2024 var det varmeste registrerte året noensinne, konkluderer Copernicus og WMO. FN-sjef António Guterres sier global oppvarming er et kaldt, hardt faktum.

All informasjon som er hentet inn om temperaturene i 2024 internasjonalt, bekrefter at 2024 var det varmeste siden registreringene startet i 1850, står det i en rapport fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus fredag.

Gjennomsnittstemperaturen oversteg også 1,5-gradersmålet – målsettingen i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader over førindustrielt nivå, står det i rapporten.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) la senere fredag fram en rapport som viste det samme, basert på materiale fra seks internasjonale datasett, blant dem fra Copernicus.

– Kaldt, hardt faktum

– Dagens vurdering fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er klar. Global oppvarming er et kaldt, hardt faktum, sier FNs generalsekretær António Guterres.

– Brennhete temperaturer i 2024 krever brennende klimaengasjement i 2025. Det er fortsatt tid til å unngå det verste av klimakatastrofen. Men ledere må handle – nå, sier han videre.

– Menneskeheten har ansvaret for sin egen skjebne, men hvordan vi svarer på klimautfordringen, bør være basert på bevis. Framtiden er i våre hender – rask og avgjørende handling kan fortsatt endre kursen for vårt framtidige klima, sier Carlo Buontempo, direktør for Copernicus Climate Change Service (C3S).

Amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) er en annen av de seks bidragsyterne til WMOs materiale. Fjoråret ble det varmeste som er registrert på det amerikanske fastlandet, uttaler NOAA.

NOAA ser imidlertid ikke for seg at 2025 – det første året der Donald Trump sitter som president – blir noe rekordår. Men forskere mener at 2025 likevel kan havne blant de tre varmeste årene som noen gang er registrert.

– Varselstegn

– Det er viktig å understreke at et enkelt år med en temperatur på mer enn 1,5 grader ikke betyr at vi ikke har klart å oppnå Paris-avtalens mål, som måles over flere tiår og ikke enkeltår, sier WMO-sjef Celeste Saulo.

Men Johan Rockström, som er sjef for klimaforskningssenteret PIK i Potsdam i Tyskland, sier at overskridelsen av 1,5-gradersgrensen er et varselstegn.

– Nå har vi opplevd den første smaken av en 1,5-gradersverden, som har kostet mennesker og verdensøkonomien uante lidelser og økonomiske kostnader, sier han til AFP.

1,6 grader varmere

Den globale gjennomsnittstemperaturen i kalenderåret 2024 var på 15,1 grader, noe som er 0,72 grader varmere enn gjennomsnittet fra 1991-2020, ifølge Copernicus' rapport.

Det var også 0,12 grader over gjennomsnittstemperaturen i 2023, det forrige varmeste året som var registrert.

Gjennomsnittstemperaturen var 1,6 grader høyere enn estimatet for 1850-1900, perioden som regnes som førindustriell tid, ifølge C3S.

Også de meteorologiske instituttene i Storbritannia og Japan kom fredag med beregninger av den globale temperaturen i fjor. Også de viser at 2024 var rekordvarmt, selv om tallene varierer noe.

Ifølge de japanske ekspertene lå snittemperaturen i fjor 1,57 grader over førindustrielt nivå, mens Met Office i Storbritannia estimerer 1,53 grader.

Fjoråret var også det varmeste året som er registrert i Europa, der gjennomsnittstemperaturen lå på 10,69 grader gjennom året, ifølge C3S. Det var 1,47 grader varmere enn gjennomsnittstemperaturen i årene 1991–2020.

Ekstremvær

– Hvert år i det siste tiåret er et av de ti varmeste som er registrert. Vi vakler nå på kanten av å overstige 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen, og gjennomsnittet fra de to siste årene er allerede over dette nivået, sier Samantha Burgess, nestleder i C3S.

2024 var et år preget av ekstremvær over hele verden, med alt fra kraftige stormer og flom til hetebølger, tørke og skogbranner. Året 2025 har startet i samme bane, med store skogbranner som herjer i den amerikanske delstaten California.

Den økte hyppigheten og kraften i slike hendelser utgjør en betydelig risiko for livsgrunnlaget til mennesker over hele verden, skriver C3S i rapporten sin.

Copernicus Climate Change Service gjør beregningene sine ved å bruke en kombinasjon av satellittdata, værstasjoner, og klimamodeller for å overvåke og analysere globale temperaturer.

Rundt 70 mennesker ble drept i angrepet på det eneste fungerende sykehuset i El Fasher i Darfur-regionen i Sudan, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Lokale kilder har tidligere opplyst at det var et droneangrep som rammet sykehuset fredag kveld.

