Mens milliarder går opp i røyk i California, frykter mange en kollaps når forsikringene skal gjøres opp. Verdier for opptil 1700 milliarder kroner kan være tapt.

De massive brannene i Los Angeles har rammet noen av byens aller dyreste boligområder.

En tidlig analyse fra investeringsbanken J.P Morgan viste at brannene truet opptil 19.000 boliger med en samlet verdi på 10 milliarder dollar, ifølge New York Times. Men anslagene over tapene er blitt oppjustert.

Verdier for opptil 150 milliarder dollar kan være borte, ifølge selskapet AccuWeather, som siteres av nyhetsbyrået AP. Summen tilsvarer 1700 milliarder kroner.

Etter flere år med omfattende branner og høye utbetalinger står forsikringsbransjen i California ved et veiskille. Flere selskaper har allerede stanset salg av boligforsikringer eller varslet kundene at de ikke vil fornye polisene ved forfall. Andre har skrudd prisene på forsikringene så høyt at de færreste har anledning til å kjøpe en.

Filmstjerners hjem trues

I enkelte bydeler av Los Angeles må man regne med å betale over 100.000 kroner i året for en boligforsikring, viser en kartlegging som San Francisco Chronicle gjorde i fjor høst. De voldsomme økningene er forklart med sannsynligheten for at boligene blir utsatt for naturkatastrofer.

I noen av områder som nå er forvandlet til aske, bor mange av film- og underholdningsbransjens mest kjente profiler.

Brannene har rammet svært kostbare eiendommer som er blitt omsatt for millioner av dollar. I Pacific Palisades ligger medianprisen for en bolig på 2 millioner dollar, om lag 22 millioner kroner.

Sa opp kundene

– Et av de største forsikringsselskapene sa opp alle sine avtaler i nabolaget for omtrent fire måneder siden, skrev skuespilleren James Woods på X onsdag etter at han måtte evakuere sin egen bolig i Pacific Palisades.

Skuespilleren Billy Crystal og kona har mistet hjemmet der de har bodd i 45 år. Mandy Moore, Paris Hilton, Cary Elwes, Leighton Meester og Adam Brody er blant andre berømte personer som har mistet boligene sine. Det samme har den norske filmregissøren Joachim Rønning.

– Brannene i Los Angeles kan ende med et beløp i dollar som er det verste i landets historie. I mange kretser tviler de på om forsikringsselskapene i det hele tatt vil ha nok penger til å betale for denne katastrofen, skrev påtroppende president Donald Trump på sitt eget sosial medium Truth Social. Han la skylden for det hele på dårlig politisk styring fra sittende president Joe Biden og guvernør Gavin Newsom i California.

Forbrukervern

På grunn av økende utbetalinger og strammere reguleringer for forsikringsbransjen har mange selskaper valgt å trekke seg helt ut av California etter storbrannene som rammet delstaten i 2017 og 2018. Delstaten har imidlertid et eget tilsyn for forsikringsbransjen som ledes av et forbrukerombud.

Onsdag varslet ombudsmann Ricardo Lara en aksjon for å beskytte boligeiere berørt av skogbrannene i Los Angeles i kjølvannet av at Newsom erklærte krisesituasjon i hele delstaten.

I henhold til statlig lov, når brannens omfang er avklart, vil kommissær Lara utpeke områder i umiddelbar nærhet til brannene som vil være beskyttet i ett år mot at boligforsikringen ikke forlenges eller kanselleres på grunn av skogbrannrisiko.

I fjor ble over 1 million forsikringskunder beskyttet i ett år på grunn av en tilsvarende kunngjøring fra Lara.

Vanskelig marked

California blir betegnet som det største markedet for boligforsikringer i USA, men også det vanskeligste for forsikringsselskapene å operere i, skrev Wall Street Journal torsdag. Delstaten var offer for åtte av de ti mest ødeleggende skogbrannene det siste året, ifølge forsikringsgiganten AON.

I løpet av de siste tiårene har skogbrannrisikoen i California økt, og klimaendringene er én av årsakene, ifølge forskere.

Til tross for dette har et sterkt forbrukervern fra myndighetenes side holdt prisene på forsikring relativt lavt sammenlignet med andre amerikanske delstater. Av den grunn har mange av de største aktørene i forsikringsbransjen valgt å holde seg unna California.

Norske forsikringskunder fortviler

Forsikringsselskapet Gjensidige opplyser at de har fått flere henvendelser fra fortvilte norske kunder i Los Angeles som er rammet av brannen.

– Når lokale myndigheter eller UD har anbefalt evakuering fra området, kan vi dekke nødvendige utgifter for reise til nærmeste sikre sted og opphold, forteller kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige i en uttalelse til NTB.

