Nyhetsstudio

India og Norge skal samarbeide mer om teknologi og forskning i helsesektoren, ifølge en ny avtale.

– Vi vet at India er et land som vil spille en stadig viktigere rolle på verdensscenen i årene som kommer, og land over hele verden ser i økende grad til India for muligheter, samarbeid og inspirasjon. Det gjelder også på helsefeltet, hvor våre to land nå skal arbeide tettere sammen, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Avtalen skaper rammer for samarbeid på helseområdet innen blant annet KI, digitalisering, teknologi og medisinskteknisk utstyr, forskning og legemidler. Vestre er særlig interessert i store utviklingsmiljøer for helseteknologi i India, som norske utviklere kan samarbeide godt med.

– Disse selskapene tilbyr teknologi som gjør det enklere for helsepersonell å hjelpe pasienter, og enklere for pasienter å få den hjelpen de trenger, sier Vestre og påpeker at «teknologien legger til rette for nettbasert levering av legemidler og digitale konsultasjoner til KI-baserte diagnoser av CT-bilder».

– Det er skybasert deling av data som bidrar til et mer effektivt og produktivt helsevesen, og til å hjelpe flere mennesker bedre, med de samme ressursene, sier helseministeren.

Oslo sentralstasjon blir stengt for all togtrafikk 23. mai grunnet arbeid. Bane Nor råder reisende til å beregne god tid.

Stasjonen vil være stengt fra pinseaften lørdag morgen til tidlig søndag, 1. pinsedag, bekrefter Bane Nor til Avisa Oslo.

– Arbeidet som skal utføres, berører signalanlegget på hele Oslo S, varsler regiondirektør Lars Berge i Bane Nor.

Arbeidet er en del av et større prosjekt som på sikt skal bidra til å redusere konsekvensene av diverse kritiske feil på nettet.

– Dette betyr færre forsinkelser for de reisende, og det er det overordnede målet, sier Berge.

Derfor vil mange tog bli snudd på Skøyen, Bryn, Grefsen og andre stasjoner i randsonen rundt sentralstasjonen.

Berge oppfordrer alle reisende om å sjekke med togselskapene og beregne ekstra god tid.

– Ikke minst gjelder dette alle som har tenkt seg til Oslo og Ullevaal stadion for å overvære den historiske finalen i mesterligaen for kvinner mellom Barcelona og Lyon, legger han til.

Trafikken går som normalt fra klokken 4 natt til søndag.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet advarer russen: Feil bruk av laser kan føre til alvorlige øyeskader og i verste fall varig synstap eller blindhet.

Advarselen kommer etter at en russ fra Agder mistet synet etter å ha blitt lyst i øyet av en laser på et russetreff natt til 17. mai.

– Dette er ikke noe russen bør drive med. Bruk av lasere til lysshow krever både kunnskap og grundige risikovurderinger. Uten dette kan konsekvensene bli alvorlige, sier seksjonssjef Bård Olsen i DSA i en pressemelding.

Sykehuset advarer

Russen har mistet skarpsynet, men sidesynet fungerer fortsatt. Han regnes derfor som blind, forteller overlege Espen Ringvold til NRK.

Øyelegen frykter at laseren fortsatt er i bruk og derfor kan skade flere.

– Dette er såpass alvorlige skader, at vi er nødt til å gå ut med en advarsel mot bruk av skadelig laser, sier kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen ved Sørlandet sykehus til Fædrelandsvennen.

Kjøper har selv ansvar

DSA advarer mot å kjøpe lasere på internett.

– Alle lasere som brukes i Norge skal være i samsvar med laserstandarden EN 60825‑1. Når man kjøper laserutstyr på nett, kan det være usikkert hvor sterke laserne faktisk er, og om de oppfyller kravene, sier Olsen.

Øyeskader ved bruk av dårlige lasere kan oppstå etter veldig kort eksponeringstid og kan være permanente, advarer DSA. I tillegg kan de mest kraftige laserne gi brannnskader på huden og være brannfarlige, selv på lang avstand.

– Den som bruker laser eller andre sterke lyskilder, har ansvar for å sette seg inn i regelverket, gjøre risikovurderinger og gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre at mennesker blir skadet, understreker Olsen.

