Nyhetsstudio

Regjeringen foreslår en øvre kostnadsramme på 630 millioner kroner til flomsikring av Nesbyen sentrum, som ble hardt rammet av ekstremværet Hans i 2023.

I statsbudsjettet for 2026 ble flomsikringen anslått til 300 millioner kroner. I revidert nasjonalbudsjett er den øvre kostnadsrammen for gjennomføring av sikringsarbeidet satt til 630 millioner kroner, opplyser Energidepartementet i en pressemelding.

Årsaken er ny kunnskap og grundigere kostnadsberegninger som gjør at kostnadsanslaget er økt med 160 millioner kroner, ifølge Energidepartementet. I tillegg til den øvre kostnadsrammen har regjeringen satt en styringsramme på 460 millioner kroner.

Sikringstiltakene skal beskytte Nesbyen fra elvene Hallingdalselva og Rukkedøla og bestå blant annet av flomvoller, pumpestasjoner og erosjonssikring.

Sikringsarbeidet er ventet å pågå fram til 2030.

Norge tas inn i EUs nye program for europeisk forsvarsindustri (EDIP) gjennom midler i revidert nasjonalbudsjett, melder Forsvarsdepartementet.

– Det er første gang regjeringen setter av penger til å være med i EDIP. Norsk deltakelse i programmet er et viktig ledd i regjeringens arbeid for å styrke ukrainsk tilgang på kritisk forsvarsmateriell, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen setter av 29 millioner euro, eller rundt 315 millioner kroner, i revidert nasjonalbudsjett til dette.

Pengene, som tas fra Nansen-programmet, dekker medlemskontingenten for EDIP i perioden 2026–2028. At Norge går inn i EDIP betyr at forsvarsindustrien her til lands kan konkurrere om å få midler fra programmet, skriver departementet.

EDIP fikk grønt lys for iverksettelse i fjor høst og samler satsingen på forsvarsindustrien i unionen.

Budsjettpartner Senterpartiet krever flere tiltak for å lette folks hverdag, sier forhandlingsleder Bjørn Arild Gram.

– Senterpartiet har ikke et øre å gi i avgiftsøkninger. I forhandlingene kommer vi til å kjempe for tiltak som hjelper folk med hverdagsøkonomien, sikrer næringslivet og trygger viktige velferdstjenester som skole, barnehage og eldreomsorg, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram til NTB.

– Regjeringen tar inn langt mer skatter og avgifter enn beregnet i statsbudsjettet. Samtidig er de ikke villig til å bruke mer penger for å lette hverdagen for folk og bedrifter, sier Gram.

Kaller norgespris lapping

Han skal lede forhandlingene fra Senterpartiets side når de skal forhandle om budsjettet med Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt.

Gram sier det bare skulle mangle med norgespris på strøm. Regjeringen foreslår å bevilge 10 milliarder ekstra til strømstøtteordningene.

– Men det er uheldig at man må bruke ytterligere 10 milliarder kroner for å lappe på et kraftsystem som ikke fungerer. Her burde det tas grep for å koble Norge av EUs dysfunksjonelle strømsystem for å gi folk og bedrifter rimeligere strøm, slik Senterpartiet har foreslått flere ganger, sier Gram.

MDG: – Et gjesp

Heller ikke budsjettpartner MDG er spesielt imponerte over forslaget.

– Dette er helt som forventet fra Stoltenberg – et eneste stort gjesp og ingen tegn til grønn omstilling, sier nestleder Ingrid Liland til NTB.

– Regjeringen tar ikke innover seg at folk som sliter økonomisk, ikke har råd til å komme seg rundt i hverdagen. Her må vi i MDG gjøre en jobb for at folk får billigere og bedre kollektivtilbud, og for å gjøre oss mindre sårbare for stigende oljepriser gjennom klimaomstilling, legger hun til.

Også hun tror de kommende budsjettforhandlingene kommer til å bli vanskelige.

– Forhandlingene blir krevende, men med mindre Senterpartiet ødelegger det rødgrønne samarbeidet enda mer, så er det absolutt mulig å komme til enighet.

