Klimagassutslippene i Norge faller – fortsatt langt unna målet i Parisavtalen
Fra 1990 til i fjor har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent, viser tall fra SSB. Det er langt unna målet på 55 prosent kutt innen 2030.
I fjor var utslippene av klimagasser i Norge på 44,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tallene viser at reduksjonen har vært på 6,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990.
Olje- og gassbransjen, industrien og veitrafikken er de største bidragsyterne til nedgangen i utslipp, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Nedgangen siden 1990 skyldes i hovedsak mer utslippsreduserende teknologi i industrien, elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, biodrivstoff og innfasing av elbiler, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i en artikkel på byråets nettside.
Langt unna målet
I Paris-avtalen fra 2015 forpliktet Norge seg til å kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene fra 1990 innen 2030. Tallene fra SSB viser altså at Norge er langt unna å nå dette målet.
Bothner påpeker at kjøp av kvoter for utslippskutt i utlandet kan påvirke måloppnåelsen, men at disse ikke vises i denne statistikken.
Siden 2015 har utslippene gått ned, med en ytterligere reduksjon i 2020 da koronapandemien slo inn. Året etter økte utslippene igjen, som tilskrives blant annet veitrafikken og industrien.
– Vi har gjort mye, men vi har fortsatt en stor jobb å gjøre, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Mener klimapolitikken virker
Fra 2023 til i fjor falt utslippene med 4 prosent, ifølge SSB, som forklarer reduksjonen med elektrifisering av sokkelen og driftsstans på flere industrianlegg.
Klima- og miljøministeren mener at dette viser at klimapolitikken virker.
– Det er positivt at Norge fortsetter å kutte klimagassutslippene. Nedgangen i utslippene viser at tiltakene vi har satt i verk virker, og at vi er på vei i riktig retning, sier han i pressemeldingen.
I olje- og gassnæringen har energieffektivisering og etter hvert elektrifisering av sokkelen bidratt til 25 prosent lavere utslipp fra 2015.
I 2024 var utslippet på 11 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er nesten 550.000 tonn lavere enn året før, skriver SSB.
Utslipp fra vei på 1990-nivå
Også veitrafikken har bidratt til store kutt i klimagassutslippene i Norge.
Bruk av innblandet biodrivstoff og flere elbiler og andre elektriske kjøretøy har bidratt til 27 prosent lavere utslipp fra veitrafikken siden 2015, viser tallene.
Ifølge SSB har utslippene fra veitrafikken blitt redusert til samme nivå som i 1990.
Klimaministeren trekker fram Grønn bok, regjeringens årlige Klimastatus og -plan, som viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene.
– Vi skal fortsette å styrke den nasjonale klimapolitikken slik at vi kutter utslipp i Norge. Vi trapper opp CO2-avgiften på en forutsigbar måte, og vi har sendt forslag om forbud mot nedbygging av myr og nye klimakrav til offshorefartøy på høring, sier Bjelland Eriksen i pressemeldingen.
På kollisjonskurs
Grunde Almeland, klimapolitisk talsperson i Venstre, mener at tallene fra SSB viser at Norge er på kollisjonskurs med egne klimamål.
– Vi ligger altfor langt unna å klare 55 prosent utslippskutt innen 2030, og tiden er i ferd med å renne ut. Dette er ikke lenger et spørsmål om små justeringer. Hvis vi ikke setter inn kraftfulle, målrettede grep nå, kommer dette målet til å være umulig å nå, sier Almeland i en kommentar til NTB.
– Dette bekrefter det MDG har advart om i evigheter, nemlig at regjeringens klimapolitikk kutter utslippene i sneglefart. Vi trenger en politikk som gjør det enklere å ta miljøvennlige valg i hverdagen, og som sikrer en utfasingsplan for norsk olje- og gassnæring, sier MDGs klima og energipolitiske talsperson Frøya Skjold Sjursæther.
Langt igjen til målene
– Det er bra at utslippene går ned, men tallene viser også at det er langt igjen til målene. Høyre har lenge etterlyst at næringslivet skal få mer tilgang på kraft for å kunne gjøre kostnadseffektive utslippskutt uten at strømprisene blir for høye – og her har regjeringen feilet, slår Høyres energipolitiske talsperson Aleksander Stokkebø fast.
SVs Lars Haltbrekken sier de frykter at kuttene på klimatiltak som Arbeiderpartiet har foreslått i statsbudsjettet, vil føre til at nedgangen i utslipp stanses, og i verste fall vil gi økte utslipp.
