Nyhetsstudio

USAs angrepskrig mot Iran har kostet dem mer enn 38 milliarder dollar per 1. august, melder Kongressens budsjettkontor (CBO). De anslår at konflikten vil koste opp mot 3 milliarder dollar for hver måned den fortsetter.

– Donald Trump og republikanerne har i årevis fortalt amerikanere at vi ikke har råd til å hjelpe familier her hjemme. Men tydeligvis har de flere titalls milliarder - og potensielt mye mer - å bruke på en hensynsløs krig der amerikanerne betaler prisen, sier kongressrepresentant Brendan Boyle i en uttalelse tirsdag. Demokraten sitter i budsjettkomitéen i Representantenes hus og er den som har etterspurt rapporten.

Regnestykket tar i hovedsak for seg kostnadene av ammunisjon og militært utstyr – ikke hva det koster å behandle skadede soldater, og deretter ivareta dem gjennom langvarige helsetjenester og uførekompensasjon.

Det parti-uavhengige budsjettkontoret advarer om at forsvarsdepartementets voldsomme pengebruk vil påvirke inflasjonen vel inn i 2027. De peker også på at prisstigningen i det amerikanske markedet skyldes at landets olje- og gassleveranser er betydelig redusert som følge av stengingen av Hormuzstredet og urolighetene i og ved Rødehavet.

Iran har opprettholdt streng kontroll over den viktige energikorridoren siden USA og Israel angrep landet 28. februar.

Det hvite hus fremmet i juni en forespørsel om 87,6 milliarder dollar i tilleggsbevilgninger til forsvaret - i hovedsak til krigsinnsatsen i Midtøsten. Det er så langt ikke godkjent av Kongressen.

Amerikanerne går til mellomvalg i november, der det vil avgjøres hvem som får kontroll over Kongressen. Per nå har Republikanerne flertall i både Representantenes hus og Senatet.

En person ble påkjørt av en bil og omkom i Vesterålen i Nordland tirsdag kveld, melder politiet.

Pårørende er varslet.

– Politiet vil fortsette både teknisk og taktisk etterforskning på stedet, og i den forbindelse vil veien være stengt en tid framover, opplyser operasjonsleder Anders Johansen i Nordland politidistrikt i politiloggen.

Meldingen om ulykken kom klokken 20.29.

Nødetatene har rykket ut etter melding om at en person er påkjørt av en bil i Vesterålen i Nordland.

– Ulykken fremstår alvorlig, opplyser operasjonsleder Anders Johansen i Nordland politidistrikt i en melding til pressen.

Luftambulansen er på stedet, ifølge Bladet Vesterålen.

Meldingen om ulykken kom klokken 20.29 tirsdag kveld.

Den ferske digitaliserings- og forvaltningsministeren Torgeir Micaelsen (Ap) vil vurdere et forbud mot KI-briller, melder NRK.

– Jeg er veldig urolig for at vi introduserer ny, kroppsnær teknologi i kombinasjon med KI, som muliggjør sensorer, videoer og lyd der folk blir filmet eller blir tatt opptak av uten at de vet det, sier Micaelsen til NRK.

Han er dermed kommet til den motsatte konklusjon enn forgjengeren Karianne Tung (Ap), som gikk ut av regjeringen i forrige uke. Hun ville ha strengere regler, men ikke forbud.

Han er samtidig på linje med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som har bedt norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller.

Han er åpen for at det kan gjøres unntak for eksempel for blinde, som vil ha både behov og nytte av slik teknologi, noe Blindeforbundet har ivret for, og vil sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere et slikt forbud.

Etter kunnskapsminister Nordtuns oppfordring i august har flere kommuner og skoler innført et forbud.

Ulefos Jærnverk i Nome i Telemark legges ned, melder Dagens Næringsliv. Det vedtok styret tirsdag. De ansatte fikk beskjed på et allmøte i ettermiddag.

Ulefos Jærnverk blir ofte omtalt som landets eldste bedrift med hele 369 år på baken, men nå rammes 114 ansatte og et helt lokalsamfunn av nedleggelsen.

Eierselskapet CK Partners skal nå samle all støperiproduksjon på Stange, skriver Dagens Næringsliv.

«Støperiproduksjonen på Ulefoss skal avvikles innen tre år. Produksjonen skal gradvis overføres til Stange jernstøperi som vil få behov for 30 nye ansatte», heter det i pressemeldingen fra eierselskapet.

Ingen lett beslutning

– Vi har vurdert alle realistiske alternativer. Styrets konklusjon er at produksjonen må samles på Stange for å sikre en konkurransedyktig støperivirksomhet i Norge for det nordiske markedet. Ingen i styret tar lett på en beslutning som rammer så mange ansatte og setter punktum for flere hundre år med støperiproduksjon på Ulefoss, sier Morten Sæderup Nielsen, styreleder i CK Partners, i pressemeldingen.

Jernverket har vært i Cappelen-familiens eie siden 1835, og Johan D. Cappelen og Carl D. Cappelen, som er medeiere i CK Partners, sier at det har vært en enormt tung dag, men at beslutningen var nødvendig.