Regjeringen legger ikke opp til store sprell i det reviderte nasjonalbudsjettet. Men norgespris består, og det ligger an til at lønnen øker mer enn prisene.

I det reviderte budsjettet anslår regjeringen at prisene vil øke med 3,5 prosent i år. Det er høyere enn de trodde fjor.

Men med en ramme i lønnsoppgjøret på 4,4 prosent i frontfaget betyr det at folk fortsatt kan vente seg at lønnen stiger mer enn prisene.

– Aktiviteten i norsk økonomi ventes å holde seg oppe både i år og neste år som følge av fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst, skriver regjeringen.

Drivstoff og strøm

I det oppdaterte budsjettet bruker regjeringen mye penger på å beholde norgespris på strøm. Usedvanlig høye strømpriser i vinter har gjort ordningen dyrere enn antatt for regjeringen i år.

Bevilgningene til norgespris og strømstøtte dobles fra i overkant av ti milliarder kroner til 21,5 milliarder kroner. Det betyr en solid besparelse for mange.

– En gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge som velger norgespris, vil kunne motta støtte på om lag 10.000–11.000 kroner i 2026 sammenlignet med spotpris, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Videre gjennomfører regjeringen kuttet i drivstoffavgiftene som de borgerlige partiene og Senterpartiet sammen vedtok i Stortinget før påske. Det betyr billigere bensin og diesel fram til september.

– Prisveksten skal ned

Regjeringens skriver i budsjettet at høye energipriser vil trekke inn kjøpekraft fra norske husholdninger. Men at effekten av dette reduseres av norgespris og kuttet i drivstoffavgiftene. – De samlede effektene av økte energipriser på aktiviteten i norsk økonomi ventes å bli nokså små. Allerede før krigsutbruddet i Midtøsten var inflasjonen noe høyere enn ventet, blant annet som følge av høy kostnadsvekst. Prisveksten i år anslås å bli klart høyere enn lagt til grunn i fjor høst, skriver regjeringen i budsjettet.

Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at et overordnet mål i budsjettet også er å få ned prisveksten.

– Vi gjør det vi kan for at prisstigningen fortsetter å gå ned, sa han til NTB i forrige uke.

Regjeringen vil ha en egen svalbardpris på strøm og fjernvarme for husholdningene og frivillige organisasjoner i Longyearbyen.

Det foreslås at staten skal garantere for en fast, forutsigbar og akseptabel pris for husholdningene og frivillig sektor på Svalbard, opplyser regjeringen i en pressemelding i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

– Vi vil legge til rette for at strømprisen fortsatt skal tilsvare det en eksempelhusholdning med norgespris på fastlandet betaler for sin strøm, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Regjeringen foreslår å bevilge 9,3 millioner kroner til Svalbard Energi AS til reduserte energipriser i Longyearbyen i 2026. I tillegg foreslår regjeringen en bevilgning på 30 millioner kroner til Svalbard Energi AS som følge av generell økning i dieselprisen.

Rødt mener regjeringens reviderte budsjett verken leverer på velferd eller hverdagsøkonomi når prisene økes.

– Vi må styrke velferden og hverdagsøkonomien når prisene øker. Regjeringen leverer ikke på dette. Heldigvis er dette bare et forslag og ikke et ferdig budsjett, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i en epost til NTB.

Hun kaller regjeringens budsjettforslag for grått og gnient og sier Rødt den neste måneden skal kjempe for at arbeidsfolk, pensjonister og uføre får mer å rutte med.

– Rødt skal forhandle konstruktivt og knallhardt for å øke minsteytelsene for pensjonister, uføre og folk på arbeidsavklaringspenger, og en krisepakke for boligbygging som holder fagfolk i jobb og skaffer flere boliger, sier Martinussen.

Rødt-lederen mener også at regjeringen i praksis kutter i sykehusenes økonomi ved å ikke kompensere for økte priser – og sier dette ikke er bra verken for pasienter i helsekø eller ansatte med stort arbeidspress.

