Det tyske forsvaret skal få alle nødvendige ressurser og bli Europas sterkeste konvensjonelle hær, lover forbundskansler Friedrich Merz.

– Dette er passende for Europas mest folkerike og økonomisk sterkeste land, sa han i Forbundsdagen onsdag.

– Våre venner og partnere forventer også dette av oss. Faktum er at de praktisk talt forlanger det, la han til.

For å nå målet skal det tyske forsvaret få alle nødvendige ressurser.

– Styrke avskrekker aggressorer, mens svakhet inviterer aggressorer, sa Merz i sin første store tale i Forbundsdagen siden hans regjering overtok i forrige uke.

I militære sammenhenger brukes uttrykket «konvensjonell» om styrker som ikke omfatter atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen.

Regjeringen i Danmark vil vurdere å oppheve landets 40 år gamle forbud mot kjernekraft.

Spørsmålet skal nå utredes, opplyste klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard onsdag.

– Danmark har ingen nylig erfaring med kjernekraft, og det er grunnen til at det er viktig at vi begynner å analysere potensialet, sa han under en høring i Folketinget.

Aagaard understreket at det er sol- og vindkraft som vil være viktigst i Danmark. Spørsmålet er om kjernekraft kan være et godt supplement til disse energiformene.

– Vi vet alle at vi selvsagt ikke kan ha et elektrisitetssystem som bare er basert på sol og vind. Det må være noe annet for å støtte dem.

I utredningen skal kjernekraftens potensial og risiko vurderes. Viktige spørsmål er hva Danmark skal gjøre med atomavfallet, hvor det kjernefysiske brenselet skal komme fra og hvorvidt teknologien er trygg nok.

Aagaard mener en del danske kjernekrafttilhengere har et for rosenrødt syn på teknologien. Mange forhold må vurderes før det 40 år gamle forbudet eventuelt kan oppheves, understreker han.

Få togpendlere krever refusjon når toget ikke kommer. Et flertall på Stortinget vil tvinge regjeringen til å lage et enklere system for å få pengene tilbake.

– Skal du få refusjon for at du ikke har fått varen du har betalt for, er det et byråkrati uten sidestykke. Folk orker ikke å forholde seg til så mye skjemavelde, sier Liv Kari Eskeland i Høyre til NRK.

Bare Arbeiderpartiet stemte mot forslaget da det ble behandlet i transportkomiteen tirsdag. Flertallet vil at det skal bli lettere for de reisende å få pengene tilbake når togene ikke kommer eller er forsinket.

– Derfor ber vi regjeringen sørge for at dette skal gå automatisk. Det skal bli mye enklere. Dette bør være en grei sak når vi har så mye digital informasjon tilgjengelig som i dag, sier Eskeland.

I vedtaket fra transportkomiteen står det at det var 80 millioner togreiser i 2024, de feste pendlerreiser. Av disse var mer enn en tredel forsinket eller innstilt.

– I tillegg kommer avganger som kjøres med for få vogner slik at passasjerer må stå som sild i tønne. Det betyr at svært mange togkunder altfor ofte opplever at tilbudet de betaler for svikter. Det svekker tilliten til jernbanen, heter det.

USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier det er irrelevant hva han mener om vaksiner og ber folk om ikke å lytte til helseråd fra ham.

Uttalelsen kom da Kennedy var i en høring i helsekomiteen i Representantens hus onsdag.

Kennedy omtales ofte som vaksinemotstander og har blant annet hevdet at MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester, noe det ikke er forskningsmessig belegg for.

Flere delstater i USA er for tiden rammet av et utbrudd av meslinger, og i begynnelsen av april måtte Kennedy medgi at MMR-vaksinen er det mest effektive for å bremse meslingsmitte.

I komitéhøringen onsdag sa Kennedy også at han vil bruke alle penger som Kongressen bevilger til biomedisinsk forskning ved det amerikanske folkehelseinstituttet National Institutes of Health (NIH).

Ingen av oppdrettsgigantene Mowi, Salmar, Lerøy eller Grieg Seafood betalte noe i lakseskatt i 2023, ifølge skattelistene.

