Full kollaps i klimaforhandlingene på Stortinget
Bare timer før Stortinget skulle debattere klimapolitikken fram mot 2035, brøt forhandlingene helt sammen.
– Vi har stått på i flere uker nå for å redde stumpene av norsk klimapolitikk. Men Arbeiderpartiet og Høyre har ikke latt seg rikke. De ønsker ikke å stoppe klimaendringene. Det setter Norge i stor fare i årene som kommer, sier nestleder Lars Haltbrekken i SV.
– Regjeringen hadde fått gjennom dette hvis de og Høyre hadde vært villig til å konkretisere hvor mye de ville kutte i Norge og i samarbeid med EU. Dette er utrolig trist, og egentlig er det en fallitterklæring at vi ikke klarer å bli enige om dette, sier parlamentarisk leder Une Bastholm i MDG til NTB.
Bastholm mener man nå må vente til etter stortingsvalget for å ta opp saken på nytt med en ny sammensetning i Stortinget.
Forhandlet hele natten
Stortinget skal debattere hele klimameldingen og fastsette klimamålet tirsdag og stemme over sakene onsdag. Tross iherdig møtevirksomhet langt utover kvelden andre pinsedag og gjennom natten greide ikke et flertall blant partiene å komme til noen form for enighet.
Blant målene som Stortinget skal sette, er det prosentvise kuttet i klimagassutslippene fram til 2035. Arbeiderpartiet og Høyre går inn for et kutt på 70–75 prosent målt mot referanseåret 1990, men mangler én stemme for å få flertall. Andre partigrupperinger har foreslått flere andre mål, og det er lagt inn flere løse forslag i saken.
Ingen forslag har noe flertall bak seg.
– Kan ikke kjøpe oss ut
Et sentralt punkt i forhandlingene var uenighet om hvor mye av klimakuttene som bør gjennomføres i Norge. Det var også motstand mot at Norge skal kjøpe utslippskvoter fra land utenfor EU. Det var det derimot vanskelig å få Arbeiderpartiet med på.
– Det som betyr noe, er at vi får rettferdige og faktiske utslippskutt i Norge. Vi kan ikke kjøpe oss ut av problemene, sier nestleder Sofie Marhaug i Rødt.
Venstre beklaget at det ikke ble noen enighet med regjeringen, men la inn en eget såkalt løst forslag før fristen gikk ut tirsdag morgen.
– Arbeiderpartiet vil rett og slett ikke gi fra seg muligheten til å kjøpe tvilsomme klimakvoter i Usbekistan. Da kan de ikke forvente støtte fra Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn i Venstre.
Alt gikk i stå
Tirsdag morgen gikk det mot en enighet mellom regjeringspartiet, SV, MDG og Høyre, men så gikk alt sammen i stå, skriver Dagens Næringsliv.
– Høyre vil bare støtte et nytt klimamål, hvis vi sikrer oss at det ikke overstiger EUs mål. Vi vil ha flertall for at regjeringen må komme tilbake til Stortinget dersom det er forskjell på Norges og EUs mål, skriver Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim til NTB.
I Fremskrittspartiet er man ikke imponert over Høyres tilnærming til saken. Partiet har sendt inn sitt eget forslag hvor de mener klimamålene må nedjusteres for å bli realistiske, og for å bevare konkurranseevnen til norsk næringsliv.
Videre vil partiet at regjeringen utsetter hele prosessen med å fastslå nasjonale klimamål til EU har gjort det samme.
– Jeg forventer at Høyre og flere andre partier støtter dette forslaget som er det eneste ansvarlige å gjøre i dagens situasjon, sier Marius Arion Nilsen i Frp.
Pasientfokus på vippen
Lenge ble det spekulert i om Arbeiderpartiet og Høyre sammen ville få gjennom klimaforliket med støtte fra partiet Pasientfokus, som har én representant i Stortinget.
Til Morgenbladet tirsdag sier imidlertid Irene Olaja at hun er opptatt av at Norge må ha sine egne klimamål.
– Vi kan ikke holde på slik som vi gjør, og bare kjøpe kvoter andre steder og sende problemene til andre land. Vi er nødt til å gjøre noe selv. Det forstår folk, sier Ojala.