Samtidig sier de at de parallelt med overgangen vil starte arbeidet med å kartlegge mulighetene for etterbruk av området.

Ulefos Jernværk produserer blant annet støpegods som kumlokk til vann- og avløpssektoren, og har eksistert siden 1657.

Økt konkurranse

– Dagens situasjon er ikke økonomisk bærekraftig. Lønnsomheten ved Ulefoss har vært presset i flere år, sa Martin Sagen, administrerende direktør i CK Production, til E24 forrige uke.

Selskapet anslår selv at markedet har falt rundt 30 prosent de siste to-tre årene. Samtidig har de fått økt konkurranse fra land som Tyrkia, Kina og India.

Det er meningen at selve varemerket Ulefos skal beholdes, men produksjonen flyttes til Stange.

Både Nome kommune og fylkeskommunen i Telemark har vært negative til nedleggelsen, og lokalsamfunnet har også reagert kraftig.

Meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund (NLF) og Vy gjenopptas torsdag. Blir partene ikke enige, blir det streik fra fredag morgen.

Norsk lokomotivførerforbund (NLF) har varslet plassfratredelse for 44 medlemmer, noe som vil ramme togtrafikken og de reisende. Forbundet krever bedre betingelser knyttet til arbeidstid og lønn.

Ved en eventuell streik vil toglinje RE10 mellom Drammen og Lillehammer rammes særlig hardt, og det vil gå få eller ingen tog mellom Eidsvoll og Lillehammer.

– Vi gjenopptar meklingen med et ønske om å komme til enighet og unngå streik. Dersom det blir streik, vil dette streikeuttaket ramme kundene våre hardt. Det ønsker vi å unngå, sier konserndirektør Erik Røhne i Vy tog i en pressemelding.

Partene tok pause i meklingen 2. september.

En slipp for opptrekk av skip har rast ut i sjøen på marinebasen Haakonsvern i Bergen. Det er store materielle skader, men det er ikke meldt om personskader.

– Det var ingen fartøy på slippen da uhellet skjedde. Det er ingen personskade, men det er meldt om store materielle skader, skriver operasjonsleder Steinar Hausvik i Vest politidistrikt på politiloggen.

Politiet fikk melding om ulykken klokken 13.23 tirsdag.

Internt brannvesen er nå på stedet, og nødetatene har rykket ut.

(©NTB)

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har bedt alle landets fengsler om å spare inn 83 millioner kroner i løpet av året. Blant tiltakene som foreslås, er mer kameraovervåking i stedet for fengselsbetjenter.

KDI sendte før sommeren brev til alle landets fengsler om at det må strammes inn. I brevet var det flere forslag om tiltak for å oppnå budsjettbalanse, skriver Klassekampen.

Blant tiltakene er mer kameraovervåking i stedet for fengselsbetjenter, strenge regler for vikarbruk og ingen nyansettelser.

– Skal vi spare penger, må vi legge enheter i dvale eller ha færre folk på jobb, og det betyr mer innlåsing. Det er verken godt tilbakeføringsarbeid eller bra for den psykiske helsen til de innsatte. Vi kan spare noen kroner på kort sikt, men da skyver vi i realiteten bare regningen foran oss, sier direktør Frode Børstad i Kriminalomsorgen Nord.

Han er heller ikke positiv til mer kameraovervåking, som vil føre til mindre menneskelig kontakt for de innsatte.

– Krevende prioriteringer

Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser til avisen at deres siste prognose er et merforbruk på rundt 100 millioner kroner i år.

– Vi arbeider systematisk med å håndtere situasjonen på både kort og lengre sikt – hvilket innebærer krevende prioriteringer og arbeid knyttet til organisering og struktur, bemanning, kapasitet og digitalisering, skriver Oddvar Snipsøyr, avdelingsdirektør for økonomi og eiendom i en e-post til avisen.

– Kamera kan ikke erstatte fengselsbetjent

Frps Jon Helgheim, som leder justiskomiteen på Stortinget, mener det er en sulteforing av justissektoren som nå begynner å gå på sikkerheten løs.

– Regjeringen kan ikke spare seg til tryggere fengsler. Når ansatte allerede står i en presset arbeidshverdag, er færre folk på jobb og mer kameraovervåking feil vei å gå. Et kamera kan ikke erstatte en fengselsbetjent, mener han.

– Alle piler peker i gal retning for tiden. Det er nå tid for å bygge opp kriminalomsorgen og begynne å ta unna køene, i stedet bygges det ned.

Polens statsminister Donald Tusk vil innføre en særskatt på oljeselskapenes ekstraordinære overskudd og bruke inntektene til å redusere drivstoffprisene.

Skatten vil ifølge forslaget innebære en avgift på 60 prosent på oljeselskapenes overskudd i perioden mars til desember 2026.

Regjeringen anslår at dette vil tilføre statskassen 4 milliarder zloty, om lag 10 milliarder kroner.

Et tilsvarende lovforslag er tidligere avvist av president Karol Nawrocki, som er en alliert av Polens nasjonalistiske opposisjon.

