Selv om Hydros aluminiumsverk i Norge ikke er dem som blir hardest rammet av USAs straffetoll, kan fabrikkene i Canada og Mexico gå en tøff tid i vente.

Motstanden mot oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er aller størst blant dem over 50 år – og minst blant dem under 30 år, ifølge en ny undersøkelse.

Norstat har gjennomført spørreundersøkelsen på oppdrag fra NRK.

Følgende spørsmål er stilt: «Bør Norge lete etter olje og gass i områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?»

I aldersgruppen 50 til 99 år svarer 58 prosent nei, 33 prosent ja og 9 prosent vet ikke. Motstanden minker jo lenger ned i alder en kommer.

Blant personer under 30 år svarer 48 prosent nei, 41 prosent ja og 11 prosent vet ikke.

USAs president Donald Trump har bestemt at det skal ilegges 25 prosent toll på import av biler og andre kjøretøy. Tollen trer i effekt 2. april.

Alle biler som ikke er lagd i USA, skal ilegges 25 prosent toll, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Målet er å stimulere amerikansk bilindustri, ifølge Det hvite hus. Talspersoner for Trump sier de forventer å hente inn 100 milliarder dollar – over 1000 milliarder kroner – i inntekter.

Trump mener bilprodusenter i andre land da vil bygge fabrikker i USA istedenfor. Dette har i stor grad allerede skjedd – de fleste større internasjonale bilprodusenter har fabrikker i USA til å produsere for det amerikanske markedet.

Samtidig henter bilprodusenter også i USA deler fra flere land, og mye av produksjonen krysser grensene mellom USA, Mexico og Canada. Det kan gjøre innføringen av tollen svært komplisert.

– Om delene er lagd i USA og bilen ikke, blir det ikke toll på bildelene, sier Trump.

Trump lover også å innføre ytterligere tollmurer framover på blant annet legemidler og tømmer.

Onsdag falt General Motors-aksjen med rundt 3 prosent, mens Stellantis falt med 4 prosent. Ford steg noe.

Frankrikes president Emmanuel Macron sier at en foreslått europeisk militær styrke i Ukraina kan «svare» på et eventuelt russisk angrep, om det blir aktuelt.

– Om det var et generelt angrep mot ukrainsk jord, ville disse styrkene blitt regnet som under angrep, og da gjelder våre vanlige engasjementsregler, sa Macron under en pressekonferanse med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Paris onsdag.

– Våre soldater, når de er utplassert, er der for å reagere og respondere på avgjørelser fra sjefkommandøren, og respondere på en konfliktsituasjon dersom den oppstår.

Egenevaluering har i mange tilfeller tatt over for tilsynsmyndighetenes gransking av feil hos helsetjenesten. Siden 2020 er andelen mer enn tredoblet.

– Vi er gått bort fra å være dommere og er i større grad veiledere, sier Jana Midelfart Hoff, seksjonsleder for spesialisthelse hos fylkeslegen i Vestland, til Bergens Tidende.

Tall avisen har hentet inn fra Helsetilsynet, viser at 83 prosent av tilsynssakene i fjor ble overlatt til egenevaluering hos sykehus, kommuner og andre som utfører helsetjenester. I 2020 var tallet 27 prosent.

Det er Helsetilsynet som har tatt initiativ til at helsetjenestene skal evaluere seg selv, gjennom en ny veileder i 2021 og en lovjustering året etter.

– Tanken bak er at helsetjenestene i større grad ansvarliggjøres, sier Helsetilsynets direktør Sjur Lehmann.

Han tror ikke omleggingen medfører at færre lovbrudd i helsetjenestene straffes.

– De mest alvorlige sakene vil fortsatt gjennomgås av fylkeslegene eller oss, sier direktøren.

Elon Musks ekspertteam deltar i granskingen av hvordan en journalist fikk tilgang til en hemmelig Signalgruppe, ifølge Det hvite hus.

– Elon Musk har tilbudt å sette sine tekniske eksperter på saken for å finne ut hvordan dette nummeret uforvarende ble lagt til i chatten, sier pressesekretær Karoline Leavitt i Det hvite hus.

Hun fastholder at ingen gradert informasjon ble publisert i gruppen, selv om meldingene inneholdt detaljerte planer om hvilke mål USA skulle bombe få timer senere. Dette inkluderte presise tidspunkter – ned til minuttet – for når angrepene skulle finne sted, vær i området, og hvilke våpen som skulle brukes i ulike angrepsbølger.

