Iran skjøt 200 raketter mot Israel i tirsdagens angrep, melder statlig fjernsyn i Teheran onsdag.

Det er første gang Iran har oppgitt et konkret antall raketter som ble fyrt av mot Israel i angrepet tirsdag kveld. Tirsdag kveld uttalte Iran at det dreide seg om flere titalls raketter, men la da ikke fram noe tall.

Det israelske forsvaret (IDF) hadde tidligere anslått at det dreide seg om rundt 180 raketter, og IDF uttalte senere tirsdag kveld at de aller fleste av rakettene ble avverget av luftvern.

Den israelske avisen fikk tirsdag kveld oppgitt av forsvarskilder at det dreide seg om i underkant av 200 raketter, mens avisen Jerusalem Post skrev at det ble skutt rundt 500 raketter mot Israel.

Nær én milliard kroner skal gå til å øke kapasiteten i den norske forsvarsindustrien.

– Dagens kapasitet er ikke stor nok til å dekke behovet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Han presenterte torsdag morgen et veikart for produksjonskapasitet i forsvarsindustrien.

Støtten skal ifølge regjeringen gå til:

* Små- og mellomstore norske bedrifter som leverer til ukrainske styrker

* Ny produksjonslinje for rakettmotorer

* Oppbygging av norsk produksjon av hexamin til eksplosiver

* Mulighetsstudie for et nytt produksjonsanlegg for eksplosiver

Gram viser til at det skal satses massivt på Forsvaret de neste årene, noe som er vedtatt i langtidsplanen denne våren.

– Det er formidable innkjøp som venter i årene framover, og allerede neste år, sier Gram.

Han peker på at produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri har gått ned etter at Berlinmuren falt.

– En ny, og mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, krever at vi snur denne utviklingen, sier Gram.

Orkanen Milton herjer i sentrale Florida etter å ha nådd vestkysten av delstaten for noen timer siden. Allerede er det meldt om dødsfall, flom og tornadoer.

I september steg den årlige prisveksten til 3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det skyldes primært økningen i strømprisene fra i fjor.

Fra august til september gikk prisveksten opp med 0,4 prosentpoeng fra august, da prisveksten var på 2,6 prosent, ifølge byrået.

– Prisutviklingen på strøm var den viktigste årsaken til at veksttakten i KPI økte fra august til september. I månedene fram til august i år var strømprisene lavere enn på samme tid i fjor. I september var de derimot nesten 8 prosent høyere enn for ett år siden, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk opp med 5,2 prosent fra august til september. I fjor falt strømprisene, og derfor trekkes nå tolvmånedersveksten i KPI betydelig opp.

Kristiansen forklarer at strømprisene i fjor var spesielt lave i deler av landet i etterkant av ekstremværet Hans, og at det da var mye vann i vannmagasinene.

Utsatt oppstart og høye kostnader knyttet til Balder X-prosjektet bidrar til at Vår Energi varsler over tre milliarder kroner i nedskrivninger i tredje kvartal.

Totalt anslår olje- og gasselskapet i en børsmelding tirsdag at nedskrivningene kommer på 314 millioner dollar, tilsvarende 3,38 milliarder kroner.

Det er ventet at Balder X-prosjektet starter opp i andre kvartal neste år.

Produksjonen i juli, august og september endte på 256.000 fat oljeekvivalenter per dag, som er 11 prosent ned fra kvartalet før. Det er dog en oppgang på 22 prosent fra tredje kvartal i fjor.

Produksjonen i tredje kvartal i år ble påvirket av planlagt vedlikehold, ifølge Vår Energi.

For hele året venter selskapet en produksjon per dag på mellom 280.000 og 290.000 fat per dag. Dette er blant annet avhengig av oppstart av Johan Castberg-feltet, som er anslått å skje mot slutten av året.

