Klimaplanen til regjeringen møter kritikk: – Svakt, uforpliktende og fullt av smutthull
Regjeringen vil kjøpe utslippsreduksjoner for å nå det ambisiøse klimamålet. Miljøorganisasjonene og opposisjonen er kritiske til tiltakene.
– Nok en gang serverer regjeringen et klimamål uten tenner: svakt, uforpliktende og fullt av smutthull, der vi fortsatt kan kjøpe oss fri med kvoter til og med utenfor EU. Uten en klar forpliktelse om å kutte utslipp i Norge risikerer å bli stående igjen på perrongen mens det grønne omstillingstoget går, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet i en pressemelding.
En kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS skal sørge for at Norge når målet om å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent innen 2035.
Prislappen er anslått til å ligge mellom 10 til 21 milliarder kroner, ifølge E24.
– Vi skal i hovedsak nå klimamålet gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU. Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å ha et ambisiøst og realistisk klimamål som bidrar til å kutte utslipp, skape jobber og sikre norsk konkurransekraft i framtida, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
– Bekymret
Målet om å kutte minst 70–75 prosent av utslippene ble kjent tidligere i april. Det ble møtt med kritikk fra både opposisjonen og miljøorganisasjonene.
I NRKs Politisk kvarter torsdag sa Venstre-leder Guri Melby at regjeringens klimamål bekymrer henne.
– Jeg er ikke imponert over dette klimamålet. Tvert imot så jeg er bekymret. Jeg er veldig redd for at dette skal føre til at vi bare viderefører den veldig gode norske tradisjonen med at vi setter et litt halvambisiøst mål langt fram i tid. Vi gir oss selv stor slack til å nå dette målet ved å kjøpe kvoter framfor å gjennomføre reelle klimakutt.
Frp-nestleder Hans Andreas Limi mener Arbeiderpartiet framstår som en kopi av MDG.
– Vi hører regjeringen snakke mye om trygghet. Da er det uforståelig at de legger fram tiltak som vil skape utrygghet for vanlige folk og norsk næringsliv. I stedet for å tvinge gjennom nye og overambisiøse mål med dyre og svært lite treffsikre tiltak bør vi heller realitetsorientere klimapolitikken.
Nasjonalt utslippskutt
SV-nestleder Lars Haltbrekken sier han er skuffet over at regjeringen ikke har lagt fram et eget mål for utslippskutt i Norge.
– Får vi ikke et nasjonalt mål for hvor mye vi skal kutte utslippene med her hjemme, risikerer vi å bruke enorme pengesummer på å omstille andre lands industri. Det vil norsk industri og norske arbeidsplasser tape på, sier han.
Også generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond reagerer på dette.
– Med denne klimameldingen skyver regjeringen nok en gang omstillingen lengre fram i tid og overlater mye av ansvaret for å håndtere klimakrisen til andre land. Det er ingen troverdig klimaplan uten et konkret mål for utslippskutt hjemme, sier hun.
– Sponser grønn omstilling i utlandet
Rødts Sofie Marhaug kaller tiltakene for få og for svake. Hun mener at å ikke sette et nasjonalt mål, gjør at Norge lener seg på kvotekjøp, hvor inntektene sponser grønn omstilling i utlandet.
– Det er dårlig nytt for landets bedrifter og arbeidere i industrien som trenger trygge, klimavennlige jobber. De få grepene som foreslås, belager seg på en storstilt nedbygging av norsk natur for å elektrifisere oljesektoren.
Eriksen estimerer at Norge skal kutte nasjonale utslipp med 47 prosent innen 2035.
– De skal vi følge opp og nå. Det er regjeringen sin plan. Det er og bakgrunnen for at vi så tydelig slår fast at målet om å kutte 70–75 prosent skal vi i all hovedsak nå gjennom nasjonale utslippskutt og gjennom samarbeidet vårt i EU.
Konkrete tiltak
I klimameldingen etablerer regjeringen tidslinjer for å fase ut fossile brensler. Tidslinjene skal over tid gi større forutsigbarhet for næringslivet.
Så langt er det laget tidslinjer for når utslippene fra fossil oppvarming og veitransporten kan gå mot nullutslipp.
I tillegg lanseres nye verktøy for kommunenes arbeid med å redusere klimagassutslipp. Blant annet skal kommunene få mulighet til å etablere nullutslippssoner, og få stille klimakrav til private og offentlige bygge- og anleggsplasser.