Det nasjonale sikkerhetsrådet deltar også i granskingen som er satt i gang etter at en journalist fortalte at han hadde fått tilgang til en hemmelig gruppe i meldingstjenesten Signal.

Det var president Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Waltz som opprettet gruppen og som la til The Atlantics sjefredaktør Jeffrey Goldberg. Han tok også det fulle ansvaret for dette i en uttalelse tirsdag.

Det er for store sikkerhetspolitiske utfordringer i verden til at verken Europa eller Nord-Amerika kan løse dem alene, sier Natos generalsekretær Mark Rutte.

– Jeg vet det er spørsmål om styrken i de transatlantiske båndene og USAs engasjement for europeisk sikkerhet. La meg være helt klar: Dette er ikke tidspunktet for alenegang. Ikke for Europa eller Nord-Amerika. De globale sikkerhetsutfordringene er for store til at noen av oss kan møte dem alene, sa Rutte under et arrangement i Warszawa onsdag.

Han la til at britiske og franske atomvåpen ikke kan erstatte USAs arsenal. Han sa videre at Europa fortsatt kan stole på USA til tross for Signal-skandalen, der amerikanske sikkerhetstopper uforvarende delte informasjon om forestående angrep i Jemen med en journalist.

Amerikansk etterretning ser ikke uventet på Kina som den største trusselen mot USAs hegemoni i verden, både økonomisk, teknologisk og militært.

Det var budskapet til etterretningsdirektør Tulsi Gabbard da hun denne uka presenterte den årlige sikkerhetsvurderingen til USAs 18 etterretningsorganisasjoner, blant dem CIA.

– Etterretningsorganisasjonenes vurdering er at Kina er vår dyktigste strategiske konkurrent, slo hun fast under en høring i etterretningskomiteen i Senatet.

– Under president Xi Jinpings ledelse forsøker Kina å posisjonere seg som en ledende makt på verdensscenen, både økonomisk, teknologisk og militært, sa Gabbard.

Militær trussel

Kina har nå hypersoniske våpen, stealth-fly, avanserte ubåter og våpen for å drive cyberkrigføring og krigføring i verdensrommet, påpekte hun.

– Samtidig med at de gjerne vil utvikle og opprettholde gode forbindelser med USA og Trump-administrasjonen for å kunne fremme sine interesser og unngå konflikt, bygger de opp sin militære evne. Dette gjør de delvis for å stå godt rustet i tilfelle en militær konflikt med USA i spørsmålet om Taiwan, sa Gabbard.

Kina utvider også sitt militære nærvær i Asia-Stillehavsregionen, med fokus på omstridte territorielle krav i både Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet, hevdet hun.

Gabbard la under høringen også vekt på Kinas evne til cyberkrigføring og sa at Beijing nå er i stand til å gjennomføre sofistikerte operasjoner for «å stjele sensitiv informasjon fra amerikanske myndigheter og privat sektor».

Kontrollerer forsyningskjeder

USAs øverste etterretningssjef er også bekymret over Kinas rolle i verdenshandelen.

– Beijing dominerer for tiden globale markeder og strategisk viktige forsyningskjeder, for eksempel innen gruvedrift og prosessering av flere kritiske mineraler, sa hun.

Kina har på samme tid innført eksportforbud til USA på gallium, germanium og antimon, som er viktige i produksjon av databrikker og våpenteknologi.

– Dette er et direkte svar på at USA har innført eksportkontroll på databrikker og utstyr til produksjon av databrikker, medga Gabbard.

KI og legemidler

– Kina har også som mål å konkurrere innenfor andre kritisk viktige bransjer, som utvikling av kunstig intelligens (KI), bioteknologi og farmasøytisk industri, påpekte hun.

USAs største problem i den sammenheng er ifølge Gabbard at kinesiske myndigheter subsidierer viktig industri, noe som bidrar til lavere kostnader, mindre strengt regelverk, økt produksjonskapasitet og styrket konkurranseevne.

– Beijings strategi har resultert i en ledende posisjon i mange deler av disse sektorene og forsyningskjedene som støtter dem, sa hun.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 56,6 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 15,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 56,6 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 9,09 øre lavere enn onsdag og 14,05 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 84,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 42,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,002 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 52,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 2,002 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 9,8 øre lavere enn onsdag og 55,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 12,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 28,03 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 31,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,4 øre høyere enn onsdag og 37,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 31,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 4,6 øre høyere enn onsdag og 41,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 53,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 23,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.