Nawrocki sendte i juli lovforslaget til Forfatningsdomstolen, som ennå ikke har avsagt kjennelse.

Regjeringen har nå likevel gjenopptatt lovarbeidet og planlegger å godkjenne forslaget i løpet av dagen, for deretter å sende det over til nasjonalforsamlingen på nytt, opplyste Tusk tirsdag.

Tyskland vil også ta til orde for en ekstraordinær europeisk skatt på energiselskaper som følge av de økte oljeprisene, opplyste landets finansdepartement mandag.

Stortinget testet krisescenario i Drammen: Hva skjer hvis stortingsbygningen plutselig blir utilgjengelig?

Omkring 40 representanter samlet seg ved Scandic Ambassadeur i Drammen tirsdag for beredskapsøvelsen.

– Det scenariet vi øvde på i dag, er jo fiktivt selvfølgelig, men det handler om at infrastrukturen er satt ut av spill. Det kan også være enda mer alvorlige situasjoner, og da er det viktig å kunne ha et raskt stortingsmøte, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til NTB.

Scenarioet er bare oppspinn, en lignende situasjon har ikke skjedd siden 1940.

– Da klarte man å samle regjeringen i Hamar og i Elverum, men vi ønsker at Stortinget skal være operativt uansett hva slags situasjon det er, sier stortingsrepresentanten.

Fått erfaring fra Ukraina

Øvelsen inngår i totalforsvarsåret, som er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret med mål om å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Øvelsen er en del av et større, flerårig arbeid med sikkerhet og beredskap på Stortinget.

Gharahkhani plasserte det fiktive stortingsmøtet i sin hjemby.

– Det har alltid vært hyggelig å være i Drammen, men i dag er det jo alvorlig med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Stortinget har tatt med seg erfaringer fra Ukrainas nasjonalforsamling, som stortingspresidenten selv besøkte i 2022.

– Vi har sett hvor viktig det er å fortsatt være operative, ta beslutninger, møte pressen og gi informasjon til folket. Det betyr noe, for det er Stortinget som bestemmer hva slags regjering du skal få, og hva slags politikk det skal være, og da må jo det fungere også i en krisesituasjon, sier Gharahkhani.

– Litt parodi

Det var utenriks- og forsvarskomiteen som ankom Drammen først i militærkolonne. Ordinære komitémedlemmer, som Ine Eriksen Søreide, Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum, deltok som en del av øvelsen i et hemmelig møte, før de forlot Drammen i forkant av stortingsmøtet.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) ble imidlertid værende for øvelsen.

– Da jeg var statsminister, ba vi om en gjennomgang med Stortinget. Jeg synes det var helt naturlig å være med, og det er viktig både at Stortinget har en administrativ øvelse, men også at representantene får en følelse av hvordan en sånn situasjon vil være.

Solberg er den lengstsittende representanten på Stortinget, men har aldri vært med på en lignende øvelse som ordinær representant.

– Det har vært litt øvelser opp gjennom, men det er viktig å øve på reell evakuering, selv om det ville vært mindre planlagt enn nå.

Likevel håper Solberg at man tar med seg erfaringer fra dagens øvelse.

– Rent innholdsmessig kunne man kanskje fått mer verdi ut av at man reelt skulle forholde seg til en situasjon slik som den var. Innleggene i dag ble litt parodi, sier Solberg.

– Selvfølgelig ting vi lærer

Direktør for Stortingets administrasjon Kyrre Grimstad er fornøyd med tirsdagens øvelse.

– Vi har vært godt forberedt, vi har hatt alle de tingene som måtte til for å gjøre dette på en god måte, på plass, sier han til NTB.

Grimstad understreker at de har etterstrebet en så realistisk øvelse som mulig.

– Etter mitt skjønn var dette ganske realistisk, og så er det selvfølgelig en øvelse. Deltakerne vet at det ikke er reelt, men jeg vil si dette var veldig nært hvordan det ville foregått i en reell situasjon, sier han.

Samtidig legger han til at det alltid vil være noe som ikke går etter planen i slike øvelser.

– Det er grunnen til at vi øver. Men ut fra det jeg har observert, vil jeg si at det meste har fungert veldig godt, og så er det selvfølgelig ting vi lærer, sier han.

– En reell trussel

Møtet åpnet tirsdag formiddag og endte med en fiktiv pressekonferanse med journalister som skuespillere.

Stortingspresidenten er ikke i tvil om at scenarioet er sannsynlig.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er jo alvorlig, det vet vi jo alle sammen. Cyberangrep er en reell trussel, og infrastruktur er alltid veldig sårbar. Det er viktig å ta som utgangspunkt for å øve, slik vi har gjort nå, sier Gharahkhani.

Han kan ikke dele alle detaljene rundt øvelsen, men understreker at Stortinget forbereder seg på alle mulige hindre.

– Vi jobber bevisst med gjennomføringen av møter, og at forsamlingen kan gjennomføre voteringer og behandle saker. Det er det vi tar med oss nå av erfaring når vi ser på digitale løsninger underveis, sier han.