Andre tiltak er en ny matsvinnlov, samt at regjeringen vil utrede en arealavgift og et mål for utslipp som kommer fra naturinngrep.
Ambisiøst og realistisk mål
Alle land skal melde inn nye klimamål til FN i løpet av året, i tråd med Parisavtalen.
Norge skal lovfeste det nye klimamålet i klimaloven og melde det inn til FN etter at Stortinget har behandlet det.
– For at Norge og verden skal nå de klimamålene vi har satt oss, må vi styrke klimapolitikken. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sier Bjelland Eriksen.
Regjeringen vil følge opp klimameldingen og de konkrete tiltakene gjennom Klimastatus- og plan, som blir lagt fram årlig.
Kina hevder filippinsk fregatt krenket omstridt atoll
Den kinesiske marinen mener en filippinsk fregatt har trengt seg ulovlig inn i farvannene rundt den omstridte atollen Scarborough Shoal i Sør-Kinahavet.
Hendelsen skal ha funnet sted søndag. Kinas marine mener Filippinene har krenket kinesisk suverenitet. Fregatten ble «overvåket og drevet bort», ifølge marinen.
Scarborough Shoal er en samling rev som Filippinene tidligere kontrollerte, men som Kina tok kontroll over i 2012. Det har vært en rekke konfrontasjoner mellom de to landene i området.
Kina kaller området Huangyan-øya, mens det filippinske navnet er Panatag.
Nyhetsbyrået Reuters har forsøkt å få en kommentar fra filippinske ambassaden i Kina, uten å lykkes.
Kina gjør krav på nesten hele Sør-Kinahavet. De ignorerer en kjennelse fra en voldgiftsdomstol som i 2016 fastslo at landets krav mangler juridisk grunnlag, og at Kinas bygging av kunstige øyer i havområdet er ulovlig.
Politiet: Sandsekker kunne gitt avsporing for Bybanen
Sandsekker som var kastet ned på sporet, kunne i verste fall ha gjort at Bybanen i Bergen hadde sporet av, mener politiet.
Ifølge Vest politidistrikt så en person cirka klokken 22.20 at det ble kastet sandsekker fra en byggeplass ned i bybanesporet ved Skjold.
– Bybanen ble varslet og kunne dermed ha lav fart når de kom til stedet. Ble beskrevet fra Bybanen at dersom de ikke hadde hatt lav hastighet og fikk stoppet, så kunne det i verste fall blitt en avsporing, skriver operasjonsleder Tore-Andre Brakstad i politiloggen.
Bybanens folk fjernet flere sekker og andre gjenstander før de kunne kjøre videre, og politiet har vært på stedet for å sikre spor.
Avis: USAs forsvarsminister skal ha delt fortrolig info med familien
USAs forsvarsminister delte fortrolig informasjon om et angrep i Jemen i en Signal-chat der kona og broren var med, opplyser kilder til New York Times.
Dette skjedde i forkant av angrepet 15. mars, opplyser fire personer med kjennskap til saken til avisa.
Det var i tilknytning til dette angrepet at The Atlantics sjefredaktør Jeffrey Goldberg ved en feil ble lagt til i en gruppe på den krypterte meldingstjenesten Signal. Sikkerhetsrådgiver Mike Waltz skal være mannen som gjorde blemmen. I samtaletråden delte USAs øverste sikkerhetsledere sine planer om angrep mot Jemen.
De fire kildene opplyser denne gangen at forsvarsminister Hegseth delte detaljert informasjon om det kommende angrepet i en privat Signal-gruppechat som omfattet blant andre hans kone, bror og personlige advokat, ifølge fire personer med kjennskap til saken.
Flere av kildene opplyser også til avisa at dette omfattet flyplaner for angrepet mot houthiene i Jemen. Det dreier seg ifølge avisa om de samme angrepsplanene som Hegseth delte med The Atlantic-redaktøren.
Pentagons øverste talsperson, Sean Parnell, har ikke besvart New York Times' forespørsler om kommentar til saken.
Israel vedgår svikt etter helsearbeiderdrap – Røde Halvmåne sier rapporten er full av løgner
En israelsk etterforskning av drapene på 15 helsearbeidere vedgår «profesjonelle feil», men avviser ansvar på flere punkter. Røde Halvmåne sier rapporten er full av løgner.
