Nyhetsstudio

Et 62 meter langt skip som har gått på grunn i Tjeldsund i Sør-Troms, har lekket noen tusen liter diesel, melder iHarstad.

Landgangsfartøyet Sørøysund gikk på grunn utenfor Fjelldal lørdag, og så langt har det lekket ut 4000 liter olje i havet. Sterk strøm gjør det krevende å tømme tankene, skriver avisa.

– Vi legger ut lenser for å samle opp mest mulig diesel så den gjør minst mulig skade – og så har vi mannskap som sjekker båthavnene rundt omkring, og om det er kommet påslag på land, sier Roger Berg-Nadden, som er sjef i Evenes og Tjeldsund brann- og redningstjeneste.

Et forsøk på å berge skipet ble i natt avblåst da Kystverket oppdaget en lekkasje i en av tankene. De rundt 27.000 literne som er igjen, pumpes nå over i 1000-literstanker før et nytt redningsforsøk kan gjøres. Målet er å unngå ytterligere skade på tanken – og dermed større lekkasje.

Det er Kystverket som leder arbeidet i samarbeid med rederiet og andre beredskapsaktører. Tjeldsund kommune melder ifølge iHarstad at rekognoseringsfly og mannskap overvåker situasjonen fra luft og sjø.

Kommunedirektør Bjørn Tore Sørensen sier kriseledelsen følger nøye med på situasjonen, og at innbyggerne er orientert.

– Vi følger med og har beredskap i tilfelle det skulle komme utslipp mot land, sier han til NRK.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 75,6 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 99,3 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 10,3 øre høyere enn søndag og 45,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 45,6 øre per kWh og snittprisen var 27,4 øre.

Maksprisen mandag på 99,3 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 31,1 øre høyere enn søndag og 68,07 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,46 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 99,3 øre, dekkes 21,8 øre.

Minsteprisen blir på 66,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 42,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 72,3 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 33,9 øre høyere enn søndag og 30,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 45,6 øre per kWh og snittprisen var 22,1 øre.

Maksprisen mandag på 72,3 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 61,5 øre høyere enn søndag og 59,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 90,3 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 71,2 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 7,6 øre høyere enn søndag og 17,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 45,6 øre per kWh og snittprisen var 25,1 øre.

Maksprisen mandag på 71,2 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 29,6 øre høyere enn søndag og 38,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,11 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 33,5 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 83,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,095 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 3,3 øre høyere enn søndag og 30,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 76,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 45,6 øre per kWh og snittprisen var 27,4 øre.

Maksprisen mandag på 1,095 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 19,1 øre høyere enn søndag og 50,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,59 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,095 kroner, dekkes 31,07 øre.

Minsteprisen blir på 76,4 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 80,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,061 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 7,4 øre høyere enn søndag og 42,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 73,001 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 45,6 øre per kWh og snittprisen var 27,4 øre.

Maksprisen mandag på 1,061 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 23,7 øre høyere enn søndag og 60,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,061 kroner, dekkes 28,04 øre.

Minsteprisen blir på 73,001 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,095 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,061 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 71,2 øre, i Nord-Norge blir den 72,3 øre, og i Vest-Norge blir den 99,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I midt og nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,59 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 11,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 73,001 øre, Sørvest-Norge 76,4 øre, Midt-Norge 33,5 øre og Vest-Norge 66,1 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 90,4 øre per kWh og 8,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 59,3 øre per kWh og 12,04 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

For å få flere inn på boligmarkedet og for å få fortgang i boligbyggingen, ber Fremskrittspartiet regjeringen om å kutte i avgifter og kutte ut regler.

– Regjeringen snakker om 130.000 nye boliger innen 2030. Det er et fint mål, men det blir kun med praten hvis det samtidig innføres stadig nye regler og krav som bremser utbyggingen, sier Rune Midtun, boligpolitisk talsperson i Frp.

Han ønsker seg færre inngripende reguleringer og bestemmelser som fordyrer det å bygge, kjøpe, flytte og eie bolig.

Boligbyggingen i Norge i dag er på det laveste nivået siden krigen, ifølge NHO Byggenæringen.

Samtidig sliter mange, særlig unge, med å komme seg inn på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser.

– Gjør ikke nok

Regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen fem år ble lansert i februar, men lite har skjedd, mener Frp.

I statsbudsjettet for neste år het det å «tillate igangsettelsen» av de 130.000 nye boligene innen 2030.

