2024 var det varmeste registrerte året noensinne, konkluderer Copernicus og WMO. FN-sjef António Guterres sier global oppvarming er et kaldt, hardt faktum.

All informasjon som er hentet inn om temperaturene i 2024 internasjonalt, bekrefter at 2024 var det varmeste siden registreringene startet i 1850, står det i en rapport fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus fredag.

Gjennomsnittstemperaturen oversteg også 1,5-gradersmålet – målsettingen i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader over førindustrielt nivå, står det i rapporten.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) la senere fredag fram en rapport som viste det samme, basert på materiale fra seks internasjonale datasett, blant dem fra Copernicus.

– Kaldt, hardt faktum

– Dagens vurdering fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er klar. Global oppvarming er et kaldt, hardt faktum, sier FNs generalsekretær António Guterres.

– Brennhete temperaturer i 2024 krever brennende klimaengasjement i 2025. Det er fortsatt tid til å unngå det verste av klimakatastrofen. Men ledere må handle – nå, sier han videre.

– Menneskeheten har ansvaret for sin egen skjebne, men hvordan vi svarer på klimautfordringen, bør være basert på bevis. Framtiden er i våre hender – rask og avgjørende handling kan fortsatt endre kursen for vårt framtidige klima, sier Carlo Buontempo, direktør for Copernicus Climate Change Service (C3S).

Amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) er en annen av de seks bidragsyterne til WMOs materiale. Fjoråret ble det varmeste som er registrert på det amerikanske fastlandet, uttaler NOAA.

NOAA ser imidlertid ikke for seg at 2025 – det første året der Donald Trump sitter som president – blir noe rekordår. Men forskere mener at 2025 likevel kan havne blant de tre varmeste årene som noen gang er registrert.

– Varselstegn

– Det er viktig å understreke at et enkelt år med en temperatur på mer enn 1,5 grader ikke betyr at vi ikke har klart å oppnå Paris-avtalens mål, som måles over flere tiår og ikke enkeltår, sier WMO-sjef Celeste Saulo.

Men Johan Rockström, som er sjef for klimaforskningssenteret PIK i Potsdam i Tyskland, sier at overskridelsen av 1,5-gradersgrensen er et varselstegn.

– Nå har vi opplevd den første smaken av en 1,5-gradersverden, som har kostet mennesker og verdensøkonomien uante lidelser og økonomiske kostnader, sier han til AFP.

1,6 grader varmere

Den globale gjennomsnittstemperaturen i kalenderåret 2024 var på 15,1 grader, noe som er 0,72 grader varmere enn gjennomsnittet fra 1991-2020, ifølge Copernicus' rapport.

Det var også 0,12 grader over gjennomsnittstemperaturen i 2023, det forrige varmeste året som var registrert.

Gjennomsnittstemperaturen var 1,6 grader høyere enn estimatet for 1850-1900, perioden som regnes som førindustriell tid, ifølge C3S.

Også de meteorologiske instituttene i Storbritannia og Japan kom fredag med beregninger av den globale temperaturen i fjor. Også de viser at 2024 var rekordvarmt, selv om tallene varierer noe.

Ifølge de japanske ekspertene lå snittemperaturen i fjor 1,57 grader over førindustrielt nivå, mens Met Office i Storbritannia estimerer 1,53 grader.

Fjoråret var også det varmeste året som er registrert i Europa, der gjennomsnittstemperaturen lå på 10,69 grader gjennom året, ifølge C3S. Det var 1,47 grader varmere enn gjennomsnittstemperaturen i årene 1991–2020.

Ekstremvær

– Hvert år i det siste tiåret er et av de ti varmeste som er registrert. Vi vakler nå på kanten av å overstige 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen, og gjennomsnittet fra de to siste årene er allerede over dette nivået, sier Samantha Burgess, nestleder i C3S.

2024 var et år preget av ekstremvær over hele verden, med alt fra kraftige stormer og flom til hetebølger, tørke og skogbranner. Året 2025 har startet i samme bane, med store skogbranner som herjer i den amerikanske delstaten California.