– Verden står i brann. Det siste vi har råd til er å svekke kampen mot klimakrisen slik regjeringen gjør i sitt budsjettforslag, sier han.
Vaksineallianse: HPV-kampanje har reddet 1,4 millioner liv
En treårig kampanje for å sende HPV-vaksine til fattige land har forhindret 1,4 millioner dødsfall knyttet til livmorhalskreft, ifølge vaksinealliansen Gavi.
– Det anslås at 86 millioner jenter nå er beskyttet mot den viktigste årsaken til livmorhalskreft, takket være en treåring innsats fra Gavi, vaksinealliansen og lavinntektsland, opplyser organisasjonen.
Fattige land er overrepresentert på livmorhalskreftstatistikken, blant annet på grunn av mangel på screeningprogrammer og behandling.
Disse landene sto for 90 prosent av de 350.000 registrerte livmorhalskreftdødsfallene i 2022, ifølge Gavi.
Norge er en stor bidragsyter til den internasjonale vaksinealliansen, og har siden 2000 bidratt med over 20 milliarder kroner.
Senest i sommer gikk regjeringen inn med ytterligere 5 milliarder kroner for perioden 2026–2030.– I 2024 fikk 32,6 millioner jenter HPV-vaksine mot livmorhalskreft med støtte fra Gavi, dobbelt så mange som året før. Gavi har totalt sett bidratt til at cirka 60 millioner jenter har blitt fullvaksinert mot livmorhalskreft ved utgangen av 2024, skriver regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for neste år.
Ifølge Gavi har vaksinasjonsgraden for HPV økt fra 4 prosent av jentene i 2014 til 44 ved utgangen av 2024, høyere enn i Europa der 38 prosent får vaksinen.
Strømmen litt dyrere i 3. kvartal
Strømprisen for husholdninger var i gjennomsnitt 4,8 prosent høyere i tredje kvartal enn kvartalet før. Sammenlignet med de siste fem årene er oppgangen høyere.
Strømpriser for husholdninger ble på 139,3 øre per kilowatt time (kWh) i tredje kvartal i år, det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding. Det er regnet med avgifter og nettleie og uten at strømstøtten blir trukket fra.
Selve strømprisen utgjorde 56,9 øre/kWh, nettleie utgjorde 40,1 øre/kWh og avgifter utgjorde 42,3 øre/kWh. Med strømstøtten trukket fra endte den gjennomsnittlige strømprisen for husholdninger på 132,3 øre/kWh i tredje kvartal.
– Strømprisen for 3. kvartal i år var 13 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for tredje kvartal de siste fem årene. Det er imidlertid viktig å understreke at prisen på strøm varierer betydelig fra nord til sør i landet, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB i pressemeldingen.
Regionale forskjeller
Det var betydelige forskjeller i spotprisen ulike plasser i landet i tredje kvartal. Spotpris er prisen på strøm som følger markedet time for time, og bestemmes av tilbud og etterspørsel.
I Nord-Norge var gjennomsnittlig spotpris på rundt 3,5 øre/kWh i 3. kvartal og i Midt-Norge var spotprisen rundt 11 øre/kWh. Mens i Sørvest-Norge var gjennomsnittlig spotpris på 79 og 61 øre/kWh i samme periode.
– Engrosprisen på strøm var med andre ord mer enn 20 ganger høyere i Sørvest-Norge enn i Nord-Norge, står det i pressemeldingen.
Strømstøtten litt opp i 3. kvartal
I tredje kvartal var strømstøtten på 7 øre/kWh. Det er opp 2,2 øre fra kvartalet før. Sammenlignet med i fjor var strømstøtten høyere enn i 3. kvartal, da var den på 0,2 øre/kWh i gjennomsnitt.
De siste to årene har strømstøtten ligget mellom 0 og 27 øre for tredje kvartal. Det er betydelig lavere enn toppåret i 2022.
– Da lå strømstøtten på hele 176 øre/kWh på det høyeste i 3. kvartal for landet sett under ett, står det i pressemeldingen.
Nettleien er tilnærmet uendret i tredje kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor. Den ligger på 40,1 øre per kilowattime. Sammenlignet med gjennomsnittlig nettleie de siste fem årene var nettleien 25 prosent høyere.
Colombia bestiller 17 helt nye Gripen-fly
Det søramerikanske landet Colombia har inngått en kontrakt om å kjøpe 15 Gripen E-fly og to Gripen F-fly fra svenske Saab. Gripen F er toseterversjonen av Gripen E, som der den mest moderne utgaven av Saab Gripen.