Bahrain og Kuwait stenger luftrommet etter iransk angrep
Etter Irans angrep mot en stor amerikansk militærbase i Qatar har både Kuwait og Bahrain besluttet å stenge luftrommet.
Stengningen skjer som et forebyggende tiltak i kjølvannet av opptrappingen av konflikten i regionen.
Bahrains transportdepartement sier at myndighetene sammen med sine internasjonale partnere følger nøye med på situasjonen.
Fra Kuwaits luftfartsmyndigheter heter det at luftrommet stenges inntil videre for å opprettholde sikkerheten.
Iran angrep mandag kveld den amerikanske flybasen Al Udeid rett utenfor Doha som svar på USAs angrep mot iranske atomanlegg i helgen. Like i forkant av mandagens angrep stengte Qatar midlertidig luftrommet over landet.
Iran hadde varslet USA via diplomatiske kanaler flere timer før rakettangrepet mot Al Udeid-basen, skriver The New York Times.
Iran: Angrep med like mange raketter som USA-bomber
Iran hevder å ha avfyrt like mange raketter mot USAs flybase i Qatar som antallet bomber USA slapp over iranske atomanlegg sist helg.
Det går fram av en kunngjøring fra Irans nasjonale sikkerhetsråd.
I kunngjøringen bekrefter Iran at både USA og Qatar ble varslet om angrepet på forhånd, noe som blir sett på som et tydelig ønske fra landets ledelse om å trappe ned konfliktnivået.
Iran understreker også at beslutningen om å angripe Al Udeid-basen utenfor Doha ble tatt fordi basen ikke ligger i tilknytning til befolkede områder.
Qatars forsvarsdepartement hevder å ha skutt ned de iranske rakettene, som derfor ikke forårsaket skade.
Iran angrep amerikanske militærbaser i Qatar og Irak
Det er ikke meldt om drepte etter at Iran mandag kveld svarte på USAs angrep ved å skyte raketter mot amerikanske militærbaser i Qatar og Irak.
Ifølge øyenvitner er det hørt eksplosjoner i Qatars hovedstad Doha, og det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Tasnim bekrefter at det var gjennomført et angrep.
Ifølge myndighetene i Qatar ble ingen drept i rakettangrepet mot flybasen Al Udeid rett utenfor Doha, som huser opptil 10.000 amerikanske soldater og er USAs største militærbase i Midtøsten.
Basen dekker et 24 hektar stort område og inneholder også USAs sentralkommando, som leder amerikanske militæroperasjoner fra Egypt til Kasakhstan.
– Qatars luftvern lyktes med å avverge rakettangrepet mot Al Udeid-basen, heter det i en kunngjøring fra forsvarsdepartementet i Qatar.
– Hendelsen resulterte ikke i drepte eller sårede, heter det videre.
Stengte luftrommet
Det angivelige angrepet kom kort tid etter at BBC siterte kilder som ga «troverdig informasjon» om et nær forestående iransk angrep på Al Udeid-basen.
Qatar stengte mandag luftrommet over landet med henvisning til «utviklingen i regionen».
Det skjedde fordi Iran varslet Qatar om det forestående angrepet, opplyser tre iranske tjenestemenn til The New York Times.
Storbritannia oppfordret tidligere mandag sine innbyggere i Qatar til å holde seg innendørs.
Norske soldater
Ifølge irakiske sikkerhetskilder ble også den amerikanske Ain al-Asad-basen vest i Irak, nær grensa til Syria, angrepet mandag.
Rundt 35 norske soldater er stasjonert ved denne flybasen, sammen med et ukjent antall amerikanske soldater.
Soldatene gikk ifølge irakiske sikkerhetskilder i tilfluktsrom før angrepet fant sted.
Dronebase
USA har gjennomført en rekke droneangrep mot iranskstøttet milits i Irak fra Ain al-Asad-basen, som gjentatte ganger tidligere har kommet under angrep.
I 2020 likviderte USA den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad ved hjelp av en MQ-9 Reaper-drone som ble sendt fra denne basen.