Kongsberg Gruppen har signert en ny kontrakt verdt 3,5 milliarder kroner for levering av Joint Strike-missiler (JSM) til Tyskland.

Kontrakten er strukturert som et statlig salg mellom Norge og Tyskland, med Forsvarsmateriell som kontraktspartner, opplyser Kongsberg Gruppen i en pressemelding.

Tyskland er det femte landet som har valgt JSM til sine F-35 jagerfly. De andre landene er Norge, Japan, Australia og USA.

– Denne nye ordren viser betydningen av JSM for F-35, og hvordan Tyskland har begynt å bygge opp beredskapsnivået for missilet, sier konserndirektør Øyvind Kolset i Kongsberg og leder for Missiles & Aerostructures-divisjonen i pressemeldingen.

En russ fra Agder har mistet synet etter å ha blitt lyst i øyet av en laser på et russetreff natt til 17. mai.

Laseren har gjort at russen har mistet skarpsynet, selv om sidesynet fungerer. Overlege Espen Ringvold sier dette betyr at han er blind, skriver NRK.

Øyelegen påpeker at laseren fortsatt kan være i bruk og advarer om at den kan gå utover flere.

– Denne laseren som han har blitt utsatt for, har en altfor sterk styrke i forhold til det som er trygt. Og da skaper de brannsår.

Sørlandet sykehus går derfor ut med en advarsel.

– Dette er såpass alvorlige skader, at vi er nødt til å gå ut med en advarsel mot bruk av skadelig laser, sier kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen ved Sørlandet sykehus til Fædrelandsvennen.

Lavprisflyselskapet Ryanair melder om inntektsløft i årets første kvartal, men advarer samtidig om at Midtøsten-konflikten skaper usikkerhet for resten av året.

Inntektene etter skatt økte med 35 prosent til 2,17 milliarder euro, tilsvarende 23,44 milliarder kroner, sammenlignet med samme periode i fjor.

Resultatet før skatt steg med 36 prosent til 2,42 milliarder euro, tilsvarende 26,14 milliarder kroner.

Samtidig uttrykker Ryanair-sjef Michael O'Leary usikkerhet rundt resten av året. Oljeprisene har skutt i været i kjølvannet av Iran-krigen i slutten av februar, noe som har ført til økte priser på flydrivstoff.

– Konflikten i Midtøsten har ført til økonomisk usikkerhet, og vi vet fremdeles ikke når Hormuzstredet gjenåpnes, sier O'Leary.

– Til tross for dette er Europa relativt godt forsynt med flydrivstoff, med betydelige mengder fra Vest-Afrika, Amerika og Norge.

Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene har levert krav i trygdeoppgjøret. De reagerer på at minstepensjonen er 45.000 kroner under fattigdomsgrensen.

– Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som ligger under fattigdomsgrensen. Vi krever derfor at minsteytelsene løftes over dette nivået, heter det i kravet som leveres av Pensjonistforbundet og organisasjonene i samarbeidet SAKO og SAFO.

Til sammen representerer de 270.000 medlemmer.

Kravet ble overlevert til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) mandag klokka 14.30. På onsdag klokka 9.30 får de presentert resultatet.

Organisasjonene påpeker at fattigdomsgrensen (EU60) i 2026 er anslått til 339.550 kroner for enslige og 254.800 kroner for samboende.

Til sammenligning er minste pensjonsnivå på 293.062 for enslige og 209.531 kroner for samboende.

Mange enslige uføre er i en tilsvarende situasjon, ifølge organisasjonene.

– Mange som lever på lave ytelser, har begrensede muligheter til å forbedre sin egen økonomiske situasjon. Det er derfor et samfunnsansvar å sikre dem en anstendig inntekt som gir et verdig livsopphold, heter det i kravet.

Vil ha løft

Hovedkravene er at:

* Minstepensjonen løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

* Det gis ekstra kronetillegg til lave og middels pensjoner

* Gjenlevendetillegget til etterlatte må oppreguleres på lik linje med øvrig pensjon

– Kravene vi legger fram, innebærer at vi også tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett eller statsbudsjettet for neste år, skriver pensjonistforbundet i en pressemelding.

