Nyhetsstudio

Google kommer de neste fire årene til å gjøre sin største investering i Tyskland noensinne, kunngjorde de tirsdag.

Investeringene skal gå over fire år og selskapet anslår selv å skape 9000 nye jobber hvert år til 2029.

Selskapet skal blant annet etablere et nytt datasenter i Dietzenbach og utvide eksisterende datasentre i blant annet München, Frankfurt og Berlin.

Planene hylles av visekansler og finansminister Lars Klingbeil.

– Dette er akkurat det vi trenger akkurat nå, sa Klingbeil.

Nyheten føyer seg inn i rekken av store teknologiinvesteringer i Tyskland den siste tiden. Forrige uke kunngjorde Telekom og Nvidia et nytt datasenter i München til en verdi av 1 milliard euro, nesten 12 milliarder kroner.

Industriorganisasjonen Bitkom venter at datasenteroperatører investerer rundt 12 milliarder euro i landet i år, tilsvarende omtrent 140 milliarder kroner.

Skatteetaten avdekket 2,4 milliarder i unndratt moms i fjor – nær en milliard mer enn året før. Slik svarer etaten på kritikken fra Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har funnet det kritikkverdig at Skatteetaten ikke gjør mer for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet når det gjelder merverdiavgift. Antallet kontroller er mer enn halvert siden 2013, og antallet utvidede kontroller som kan føre til endringer, har gått ned med to tredeler.

– Riksrevisjonen bekrefter det vi har sett, noe som gir oss trygghet for at grepene vi tar er nødvendige, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

Kritikkverdig er det midterste av tre kritikknivåer som Riksrevisjonen kan ilegge. Det er strengere enn «ikke tilfredsstillende» og mildere enn «sterkt kritikkverdig».

Økt treffprosent

Skatteetaten orienterte selv om at det samlede kontrollnivået var for lavt i 2023, og de er godt i gang med arbeidet for å rette opp i dette, ifølge skattedirektøren.

I fjor gjennomførte Skatteetaten flere kontroller mot næringsdrivende sammenlignet med 2023. Treffprosenten innen meldingskontroller økte fra 50 prosent til 59 prosent fra 2023 til 2024, og det er god utvikling så langt i 2025.

– Skatteetaten bruker i dag store ressurser på å bekjempe økonomisk kriminalitet, og vi prioriterer dette høyt fremover, sier Funnemark.

Burde ilagt tilleggsskatt

Riksrevisjonen har vurdert at det ikke var hjemmel for å velge bort tilleggsskatt i 20 av 25 saker fra meldingskontroller i perioden januar 2022 til ut oktober 2024. Skatteetaten er enig i at tilleggsskatt burde vært ilagt i disse 20 sakene.

– Skatteetaten er opptatt av riktig fastsetting av skatt og avgift, og vi skal sanksjonere når skattepliktig gir feil opplysninger. Hovedregelen er at tilleggsskatt skal ilegges der vilkårene er oppfylt. Lovgiver har likevel åpnet for at skattemyndighetene til en viss grad kan la være å ilegge tilleggsskatt ut fra ressurs- og kapasitetshensyn, sier Funnemark.

Skatteetaten ser nå på rutinene og systemene for å hindre at dette skjer igjen.

Verdens største hangarskip, det amerikanske USS Gerald R. Ford, ankommer Karibia, der USA de siste månedene har trappet opp sin militære tilstedeværelse.

Hangarskipet og flere medfølgende marinefartøy har ankommet den amerikanske marinens sørlige kommandosentral sitt ansvarsområde, som er Latin-Amerika og Karibia, opplyser de i en pressemelding.

I september bestemte USAs president Donald Trump at hangarskipet skulle omplasseres til Karibia, noe flere tolket som en eskalering i fiendtlighetene mot Venezuela.

Fra før er åtte krigsskip, en atomubåt og F-35-fly allerede plassert i området.

Utover dette er det ikke kjent nøyaktig hvor hangarskipet befinner seg, bare at det har flyttet inn i det amerikanske sørkommandoens ansvarsområde, som er et stort område.

USA har den siste tiden gjennomført en rekke angrep på båter utenfor Latin-Amerika i det Trump-administrasjonen omtaler som en kamp mot «narkoterrorisme». Titalls mennesker er drept. Angrepene er rettet mot fartøy fra blant annet Venezuela og Colombia.

Regjeringen vil doble potten til kjøp av internasjonale klimakvoter og bruke dem på Parisavtalen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser løftebrudd.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener regjeringens u-sving ikke er et løftebrudd.

– Vi setter oss mål og strekker oss etter disse. Og så oppdateres virkemidlene underveis, sier Støre til E24.

På klimatoppmøtet i fjor lovte fungerende klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) at kvotene ikke skulle brukes til å nå norske forpliktelser i Parisavtalen.

Nå har regjeringen bedt om en fullmakt i statsbudsjettet til å bruke opptil 15 milliarder kroner på disse kvotene – nesten en dobling fra 8,2 milliarder kroner. Samtidig sier de at systemet kan brukes for å nå forpliktelsene i Parisavtalen.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen innrømmer til E24 at ting har endret seg. Han mener likevel ikke at det er et løftebrudd.

– Nei, det vil jeg i utgangspunktet ikke si. Verden ser annerledes ut enn det vi planla for i fjor, sier Eriksen. Det betyr ikke at Norge vil gjøre mindre på hjemmebane, ifølge ham.

Støre sier at klimapolitikkens utfordring gjerne er urealistiske klimamål.