Også USAs flybase i Arbil i Nord-Irak ble angrepet mandag, men heller ikke derfra er det meldt om drepte eller sårede.
Flåtebase
Alarmen gikk også ved flere andre amerikanske militærbaser i Midtøsten mandag kveld, blant annet i Bahrain der hovedkvarteret til den amerikanske marinens femte flåte ligger.
USA har også militærbaser i Kuwait, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Jordan, men det er ikke meldt om angrep mot disse.
Oljeprisfall etter iransk hevnangrep
Oljeprisen falt med 5 prosent mandag kveld i kjølvannet av Irans hevnangrep mot USAs militærbase i Qatar.
Mandag kveld ved 19.30-tiden var oljeprisen ned 5 prosent. Et fat nordsjøolje ble da omsatt for 73,3 dollar.
Tidligere mandag hadde oljeprisen steget da markedene åpnet, til over 80 dollar fatet. Det skjedde i kjølvannet av USAs angrep mot Iran i helgen. Oljeprisene steg på et tidspunkt til sine høyeste nivåer siden januar mandag morgen.
Økende bekymring for forstyrrelser i energimarkedene etter USAs luftangrep mot iranske atomanlegg har skapt uro i markedet.
Oljeselskaper evakuerer ansatte fra felt i Irak
Flere oljeselskaper, blant dem britiske BP og franske TotalEnergies, evakuerer sine ansatte fra oljefelt de opererer i Irak.
Evakueringen skjer som følge av den spente sikkerhetssituasjonen i regionen etter Israels og USAs angrep mot Iran, opplyser det statlige irakiske oljeselskapet Basra Oil.
Evakueringen har foreløpig ikke påvirket produksjonen og oljeeksporten fra Irak, som er på rundt 3,32 millioner fat om dagen, opplyser kilder i oljeselskapet.
Den Iran-støttede gruppen Kataib Hezbollah har tidligere truet med å gjenoppta sine angrep mot amerikanske styrker i regionen dersom USA sluttet seg til Israels angrep mot Iran.
Det amerikanske oljeserviceselskapet Baker Hughes evakuerer også ansatte fra Irak, opplyser en talsperson.
Qatar: Ingen drept i iransk angrep på amerikansk militærbase
Ingen er drept i det iranske angrepet på en amerikansk militærbase i Qatar mandag kveld, opplyser qatarske myndigheter.
De opplyser i tillegg at Qatar lyktes med å avskjære de iranske rakettene som hadde retning mot den amerikanske militærbasen Al Udeid. Basen ligger rett utenfor Doha og er den største amerikanske militærbasen i Midtøsten. Det skal befinne seg rundt 10.000 soldater ved basen.
I uttalelsen sier de også at det iranske angrepet er et brudd på Qatars suverenitet, og at de påberoper seg retten til å svare på angrepet.
Iran koordinerte angrepene på den amerikanske flybasen med qatarske tjenestemenn og varslet om at angrepene var på vei for å begrense tapene, skriver New York Times, som siterer tre iranske tjenestemenn.
De opplyser til avisen at Iran hadde et symbolsk behov for å slå tilbake mot USA, men at de samtidig ønsket å gjennomføre hevnangrep på måte som sikret alle parter en utvei. De viser til en lignende strategi i 2020 da Iran varslet Irak før de angrep en amerikansk base i Irak for å gjengjelde drapet på landets øverste general.
Trond Mellingsæter ny styreleder i Statskog
Trond Mellingsæter, administrerende direktør i Reitan Eiendom, ble mandag utnevnt til ny styreleder i Statskog SF.
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen sto for utnevnelsen av nytt styre mandag. Trond Mellingsæter har erfaring fra bank- og energisektoren, blant annet fra Danske Bank, Enova, Norges Bank og departementssektoren.
Også resultatet for 2024 for Statskog SF ble lagt fram mandag. Av en brutto omsetning på 280,7 millioner kroner ble året avsluttet med et resultat etter skatt på 44,6 millioner kroner. Av dette går 33,5 millioner kroner i utbytte til staten.
