Nyhetsstudio

Et KLM-fly fra Bergen satte onsdag kursen mot Amsterdam. En medisinsk situasjon om bord gjorde at pilotene sendte ut elektronisk nødmelding.

Det får Bergensavisen bekreftet av KLM.

Ved sendt nødmelding kan flyplassen og relevante nødetater være forberedt til å bistå ved landing. Meldingen ble sendt ut da det var rundt 25 minutter igjen til landing på Schiphol.

– Crewet håndterte dette i tråd med KLMs retningslinjer, og flyet fikk prioritert landing på flyplassen, sier pressetalsperson Tess de Wit.

Flyet, som hadde avgang fra Bergen klokken 10.40, landet klokken 12.35.

– Medisinsk personell var tilgjengelig da flyet landet, opplyser hun.

En ankedomstol har vurdert at det svenske forsvaret ikke diskriminerte en mann på autismespekteret da han ikke fikk gjøre verneplikten.

28 år gamle Erik Fenn slapp ikke inn på rekruttskolen fordi han hadde blitt diagnostisert med aspergers syndrom som barn, en diagnose på autismespekteret.

Han tok saken til det svenske diskrimineringsombudet, som førte saken til retten. Der fikk Fenn medhold i tingretten, men forsvaret klagde saken videre til Svea hovrätt, som nå gir det svenske forsvaret medhold.

Diskrimineringsombudet mener saken er av prinsipiell karakter, og vil derfor prøve den for høyesterett. For sin egen del har Fenn gjort tjeneste som frivillig sykepleier ved fronten i det ukrainske militæret.

Minst 40 mennesker er drept i det sørlige Sudan i et droneangrep mot et begravelsesfølge, ifølge en helsearbeider i Sudan

Angrepet rammet en vei mellom to byer i provinsen Vest-Kordofan, og de fleste ofrene var kvinner, opplyser en kilde ved sykehuset Abu Zabad.

– De var på vei til El-Fula for en begravelse, og det er grunnen til at flere av medlemmene i samme familie døde, opplyser Hamad Abdallah, en innbygger i byen Abu Zabad.

Fiskehelserapporten viser en liten nedgang i dødeligheten hos oppdrettsfisk. Tallene er likevel et godt stykke unna regjeringens mål.

Fiskehelserapporten belyser noen av de viktigste helseutfordringene i norsk oppdrettsnæring i 2025. Tallene omfatter dødeligheten av både settefisk og fisk i sjøfasen.

– Rapporten viser at oppdrettsnæringen fortsatt har store utfordringer med fiskehelse og dødelighet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NTB.

Ifølge månedlige rapporteringer døde 43,3 millioner laks, 2,84 millioner regnbueørret og 2,44 millioner torsk over 3 gram fra settefiskproduksjon på land.

Det er en nedgang for laks og regnbueørret sammenlignet med 2024, men en økning for torsk.

I sjøfasen døde 54,8 millioner laks, 3,2 millioner regnbueørret og 2,4 millioner torsk. Beregnet dødelighet i 2025 var 14,2 prosent for laks, 17 prosent for regnbueørret og 20,4 prosent for torsk.

For laks og torsk er dette en liten nedgang fra 2024, mens det er en økning for regnbueørret.

Regjeringen har en målsetting om at dødeligheten skal ned mot fem prosent, ifølge Næss.

– Det er et godt stykke fram dit, men jeg mener vi kan nå det ved å jobbe systematisk og målrettet sammen.

Iran endrer strategi fra å gjengjelde angrep til kontinuerlige angrep mot fiender, sier en talsperson for den iranske forsvarskommandoen.

Ebrahim Zolfaqari, talsperson for forsvarskommandoen Khatam al-Anbiya, sier samtidig at de ikke kommer til å tillate at en eneste liter med olje når fram til USA, Israel eller noen av deres samarbeidspartnere.

– Ethvert fartøy eller tankskip på vei til dem anses som et legitimt mål, sier han.

– Gjør dere klare for at oljefat koster 200 dollar, for oljeprisen er avhengig av den regionale sikkerheten som dere har destabilisert, sier han videre.

Forsvarskommandoen Khatam al-Anbiya administrerer de regulære iranske styrkene, men ikke Revolusjonsgarden.

Tidligere onsdag uttalte forsvarskommandoen at også banker og finansinstitusjoner som er tilknyttet Israel og USA, anses som legitime mål.

Situasjonen i Midtøsten er alvorlig og uavklart for norsk skipsfart. – Det er en krevende situasjon for mannskapene, sier Knut Arild Hareide i Rederiforbundet.

Det er fortsatt om lag rundt 30 norsktilknyttede skip i regionen, der de fleste av disse er på innsiden av Hormuzstredet.

Norges Rederiforbund understreker at utviklingen i Midtøsten skaper betydelig usikkerhet for sivil skipsfart.

– Vi følger situasjonen svært tett og er i løpende dialog med norske rederier som har skip i området. Det er en krevende situasjon – særlig for mannskapene om bord, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide i en pressemelding.

– Videre eskalering, som en reell stenging av Hormuzstredet med miner, vil være svært alvorlig og få store konsekvenser, både for internasjonal handel og for norske interesser, understreker Hareide.

Uoversiktlig sikkerhetssituasjon

Hormuzstredet er en av verdens viktigste gjennomfartsårer for skipsfarten, og rundt 20 prosent av verdens olje- og gasseksport fraktes gjennom stredet. Stredet har i praksis vært stengt siden Iran-krigen startet 28. februar.