I det reviderte budsjettet nedjusteres anslagene for eiendomsinvesteringer fra 11,7 til 3,2 prosent for 2026, og fra 11,9 til 4,8 prosent for 2027. Martinussen sier dette er dramatiske tall.

– Etter at Norges Bank varslet at renten kom til å ligge høyt framover, avblåses nå spådommen om at aktiviteten i byggenæringen skal ta seg opp av seg selv. Derfor krever Rødt en milliardpakke til Husbanken for å øke boligbyggingen og få ned prisene, sier hun.

Regjeringen setter av mellom 3,5 og 4 milliarder kroner ekstra til kommunene og fylkeskommunene neste år. Men mye av det blir spist opp av eldrebølgen.

– En tredel av kommunene har fortsatt økonomiske utfordringer som de må håndtere. Derfor er det viktig for oss at de både har forutsigbare økonomiske rammer, og at vi gjør grep som gjør det lettere for kommunene å klare omstillingen framover, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Nå legger han fram de økonomiske rammene for kommunene fylkeskommunene for neste år.

De ser slik ut:

* Kommunene og fylkeskommunene kan planlegge for at de totalt får mellom 3,5 og 4 milliarder kroner i økte frie inntekter i 2027.

* Men av denne summen spises 3 milliarder kroner opp av økte utgifter på grunn av endringer i demografien – først og fremst gjennom at befolkningen blir eldre.

* Dermed sitter kommunene igjen med mellom 500 millioner kroner og 1 milliard kroner ekstra neste år.

– Det er viktig å minne om at dette legges oppå det som har vært en historisk vekst i frie inntekter i 2025 og 2026, sier Skjæran.

– God utvikling

Norske kommuner har lagt bak seg noen svært krevende år økonomisk, blant annet på grunn av høy prisvekst. Regjeringen har derfor vært nødt til å legge mer penger på bordet for at budsjettene skulle gå opp.

– 2024 var et veldig, veldig vanskelig år for kommunene, med et samlet netto driftsresultat for sektoren på bare 0,1 prosent. I 2025 var vi på 2,5 prosent, altså godt over det anbefalte nivået på 2 prosent, sier Skjæran.

– Betyr det at kommuneøkonomien er friskmeldt?

– Det vi kan si, er at tallene fra i fjor viser at vi har hatt en veldig god utvikling.

Vil kutte detaljstyring

Kommunalministeren er tydelig på befolkningsendringene er den største utfordringen kommunene har framover.

– Det blir en ganske voldsom vekst i tjenestebehovet innenfor helse og omsorg. Samtidig som veldig mange kommuner faktisk får tilgang på færre i yrkesaktiv alder i årene framover, sier han.

Derfor har regjeringen gjort det til en hovedoppgave å lette på den statlige detaljstyringen for kommunene, ifølge Skjæran.

– Det å gi kommunene et større handlingsrom for å klare den omstillingen de må gjennom – uansett hvor mye penger vi legger på bordet – det er like viktig for oss, sier han.

Kutter krav

I kommuneproposisjonen kommer det flere grep for å forenkle for kommunene:

* Regjeringen foreslår å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven.

* Lempe på kompetansekravene for lærere

* Fjerne øremerkingen på ytterligere åtte statlige tilskudd, som totalt utgjør rundt en halv milliard kroner

* Sammenslåing av flere tilskudd for å gi økt handlingsrom. * Forenkle investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser

Vil ha robek-endringer

Videre foreslår regjeringen også endringer i robek-systemet, som setter kommuner under statlig administrasjon dersom de har dårlig økonomistyring.

27 kommuner er i dag inne i denne ordningen.

– Vi vil utvide denne ordningen til også å handle om andre typer styringsutfordringer. Hvis en kommune har vesentlig svikt i å gi lovpålagte tjenester til innbyggerne, så ønsker vi å ha et system for oppfølging av det.

Regjeringen vil også gi statsforvalteren flere verktøy i oppfølgingen av robek-kommuner.

Flaggkommandør Trond Gimmingsrud ble i statsråd tirsdag utnevnt til kontreadmiral i Sjøforsvaret og ny sjef for Forsvarets spesialstyrker.