Lakseskatten er på 25 prosent og ble innført 1. januar 2023. Skatten skal betales for verdien fisken har når den blir dratt over merdkanten.

Senterpartiets Geir Pollestad spurte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om hvor mye de ulike oppdrettsselskapene endte opp med å betale det første året med såkalt grunnrenteskatt, populært kjent som lakseskatten.

Svaret fra Stoltenberg er altså null kroner, skriver NRK.

Dette gjelder alle de store selskapene Mowi, Salmar, Lerøy og Grieg Seafood. Mowi opplyser at de tolker reglene slik at de ikke må betale skatt på fisken som sto i sjøen før lakseskatten ble innført. Oppfatningen er at det først er fra 2025 at man får et realistisk bilde av hva selskapene skal betale i lakseskatt.

– Derfor vil Mowi og mange andre være oppført med lav eller ingen grunnrenteskatt i 2023. Dette er en engangseffekt for 2023, en delvis i 2024, og i 2025 vil vi komme i en «steady state» hvor symmetrien igjen er på plass, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til kanalen.

Selskapet er nå i dialog med Skatteetaten og venter på svar på om de har rett tolkning.

– Dette bekrefter det jeg trodde og er ikke i tråd med intensjonen bak skatten. Tanken har vært at de største selskapene skal bidra mest, sier Pollestad til NRK.

Tidligere Sp-leder og olje- og energiminister Åslaug Haga blir ny styreleder i Troms Kraft.

– Jeg ser med stor forventning og glede fram til å ta fatt på oppgaven som styreleder, sier Haga i en pressemelding ifølge Europower.

65-åringen ble valgt under bedriftsforsamlingen i Troms Kraft onsdag og tar over etter Inge Hansen.

Haga valgte å forlate stillingen som leder for Fornybar Norge i februar etter litt over ett år i stillingen.

I tillegg til å ha ledet Fornybar Norge har Haga erfaring fra norsk toppolitikk, blant annet som partileder for Senterpartiet fra 2003 til 2008, stortingsrepresentant og statsråd for tre ulike departementer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) halverer ledelsen og må trappe ned driften, opplyser generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Det kommer fire måneder etter at USA kunngjorde at de forlater organisasjonen og trekker finansieringen.

– For å være ærlige: Vi kan ikke gjøre alt, sa Tedros på et møte i organisasjonens budsjettkomité før årsmøtet neste uke.

President Donald Trump kunngjorde på dag én av sin andre presidentperiode at USA trekker seg ut av organisasjonen. Amerikansk lovverk krever at det går ett år før USA, WHOs største økonomiske bidragsyter, kan trekke seg ut, og alle lovede utbetalinger må betales. Pengene har fortsatt ikke kommet inn.

Organisasjonen og dens medlemsland må ta tøffe valg om hva som skal prioriteres, sier Tedros. WHOs budsjett for 2026 og 2027 er foreslått kuttet med 21 prosent, ned til 4,2 milliarder dollar, rundt 43 milliarder kroner.

Det reduserte budsjettet vil også kun ha 60 prosent dekning, gitt at medlemslandene går med på å øke sine avgifter på møtet neste uke, ifølge Tedros.

WHO har allerede kommet med kunngjøringer om effektivitetstiltak, og organisasjonen håper å spare inn rundt 165 millioner dollar i år. Den skal også redusere antall avdelinger fra 76 til 34 og planlegger å kutte personalkostnadene med 25 prosent, ifølge Tedros.

– Men la oss være tydelige: Det å redusere størrelsen på arbeidsstokken vår, betyr at skalaen og omfanget av arbeidet vårt reduseres, sier Tedros.

Oljepionerene krever at utbetalingen blir på linje med nordsjødykkerne når de skal kompenseres for helserisikoen de ble utsatt for.

Reaksjonene var delte da arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) onsdag kunngjorde nyheten om at oppreisningen snart vil komme. Etter mange års kamp er det nå klart at kompensasjonsordningen vil være klar om noen måneder.