De oppfordrer berørte til å ta kontakt med alarmsentralen som er tilknytte sine respektive forsikringsselskap.

– Klær og utstyr som eventuelt har gått tapt eller er ødelagt før evakueringen, vil man kunne få erstattet. Summer og regler varierer mellom selskapene.

Under hundrevis av solcellepaneler yrer det av liv. Sauen har inntatt en ny rolle som bærekraftig gressklipper i produksjonen av fornybar energi.

Den voksende solenergiindustrien har funnet seg en ny maskot i sauen. Ved SB Energys anlegg utenfor Austin, Texas produseres 900 megawatt på et område litt større enn to fotballbaner, ifølge nyhetsbyrået AP.

Gressveksten under de mange panelene holdes i sjakk ved hjelp av 3000 sauer. De kommer bedre til i alle kriker og kroker enn gressklippere og beiter i all slags vær.

Solbeiting på frammarsj

Innføringen av sauer på solcelleanlegg er en del av en voksende trend med solbeiting. I stedet for å bruke maskiner eller kjemikalier til å holde vegetasjonen nede, bruker man dyr som naturlig beiter, til å holde områdene ryddige.

Solcellepanelene er ofte installert på hevede stativer, noe som gir nok plass til at dyrene kan bevege seg fritt og beite uten å skade panelene. Vanligvis brukes sau, men også geiter og storfe kan være aktuelle.

Kombinasjonen mellom landbruk og solenergi blir ofte kalt agrosolcellebruk. Målet er å maksimere utnyttelsen av jorda både til matproduksjon og energiproduksjon, samtidig som man reduserer miljøpåvirkning og øker effektiviteten av begge systemene.

Gressklippere ikke fornybart

I USA er det nå mer enn 60 anlegg som benytter seg av agrosolcellebruk.

– Solcelleindustrien bruker gjerne gassdrevne gressklippere til å rydde under panelene. Det er litt i motstrid til å drive fornybart, sier kapitalforvalter James Hawkins i SB Energy til AP.

Amerikanske sauebønder har slitt de siste årene. Muligheten for beiteland under solcellene kan være med å avhjelpe noe.

Sauebonde JR Howard grep sjansen da omstillingen til ren energi også rullet over Texas. I 2021 inngikk han kontrakter med flere solcelleanlegg om å bruke sauene til å renske under hundretusener av solceller.

Det førte den lille familiegården inn i en helt annen divisjon. Nå har han 8.000 sauer og 26 ansatte.

– Veksten har vært helt enorm. Det har vært stort for meg og min familie, sier Howard, som har kalt virksomheten Texas Solar Sheep.

Største mulighet på generasjoner

Jordbrukseksperter ser på Howards suksess som et tegn på hvordan solenergiindustrien har blitt en velsignelse for gårdbrukere.

– Solbeiting er kanskje den største muligheten sauenæringa i USA har opplevd på mange generasjoner. Samtidig demper det frykten for store solcelleanlegg, sier sauebonde Reid Redden.

Agrosolcellebruk er ikke et nytt fenomen. Men vi vet fortsatt lite om langtidseffekten av dette samspillet mellom teknologi og dyr.

Professor i regenerativ systemøkologi Nuria Gomez-Casanovas sier det er gjort for få studier på langsiktige miljøeffekter av agrosolcellebruk på jorda og på dyrene. Hun antar at solbeiting kan gi økt vekst for sauer som får gå i skyggen, og at sauene beiter mer effektivt enn plenklippere.

– Vi har flere spørsmål enn svar, sier hun.

Vindruer produserer mye mer under solceller

I andre land er marka under solcellepanelene brukt til å dyrke planter som ikke skal spises av beitedyr. I Japan har risproduksjon under solcellepaneler vist gode resultater med både stabil energiproduksjon og gode avlinger.

I Tyskland har man kombinert solenergi med dyrking av poteter, bær og salat, med gode resultater for begge deler.

I tørre områder kan det være verdifullt at skyggen fra solcellepaneler reduserer fordamping. Eksempler fra India og Frankrike viser at vannforbruket kan reduseres med opptil 20–30 prosent.

Ifølge PV Magazine økte produksjonen på vinranker med mellom 20–60 prosent i to pilotstudier der plantene sto i skyggen av solcelleanlegg. Den høyeste produksjonsveksten kom på Chardonnay-druer.

Rundt 70 mennesker ble drept i angrepet på det eneste fungerende sykehuset i El Fasher i Darfur-regionen i Sudan, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Lokale kilder har tidligere opplyst at det var et droneangrep som rammet sykehuset fredag kveld.