En visekommandør har fått sparken, mens en annen får reprimande, opplyser det israelske militæret (IDF).
Det ble gjort flere profesjonelle feil, og hendelsen ble ikke rapportert på tilstrekkelig vis. Noen ordrer ble heller ikke fulgt, ifølge IDF.
Men etterforskningen har ikke funnet noen holdepunkter for at noen av helsearbeiderne ble henrettet eller at det ble gjort noen forsøk på å skjule noe av det som skjedde. IDF vedgår at israelske soldater fjernet lik, men sier det var rimelig gitt omstendighetene. De vedgår også at avgjørelsen om å ødelegge kjøretøyer var feil.
– Rapporten er full av løgner. Den er ugyldig og uakseptabel, siden den rettferdiggjør drapene og flytter ansvaret til personfeil i feltkommandoen når sannheten er en ganske annen, sier talsperson Nebal Farsakh for Røde Halvmåne søndag kveld.
Funnet en uke senere
IDF sier at de israelske styrkene ikke åpnet ild vilkårlig, som de er blitt anklaget for, men svarte med ild mot «reelle trusler».
Ingen av helsearbeiderne var bevæpnet, og det ble heller ikke funnet våpen i noen av bilene.
De 15 palestinske ambulanse- og redningsarbeiderne ble skutt og drept 23. mars i Tel al-Sultan-området i den sørlige byen Rafah. De tilhørte Røde Halvmåne, sivilforsvaret og FN. De ble funnet begravet en uke senere av utsendte fra FN og palestinsk Røde Halvmåne.
Likene sammen med vrakene av kjøretøyene ble lagt i en sandhaug og kjørt over med en bulldoser av israelske styrker.
IDF hevdet først at helsearbeiderne ankom stedet uten nødlysene på da soldatene åpnet ild mot dem, men har siden gått tilbake på påstanden etter at videoer viste at det ikke stemte. De har også hevdet at soldatene skjøt fra en viss avstand og avvist rapporter om at noen av helsearbeiderne ble bundet på hendene før de ble skutt på kloss hold.
Tre episoder
Den israelske etterforskningen har gått gjennom tre separate skyteepisoder 23. mars. I de to første episodene ble det åpnet ild som følge av en «operasjonell misforståelse», ifølge IDF.
I den tredje hendelsen ble ordrer ikke fulgt i en kampsituasjon, ifølge IDF.
Israel hevder at seks av de drepte var Hamas-medlemmer og uttrykker anger for skadene som ble påført sivile. Sky News har tidligere skrevet at det ikke finnes noen beviser for at noen av de drepte var Hamas-krigere.
FN har sagt at drap på ambulansearbeiderne kan være en krigsforbrytelse.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 38,5 øre per kWh mandag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 38,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 42,5 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 4,9 øre høyere enn søndag og 29,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.
Maksprisen mandag på 42,5 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,6 øre høyere enn søndag og 36,02 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 75,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 27,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 1,6 øre per kWh mandag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,6 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,7 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 0,01 øre lavere enn søndag og 57,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,3 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.
Maksprisen mandag på 1,7 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,01 øre høyere enn søndag og 70,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,6 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 20 og 21 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 10,3 øre per kWh mandag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 17,2 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 4,4 øre høyere enn søndag og 59,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 67,5 øre per kWh og snittprisen var 41,9 øre.
Maksprisen mandag på 17,2 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 2,05 øre høyere enn søndag og 72,5 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 43,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 5,5 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 65,9 øre per kWh mandag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 65,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 78,4 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn søndag og 0,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.
Maksprisen mandag på 78,4 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 6,6 øre høyere enn søndag og 0,04 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,2 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 78,4 øre, dekkes 3,1 øre.
Minsteprisen blir på 37,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 57,8 øre per kWh mandag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 74,8 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 12,4 øre høyere enn søndag og 8,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.
Maksprisen mandag på 74,8 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 12,7 øre høyere enn søndag og 3,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,15 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 35,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Makspris på 78,4 øre per kWh for strøm mandag
Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 78,4 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 74,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 17,2 øre, i Nord-Norge blir den 1,7 øre, og i Vest-Norge blir den 42,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,2 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 20 og 21 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 35,3 øre, Sørvest-Norge 37,1 øre, Midt-Norge 5,5 øre og Vest-Norge 27,5 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 71,8 øre per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 89,7 øre per kWh og 39,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.