette presenteres 6. mai. EU-kommisjonen vurderer blant annet handelstiltak, som å forby europeiske selskaper å inngå nye kontrakter med russerne om drivstoff.
EU-kommisjonen jobber også med juridiske alternativer for å tillate EU-selskaper å bryte eksisterende gasskontrakter med Russland uten å bli straffet, ifølge tjenestepersonen.
Tiltakene vil være rettet mot europeiske selskapers innkjøp av russisk flytende naturgass (LNG).
Selv om gassleveransene fra russiske rørledninger sank drastisk etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, økte EU importen av russisk LNG i fjor.
I fjor fikk EU fremdeles 19 prosent av sine forsyninger av gass og LNG fra russerne.
Kongressmedlem i USA hevder å stå bak Equinors havvindstans
Trump-administrasjonen har trukket ut støpselet på Equinors havvindprosjekt utenfor New York. Kongressmedlem Chris Smith hevder å ha spilt en nøkkelrolle i stansingen.
Republikaneren fra New Jersey sendte nylig et brev til innenriksminister Doug Burgum hvor han uttrykte bekymring for prosjektets sikkerhet og miljøpåvirkning, ifølge Dagens Næringsliv.
I brevet peker Smith på det han mener er en rekke risikomomenter med utbyggingen, som at turbinene kan forstyrre viktige radarsystemer og at skip kan kollidere med dem. Han er også bekymret for forurensning hvis turbiner faller som følge av uvær eller ulykker.
Smith har i lengre tid kjempet mot havvind utenfor kysten til sin egen delstat, som er nabostat med New York, der Equinor satser stort på havvindprosjekt Empire Wind 1.
Stansen kan potensielt føre til store økonomiske konsekvenser for Equinor, som sier de vurderer rettslige skritt mot Trump-administrasjonen.
Empire Wind 1, som ventes å være ferdig i 2027, vil ha en kapasitet på 810 MW. Havvindparken skal ligge rundt 25 til 50 kilometer sørøst for Long Island, og prosjektet skal forsyne 500.000 hjem med strøm i New York.
President Donald Trump har vært en tydelig motstander av havvind, og allerede på innsettelsesdagen 20. januar signerte han en ordre om frys i nye tillatelser.
To fartøy tatt i arrest i Iran
Irans revolusjonsgarde har tatt to fartøy som er registrert i Tanzania, i arrest i Persiabukta, melder det iranske nyhetsbyrået Fars.
Fartøyene skal ha fraktet 1,5 millioner liter diesel, som iranske myndigheter mener ble smuglet.
USAs finansminister i lukket møte: Handelskrigen med Kina er ikke bærekraftig
USAs finansminister har i et lukket møte med investorer sagt at tollkrigen med Kina ikke er bærekraftig og at han venter at det roer seg, ifølge Bloomberg.
Handelsminister Scott Bessent la til at det ikke er startet forhandlinger, men at en avtale med Kina er mulig, ifølge folk som var til stede da han deltok på et arrangement i regi av JPMorgan & Chase i Washington. Det melder Bloomberg.
Arrangementet var ikke åpent for offentligheten eller mediene. Bloomberg har ikke fått tak i en kommentar fra USAs finansdepartement.
Etter kommentarene fra Bessent, har børsene i USA steget og hentet seg inn etter nedgangen mandag.
USAs president Donald Trump har økt tollen på mange varer fra Kina til 145 prosent. Kina har svart med å innføre 125 prosent toll på amerikanske varer.
Kina ber Sør-Korea om å slutte å eksportere viktige mineraler til USA
Kinesiske myndigheter har bedt sørkoreanske selskaper om å ikke eksportere produkter som inneholder sjeldne kinesiske jordarter, til USA.
Det framgår i et brev fra Kinas handelsdepartement, melder avisen Korea Economic Daily, med henvisning til kilder i regjeringen og aktuelle selskaper.
Brevet er sendt til koreanske selskaper som lager krafttransformatorer, batterier, skjermer, elektriske kjøretøy, samt utstyr til luftfart og medisinsk utstyr. Alle disse produktene lages ved hjelp av de viktige jordmineralene.
Selskapene trues med sanksjoner om de bryter eksportrestriksjonen, som innebærer eksport til amerikansk forsvarsindustri, melder avisen.
Sør-Koreas næringsdepartement har foreløpig ikke kommentert saken.
Tiltaket er en del av Kinas svar på tollregimet som USAs president Donald Trump lanserte 2. april.