– Jeg tror vi har brutt den sirkelen nå ved å si at målene består, men at vi er nødt til å supplere med nye virkemidler for å nå dem.

Med klimakvotene betaler Norge andre land for å kutte utslipp, for deretter å føre det opp i eget klimaregnskap.

Alvorlig miljøkriminalitet skal nå straffes hardere, og det skal bli enklere å følge opp også mindre alvorlige lovbrudd, hvis regjeringen får det som den vil.

Klima- og miljødepartementet foreslår nemlig endringer i lovverket for å slå hardere ned på miljøkriminalitet i et forslag som nå sendes ut til høring.

Blant forslagene er høyere strafferammer for miljøkriminalitet, bedre verktøy for forvaltningen til å avdekke og følge opp lovbrudd, og tilpasning av straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet.

– Miljøkriminalitet rammer våre felles naturverdier og betyr at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. Vi må sørge for at vi har tilstrekkelige og effektive virkemidler for å vise at slike lovbrudd får tydeligere konsekvenser, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Økokrim publiserte nylig den første trusselvurderingen om miljøkriminalitet. Vurderingen viser blant annet at ulovlig fiske og jakt på rødlistet rovvilt fremdeles er utbredt, og at internasjonal miljøkriminalitet øker i omfang.

Tirsdag fullførte Kystverket en av de største moderniseringene av norske sjømerker. Nærmere 1800 fyrlykter langs kysten følger nå internasjonale retningslinjer for sjømerking.

Omleggingen har tatt sju år og innebærer at alle fyrlykter nå følger IALA-standarden, som er en internasjonal standard for sjømerking.

For sjøfarende betyr omleggingen at fyrlyktene langs hele kysten nå er i samsvar med internasjonale standarder. Utenlandske skip som seiler langs norskekysten, møter nå samme fargesystem som i resten av Europa, noe som reduserer risikoen for feilnavigering.

– Når du navigerer langs en kompleks og værutsatt kyst som den norske, kan farger og lyskarakter på fyrlyktene være forskjellen på trygg og utrygg seilas, sier Tatjana Eriksen, som leder planleggingsseksjonen i Kystverket, i en pressemelding.

Kystverket startet planleggingen i 2018, og har siden 2019 gradvis lagt om fargesektorene på alle fyrlyktene. Tirsdag ble Horten fyrlykt tent som den siste fyrlykten som ble lagt om.

I forbindelse med omleggingen har Kystverket også benyttet anledningen til å oppgradere til energieffektive LED-lys og fjernovervåkede løsninger.

Fire menn skjøt opp nødbluss utenfor Ulsteinvik på Sunnmøre uten at det var en nødssituasjon i forrige uke. Hovedredningssentralen vurderer nå erstatningskrav.

Redningshelikopter politi, Hurtigruten, redningsskøyta, sivile båter, brannvesen og luftambulanse rykket ut da nødblussene ble sendt opp av fire menn i 20- og 30-årene.

De ble sendt opp både fra Dimnøya og området Flø/Skeide i Ulstein kommune på Sunnmøre, skriver NRK.

Søket varte i én time før mennene meldte seg til politiet.

– Det er vanskelig å si hvor mye det koster. Men det er veldig vanlig at man havner opp i hundretusenklassen på en aksjon som dette, sier avdelingsdirektør Kjetil Lussand ved HRS i Sør-Norge.

HRS har meldt ifra til politiet i Møre og Romsdal om at de vurderer å be om erstatning for å dekke utgiftene redningsaksjonen medførte.

Politifullmektig Eivind Skovly vil ikke gå inn på detaljene i saken, men bekrefter at det er opprettet straffesak mot mennene. Han vil ikke gå nærmere inn på motivet til mennene.

– Vi etterforsker opp mot falsk alarm, straffeloven §187. Strafferammen på en slik sak ligger på fengsel i inntil seks måneder eller bot, sier Skovly.

I oktober reiste 4,8 millioner passasjerer via Avinors lufthavner. Det er en liten økning på 2 prosent fra oktober i fjor, viser tall fra Avinor.

I oktober var det 2,8 millioner innenlandsreisende, mens utenlandstrafikken utgjorde 1,9 millioner passasjerer.

Antall reisende innenlands økte med 2 prosent, og utenlands med 1 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. For årets ti første måneder er veksten totalt på 3 prosent, melder Avinor.

– Høstferien bidro til jevn aktivitet, men uten de store utslagene sammenlignet med fjoråret, sier Gaute Skallerud Riise, direktør for trafikkutvikling i Avinor, i en pressemelding.

For vintersesongen november til mars forventer Avinor en samlet vekst på rundt 1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Veksten skyldes hovedsakelig utenlandstrafikken, som er forventet å øke med rundt 3 prosent, mens innenlandstrafikken er ventet å gå ned med nær 1 prosent.

Ifølge Rise er det en tydelig trend at tallet på utenlandsreisende fortsetter å vokse, mens antall reisende innenlands flater ut.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 58,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 65,5 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 13,4 øre lavere enn tirsdag og 11,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 48,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 9,7 øre per kWh og snittprisen var 2,3 øre.

Maksprisen onsdag på 65,5 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 23,9 øre lavere enn tirsdag og 1,17 kroner lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,042 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 48,6 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 11,2 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 13,8 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 22,4 øre lavere enn tirsdag og 2,05 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 13,8 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 9,7 øre per kWh og snittprisen var 2,5 øre.

Maksprisen onsdag på 13,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 50,2 øre lavere enn tirsdag og 2,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 31,7 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 8,5 øre per kWh mellom klokken 22 og 23 og er den laveste i landet.