Resultatet er noe lavere enn 2023, hovedsakelig på grunn av lavere strømpriser og fravær av skogvernerstatninger. Statskog SF er et statsforetak under Landbruks- og matdepartementet, med et mål om bærekraftig forvaltning av statens arealer og god økonomisk avkastning over tid.
Macron tullet om mulig norsk fregattkjøp: – Jeg er en selger
Den franske presidenten snakket varmt om franske fregatter da han ble spurt om hvorvidt han har forsøkt å overbevise statsminister Støre om å velge Frankrike.
– Dette er en åpen og veldig organisert prosess, og jeg skal ikke sette deres statsminister i en vanskelig posisjon, men jeg er en selger og kan fremsnakke dette litt mer, sa Macron til latter fra salen på pressekonferansen sammen med Støre.
Norge vurderer for tiden hvilke land våre nye fregatter skal kjøpes fra. Valget står mellom leverandører fra fire land – Tyskland, Storbritannia, USA – og Frankrike.
Mange eksperter har pekt på det norske fregattspørsmålet som én av faktorene til at Macrons norgesbesøk skjer akkurat nå. Det ligger en fransk fregatt til kai i Oslo i forbindelse med Macrons besøk, noe Macron selv henviste til i talen sin med at dette ikke var tilfeldig.
– Han er en god selger
Og Macron benyttet anledningen til å fremsnakke de franske fregattene på pressekonferansen.
– Jeg vil si at dette er det beste produktet. Vi produserer dem og bruker dem selv, og hvis du sammenligner med alle de andre, jobber de hardt, men har mange utsettelser, sa Macron.
– Vi er klare til å levere og vi er veldig entusiastiske og forpliktet, la han til.
– Han er en god selger, skjøt en smilende Støre inn da Macron hadde svart ferdig.
– Nærmer seg en konklusjon
Støre ga et diplomatisk svar da han svarte på fregattspørsmålet mens Macron sto ved siden av:
– Vi kommer til å kjøpe de beste fartøyene til den beste prisen fra den beste partneren. Og vi kommer til å gjøre dette på en transparent måte, og vi er fremdeles i vurderingsfasen for å lande på en god kandidat, sa Støre.
Til TV 2 sier Støre at fregattene ikke har vært et tema i møtene med Macron under oslobesøket.
– Det er helt naturlig at de gjør det de kan for å markedsføre sine alternativer, og det lytter vi til, sier Støre, som sier at det ikke er lenge til valget skal tas.
– Det nærmer seg en konklusjon, men jeg vil ikke tidfeste det
Pakistan forlenger indisk flyforbud
Pakistan forlenger forbudet mot indiske fly i sitt luftrom fram til 23. juli, opplyser luftfartsmyndighetene i landet.
India og Pakistan inngikk 10. mai våpenhvile etter en ny runde med væpnet konflikt der en rekke militære installasjoner og flybaser i begge land ble angrepet.
Pakistan forbød som følge av konflikten indiske fly i sitt luftrom, og dette forbudet skulle etter planen utløpe 24. juni.
Nå er forbudet forlenget med en måned, opplyser myndighetene i landet.
Ingen grunn til å kritisere Israel og USA, mener Tysklands forbundskansler
– Bevisene som taler for at Iran forsøker å utvikle atomvåpen, er ubestridelige, sier forbundskansler Friedrich Merz som ikke vil kritisere USA og Israel.
– Det er ingen grunn til å kritisere Israels og USAs angrep over helgen, sa Merz i en tale til Føderasjonen for tysk industri mandag.
– Det var ikke uten risiko, men å la ting ligge som de var, var heller ikke et alternativ, fortsatte han.
Sentralt i konflikten er spørsmålet om hvorvidt Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen. Irans atomprogram startet opp med amerikansk støtte på 1950-tallet under Pahlavi-dynastiet. Det ble satt på pause etter revolusjonen i 1979 og opprettelsen av den islamske republikken.
Iran har alltid benektet enhver ambisjon om å utvikle atomvåpen, og USAs etterretningssjef sa senest i mars 2025 at det ikke er bevis for at atomvåpenprogrammet er gjenopptatt.
Merz sier imidlertid at bevisene som taler for at Iran forsøker å utvikle atomvåpen, er ubestridelige.