President Xi Jinping sier at Kinas kamp mot klimaendringene vil fortsette i samme tempo som før selv om verdenssituasjonen er i endring.

Mens president Donald Trump har vendt ryggen til de internasjonale forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen og har trukket USA fra Paris-avtalen, varsler Kina at de vil opprettholde innsatsen.

– Uansett hvordan den internasjonale situasjonen endrer seg, kommer ikke Kinas innsats for å bekjempe klimaendringer til å gå saktere, sa Xi da han onsdag deltok på et digitalt klimatoppmøte i regi av Brasil og FN.

Han sa også at Kina i forkant av COP30 – som holdes i Brasil i november – skal kunngjøre hvor store utslippskutt landet vil forplikte seg til fram mot 2035. Kuttene kommer til å omfatte alle klimagasser, ikke bare CO2, ifølge Xi.

Uttalelsene ble samme dag gjengitt av den kinesiske rikskringkastingen CCTV.

En rekke toppledere deltok på onsdagens digitale møte, blant dem Frankrikes president Emmanuel Macron, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og de to EU-toppene Ursula von der Leyen og Antonio Costa.

FNs generalsekretær António Guterres var også med. Han fastslo at det ikke finnes noen regjering eller gruppe som kan stanse overgangen til fornybar energi.

– Fornybar energi er århundrets økonomiske mulighet. Annerledes tenkende og de med interesser i fossil energi, kan forsøke å stå i veien. Men som vi hørte i dag, verden går framover. Den går framover i full fart, sa Guterres etter møtet.

Vegvesenet håper å åpne E10 i Lofoten fredag ettermiddag etter et stort ras, men sier at opprydningsjobben er stor.

Det er klart etter at Vegvesenets geolog har vært på befaring i rasområdet onsdag ettermiddag.

– Hvis arbeidet går etter planen, håper vi å kunne åpne veien fredag ettermiddag. Men vi kan ikke på dette stadiet gi noen garantier for at den planen holder, sier byggeleder Odd-Roger Warberg i Statens vegvesen.

Warberg forklarer at fjellsiden må renskes grundig, og at opprydningsjobben er stor. Når løs stein er ryddet må veien repareres for skader.

– Det vil ta tid å få gjort det på en god måte, men den tida må vi bare ta oss. Vi kan ikke sette på trafikk forbi rasstedet før vi vet at det er trygt, sier han.

Vågan kommune har satt kriseledelse. Stengingen av E10 betyr blant annet at den eneste veiforbindelsen mellom Svolvær og Nordlandssykehuset Lofoten i Gravdal er brutt. Kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes er uten vei til fastlandet. Vågan kommune har satt opp båttransport forbi rasstedet.

To motorsykler har kjørt av veien i Sandnes. Politiet omtaler ulykken som alvorlig.

– En person blir kjørt til sykehus med ukjent skadeomgang, skriver operasjonsleder Anders Oppedal i Sørvest politidistrikt i politiloggen.

Det er ikke flere som er skadet. Ulykken skjedde litt før klokken 18 onsdag.

Politiet opplyser at MC-ene er i et turfølge og trolig har kjørt ut i en sving.

Frp krever at Stortinget utsetter behandling av Sivilbeskyttelsesloven og truer med å stemme mot hele loven. Regjeringen avviser kritikken.

Endringsforslaget er oppe til behandling i Stortinget og skal voteres over torsdag. Blant annet vil endringene gi regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller når landets sikkerhet er truet.

De siste dagene er det reist flere spørsmål i offentligheten om hvilke fullmakter Stortinget er i ferd med å gi regjeringen i den nye Sivilbeskyttelsesloven, og det har kommet påstander om at lovforslaget fra regjeringen kan være i strid med Grunnloven.

Blant annet har tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg kritisert forslaget i Nettavisen.

Ønsker utsettelse

– Det vil etter Fremskrittspartiets mening være uklokt av Stortinget å vedta de foreslåtte lovendringene, uten at vi har fått bedre svar på de mange spørsmålene som er reist, blant annet om forholdet til Grunnloven, sier partileder Sylvi Listhaug i Frp i en pressemelding.

Loven har allerede vært i første behandling i Stortinget tidligere i april. Det er andre behandling av loven som Fremskrittspartiet ønsker utsatt.

– Stortinget har ikke hastverk med å gjennomføre sluttbehandling av denne loven, men bør ta seg tid til å få bedre svar på spørsmålene som nå har blitt stilt, sier Listhaug.

Dersom forslaget om utsettelse ikke får tilslutning, vil partiet subsidiært fremme et løst forslag som lyder: «Loven bifalles ikke».

Flere partier er kritiske

På andre siden av partiaksen ønsker også Rødt å utsette saken.

– Rødt har vært mot hele lovforslaget og stemte mot da det først var oppe. Vi mener at dette forslaget langt på vei fjerner den parlamentariske kontrollen Stortinget har med regjeringen, sier stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson Tobias Drevland Lund i en kommentar til NTB.

Også KrF er kritiske til forslaget, melder NRK.

– Siden Stortingets første behandling har det vært reist viktige spørsmål i den offentlige debatten, som KrF mener må avklares før Stortinget kan vedta loven. Derfor kommer vi til å stemme mot, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.

Avviser kritikken

Regjeringen svarer på kritikken i en pressemelding onsdag kveld og avviser flere påstander om lovforslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at bruk av fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll. Altså vil Stortinget når som helst kunne gripe inn.

