Nyhetsstudio

Lørdag går Lufthansas flygninger som normalt igjen etter at piloter i det tyske flyselskapet streiket i to dager.

Streiket rammet for det meste flygninger til og fra flyplassene i Frankfurt og München. Også avganger fra Norge ble rammet av streiken.

– Av de om lag 700 planlagte flygningene ble mer enn 550 av dem innstilt, sier flygerforbundet Vereinigung Cockpit, som beskriver streiken som «stort sett svært vellykket».

Uenigheten som ledet til pilotstreik, dreier seg om lønnsnivået i CityLine og pensjonsrettighetene i Lufthansa Cargo og selve Lufthansa.

Ifølge flygerforbundet var streiken mindre enn den forrige for en måned siden.

Lufthansas ledelse mente streiken var en unødvendig opptrapping i en tid med stor geopolitisk usikkerhet og økte drivstoffpriser som følge av Iran-krigen.

Det første av tre helikoptre er kommet fram til området hvor det har gått snøskred ved Toreskyrkja og Gaustablikk i Telemark.

Det er ifølge politiet fortsatt for tidlig å si om noen er tatt av skredet, som er rundt 20 ganger 30 meter stort.

– Vi har per nå opplysninger om skispor inn i skredet, skriver operasjonsleder Ottar Steinstø i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

Tre helikoptre er sendt til stedet, samt mannskaper på bakken og hunder, skriver han.

Det første helikopteret skal starte med overflatesøk.

Et politihelikopteret skal innom Hokksund for å ta med hunder.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas er død. Filosofen blir sett på som en av de mest innflytelsesrike i sin tid. Han ble 96 år gammel.

Habermas' forlag Suhrkamp kunngjorde lørdag filosofens bortgang i et innlegg i sosiale medier.

Habermas var kjent som en av de mest innflytelsesrike tenkerne i vår tid. Blant annet var han kjent for sine arbeider innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, deriblant filosofi, sosiologi og politikk.

Den tyske filosofen knyttes til den såkalte Frankfurterskolen i kritisk teori. Habermas' tenkning om det å være tysk med tanke på erfaringene fra nazismen og andre verdenskrig har særlig stor betydning i Europa.

Filosofen mottok flere utmerkelser, blant annet Holbergprisen for sitt arbeid innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til flere æresdoktorgrader fra universiteter rundt om i verden.

EU-foredrag i Stavanger

I 2014 besøkte Habermas Universitetet i Stavanger for å snakke om EU og demokrati på tvers av landegrenser.

Store deler av foredraget «Demokrati i Europa» handlet om forsøket på å bygge demokrati over landegrensene i EU. Habermas trakk fram flere hovedutfordringer for EU og mente Europa hadde mislyktes i å innta en ledende rolle i verdenspolitikken.

– Europa skulle bli en sivilisert stemme, en forkjemper for internasjonal rett som skulle sikre internasjonal fred gjennom forhandlinger og dyktig diplomati, sa Habermas den gang.

Forsket på offentlighetens betydning for demokratiet

Habermas ble internasjonalt kjent for sin doktoravhandling «Borgerlig offentlighet», som ble utgitt i bokform i 1962, ifølge Store norske leksikon.

«Borgerlig offentlighet» viser hva offentligheten betyr for demokratiet og gir en analyse av hvordan en relativt uavhengig offentlighet av et opplyst og kritisk publikum vokste fram i Europa fra 1700-tallet.

I senere tid var filosofens forfatterskap preget av rettsteori, liberal politisk filosofi og demokratiteori.

– Systemets kolonisering av livsverdenen

Habermas ble også spesielt kjent for sin teori om kommunikativ handling. Teorien handler om vestlig modernitet og er inspirert av økonom og sosiolog Max Weber.

Den går ut på at språklig kommunikasjon i «livsverdenen» er sentral, men at den i økende grad fortrenges av økonomi og politikk. Dette kalte han «systemets kolonisering av livsverdenen».

Borgernes offentlige drøfting kan gjenvinne demokratisk kontroll, mente han.

I sine siste arbeider er han mer pessimistisk om sosiale mediers effekt på offentligheten.

USAs bombing av oljeøya Kharg kan få en dominoeffekt som vil påvirke prisene på bensin og diesel. Det kan få store konsekvenser, ifølge råvareanalytiker.

USAs president Donald Trump sier at alle militære mål på oljeøya Kharg er ødelagt. Trump truer også med å slå til mot oljeinfrastrukturen om ikke fartøyer får passere Hormuzstredet.

– Øya er utrolig viktig for Irans oljeeksport. Det som uroer nå, er hva dette angrepet vil lede til, hva konsekvensene vil bli, sier råvareanalytiker Christian Kopfer i Handelsbanken.

Kopfer mener at et iransk svar kan få ødeleggende konsekvenser for hele oljeeksporten i regionen, noe som kan føre til svimlende bensin- og dieselpriser.