– Det forferdelige angrepet på det saudiarabiske sykehuset i El Fasher førte til 19 skadede og 70 døde blant pasienter og deres ledsagere. Da angrepet skjedde, var sykehuset smekkfullt av pasienter som fikk behandling, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på meldingstjenesten X.

De første meldingene om angrepet tydet på at 30 personer var drept, men dødstallet har deretter steget.

Tedros skriver ikke noe om hvem som sto bak angrepet. Men lokale myndighetspersoner har lagt skylden på opprørerne fra Rapid Support Force (RSF), som kjemper mot regjeringshæren i borgerkrigen i Sudan.

RSF har ikke erkjent at de angrep sykehuset, men styrkene deres har truet El Fasher de siste dagene. Andre steder i landet har RSF gått på nederlag den siste tiden.

El Fasher er hovedstad i regionen Nord-Darfur. Ifølge FN har byen vært beleiret siden mai i fjor.

Donald Trump sier han tror USA kommer til å få Grønland. Noe annet vil være en uvennlig handling fra dansk side, ifølge presidenten.

Den seneste Grønland-uttalelsen fra Trump kom overfor journalister på presidentflyet Air Force One lørdag kveld, melder BBC.

– Jeg tror vi kommer til å få det. Jeg tror folket ønsker å være sammen med oss, sa han da han fikk spørsmål om den arktiske øya.

Trump gjentok at han ikke vet hva slags krav Danmark egentlig har på Grønland.

– Men det vil være en svært uvennlig handling om de ikke lar dette skje, for dette er for å beskytte den frie verden. Det handler ikke om USA annet enn av vi er de eneste som kan tilby frihet. Det kan ikke de, fortsatte han.

Nylig har imidlertid både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands Mute Egede sagt klart og tydelig at Grønland ikke er til salgs.

Amerikanske CIA mener det er mer sannsynlig at covid-19 lekket fra et kinesisk laboratorium enn at det viruset oppsto naturlig.

Etterretningsorganisasjonens nye syn ble lagt fram to dager etter at Trump-kandidat John Ratcliffe ble bekreftet som ny CIA-direktør. Det er basert på nye analyser som er gjort på oppdrag fra Ratcliffes forgjenger William Burns.

– CIA anslår med liten grad av sikkerhet at et forskningsrelatert opphav for covid-19-pandemien er mer sannsynlig enn et naturlig opphav, heter det i en uttalelse fra CIA. De sier samtidig at de kommer til å fortsette å vurdere begge teoriene med utgangspunkt i at begge er mulige.

I 2023 viste en rapport fra amerikanske myndigheter at etatene var delt i synet på hvordan pandemien oppsto. Mens det energidepartementet og det føderale politiet FBI holdt laboratorieteorien for å være mest sannsynlig, heller flertallet i etterretningsmiljøet mot at naturlig eksponering for smittede dyr var den mest sannsynlige forklaringen.

CIA var blant dem som den gangen sa at det ikke var mulig å fastslå pandemiens opphav fordi de to teoriene begge bygger på betydelige forutsetninger og at det er utfordringer med motstridende rapportering.

Den ferske CIA-sjefen Ratcliffe er selv tilhenger av laboratorieteorien og sa fredag at en vurdering av virusets opphav ville være en prioritert oppgave fra dag én.

– Byrået skal ikke stå på sidelinjen, sa han i et intervju med høyreorienterte Breitbart.

Bare dager etter at han kunngjorde USA går ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), sier Donald Trump at det kan bli aktuelt å melde seg inn igjen senere.

– Kanskje vi kan vurdere å bli med igjen. Jeg vet ikke. Kanskje vi gjør det. De må rydde opp, sa Trump på et folkemøte i Las Vegas lørdag, ifølge Reuters.

Rett etter at han ble gjeninnsatt som president mandag kunngjorde Trump at han trekker USA ut av organisasjonen, noe som etter planen skal skje 22. januar neste år.

Trump begrunnet utmeldingen blant annet med at han mener WHO håndterte covid-pandemien for dårlig og at han synes USA dekker for mye av WHOs budsjett.

USA er den desidert største økonomiske bidragsyteren og står for rundt 18 prosent av finansieringen. I Las Vegas gjentok Trump tidligere uttalelser om at han er misfornøyd med at USA betaler mer enn Kina, til tross for at sistnevnte har langt flere innbyggere.

Nord-Korea har testet strategiske krysserraketter, som skytes opp fra havet mot mål på land, melder landets statlige nyhetsbyrå KCNA.

Ifølge KCNA traff rakettene målene sine presist etter å ha fulgt en 1500 kilometer lang bane, skriver byrået og legger til at testen ikke hadde noen negativ innvirkning på nabolandenes sikkerhet.

– De væpnede styrkenes avskrekkende midler perfeksjoneres enda grundigere, sa Nord-Koreas leder mens han hadde oppsyn med lørdagens test, ifølge KCNA.