Vår Energis hovedvaluta er i norske kroner, men selskapet har gjeld i amerikansk valuta. Fordi kronen har styrket seg gjennom kvartalet, venter selskapet en netto valutagevinst på rundt 47 millioner dollar i kvartalet.

Hele resultatet for tredje kvartal legges fram av Vår Energis direktør Nick Walker 22. oktober.

Orkanen var nedjustert til kategori 3 før den nådde land ved Siesta Key, rundt 75 kilometer sør for Tampa. Milton har for tiden vedvarende vindhastigheter på 33 meter per sekund.

I en oppdatering sendt ut da orkanen nådde land klokken 2.30 norsk tid natt til torsdag beskriver orkansenteret NHC Milton som «ekstremt farlig». De advarer mot livstruende stormflo, ekstreme vinder og styrtflom over hele det sentrale Florida.

Det er vente at orkanen, som i en periode var i kategori 5, før den ble nedjustert, vil føre til store ødeleggelser. Flere millioner mennesker er bedt om å evakuere.

Tidligere på dagen ble Florida rammet av flere tornadoer. For snaut to uker siden feide orkanen Helene inn over delstaten. Den førte til store ødeleggelser og oversvømmelser i flere delstater på sin vei nordover.

Milton er ventet å krysse Florida og fortsette ut over Atlanteren torsdag mens den svekkes ytterligere.

Tampa Bay-området, der det bor mer enn 3,3 millioner mennesker, kan bli truffet direkte av en stor orkan for første gang på mer enn 100 år.

Frp og Høyre ønsker å åpne noen vernede vassdrag for vannkraftutbygging. Nå får de uventet støtte fra den avtroppende lederen for Aps ungdomsparti.

– Vi har i mange år hatt overskudd på kraft, men vi står nå foran en situasjon hvor vi i flere år trolig får kraftunderskudd. Da mener jeg det er på tide å løfte en debatt om vi, for å skaffe mer grønn kraft, bør åpne noen av vassdragene som er vernet i dag, sier AUF-leder Astrid Hoem til VG.

Hun mener man plikter å undersøke om slike vassdrag kan finnes der man ikke møter de samme utfordringene som landbasert vindkraft gjør.

Det ønsker ikke Arbeiderpartiet, selv om energiminister Terje Aasland (Ap) har åpnet for utbygging i enkelte vernede vassdrag der det kan bidra til flomsikring. Det er i dag 390 vernede vassdrag i Norge.

AUF-nestleder Gaute Børstad Skjervø, som er innstilt som Hoems arvtaker ved landsmøtet senere i oktober, frykter for lignende tilstander som ved Alta-demonstrasjonene på tidlig 1980-tall. Aksjonene førte til at Ap i 40 år har vært mot utbygging av vernede vassdrag.

Skjervø vil på sin side åpne for mer kjernekraft, noe Hoem sier nei til.

Etter to dager der lav oljepris drev hovedindeksen på Oslo Børs nedover, steg den onsdag 0,53 prosent til 1.431,66 poeng.

Det skjer til tross for at de petroleumsrelaterte aksjene fortsatt synker. Equinor (-1,36), Aker BP (-1,31) og Frontline (-1,40) falt, mens DNB Bank (0,92) og Norsk Hydro (0,79) gikk opp.

Samtidig var det en generelt god dag på de europeiske markedene, noe som ser ut til å ha hjulpet Oslo Børs. FTSE 100 i London (0,39), DAX i Frankfurt (0,72) og CAC 40 i Paris (0,3) gikk alle opp.

Oljeprisen fortsetter nedover, og et fat nordsjøolje kan 16.45 kjøpes for 75,73 dollar (-2,20 prosent).

Målet som ble satt på klimatoppmøtet i fjor om å tredoble produksjonen av fornybar energi innen 2030, er innen rekkevidde, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Kapasiteten innen fornybar energi ventes å øke med 270 prosent innen 2030 og dekke nesten halvparten av verdens behov for elektrisitet, heter det i en rapport fra IEA onsdag.