Dette er en åremålsstilling på seks år og er den første åremålsstillingen for militære embetsmenn etter lovendringen som trådte i kraft 1. januar i år, opplyser Forsvarsdepartementet.

Gimmingsrud har tidligere vært sjef for Marinejegerkommandoen og i Marinen.

Gimmingsrud erstatter generalmajor Joar Eidheim.

Det er ikke kjent når Gimmingsrud tiltrer. Tidspunktet bestemmes av Forsvarsdepartementet.

Verden hadde flaks etter det dødelige virusutbruddet på cruiseskipet, mener FHI-topp, som tror det kunne endt mye verre. Nå etterlyser han vaksine-opptrapping.

– Denne gangen har verden i tillegg vært heldig. Hendelsen kunne blitt mye verre, skriver FHI-overlege Preben Aavitsland i et innlegg på Tidsskriftet.no.

De siste passasjerene har nå forlatt det virusrammede cruiseskipet, som har vært høyt i nyhetsbildet den siste tiden.

Tilbake står sju bekreftede tilfeller av hantavirus, tre dødsfall og to mistenkte smittetilfeller. En lang rekke personer befinner seg i karantene i flere land.

Er man smittet, kan det likevel ta lang tid før man vet det, påpeker Aavitsland:

– Siden inkubasjonstida er 1–6 uker, kan noen av de evakuerte bli syke i mai eller juni, men forhåpentligvis uten videre smitte fra dem. Negative tester for påvisning av virus-RNA eller antistoffer har liten verdi før maksimal inkubasjonstid har forløpt.

Frykt for ny pandemi

Denne varianten av hantaviruset – andesvarianten – regnes for å være spesielt dødelig. Det finnes ingen kur eller vaksine mot den, og opp mot 50 prosent av de smittede dør, ifølge WHO.

Utbruddet førte til frykt i mange land for at en ny pandemi kunne være på trappene. WHO reagerte med betryggende meldinger om at det ikke var fare for noe slikt.

Aavitsland mener det likevel kunne endt opp som noe tilsvarende det globale sars-utbruddet i 2002–2003.

– Spredte små utbrudd og kanskje noen massesmittehendelser ville likevel ha krevd en enorm innsats å stoppe. Befolkningen og myndigheter i noen land ville ha blitt skremt. Noen land ville ha overreagert og innført screening på grensene, munnbindpåbud og kanskje reiserestriksjoner. Kostnadene for verdenssamfunnet ville blitt milliarder av kroner.

Flaks med cruiseskipets rute

Én av årsakene til at det ikke endte som en global smittekrise, var rett og slett cruiseskipets rute. Siden cruiset var langvarig, befant de fleste passasjerene seg fortsatt om bord da den første pasientens dødsårsak ble klar, påpeker han.

– Tenk om cruiset i stedet hadde endt i Buenos Aires eller Rio de Janeiro etter noen dager, og alle passasjerene hadde reist videre derfra med fly til sine hjemsteder. Da kunne pasienter med ukarakteristiske symptomer dukket opp på legekontorer og sykehus rundt i verden.

– Det ville tatt tid før riktig diagnose ble stilt, og imens kunne familier, helsepersonell og andre blitt eksponert og kanskje smittet. Først enda senere ville sammenhengen mellom de tilsynelatende sporadiske tilfellene og skipsreisen blitt klar.

– Skremmeskudd fra naturen

Aavitsland trekker også fram en formidabel innsats fra WHOs og EUs smittevernsenter (ECDC) i håndteringen av utbruddet:

– En strøm av meldinger på egne plattformer mellom WHO, ECDC og landenes smitteverninstitutter holder alle aktører oppdatert. EU har møter der man drøfter håndteringen, og utbruddsgruppa ved FHI deltar fra norsk side. Dette viser nytten av et internasjonalt samarbeid basert på regelverk og avtaler.

Det er likevel læringspunkter å ta med seg fra en slik hendelsen, mener han.

– Utbruddet er et skremmeskudd fra naturen. Vårt svar må være å styrke forskningen på vaksiner og medisiner mot andevirus og andre hantavirus og utvide det internasjonale samarbeidet, skriver Aavitsland.