– Det forferdelige angrepet på det saudiarabiske sykehuset i El Fasher førte til 19 skadede og 70 døde blant pasienter og deres ledsagere. Da angrepet skjedde, var sykehuset smekkfullt av pasienter som fikk behandling, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på meldingstjenesten X.

De første meldingene om angrepet tydet på at 30 personer var drept, men dødstallet har deretter steget.

Tedros skriver ikke noe om hvem som sto bak angrepet. Men lokale myndighetspersoner har lagt skylden på opprørerne fra Rapid Support Force (RSF), som kjemper mot regjeringshæren i borgerkrigen i Sudan.

RSF har ikke erkjent at de angrep sykehuset, men styrkene deres har truet El Fasher de siste dagene. Andre steder i landet har RSF gått på nederlag den siste tiden.

El Fasher er hovedstad i regionen Nord-Darfur. Ifølge FN har byen vært beleiret siden mai i fjor.

Donald Trump sier han tror USA kommer til å få Grønland. Noe annet vil være en uvennlig handling fra dansk side, ifølge presidenten.

Den seneste Grønland-uttalelsen fra Trump kom overfor journalister på presidentflyet Air Force One lørdag kveld, melder BBC.

– Jeg tror vi kommer til å få det. Jeg tror folket ønsker å være sammen med oss, sa han da han fikk spørsmål om den arktiske øya.

Trump gjentok at han ikke vet hva slags krav Danmark egentlig har på Grønland.

– Men det vil være en svært uvennlig handling om de ikke lar dette skje, for dette er for å beskytte den frie verden. Det handler ikke om USA annet enn av vi er de eneste som kan tilby frihet. Det kan ikke de, fortsatte han.

Nylig har imidlertid både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands Mute Egede sagt klart og tydelig at Grønland ikke er til salgs.

Amerikanske CIA mener det er mer sannsynlig at covid-19 lekket fra et kinesisk laboratorium enn at det viruset oppsto naturlig.

Etterretningsorganisasjonens nye syn ble lagt fram to dager etter at Trump-kandidat John Ratcliffe ble bekreftet som ny CIA-direktør. Det er basert på nye analyser som er gjort på oppdrag fra Ratcliffes forgjenger William Burns.

– CIA anslår med liten grad av sikkerhet at et forskningsrelatert opphav for covid-19-pandemien er mer sannsynlig enn et naturlig opphav, heter det i en uttalelse fra CIA. De sier samtidig at de kommer til å fortsette å vurdere begge teoriene med utgangspunkt i at begge er mulige.

I 2023 viste en rapport fra amerikanske myndigheter at etatene var delt i synet på hvordan pandemien oppsto. Mens det energidepartementet og det føderale politiet FBI holdt laboratorieteorien for å være mest sannsynlig, heller flertallet i etterretningsmiljøet mot at naturlig eksponering for smittede dyr var den mest sannsynlige forklaringen.

CIA var blant dem som den gangen sa at det ikke var mulig å fastslå pandemiens opphav fordi de to teoriene begge bygger på betydelige forutsetninger og at det er utfordringer med motstridende rapportering.

Den ferske CIA-sjefen Ratcliffe er selv tilhenger av laboratorieteorien og sa fredag at en vurdering av virusets opphav ville være en prioritert oppgave fra dag én.

– Byrået skal ikke stå på sidelinjen, sa han i et intervju med høyreorienterte Breitbart.

Bare dager etter at han kunngjorde USA går ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), sier Donald Trump at det kan bli aktuelt å melde seg inn igjen senere.

– Kanskje vi kan vurdere å bli med igjen. Jeg vet ikke. Kanskje vi gjør det. De må rydde opp, sa Trump på et folkemøte i Las Vegas lørdag, ifølge Reuters.

Rett etter at han ble gjeninnsatt som president mandag kunngjorde Trump at han trekker USA ut av organisasjonen, noe som etter planen skal skje 22. januar neste år.

Trump begrunnet utmeldingen blant annet med at han mener WHO håndterte covid-pandemien for dårlig og at han synes USA dekker for mye av WHOs budsjett.

USA er den desidert største økonomiske bidragsyteren og står for rundt 18 prosent av finansieringen. I Las Vegas gjentok Trump tidligere uttalelser om at han er misfornøyd med at USA betaler mer enn Kina, til tross for at sistnevnte har langt flere innbyggere.

Nord-Korea har testet strategiske krysserraketter, som skytes opp fra havet mot mål på land, melder landets statlige nyhetsbyrå KCNA.

Ifølge KCNA traff rakettene målene sine presist etter å ha fulgt en 1500 kilometer lang bane, skriver byrået og legger til at testen ikke hadde noen negativ innvirkning på nabolandenes sikkerhet.

– De væpnede styrkenes avskrekkende midler perfeksjoneres enda grundigere, sa Nord-Koreas leder mens han hadde oppsyn med lørdagens test, ifølge KCNA.