– Vi viser til at pensjonister over tid har fått svekket kjøpekraft, og at utgiftene til blant annet mat, strøm og renter har økt.

– Undergraver målet om økonomisk trygghet

Partene peker på at alderspensjonen har hatt en svakere utvikling enn prisveksten de siste ti årene.

De trekker fram tall på at konsumprisindeksen (KPI) har steget med 3,3 prosent i årlig gjennomsnitt i perioden 2016-2025, mens pensjonene kun har steget med 3,1 prosent

– Når pensjonistenes kjøpekraft svekkes over tid, så undergraves målet om økonomisk trygghet i alderdommen, og det forsterker ulikheten mellom pensjonister og yrkesaktive, heter det i kravet.

– Vi krever økte minsteytelser, men vil samtidig understreke at det er avgjørende at andre ytelser, som bostøtte og tjenestepensjon, ikke reduseres som følge av økningen.

Sammenslutninger

Kravene leveres av Pensjonistforbundet og de to samarbeidene SAKO og SAFO.

SAKO består av: Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens vegvesens pensjonistforbund, Kontaktutvalget for pensjonister i LO- Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund.

SAFO består av: Angstforeningen, Norges Handikapforbund (NHF), Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Foreningen Norges Døvblinde (FNDB).

– Den geopolitiske situasjonen, med krig og uro i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet, har ført til økte priser på blant annet energi og andre innsatsfaktorer. Dette påvirker igjen prisnivået bredt i økonomien, ikke minst for nødvendighetsvarer som mat, strøm og drivstoff, understreker de i sine krav.

Tyskland kommer etter alt å dømme ikke til å nå klimamålene som landet har vedtatt skal innfris innen 2030, ifølge en ny rapport.

Rapporten er laget av et uavhengig klimaekspertutvalg nedsatt av regjeringen.

Partiet De Grønne kaller den for en «sviende ørefik» for statsminister Friedrich Merz' samlingsregjering.

Klimapolitikken har også tidligere blitt kritisert for ikke å være effektiv nok, og rapporten gjør ikke situasjonen bedre.

Tyskland har vedtatt juridisk bindende mål om at klimautslippene innen 2030 skal kuttes med 65 prosent sammenlignet med 1990-nivået.

Men kuttene går ikke like raskt som før, og i fjor sto utslippsnivået så å si stille.

Landets miljøverndepartement har likevel insistert på at det fortsatt er mulig å nå målene.

Ekspertene mener imidlertid at regjeringen undervurderer utslippene som er ventet de neste fire årene. Spesielt blir det vanskelig å nå målene i bygge- og energibransjen, framholder de. Heller ikke varslede tiltak som subsidiering av elbiler og utbygging av vindkraft går langt nok, ifølge ekspertutvalget.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,55 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,54 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,29 kroner, i Nord-Norge blir den 76,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,45 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,16 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 13,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 87,3 øre, Sørvest-Norge 86,2 øre, Midt-Norge 79,8 øre og Vest-Norge 95,5 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,19 kroner per kWh og 23,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,16 kroner per kWh og 1,05 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Russland og Belarus gjennomførte mandag en felles atomøvelse, der de øver på leveranse av kjernefysisk ammunisjon og forberedelser av atomangrep.

I fjor utplasserte Russland sin nyutviklede hypersoniske rakett Oresjnik i Belarus – en rakett som kan utstyres med atomstridshode.

I en uttalelse mandag insisterer Belarus' forsvarsdepartement på at øvelsen ikke er rettet mot tredjeland, og at den ikke utgjør noen trussel mot sikkerheten i regionen.

I forrige uke ga Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ordre om å forsterke det militæret nærværet mot grensen til Belarus. Han hevdet også at Russland planlegger å gjennomføre en ny offensiv mot Ukraina via Belarus.

Russland avviser imidlertid Zelenskyjs anklager og hevder at han bare forsøker å hisse opp situasjonen.

I forrige uke testet Russland den interkontinentale ballistiske raketten Sarmat, som også kan brukes i et eventuelt atomangrep.

Øvelsene blir gjennomført etter at Ny Start-avtalen mellom USA og Russland utløp i februar. Dermed forsvant en rekke restriksjoner som de to landene har pålagt seg selv når det gjelder opprustning av atomvåpen.