– Verdens land forhandler i WHO om en avtale om deling av nye smittestoffer og deres gensekvenser slik at det raskt kan utvikles målrettede vaksiner og medisiner. Som motytelse krever fattigere land, som gjerne er opphav til slike smittestoffer, at produsentene gir en liten andel av de nye vaksinene og medisinene til WHO for fordeling til land som ikke har råd til å kjøpe dem. Det virker som et rimelig krav.

Senterpartiet og MDG har vidt forskjellige prioriteringer inn mot revidertforhandlingene. Begge ruster seg for utfordrende tider.

– Jeg tror dette blir veldig krevende og vanskelig, sier Sps forhandlingsleder Bjørn Arild Gram til NTB.

Det falt harde ord fra MDG mot Sp da sistnevnte sikret kutt i drivstoffavgiftene før påske. «Et politisk svik» og «svindel», raste MDG og påpekte at det var et brudd på avtalen mellom Ap og budsjettpartnerne Sp, MDG, SV og Rødt.

Rom for kuttet

Gram mener derimot at nøkkeltallene i revidertbudsjettet, som ble presentert tirsdag morgen, viser at det var rom for avgiftskuttet.

– Tallene viser at det går godt i norsk økonomi. Det var helt nødvendig at vi grep inn i dette da pumpeprisen passerte 30 kroner literen. Egentlig var jeg litt skuffet over at ikke flere av de andre samarbeidet med oss, men vi så behovet for det. Så det mener jeg var helt nødvendig, sier han.

– Punkt én nå er å passe på at vedtaket står seg. At MDG ikke bringer opp noen omkamper rundt det, slår han fast.

Gram vil heller ikke avlyse en forlengelse av avgiftskuttet, som utløper 1. september.

– Jeg avskriver ikke videre diskusjoner for å sikre at det er akseptable kostnader for folk og bedrifter, nei. Vi må se hva som eventuelt ligger av andre tiltak i budsjettet, før vi trekker konklusjoner om hva vi gjør.

Kamp om klima

Klima ligger an til å bli den store kampsaken mellom de to partiene. MDG slåss blant annet for et nasjonalt månedskort til 499 kroner.

– Jeg håper at finansminister Jens Stoltenberg har tatt inn over seg at skal en samle flertallet, må det være grønne satsinger på bordet, sier MDGs forhandlingsleder Ingrid Liland til NTB.

– Hvordan er stemningen nå på vei inn i forhandlingene?

– Det er krevende når Senterpartiet setter seg på bakbeina på alle effektive klimatiltak, og i praksis sender regninga til ungene våre som skal ta over økonomien en gang i framtida. Det er et krevende utgangspunkt, sier Liland.

Gram tviler blant annet sterkt på at et nasjonal månedskort er et godt tiltak.

– Vi bør heller bruke pengene på å bygge ut kollektivtilbudet der hvor det ikke finnes et godt tilbud, sier han.

– Hva tror du blir den vanskeligste saken mellom Sp og MDG?

– Det blir nok klima. Vi er for å ta grep for å få klimautslippene ned. Men vi er opptatt av fornuftige klimatiltak. Det må være noe som bygger opp under vekstkraften i norsk næringsliv, og som sikrer husholdningene sin økonomi.

Mindre oljeavhengig

MDG vil også gjøre økonomien mindre avhengig av oljepenger og er sterkt kritisk til at regjeringen har skrudd opp prislappen på norgespris med 10 milliarder kroner til 21,5 milliarder.

– De milliardene burde gått til energieffektivisering og solenergi. Konsekvensen av norgespris er jo at vi har solselskaper i Norge som går konkurs. Det blir mindre satsing på energieffektivisering. Og som samfunn så blir vi jo enda mer avhengig av knappe ressurser.

Senterpartiet vil på sin side at budsjettet skal åpne for mer penger til kommunene som igjen skal kunne gi flere oppdrag til byggenæringen.

– De har hatt en ganske lang nedtur og har fortsatt store utfordringer, sier Gram.