Det blir ikke opplyst hvor testen fant sted.

Ni fredsbevarende soldater fra Sør-Afrika er drept i sammenstøt med opprørsgruppen M23 i Kongo, opplyser sørafrikanske myndigheter.

To av de drepte soldatene tilhørte FNs fredsbevarende styrke Monusco, mens de sju andre tilhørte en regional styrke fra det sørlige Afrika, opplyser Sør-Afrikas forsvarsdepartement lørdag.

– I sin heltemodige innsats mot opprørere fra M23 har det sørafrikanske forsvaret fram til fredag mistet ni soldater etter to dagers kraftige kamper, heter det i den sørafrikanske uttalelsen. Det jobbes fortsatt med å avklare hvor mange som er såret.

Torsdag ble det opplyst at tre soldater var drept og 18 såret.

Støttes av Rwanda

Ifølge sørafrikanerne klarte de å stanse M23-opprørernes fremrykking mot byen Goma øst i Kongo.

– Våre styrker stanset ikke bare fremrykkingen, men klarte å drive M23 tilbake, skriver departementet.

En talsperson for hæren i Kongo sier nabolandet Rwanda, som støtter M23-militsen, er fast bestemt på å ta kontroll over Goma.

Kampene raser videre i regionen til tross for at verdenssamfunnet har bedt M23 om å stanse offensiven mot Goma. Den viktige byen i det mineralrike østre Kongo har rundt en million innbyggere.

Frankrike og FN

Frankrikes president Emmanuel Macron er blant dem som krever en «umiddelbar stans» i lampene rundt Goma og at M23 trekker seg tilbake. Det budskapet leverte han i samtaler med Rwandas president Paul Kagame og Kongos Etienne Tshisekedi, opplyser presidentens stab lørdag.

FNs sikkerhetsråd har fremskyndet et hastemøte om situasjonen i området. I stedet for mandag, skal møtet holdes søndag, opplyser kilder i diplomatiet til nyhetsbyrået AFP.

Statsminister Jonas Gahr Støre skal i samtaler med Trygve Slagsvold Vedum denne helgen for å finne en løsning på den betente strømstriden mellom Ap og Sp.

– Vi tar den tiden som trengs, men vi må ha en konklusjon, sier Støre til Aftenbladet under et besøk til Stavanger lørdag.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har de siste dagene kranglet om en ny energipakke fra EU, den såkalte Ren energi-pakken. Ap vil innføre deler av den, men får nei fra Sp, som har truet med å gå ut av regjeringen hvis pakken innføres.

Det er tre direktiver – fornybar-, bygningsenergi- og energieffektiviseringsdirektivet – som har vært oppe til diskusjon denne uken.

Sp mener direktivene gir EU en større rolle og mer myndighet over norsk kraft og norske strømpriser. Støre avviser dette og sier pakken handler om hvordan vi bruker strømmen bedre i bygg og energieffektivisering.

– Vi må sette oss ned og få en løsning med Senterpartiet. Dette handler om norske arbeidsplasser og norsk sikkerhet, sa Støre i en tale på Stavanger Arbeiderpartis årsmøte på Folkets Hus lørdag, ifølge Aftenbladet.

Frivillige redningsmannskaper fra Norsk Folkehjelp hentet lørdag ut tre værfaste og nedkjølte skigåere fra fjellet i Tromsdalen.

– På grunn av mye vind har de ikke klart å ta seg fram til en hytte og er nå nedkjølte, skrev Troms politidistrikt i politiloggen klokken 14.29.

Skiløperne befant seg sør for Nonsbu mellom Skitenelvdalen og Tonsvikdalen, nordøst for Tromsø.

Ved 15.40-tiden var mannskap fra frivillige redningstjeneste fremme hos de nødstedte.

– Alle tre er kalde og tas med ned fra fjellet med scooterpatrulje, skriver politiet.

En times tid senere var mannskapene fra Norsk Folkehjelp fremme ved en bilvei med de tre skigåerne.

– De var kalde, men uskadet og hadde ikke behov for ytterligere helsehjelp, skriver politiet.

Fire israelske soldater ble lørdag frigitt fra fangenskap av Hamas. En video som israelske myndigheter har offentliggjort, viser de fire kvinnene bli overgitt.

Videoen viser kvinnene komme ut av en bil som tilhører Røde Kors. De mottas av andre kvinnelige soldater, og noen av dem omfavner hverandre.

19 år gamle Liri Albag smiler til kamera og viser et hjertetegn med fingrene.

Videoen skal være filmet mens de fire soldatene fortsatt var på Gazastripen, før israelske styrker brakte dem tilbake til Israel.