Han mener at det er vanskelig å vite hvordan Iran kommer til å svare på angrepet. En mulighet er at landet kommer til å angripe kritisk oljeinfrastruktur som Iran anser for å være tilknyttet USA.

– Går dette videre til å bli angrep mot raffinerier, kan det få utrolige konsekvenser rent energipolitisk, sier han.

Den amerikanske banken JP Morgan har sagt at et angrep mot Kharg innebærer at Irans muligheter for eksport av råolje reduseres drastisk. Banken mener at det trolig fører til et svar i Hormuzstredet, der Iran forbyr fartøyer med råoljetransport fra land som har deltatt i krigen, å passere.

– Det kan bli verre og verre. Men inntil videre handler alt om å åpne opp stredet for sikker trafikk, sier Kopfer.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,31 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,3 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,00007 kroner, i Nord-Norge blir den 34,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,26 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,87 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 22,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 81,6 øre, Sørvest-Norge 68,6 øre, Midt-Norge 70,3 øre og Vest-Norge 1,013 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,54 kroner per kWh og 0,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 56,4 øre per kWh og 4,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Minst to indiske skip har forlatt Persiabukta gjennom Hormuzstredet til tross for den iranske blokaden.

Irans ambassadør til India opplyste lørdag at Iran vil gi enkelte indiske skip trygg passasje gjennom stredet. Beslutningen utgjør et sjeldent unntak fra blokaden som Iran har innført mot skipstrafikken i Hormuzstredet.

Stredet spiller en nøkkelrolle for eksport av olje og gass fra landene rundt Persiabukta, og blokaden har ført til en kraftig økning i oljeprisen.

En indisk tjenestemann sier at to skip så langt har fått passere, og at 92.000 tonn flytende petroleumsgass (LPG) nå er på vei til India.

Han sier også at 33 skip med indisk flagg fortsatt befinner seg vest i Hormuzstredet, og at India vil forsøke å få alle de gjenværende indiske skipene ut av Persiabukta.

I sin tale til landsstyret anklager Frp-leder Sylvi Listhaug regjeringen for handlingslammelse i forsvarspolitikken og sier at forsvar er viktigst for partiet.

Arbeidet med å bygge opp Norges forsvar går alt for sakte, sier Listhaug.

– Det er alvorlig at Norge har en regjering, som til tross for at de innser at vårt land står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen i moderne tid, mangler handlekraft, sier hun.

Fremskrittspartiet skal styrke forsvaret og sørge for trygghet for land og folk, sier hun.

– Dette handler om tryggheten for våre egne innbyggere og vårt eget land. Det er ingenting som er viktigere enn å styrke Forsvaret, sier hun.

Spesielt peker hun på manglende dronekapasitet og luftvern, et område som våre skandinaviske naboer har kommet lenger på, ifølge Listhaug.

Videre peker hun på manglende utstyr, lav øvelsesaktivitet og lite fremdrift i viktige samarbeidsprosjekter med industrien.

– Vi kan ikke utrede alt i årevis, la byråkrati og reguleringer stoppe sikringen av landet. Vi trenger handling – ikke Arbeiderpartiets handlingslammelse, sier Listhaug.

Det brenner i et oljeanlegg i Fujairah i Emiratene etter at det skal ha blitt rammet av vrakrester fra en drone. Iran truer med å angripe en rekke mål i landet.

Nyhetsbyrået Bloomberg meldte tidligere lørdag at lastingen av olje har stanset delvis opp ved anlegget, som ligger ved Hormuzstredet. Nyhetsbyrået viser til ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.

I en uttalelse fra Emiratenes offisielle pressekontor heter det at sivilforsvaret er i gang med å slukke brannen, og at årsaken er vrakgods fra en nedskutt drone.

Samme morgen truet den iranske Revolusjonsgarden med å angripe amerikanske interesser i Emiratene, blant annet havner og militære anlegg knyttet til USA.

Den ber folk om å forlate både kaianlegg, havneområder og områder knyttet til det amerikanske militæret for å unngå at sivile mister livet.

Til tross for Iran-krigen øker reisebestillingene hos Ticket. Mange velger imidlertid reisemål langt unna krigen.

Ticket skrev onsdag i en pressemelding at reisebestillingene øker til tross for krigen i Midtøsten.

– Reiselysten er fortsatt sterk, og mange bestiller feriene sine som planlagt. Vi ser ingen tydelig nedgang i den generelle etterspørselen etter reiser, til tross for den usikre situasjonen i verden akkurat nå, sier PR- og kommunikasjonsansvarlig Tiyoneh Jah i reiseselskapet.

Forrige uke økte bestillingene hos Ticket med 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. London, Alicante og Gdansk er de tre mest populære reisemålene akkurat nå.