Den økte hyppigheten og kraften i slike hendelser utgjør en betydelig risiko for livsgrunnlaget til mennesker over hele verden, skriver C3S i rapporten sin.

Copernicus Climate Change Service gjør beregningene sine ved å bruke en kombinasjon av satellittdata, værstasjoner, og klimamodeller for å overvåke og analysere globale temperaturer.

Gjensidige Forsikring fikk et resultat før skatt på 1,61 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor. I hele 2024 endte overskuddet på 6,8 milliarder.

Fredag la forsikringsselskapet fram tallene for fjerde kvartal. Der kommer det fram at omsetningen lå på 10,1 milliarder kroner. Overskudd før skatt endte på 1,6 milliarder kroner, mot 1,57 i fjerde kvartal 2023.

Ser man på tallene for 2024 i sin helhet, endte Gjensidige med et overskudd på 6,8 milliarder kroner. Året før ble overskuddet 5,5 milliarder.

Selskapet opplyser at de leverte på alle de årlige finansielle målene unntatt combined ratio.

– Konsernet vil fortsette å iverksette målrettede tiltak for å bedre lønnsomheten og levere på de finansielle målene for 2025 og 2026, skriver Gjensidige i en pressemelding.

Gjensidige foreslår et utbytte på fem milliarder kroner – 4,5 milliarder som ordinært utbytte, som tilsvarer 9 kroner per aksje – samt et ekstraordinært utbytte på 500 millioner kroner, som tilsvarer 1 krone per aksje.

Mange norske forbrukere mener at deres eget matforbruk er bærekraftig, men det er smak, kvalitet og pris som teller mest når de skal kjøpe inn.

Om maten er produsert økologisk, om den er lokalprodusert eller miljø- og klimavennlig produsert er det færre som legger vekt på. Forbrukerne legger heller ikke vekt på arbeidsforholdene under produksjonen av varen.

37 prosent mener likevel at deres eget matforbruk er bærekraftig. Det kommer fram i to forbrukerundersøkelser gjennomført av Forbrukerrådet og Oslo Met i regi av NewTools-prosjektet ved FHI.

Lommebok og samvittighet

– Det blir fort en evig kamp mellom lommeboken og samvittigheten. Jeg kunne kjøpt kjøtt, egg og grønnsaker fra en gård hvis jeg hadde hatt tid og penger, sier en mann (50) fra fokusgruppene.

I fokusgruppene kom det fram at folk opplever en slags avmakt til de mange problematiske sidene ved matsystemet. Flere ga uttrykk for at de ikke orker å forholde seg til kompleksiteten. Resultatet blir at de lukker øynene og velger basert på smak og pris.

Norske forbrukere vektlegger forskjellig både når det gjelder hvor viktig bærekraft er ved matinnkjøp og hvordan et eventuelt bærekraftsmerke på mat bør se ut.

Stoler på norsk mat

– Mange svarer at de ville tatt bærekraftige matvalg dersom merkingen av hva som er bærekraftig var bedre. Det er noe vi må ta på alvor. Arbeidet med New Tools-prosjektet er viktig, for det kan gi oss merkingen norske forbrukere ønsker, slik at de kan ta informerte og gode valg i matvarebutikken, sier Aysha Grönberg, fagsjef for mat og helse i Forbrukerrådet.

Veldig mange, 85 prosent, stoler på at mat produsert i Norge er produsert klima- og miljøvennlig. Det synker til 69 prosent når maten kommer fra EU-land, og mat produsert utenfor EU er det bare 23 prosent som sier de har tillit til.

Ikke bekymret for snacks og godteri

Flere er opptatt av miljøbelastningen ved oppdrettsfisk (47 prosent), bær, frukt og grønnsaker – spesielt importerte (44 prosent), og kylling og svinekjøtt (44 prosent). Bare 31 prosent bekymrer seg for om produksjonen av ferdigprodukter, snacks og godteri fører til miljøbelastning.

Halvparten av de spurte tror at økt kjøttproduksjon kan gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig. Folk fra Oslo er litt mer opptatt av miljøbelastningen fra kjøttproduksjon enn i resten av landet.