– Norsk skipsfart opererer globalt og er vant til å håndtere risiko. Samtidig må vi være tydelige på at en langvarig og uoversiktlig sikkerhetssituasjon setter mannskapene under press. Usikkerhet over tid er i seg selv belastende, understreker Hareide.

Angrepene og truslene mot sivil skipsfart, samt store forstyrrelser i de digitale navigasjonsverktøy, gjør arbeidshverdagen krevende for sjøfolkene.

Skjerpet beredskap

– Mannskapene er profesjonelle og godt trent, men dette er ikke en normalsituasjon. Mange lever med skjerpet beredskap over lang tid, med begrenset forutsigbarhet både når det gjelder seilas, havneopphold og hjemreise. Det påvirker naturlig nok både arbeidsmiljø og belastning, legger Hareide til.

Rederiforbundet sier at rederiene er opptatt av å ivareta sine ansatte på best mulig måte, blant annet gjennom tett oppfølging, hyppig kommunikasjon med skipene og gjennom å gi tilgang til støtteapparat ved behov. Sammen med kapteinen vurderer man sikkerhet, utholdenhet, muligheter for hvile, og hvordan man best kan redusere belastningen på de enkelte.

Rederiene gjør fortløpende individuelle vurderinger av om skipet skal endre lokasjon, forlate området eller avvente i havn, samt praktiske forhold som drivstoff og proviant.

Norges Rederiforbund følger situasjonen tett i samarbeid med Den norske krigsforsikringen for Skib og NORMA Cyber, som sammen utgjør skipsfartens beredskapssenter. Det er også løpende dialog med norske myndigheter.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,22 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,2 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 77,1 øre, i Nord-Norge blir den 32,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,15 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,75 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på -2,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 78,4 øre, Sørvest-Norge 48,2 øre, Midt-Norge 53,7 øre og Vest-Norge 99,6 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,39 kroner per kWh og 19,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,0062 kroner per kWh og 6,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Japan kan begynne å frigi oljereserver så tidlig som 16. mars, opplyser statsminister Sanae Takaichi.

Til sammen vil de frigi oljereserver tilsvarende 15 dagers produksjon fra privat sektor og en måned fra statlige oljereserver, opplyser Takaichi.

Senere onsdag, etter klokken 14 norsk tid, er det ventet en beslutning fra Det internasjonale energibyråets (IEA). Det er ventet at de 32 medlemslandene i IEA kommer til å vedta frigivelse av opp mot 400 millioner fat olje fra strategiske beredskapslagre.

Japan kommer til å frigi oljereserver også før IEAs formelle beslutning, ifølge Takaichi.

Flere andre land hinter onsdag til frigivelse av oljereserver, deriblant Tyskland, Frankrike og Østerrike.

Formålet er blant annet å motvirke galopperende oljepriser. Oljeprisene har vært svært ustabile som følge av krigføringen i Midtøsten.

Frigivelsen av oljereserver fra flere land er «utvilsomt en del av en høyst koordinert strategi», sier Frankrikes finansminister Roland Lescure onsdag.

Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet ned 0,5 prosent onsdag. Oljeaksjer og oljeprisen faller også fra start.

Drøyt 15 minutter etter åpning hadde flere oljegiganter falt. Equinor-aksjen var nede 0,3 prosent, Vår Energi falt 0,6 prosent og Aker BP falt 0,9 prosent.

Onsdag formiddag er oljeprisen på rundt 89 dollar fatet, mens den tirsdag var litt over 91 dollar. Mandag var den på hele 120 dollar, noe som er den høyeste prisen nordsjøolje har vært siden sommeren 2022, ifølge dataleverandøren Infront.

Iran-krigen og bombingen av oljelagre har ført til store svingninger i oljeprisen de siste dagene. Før krigsutbruddet mellom Israel og USA og Iran lå den på 73 dollar per fat.

Shippingaksjene på børsen startet også i minus onsdag. Frontline falt 2,1 prosent, Okeanis var ned 2,4 prosent, mens BW LPG falt hele 5,6 prosent.

Også de europeiske storbørsene er nede onsdag formiddag. FTSE 100 i London og CAC 40 i Paris var nede 0,68 og 0,7 prosent, mens DAX 30-indeksen i Frankfurt falt hele 1,20 prosent.

I februar var seks av ti nyregistrerte personbiler i Norden elektriske. I Norge var hele 98 prosent av de nye personbilene registrert elbiler.

61,8 prosent av alle nyregistrerte personbiler i Norden var elektriske i februar. Mens Danmark og Finland hadde vekst i nybilsalget, lå Norge og Sverige under nivået fra samme måned i fjor, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

I Norge ble det registrert 7272 nye personbiler i februar, som er en nedgang på 18,7 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Februar ligger fortsatt bak fjoråret, men utviklingen gjennom måneden tyder på at markedet gradvis er i ferd med å hente seg inn igjen, sier Geir Inge Stokke, direktør i OFV i en pressemelding.

Elbiler dominerer nybilsalget i Danmark, og 81,6 prosent av alle nye personbiler registrert i februar var elbiler. I landet har elbilandelen i bilbestanden økt med over 50 prosent det siste året.

– Utviklingen i Danmark er spesielt positiv, der vi nå ser høy elbilandel og vekst både for personbil, varebil og lastebil, sier Geir Inge Stokke.

Sverige er fortsatt det største bilmarkedet i Norden, med 19.077 nyregistrerte personbiler i februar, men volumet er 2,2 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Elbilandelen var 40,1 prosent i februar.

I Finland var elbilandelen i februar på et historisk høyt nivå, selv om den falt noe fra januar.