Flere lands klima- og energisikkerhetspolitikk har ført til at prisene for fornybare energikilder har utkonkurrert fossile energikilder. Dette har ført til økt etterspørsel fra både privat sektor og husholdningene, samtidig som næringspolitikk har ført til bygging av flere solcellepaneler og vindturbiner.

IEA peker på utviklingen i særlig Kina som avgjørende for veksten. Innen 2030 venter byrået at 60 prosent av fornybarveksten vil skje i Kina, mens den største veksten blant de store økonomiene er i India.

Byrået anslår at det også vil være en stor økning i vindkraften. Utviklingen ventes å doble i hastighet mellom 2024 og 2030, sammenlignet med perioden fra 2017 til 2023.

– Fornybare energikilder utvikler seg raskere enn det nasjonale regjeringer kan sette mål for, sier IEA-sjef Fatih Birol.

– Dette drives ikke bare fram av innsatsen for å kutte utslipp eller styrke energisikkerheten, det er i stadig større grad fordi fornybar energi i dag er den billigste muligheten for nye kraftverk i nesten alle land rundt om i verden, sier han videre.

Ifølge IEA kan målet fra klimatoppmøtet i Dubai nås om det internasjonale samfunnet jobber for å senke de høye finansieringskostnadene for nye prosjekter i utviklingsland.

Dette er nå en bremsekloss i regioner med stort potensial, blant dem Afrika og Sørøst-Asia, ifølge byrået.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal ikke delta på FNs klimatoppmøte i Aserbajdsjan, opplyser Statsministerens kontor til Dagens Næringsliv.

I stedet skal Norges delegasjon ledes av fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik, forteller statssekretær Kristoffer Thoner (Ap) til avisa.

Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) vil være til stede på klimatoppmøtet COP29 i Aserbajdsjans hovedstad Baku.

– Norge er i år med i G20, og G20-toppmøtet i Rio skjer rett etter klimatoppmøtet i Baku. Regjeringen vil være godt representert på klimatoppmøtet med klima- og miljøministeren, utenriksministeren og utviklingsministeren. Klima- og miljøministeren vil ha en lederrolle i arbeidet med utslippsreduksjoner under COP, sier Thoner.

Tidligere onsdag kunngjorde regjeringen at Norge skal være med og lede forhandlinger om utslippsreduksjoner i Baku.

– Vi lever i en urolig tid, men klimakrisen tar ikke pause, uttalte Sandvik i en pressemelding.

Inntil nå har Støre deltatt på samtlige av FNs store klimatoppmøter etter at han overtok som statsminister. Han var til stede på COP 26 i Glasgow, COP 27 i Egypt og COP 28 i De forente arabiske emirater.

Da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram mandag, ble det bekreftet at regjeringen ikke er i rute til å nå sitt mål om utslippskutt innen 2030. Regjeringen åpner for kjøp av utslippskvoter for å nå klimamålet som Norge har meldt inn til FN.

Den nye grunnrenteskatten på havbruk, også kalt lakseskatten, bidrar med 4,5 milliarder kroner i statskassa., melder Finansdepartementet.

Det er bransjeavisen IntraFish som bringer tallet.

– Anslått bruttoproveny fra grunnrenteskatten på havbruk er på usikkert grunnlag anslått til om lag 4,5 milliarder kroner påløpt for 2024, skriver departementet.

Det vil i så fall være litt under regjeringens anslag på fem milliarder kroner, men Finansdepartementet presiserer at anslagene fortsatt er veldig usikre.

Lakseskatten har møtt mye motstand i oppdrettsnæringen.

– Satsen må vesentlig ned, normprisrådet må fjernes og næringen må kunne betale skatt på bakgrunn av faktiske inntekter og utgifter. Dette og mer ser vi fram til å snakke til finanskomiteen om fredag, sier fagsjef for industri og skatt i Sjømat Norge, Martine Werring-Westly, til IntraFish.