– Jeg tenker at kjøtt er dårlig, men å importere masse bønner og linser som må fraktes langt er heller ikke bra. Er det da bedre enn å spise kjøtt fra Norge?, spør en kvinne (25) fra fokusgruppene.

Sykehuset Østfold har fått 24,9 millioner kroner til en nasjonal studie som kan revolusjonere behandlingen av alvorlig depresjon, melder VG.

Forskere ved sykehuset har fått nesten 25 millioner kroner fra Klinbeforsk (Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten) for å gjennomføre en større studie på ketaminassistert behandling av alvorlig og behandlingsresistent depresjon.

Ingmar Clausen, psykiater og avdelingsleder ved sykehuset, ser optimistisk på prosjektet.

– Dette har stor betydning for folkehelsen og kan representere et sjeldent gjennombrudd i psykiatrien, sier han til VG.

I studien vil forskerne undersøke langtidseffektene av ketaminbehandling og identifisere hvilke pasientgrupper som har størst nytte av metoden. Ti sykehus fra alle norske helseregioner deltar.

– Vi mener vi har funnet noe som fungerer godt, men Helsedirektoratet og det offentlige trenger bevis, sier Clausen.

Ketamin ble opprinnelig utviklet som et anestesimiddel. Det brukes i dag blant annet til akutt smertebehandling og ved akutte operasjoner.

Dersom Senterpartiet forlater regjeringen, kan det åpne helt nye muligheter for Arbeiderpartiet som styringsparti. Det mener AUF-leder Gaute Børstad Skjervø.

– Jeg håper vi beholder rødgrønt flertall på Stortinget, men Arbeiderpartiet må være forberedt å fortsette i regjering alene, sier Skjervø til TV 2.

Skjervø er medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre i kraft av å være AUF-leder.

– Dersom Sp går ut på denne saken, kan det være en gyllen mulighet for Arbeiderpartiet til å vise fram hva vi vil med styringen av landet. Jeg har troen på at det kan gi partiet et løft og få vist fram vårt prosjekt i månedene fram til valget, sier han.

– Dersom Sp ønsker å gå ut av regjering på denne saken, får det stå for deres regning, legger Skjervø til.

Torsdag kveld holdt Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre to hasteinnkalte møter med partiets sentralstyre, stortingsgruppe og flere hundre folke- og tillitsvalgte over hele landet.

Bakgrunnen for møtene er Senterpartiets trussel om å gå ut av regjeringen hvis ikke Arbeiderpartiet ikke legger vekk arbeidet med å innføre de tre EU-direktivene: fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Snøværet torsdag førte til et stort antall ulykker. På E6 nord for Oslo brukte politiet blålys for å hjelpe brøytebiler fram da flere lastebiler sto fast.

Fem av lastebilene som sto fast på E6 ved Frogner i Lillestrøm kommune hadde sommerdekk. Øst politidistrikts operasjonsleder, Atle Vesttorp, skriver i politiloggen at alle fem sjåførene fikk førerkortene sine beslaglagt.

Problemene på E6 startet ved 16-tiden og fortsatt utover ettermiddagen og kvelden. Saktegående trafikk på motorveien førte til at brøytebilene ikke kom fram for å rydde bort snøen og å salte veien.

– Politiet bistår brøytemannskap for å få dem fremover i køen. Se i speilet og gi plass slik at veien blir brøytet og saltet, skrev Vesttorp.

Politidistriktene i Sør-Norge hadde ved 21-tiden ikke fått meldinger om ulykker med alvorlig personskade, men det var så mange ulykker at politiet ikke hadde kapasitet til å rykke ut til alle.

En stund før klokken 19 fikk Øst politidistrikt melding om at en bil hadde kjørt av veien og truffet autovernet.

– Kun brannvesenet og ambulanse som har vært på stedet. Politiet ikke hatt kapasitet. Fører som ble kjørt legevakt skal være en kvinne 20-årene. Fremstår lettere skadet, skrev operasjonsleder Vesttorp i en melding til mediene.

I Drøbak ble en bergingsbil fra Viking påkjørt av en maxitaxi, og måtte berges av en annen Viking-bil. En person ble lettere skadet.