Ordren har ifølge Saab en verdi på 3,1 milliarder euro. Leveransene skal skje i perioden 2026 til 2032.
Sverige er det eneste landet som har mottatt Gripen E-fly til nå, men også Brasil og Thailand har bestilt slike fly.
Hovedbanen: Stengt mellom Lillestrøm og Strømmen
En signalfeil gjør at togtrafikken er stengt mellom Lillestrøm og Strømmen. En rekke avganger i morgentimene er innstilt, ifølge Vys oversikt.
Bane Nor meldte om problemene natt til mandag. De varsler en oppdatering om situasjonen klokka 9. Bane Nor viser til Vy for mer informasjon.
– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt, skriver togselskapet.
Det er kun Vys linje 1 som trafikkerer strekningen på fast basis. Ifølge rutesøket er det buss for tog på en rekke avganger utover dagen mandag, i tillegg til en del innstillinger.
Verdens største krigsskip er på plass i Karibia
Hangarskipet USS Gerald R. Ford har ankommet Det karibiske hav, opplyser det amerikanske forsvaret. USA har den siste tiden angrepet flere båter i området.
Utplasseringen av det som regnes som verdens største krigsskip har som mål «å nedkjempe transnasjonale kriminelle organisasjoner og motvirke narkoterrorisme for forsvare hjemlandet», sier det amerikanske sjøforsvaret marinen i en uttalelse søndag.
Tidligere denne uken sa sjøforsvaret at USS Gerald R. Ford hadde ankommet ansvarsområdet til sjøforsvarets sørlige kommandosentral, som er Latin-Amerika og Karibia.
USA har angrepet flere båter i Det karibiske hav den siste tiden, som de sier fraktet narkotika. Båtene kommer blant annet fra Venezuela.
Myndighetene i USA hevder Venezuelas president Nicolás Maduro leder et narkokartell, og de har utlovet en dusør på 50 millioner dollar for informasjon som fører til at presidenten pågripes. Maduro har avvist anklagene.
Det var i slutten av oktober det ble kjent at USA sender hangarskipet til Karibia. Det ble av flere tolket som en eskalering av konflikten med Venezuela.
Meningsmåling: Seks av ti vil ha roligere innfasing av elbilmoms
En ny meningsmåling fra Elbilforeningen viser at 60,5 prosent foretrekker en roligere innfasing av moms på elbiler enn det regjeringen har foreslått.
Regjeringens forslag i statsbudsjettet er å senke momsfritaket på elbiler fra 500.000 kroner til 300.000 i 2026, og så innføre full moms i 2027.
– Dersom Stortinget nå hører på folk, sørger de for å bremse regjeringen i å innføre full moms på elbil på litt over et år, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening til TV 2.
InFact-målingen for Elbilforeningen omfatter 1000 personer og ble gjennomført 4. november. Elbilforeningen har foreslått et alternativ der momsen innføres gradvis fram mot 2029.
Ifølge målingen foretrekker 60,5 prosent av de spurte Elbilforeningens forslag, mens 24 prosent støtter regjeringens forslag.
I undersøkelsen svarer 26,1 prosent at de ville valgt fossilbil på grunn av avgiftsøkningen på elbil.
– Undersøkelsen bekrefter vår frykt: En rask innfasing av moms kan sette elbilsuksessen i spill, sier Bu.
Hun understreker at også Elbilforeningen støtter økt moms på elbiler, men mener at innfasingen skjer for raskt.
– Innfasingen må skje gradvis og forutsigbart slik at vi ikke ødelegger elbilsuksessen, men sikrer at stadig flere kan bytte til elbil.
Uro om EU-toll: – Tyder på at det er dødt løp
EU-kommisjonen viser tegn på uro for om de vil få gjennom forslaget om å innføre toll på jernlegeringer. – Vanskelig å avgjøre om tiltaket går gjennom, sier analytiker.
Mandag skal EUs komité for beskyttelsestiltak, Safeguard Committee, vedta om det skal innføres toll på jernlegeringer, et vedtak som kan ramme Norge hardt. I komiteen er alle EU-landene representert.
Søndag gikk EUs mektige handelskommissær Maros Sefcovic ut i sosiale medier og hyllet et innlegg fra EUs stålforbund (EUROFER) der EUs medlemsland sterkt oppfordres til å si ja til toll på jernlegeringer.