Mer bekymret

Samtidig viser en undersøkelse fra Storebrand at én av tre nordmenn har blitt mer bekymret for å reise utenlands etter krigens utbrudd. Forsikringsselskapet skriver i en pressemelding at kvinner er betydelig mer bekymret enn menn.

– De som ringer oss, opplever situasjonen forskjellig og er opptatt av ulike ting. Det spenner fra frykt for bomber og krig der de befinner seg, til fremtidige reiser, parkering på Gardermoen og hunder på kennel, sier skadeforebygger Hanne Iversen Rye i Storebrand.

Storebrand skriver at de har registrert over 100 skadesaker, og at de nærmer seg 1000 samtaler knyttet til konflikten i Midtøsten.

Mens nesten halvparten av kvinnene sier at de i ganske eller meget stor grad er blitt mer bekymret for å reise utenlands, sier bare én av fire menn det samme.

Forsikringsselskapet skriver også at seks av ti oppgir at situasjonen i verden påvirker ferieplanene deres – og spesielt valg av reisemål.

Holder seg unna

Kommunikasjonssjef Anne Mørk-Løvengreen i Tui sier i en epost til NTB at konflikten i Midtøsten påvirker svært få nordmenn når det gjelder påskereiser.

Krigen har ingen stor innvirkning på hvor nordmenn reiser i påsken, ifølge Tuis kommunikasjonssjef Anne Mørk-Løvengreen.

– Det store flertallet reiser til Kanariøyene, særlig Gran Canaria. De som eventuelt har bestilt reiser til reisemål som nå har fått reiseadvarsel, velger ofte å ombestille til Gran Canaria eller Kapp Verde, sier hun til NTB.

Hun sier at det samtidig er naturlig at folk velger reisemål langt unna konflikten når de bestiller sommerferie.

– De fleste av våre mest populære sommerdestinasjoner ligger nettopp der, som Mallorca, Fastlands-Spania, de greske øyene og Hellas. Kanariøyene er også populære om sommeren, sier Mørk-Løvengreen.

Færre til Kypros og Tyrkia

Interessen for å dra til Kypros og Tyrkia har dalt, sier Mørk-Løvengreen.

Det er meldt om enkelte angrep mot britiske mål på Kypros, og Nato har skutt ned raketter som har havnet i tyrkisk luftrom.

- Reisene går fortsatt som normalt, men sommersesongen er ikke i gang ennå, så det er foreløpig få gjester der. Vi følger situasjonen tett, og dersom Utenriksdepartementet utsteder reiseadvarsel for nye områder, vil reisene bli innstilt. Sikkerheten til gjestene våre er det viktigste for oss, alltid, sier hun.

Halvparten er bekymret for videre eskalering

Frende Forsikring har spurt 1051 nordmenn om hvordan krigssituasjonen i Midtøsten påvirker dem akkurat nå.

Selskapets fungerende skadesjef Katrine Kleppestø sier til NTB at over halvparten av de spurte bekymrer seg for at situasjonen skal eskalere ytterligere.

– Det forstår vi godt at mange tenker. Situasjonen har eskalert kjapt, og det ble raskt innført reiseråd til mange land. 11 prosent er bekymret for venner og familie, da gjerne folk som er i området eller som på andre måter kjenner at krigen er nærmere, sier Kleppestø.

Mange følger tett med på konflikten

Videre forteller hun at mange sier at de følger situasjonen tett i mediene, men at det kan øke bekymringene om man sitter og oppdaterer nyhetsfeeden hele tiden. 8 prosent sier de unngår å følge med på krigen.

– Så her er nordmenn delt. Det lure er nok, som med det meste annet, å finne en gylden middelvei mellom å bli oppslukt av informasjon og bekymring, og å ikke få med seg noe, sier hun.

14 prosent sier de er redde for å reise til utlandet nå. Også Frendes undersøkelse viser at kvinner er mer bekymret enn menn: Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn er bekymret for å reise til utlandet.

– Selv om krigen er langt unna de fleste av oss akkurat nå, sier ni av ti at de er påvirket på en eller flere måter. Kun 6 prosent av kvinnene som er spurt, sier at situasjonen ikke påvirker dem i det hele tatt, sier Kleppestø.

Irans oljeinfrastruktur på Kharg-øya ble ikke skadet i de amerikanske angrepene, meldte iranske medier lørdag.

Nyhetsbyrået Fars, som viser til kilder på stedet, opplyser at det ikke var noen skade på oljeanleggene etter at USAs president Donald Trump sa at amerikanske bombardementer av øya hadde ødelagt militære mål.

Trump truet i et innlegg i sosiale medier med å angripe oljeinfrastrukturen på øya, dersom Teheran fortsetter å blokkere det strategiske Hormuzstredet.

Kharg-øya i Persiabukta er Irans viktigste utskipingsterminal for olje, og håndterer størstedelen av landets eksport av råolje.