Oljeserviceselskapet Odfjell Offshore har i flere stått i en tvist med staten om over 500 millioner kroner. I Hordaland tingrett fikk ikke selskapet medhold.

Selskapet flyttet sitt skattemessige tilholdssted under årene med oljekrise i 2014-2015 fra Bermuda til Norge, skriver NRK.

Da de i 2017 måtte ta et tap i aksjene i et selskap med to boreskip, mener Odfjell-selskapet at de fikk påført et fradragsberettiget tap på 2,25 milliarder kroner, og krevde derfor å få tilbakebetalt over 500 millioner kroner.

Myndighetene på sin side mener at selskapets motiv bak å flytte selskapet hjem ikke var for å reorganisere driften av selskapet i kriseårene, men primært for å spare skatt.

Dommen avsagt torsdag ga ifølge NRK staten medhold på alle punkter.

I en tale til Verdens økonomisk forum (WEF) oppfordret Donald Trump vedens bedrifter til å legge produksjonen sin til USA for å unngå toll.

– Det vil ikke være noe bedre sted i verden for å skape arbeidsplasser og bygge bedrifter, sa den nyinnsatte amerikanske presidenten i en videotale til WEF. Talen ble også sendt direkte på TV i en rekke land.

Trusselen om toll er riset bak speilet overfor dem som ikke følger oppfordringen.

– Kom og lag produktene deres i USA, så kan vi tilby noen av de laveste skattene i verden. Men om dere ikke lager varene deres i USA – og det er deres valg – så må dere ganske enkelt betale toll, advarte Trump.

En eventuell toll er imidlertid ikke en avgift som kreves inn direkte fra utenlandske produsenter. Den slår inn ved import og gjør i praksis at varene blir dyrere for importøren og til slutt for forbrukerne.

– Billigere olje får slutt på Ukraina-krigen

Trump sa også at han vil be Saudi-Arabia og Opec om å senke oljeprisen. Han hevdet lavere oljepris vil få slutt på krigen i Ukraina.

– Dersom prisen faller, vil krigen mellom Russland og Ukraina ta slutt umiddelbart. Nå er prisen så høy at krigen kommer til å fortsette, ifølge Trump.

I talen sa han også at Nato-landene bør øke sine forsvarsbudsjetter til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), noe han også har tatt til orde for tidligere. I dag er alliansen mål at alle medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar, noe mange har oppnådd de siste årene.

Senere sa han til journalister at han er usikker på om USA bør bruke noe penger på Nato og sa at USA beskytter Natos medlemmer, men at de ikke beskytter USA, melder Reuters.

– Vil kreve rentenedgang

Presidenten sa også at han vil ha ned rentene, først på hjemmebane.

– Jeg kommer til å kreve at renten går ned umiddelbart, sa han. Det kan oppfattes som et signal om at han vil legge press på The Federal Reserve, som normalt regnes som en av de mest uavhengige sentralbankene i verden. Banken kommer med sin neste rentebeslutning til uken.

– På samme måte, bør renten gå ned over hele verden. Renten burde følge oss overalt, fortsatte Trump.

CNN påpeker i sin dekning av talen at lånekostnader i stor grad bestemmes av markedskreftene, som igjen påvirkes av en rekke faktorer. En tungtveiende faktor er forventninger om sentralbankenes beslutninger.

Trump sa litt senere at han forventer at The Fed – som banken ofte kalles – lytter til ham når det gjelder renten, og at han vurderer å snakke med sentralbanksjef Jerome Powell om saken, ifølge Reuters. Forholdet mellom president og sentralbanksjefen er anspent etter at Trump i sin forrige periode kritiserte Powell for å ha holdt renten høyere enn Trump ønsket.

Kritiserte mangfoldstiltak

I talen langet Trump også ut mot den forrige amerikanske regjeringens politikk, blant annet tiltak som skal bidra til mer mangfold ved ansettelser ved å fremme kvinner, minoriteter, LHBT-personer og andre grupper som tradisjonelt har vært underrepresentert.