– Regjeringen mener at selv i en slike alvorlige situasjoner som forslaget regulerer, er det viktig å ha lover og regler som regulerer arbeidslivet. Det er derfor vi gjør denne jobben nå så vi er forberedt. Dette vil gi muligheten for å ha et godt og balansert regelverk på plass hvis vi noen gang kommer i en situasjon der vi som nasjon kjemper for vår felles frihet og overlevelse, heter det i pressemeldingen.

Hele 84 prosent av verdens korallrev er nå rammet av bleking. Aldri før har skadene på koraller vært mer omfattende, ifølge eksperter.

Det er International Coral Reef Initiative (ICRI), en sammenslutning med deltakelse fra over 100 regjeringer og ikke-statlige organisasjoner, som står bak registreringen.

ICRI fastslår at det er snakk om den fjerde verdensomfattende blekingen siden 1998, og at omfanget nå overgår tilstanden i årene 2014–2017. Den gangen ble rundt to tredeler av verdens rev rammet.

Vil ikke ta slutt?

Det er høyst usikkert om den nåværende krisen, som begynte i 2023 og som skyldes oppvarming av havene, kommer til å ta slutt.

Korallekspert Mark Eakin mener at vi kanskje aldri vil oppleve at varmebelastningen som forårsaker korallbleking, faller under nivåer som utløser slike globale kriser man ser i dag.

– Vi er vitne til en endring som forvandler planetens ansikt og truer havets evne til å opprettholde liv og livsgrunnlag, understreker Eakin, administrerende sekretær for International Coral Reef Society og tidligere sjef for korallovervåkingen i USAs National Oceanic and Atmospheric Administration.

Det varmeste året

I fjor var det varmeste året på jorda som noensinne registrert. Utviklingen førte også til at havet ble varmet opp. Den gjennomsnittlige årlige overflatetemperaturen i havet i områder utenfor polene var rekordhøye 20,87 grader Celsius.

Høye sjøtemperaturer er dødelig for koraller, som har en livsviktig funksjon i havet. Korallrev blir kalt «havets regnskoger» fordi de er svært produktive økosystemer, og er kjent for sitt rike og varierte dyreliv. Koraller beskytter dessuten kystlinjer mot erosjon og stormer.

Korallene får sine farger fra fargerike alger. Langvarig varme får algene til å frigjøre giftige forbindelser, og korallene støter dem ut. Et skarpt hvitt skjelett blir igjen, og den svekkede korallen har da økt risiko for å dø.

Mange tiltak

Det pågår en rekke tiltak for å bevare og gjenopprette koraller. Et nederlandsk laboratorium har arbeidet med korallfragmenter, deriblant fragmenter tatt fra kysten av Seychellene, for å formere korallene i et beskyttet miljø slik at de kanskje en dag kan brukes til å gjenbefolke ville korallrev dersom det skulle bli nødvendig.

Andre prosjekter, inkludert ett utenfor Florida, har forsøkt å redde koraller truet av høy varme. Korallene får nødvendig stell før de settes tilbake i havet.

Må gå til roten

Forskere er imidlertid helt klare på at det avgjørende er å redusere klimagassutslippene som varmer opp planeten.

– Den beste måten å beskytte korallrevene på er å gjøre noe med årsakene til klimaendringene. Det betyr å redusere de menneskelige utslippene som stort sett kommer fra forbrenning av fossile brensler … alt annet blir som å sette på plaster, mener Eakin.

– Jeg tror folk virkelig trenger å forstå hva som holder på å skje, sier korallforsker Mealnie McField. Hun understreker at dersom man ikke gjør noe aktivt for å redusere klimautslippene, betyr det døden for korallrevene.

McField er en av lederne for et nettverk av forskere som overvåker korallrev over hele verden, Caribbean Steering Committee for Global Coral Reef Monitoring Network.

Men å få en global, felles innsats for å redusere utslipp er ikke enkelt i en tid der blant andre USAs president Donald Trump går fullt inn for å fremme fossile brensel og stanse grønne energiprogrammer.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,4 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,34 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,021 kroner, i Nord-Norge blir den 3,4 øre, og i Vest-Norge blir den 1,089 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,97 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 1,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 66,8 øre, Sørvest-Norge 70,3 øre, Midt-Norge 12,6 øre og Vest-Norge 45,05 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,61 kroner per kWh og 1,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,58 kroner per kWh og 79,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

De siste tolv månedene var det nesten 4000 aksjeselskap som gikk konkurs i Norge, viser nye tall. Det er en økning på 11,5 prosent fra året før.

Antal konkurser er det høyeste som er målt i noen tolvmånedersperiode siden data- og teknologiselskapet Experian Norge startet konkursanalysene sine i 2019, året før pandemien.

Analytiker Julie Berg peker på at de internasjonalt ustabile tidene også påvirker oss i Norge.

– Med tanke på de nåværende økonomiske utfordringene globalt er det spesielt viktig å være godt forberedt. Selv om du ikke planlegger virksomhet i utlandet, kan du være avhengig av importerte råvarer eller komponenter – noe som betyr at du fortsatt kan bli påvirket av endringer i det globale markedet, sier hun i en pressemelding.

Bygg- og anleggsbransjen er den som sliter med flest konkurser, mens eiendomsbransjen har den største økningen med 15,2 prosent. Fylkene med størst konkursøkning i løpet av de siste tolv månedene er Agder, med 35,9 prosent, og Innlandet med 18,8 prosent.