– Vi hadde nok ventet at det ville være noe litt mer konkret. Vi er jo veldig glade for at man har kommet så langt, men det var nok en del skuffede og frustrerte folk også, sier talsmann Runar Nilsen, som leder Arbeidsmiljøskadedes Landsforening ALF Offshore.

– Noen hadde nok ventet at systemet ville være klart med én gang, men nå blir det ytterligere venting. Samtidig er vi glade for at beslutningen er tatt. Døra er åpnet, og den kan ikke lukkes igjen, sier han.

Klart på nyåret

Rundt 400 arbeidere jobbet på norsk sokkel fra 1960-tallet til rundt 1990. Arbeiderne ble utsatt for giftige stoffer og løp en stor helserisiko, har en kommisjon senere slått fast. Mange tidligere oljearbeidere har blitt alvorlig syke, blant annet med kreft eller skader på sentralnervesystemet.

Regjeringen setter av 14 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å få i gang rammeverket som skal administrere kompensasjonene. På nyåret vil man være klare til å behandle søknader og foreta utbetalinger.

Vil ha hurtigspor

Oljepionerene har kommet med flere innspill når det gjelder hvordan ordningen skal administreres, og hvordan kriteriene skal være for hvem som skal kompenseres.

– Vi må få plass et hurtigspor der de sykeste og svakeste blir godkjent først. Og vi må ikke ha et system som krever omfattende dokumentasjon slik at man må gjennom tidkrevende utredninger, sier Nilsen.

Foreningen har krevd at kompensasjonen kommer på opptil 7,7 til 8 millioner kroner.

– Det er viktig for oss at størrelsen sidestilles med det nordsjødykkerne fikk. Vi kan vanskelig godta at det blir noe mindre, sier Nilsen.

Trump-administrasjonens krav fører til stans i finansieringen av 21 svenske forskningsprosjekter på Karolinska Institutet i Stockholm, melder Sveriges Radio.

President Donald Trump har stilt flere krav om hva som skal til for at amerikanske universiteter skal kunne samarbeide med universiteter i andre land.

Nå blir nesten 50 millioner svenske kroner trukket tilbake, penger som skulle finansiert prosjekter ved Karolinska Institutionen (KI), melder Sveriges Radios Vetenskapsradion onsdag.

Det dreier seg blant annet om forskning på en ny hiv-vaksine, autisme, demens og schizofreni.

– Det er en nedbygging av et fantastisk forskningsmiljø som er blitt bygd opp over lang tid i USA og som nå rammer globalt. Jeg tror det kan ta mange, mange år å reparere, hvis det i det hele tatt er mulig å gjøre det, sier Björn Kull, sjef for avdelingen for forskningsstøtte og eksterne relasjoner på KI.

De to høyspentlinjene som har vært ute av drift siden snøskred ødela tre høyspentmaster ved Narvik 18. mars, er nå reparert og tilbake i normal drift.

Uværet førte til et av de største mastehavariene Statnett har opplevd. Skadene rammet kraftledningene Ofoten–Kobbvatnet og Ofoten–Kvandal, som begge måtte tas ut av drift etter hendelsen. 20.000 husstander mistet strømmen, men fikk forsyningen tilbake etter noen timer.

– Det norske transmisjonsnettet er robust, men vi bor i et land med tøft klima og krevende geografi. Dette havariet er et av de største vi har hatt, sier konserndirektør for drift og beredskap, Tore Langeland i Statnett.

Arbeidet med å reparere skadene har vært krevende på grunn av dårlig vær, skredfare og utilgjengelig terreng. Mannskap måtte fraktes inn med snøscooter og beltevogn, og tungt utstyr ble løftet inn med helikopter.

I påsken fikk Statnett montert midlertidige beredskapsmaster ved Skamdalen, og kraftledningen til Kvandal ble koblet inn. 13. mai ble også ledningen til Kobbvatnet gjeninnkoblet etter at permanente master var støpt og satt opp.

Til sommeren skal midlertidige beredskapsmaster erstattes med permanente, og det skal ryddes i terrenget, opplyser Statnett.