– Dette er tiltak som er fullstendig nonsens, både i offentlig og privat sektor, sa Trump.

Han mener tiltakene innebærer urettferdig diskriminering, og at det å fjerne dem med presidentordre vil gjøre at de beste mulighetene går til dem som har fortjent det.

Feilen med nødnummeret 113 ble rettet torsdag ettermiddag, bekrefter Helsevesenets driftsorganisasjon til NTB.

– Det var ikke feil på nødnettet, men en feil på mottaksutstyret på 113 over hele landet. Feilen påvirket kapasiteten, sier administrerende direktør Lars Erik Tandsæther ved HDO til NTB.

Feilen påvirket kapasiteten på både AMK-sentralene (113) og legevaktsentralene (116117) slik at det kan ha tatt lenger tid å få svar for dem som ringer inn.

Alle som har ringt 113 og 116117 skal ha fått svar, men det kan ha tatt lenger tid, og feilen kan også ha ført til problemer for pågående nødsamtaler.

– Det er flere reserveløsninger, som gjør at man alltid skal få svar på 113, sier Tandsæther.

Presseansvarlig Morten Harangen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skriver i en melding til NTB at nødnettet fungerer i Oslo-området.

– Det er så vidt vi forstår problemer med utstyr på OUS, som er knyttet til Nødnett. Men sambandet fungerer altså normalt, skriver han.

Oljefondssjef Nicolai Tangen sier faktasjekk er viktig, og at oljefondet fortsatt vil diskutere dette med Meta og andre amerikanske teknologiselskaper.

Oljefondet eier 1,18 prosent av Meta Platforms, selskapet bak Facebook og Instagram, ifølge oljefondets egen oversikt.

– Det er en av tingene som vi typisk vil diskutere med dem, fordi det står i våre forventningsdokumenter. Det er viktig å gjøre disse tingene, sier Tangen i et intervju med nyhetsbyrået Reuters torsdag.

Meta-sjef Mark Zuckerberg kunngjorde nylig at selskapet ikke lenger vil la uavhengige eksperter faktasjekke Facebook-innlegg, men i stedet la brukere merke innlegg hvis de mener de mangler kontekst. Avgjørelsen blir av kritikere ansett som et knefall for Donald Trump, like før han ble innsatt som president.

Meta har også fjernet restriksjoner på diskusjoner om blant annet innvandring.

Fest og begravelse

I intervjuet sier Tangen at europeiske og amerikanske næringslivsledere reagerer svært forskjellig på at Trump er blitt president igjen.

– Når du møter amerikanere, er det full fest. Når du møter europeerne, er det som en begravelse, sier han.

Over halvparten av oljefondet er investert i USA, og han sa tidligere i uken til NRK at Trumps tiltak vil føre til større økonomisk vekst, og at det på kort sikt er positivt for aksjemarkedet.

Misliker klimakutt

Tangen er også positiv til det han sier er et europeisk fokus på å minske reguleringer, slik at det blir mulig å etablere større aktører som kan konkurrere med amerikanske selskaper.

Han tar imidlertid avstand fra kutt i klimainnsatsen og stans i mangfold- og inkluderingsarbeidet – noe Trump har vedtatt i sine første dager som president.

– De langsiktige effektene kommer til å være negative, sier Tangen til Reuters.

Den amerikanske milliardæren Michael Bloomberg lover at stiftelsen hans vil bidra til å finansiere arbeidet til FNs klimakonvensjon (UNFCCC).

Torsdagens kunngjøring kommer etter at president Donald Trump igjen trakk USA fra Parisavtalen.

USA har generelt bidratt med 22 prosent av UNFCCC-sekretariatets driftsbudsjett, som i år er på 88,4 millioner euro – over én milliard kroner.

UNFCCC har i oppgave å støtte verdens land i arbeidet mot klimaendringene, blant annet ved å arrangere FNs klimakonferanser. Den neste klimakonferansen, COP30, skal holdes i Brasil i november.

Det er andre gang at Bloomberg er villig til å dekke inn for pengene som uteblir som følge av Trumps motstand mot den internasjonale innsatsen mot klimaendringene.