Det blir ikke opplyst hvor testen fant sted.

Ni fredsbevarende soldater fra Sør-Afrika er drept i sammenstøt med opprørsgruppen M23 i Kongo, opplyser sørafrikanske myndigheter.

To av de drepte soldatene tilhørte FNs fredsbevarende styrke Monusco, mens de sju andre tilhørte en regional styrke fra det sørlige Afrika, opplyser Sør-Afrikas forsvarsdepartement lørdag.

– I sin heltemodige innsats mot opprørere fra M23 har det sørafrikanske forsvaret fram til fredag mistet ni soldater etter to dagers kraftige kamper, heter det i den sørafrikanske uttalelsen. Det jobbes fortsatt med å avklare hvor mange som er såret.

Torsdag ble det opplyst at tre soldater var drept og 18 såret.

Støttes av Rwanda

Ifølge sørafrikanerne klarte de å stanse M23-opprørernes fremrykking mot byen Goma øst i Kongo.

– Våre styrker stanset ikke bare fremrykkingen, men klarte å drive M23 tilbake, skriver departementet.

En talsperson for hæren i Kongo sier nabolandet Rwanda, som støtter M23-militsen, er fast bestemt på å ta kontroll over Goma.

Kampene raser videre i regionen til tross for at verdenssamfunnet har bedt M23 om å stanse offensiven mot Goma. Den viktige byen i det mineralrike østre Kongo har rundt en million innbyggere.

Frankrike og FN

Frankrikes president Emmanuel Macron er blant dem som krever en «umiddelbar stans» i lampene rundt Goma og at M23 trekker seg tilbake. Det budskapet leverte han i samtaler med Rwandas president Paul Kagame og Kongos Etienne Tshisekedi, opplyser presidentens stab lørdag.

FNs sikkerhetsråd har fremskyndet et hastemøte om situasjonen i området. I stedet for mandag, skal møtet holdes søndag, opplyser kilder i diplomatiet til nyhetsbyrået AFP.

Statsminister Jonas Gahr Støre skal i samtaler med Trygve Slagsvold Vedum denne helgen for å finne en løsning på den betente strømstriden mellom Ap og Sp.

– Vi tar den tiden som trengs, men vi må ha en konklusjon, sier Støre til Aftenbladet under et besøk til Stavanger lørdag.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har de siste dagene kranglet om en ny energipakke fra EU, den såkalte Ren energi-pakken. Ap vil innføre deler av den, men får nei fra Sp, som har truet med å gå ut av regjeringen hvis pakken innføres.

Det er tre direktiver – fornybar-, bygningsenergi- og energieffektiviseringsdirektivet – som har vært oppe til diskusjon denne uken.

Sp mener direktivene gir EU en større rolle og mer myndighet over norsk kraft og norske strømpriser. Støre avviser dette og sier pakken handler om hvordan vi bruker strømmen bedre i bygg og energieffektivisering.

– Vi må sette oss ned og få en løsning med Senterpartiet. Dette handler om norske arbeidsplasser og norsk sikkerhet, sa Støre i en tale på Stavanger Arbeiderpartis årsmøte på Folkets Hus lørdag, ifølge Aftenbladet.

Frivillige redningsmannskaper fra Norsk Folkehjelp hentet lørdag ut tre værfaste og nedkjølte skigåere fra fjellet i Tromsdalen.

– På grunn av mye vind har de ikke klart å ta seg fram til en hytte og er nå nedkjølte, skrev Troms politidistrikt i politiloggen klokken 14.29.

Skiløperne befant seg sør for Nonsbu mellom Skitenelvdalen og Tonsvikdalen, nordøst for Tromsø.

Ved 15.40-tiden var mannskap fra frivillige redningstjeneste fremme hos de nødstedte.

– Alle tre er kalde og tas med ned fra fjellet med scooterpatrulje, skriver politiet.

En times tid senere var mannskapene fra Norsk Folkehjelp fremme ved en bilvei med de tre skigåerne.

– De var kalde, men uskadet og hadde ikke behov for ytterligere helsehjelp, skriver politiet.

Fire israelske soldater ble lørdag frigitt fra fangenskap av Hamas. En video som israelske myndigheter har offentliggjort, viser de fire kvinnene bli overgitt.

Videoen viser kvinnene komme ut av en bil som tilhører Røde Kors. De mottas av andre kvinnelige soldater, og noen av dem omfavner hverandre.

19 år gamle Liri Albag smiler til kamera og viser et hjertetegn med fingrene.

Videoen skal være filmet mens de fire soldatene fortsatt var på Gazastripen, før israelske styrker brakte dem tilbake til Israel.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,02 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 40,2 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 1,3 øre høyere enn lørdag og 28,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 40,2 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 1,5 øre høyere enn lørdag og 33,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 63,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 33,1 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.