– Presser på
Det er temmelig uvanlig at EU-kommisjonen rykker ut på denne måten, ifølge analytiker Varg Folkman ved European Policy Centre (EPF).
– At Šefčovič dagen før avstemningen offentlig presser på, attpåtil på en søndag, tyder på man nå gjør det man kan for å få gjennom tiltaket. Det gjør også fallhøyden større om man skulle mislykkes, enn om alt dette skjedde på bakrommet, sier Folkman til NTB.
For å få forslaget vedtatt, må minst 15 land som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning, si ja.
Folkman peker også på at avstemningen egentlig skulle skje fredag, men ble utsatt til mandag, som er absolutt siste frist for å få vedtaket igjennom. Fristen for å innføre tolltiltaket er nemlig tirsdag.
– At kommisjonen utsatte avstemningen, antyder at de ikke var trygge på at de kunne sikre tilstrekkelig med stemmer for å få gjennom forslaget. Nå er det ting som tyder på at det er dødt løp før avstemningen, og det er svært vanskelig å avgjøre om tiltaket går gjennom eller ei, sier han.
Vil ramme Norge
Norge er storprodusent av jernlegeringer, som brukes i stålproduksjonen. 43 prosent av all EU-import av slike metaller kommer fra Norge.
Blir forslaget om å legge toll på jernlegeringer vedtatt, vil Norge og de andre EØS-landene etter alle solemerker havne utenfor tollmuren. Det kan få konsekvenser for rundt to tusen norske arbeidsplasser.
Mange av selskapene i metallindustrien er lokale hjørnesteinsbedrifter.
Både regjeringen og industrien har kjempet med nebb og klør i snart ett år for å hindre at tiltaket blir innført.
«Nødvendig og ansvarlig»
I innlegget til Sefcovic, som også er kjent som EUs EØS-general, heter det at beskyttelsestiltaket er «et nødvendig og ansvarlig grep for å forsvare vår industrielle motstandskraft».
EUROFER peker på sin side på at høy import fra tredjeland har brakt EUs egen industri i knestående.
– Forslaget fra kommisjonen er siste sjanse for industrien, skriver de. Samtidig påpekes det at «signifikante volumer» fortsatt kan eksporteres tollfritt til EU.
Flere land på klimatoppmøtet vil ha avgift på luksusflyreiser
Ni land har slått seg sammen for å prøve å få på plass en ekstra avgift for flybilletter på businessklasse og reiser med privatfly.
– De som forurenser mest, bør bidra mest, sier María del Mar Fernández-Palacios, Spanias ambassadør i Brasil, i en uttalelse under klimatoppmøtet COP 30 i Brasil.
Uttalelsen kommer fra gruppen Premium Flyers Solidarity Coalition. Den består av ni land som jobber for solidaritetsavgifter på første- og businessklassebilletter og privatfly.
Både Spania og Frankrike er blant landene som vil ha avgifter på luksusreiser.
De mener slike avgifter kan hente inn store summer som kan brukes til klimatilpasning og bærekraftig utvikling.
Tysklands miljøminister Carsten Schneider tror ikke en slik avgift vil føre til en nedgang i luksusreiser. Han sier til magasinet Der Spiegel at de som har råd til å reise på førsteklasse eller med privatfly, også har råd til å betale avgiften.
Ifølge Premium Flyers Solidarity Coalition står én prosent av verdens befolkning for mer enn halvparten av de klimaskadelige utslippene fra kommersiell luftfart.
I tillegg økte utslippene fra reiser med privatfly betydelig med 46 prosent fra 2019 til 2023, viser en studie publisert i tidsskriftet Nature.
Oslofjordtunnelen i retning Drammen åpen igjen etter uhell
E134 Oslofjordtunnelen er åpen igjen etter å ha vært stengt i retning Drammen på grunn av et trafikkuhell søndag ettermiddag.
En personbil og en lastebil var involvert i trafikkuhellet, og tunnelen ble i 17-tiden stengt for trafikk.
I 18-tiden melder Vegtrafikksentralen at tunnelen er åpen igjen.
Stengt for togtrafikk mellom Strømmen og Lillestrøm
Togtrafikken står mellom Strømmen og Lillestrøm grunnet en signalfeil, melder Bane Nor.
En ny oppdatering er ventet klokken 02 natt til mandag, skriver selskapet på sine sider.
Bane Nor oppfordrer reisende til å se Vy.no eller Vy-appen for mer informasjon.