Tiltakene for å få til det, innebærer å gå gjennom kravene og tilrettelegge for digital og automatisk sjekk av regler og saksprosesser.

Det er ikke nok, mener Frps boligpolitiske talsperson, som vil stanse innføring av ny tekniske krav og pålegg for utbyggerne de neste fem årene.

– Vi har fremmet forslag om å fjerne hjemmel som gir kommunene mulighet til å stille klimakrav for å begrense utslipp fra byggeplasser. Regjeringen sin politikk om utslippsfrie byggeplasser er sterkt fordyrende og fungerer som en byggebrems, sier Midtun.

Inviterer Ap til regelstopp

For at flere skal komme seg inn på boligmarkedet, vil Frp fjerne dokumentavgiften, kutte eiendomsskatten og redusere offentlige kostnader.

Samtidig vil partiet få fart på boligbyggingen. Da foreslår de regelstopp for nye krav og forskrifter, samt en gjennomgang av plan- og bygningsloven for å sikre raskere og enklere prosesser.

– Vi ser nå at byggebransjen sliter. Antall igangsatte boliger er dramatisk lavt, og mange prosjekter stoppes på grunn av byråkrati og uforutsigbare kostnader, sier Midtun.

Han mener kommunene må få større frihet til å utvikle egne boligområder, uten statlige retningslinjer og innsigelser fra fylkeskommunen.

Dette vil Frp ha med seg Ap-regjeringen på.

– Nå kan Ap snu seg mot Frp, og vi kan få dette reversert så snart som mulig.

Mener regelstopp ikke er løsningen

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) tar ikke imot invitasjonen. Han mener at en regelstopp ikke er løsningen, men at man må se på prosessene.

Skjæran vedgår at byggereglene må forbedres, og han sier at kommuner og næringslivet har gitt innspill i prosessen med å gjennomgå byggtekniske krav.

– Vi har også en kraftig satsing på digitalisering og forenkling. Lykkes vi med de digitaliseringen vi har satt i gang, anslår vi at næringsliv og kommuner potensielt kan spare over en milliard i året på starten av 2030-tallet. Og dette er bare starten på en kraftfull satsing.

Han sier at regjeringen har gjort en rekke tiltak allerede for boligbyggingen, og mener at nedgangen i boligbyggingen derfor er mindre enn den ellers ville vært.

Et snøskred gikk lørdag ettermiddag i Tverrdalen på Svalbard. Ingen er meldt savnet, men det er gjort søk i området.

Det er sett spor på begge sider av snøskredet, som er et par hundre meter bredt.

– Alt av tilgjengelige ressurser er kalt ut, opplyser sysselmesterførstebetjent Erlend Kofstad til Svalbardposten.

Første melding om skredet kom klokka 16.10, og klokka 17.45 var mannskaper fra Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps fremme på stedet.

Klokka 19.30 sier Kofstad at de har stoppet aktivt søk på grunn av været.

– Vi skal gjøre en vurdering på om vi skal starte opp igjen senere, eller avslutte til vi eventuelt får opplysninger som tilsier at vi bør gjenoppta søket, sier han.

Politiet ønsker å få beskjed fra folk som har vært på tur i området lørdag, eller som vet om andre turfølger som har vært i området.

– Vi har vært i kontakt med ett turfølge. Om det har vært flere der i dag, vil vi gjerne vite det, sier Kofstad.

Det har gått et nytt steinras ut i Eikeren på Hakavikveien, som har vært stengt noen dager på grunn av et tidligere skred. Ingen er meldt skadet.

– Det er ikke grunn til å tro at personer er skadet, skriver politiet i loggen lørdag kveld.

– Personell fra Røde Kors har vært på stedet i forbindelse med sperringer. De er sikre på at ingen er tatt av raset, men vil for orden skyld sende opp en drone for visuell sjekk, skriver operasjonsleder Øystein Paus Eikedalen.

Hakavikveien i Øvre Eiker ble stengt tidligere denne uka etter utglidning av masser. Det ble da sagt at det var fare for nye ras.

Buskerud fylkeskommune stengte onsdag ettermiddag veien helt, og ingen kjøretøy eller fotgjengere får passere, ifølge NRK.

Veien fikk store skader under ekstremværet Amy, da vann vasket ut masser.

– Vi har forsøkt å gjøre tiltak for å hindre videre utvasking av veien, men sikringstiltakene har ikke virket. Skadene har nå forverret seg, sa beredskapsleder Geir Danielsen for fylkesveinettet til kanalen.