Flom og hete i Europa og bresmelting i rekordfart i Norge i 2024
Hundretusener ble rammet av flom og uvær i det varmeste året som noen gang er registrert i Europa. I Norge smeltet isbreer i rekordfart.
Konsekvensene av ekstremvarmen er et hovedtema i den nye rapporten European State of the Climate 2024.
– Vi observerte den lengste hetebølgen i Sørøst-Europa og rekordstort massetap på isbreer i Skandinavia og på Svalbard, sier Carlo Buontempo, direktør for EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.
Han bekrefter at 2024 var det varmeste registrerte året noensinne i Europa.
Særlig i Øst-Europa var det eksepsjonelt høye temperaturer. Flere flomkatastrofer ble utløst av uvanlig store mengder regn lenger vest og sentralt på kontinentet.
Global hetebølge
2024 var også det varmeste året som noen gang er registrert på verdensbasis, ifølge C3S og andre forskergrupper. Den globale varmerekorden ble slått for andre år på rad.
I tillegg til den gradvise, menneskeskapte globale oppvarmingen bidro værfenomenet El Niño til temperaturhoppene i 2023 og 2024.
Oppvarmingen får isbreer til å smelte over hele verden, og smeltingen går særlig fort i Norge og på Svalbard.
Breene i Skandinavia og på Svalbard hadde i fjor det største massetapet av alle verdens isbreregioner, ifølge C3S. I snitt ble breene 1,8 meter tynnere i Skandinavia og 2,7 meter tynnere på Svalbard.
På Svalbard ble det satt ny sommervarmerekord for tredje år på rad. Den norske øygruppa er et av områdene i verden der oppvarmingen går aller raskest.
Flere hundre døde
Når luften blir varmere, kan den holde på mer fuktighet. Dermed kan det komme kraftigere nedbør når det først regner.
Voldsom nedbør ledet til flere flomkatastrofer i Europa i fjor høst. Deler av Tyskland, Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Italia ble rammet av flom som følge av ekstremværet Boris.
Hele byer ble satt under vann, og til sammen omkom flere enn 20 mennesker.
I slutten av oktober ble Valencia og andre områder i Spania svært hardt rammet. Flere enn 230 mennesker døde i en voldsom flom, utløst av styrtregn med de største nedbørsmengdene som noen gang er målt i Spania i løpet av én time.
Kostnadene som følge av den spanske storflommen er tidligere anslått å ligge over 100 milliarder kroner.
Store kontraster
Samlet sett var flommene i Europa i fjor de mest omfattende på over et tiår, ifølge den nye rapporten fra C3S og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
I nesten en tredel av Europas vassdrag steg vannstanden til nivåer definert som «høy flom».
413.000 europeere ble berørt av flom og uvær, ifølge beregningene i rapporten. Til sammen omkom minst 335 mennesker.
Samtidig ble andre deler av kontinentet rammet av tørke og ekstreme hetebølger.
– 2024 var også et år preget av klimakontraster mellom Øst- og Vest-Europa, sier Buontempo.
En hetebølge i Sørøst-Europa i juli varte i 13 dager. Dette var den lengste hetebølgen som noensinne er registrert i dette området.
Rekordvarmt i Nord-Norge
I tillegg til Øst-Europa var også store deler av Italia, Hellas, Tyskland og Nord-Norge preget av ekstremt høye temperaturer.
I samtlige nordnorske fylker var 2024 det varmeste registrerte året noensinne, ifølge Meteorologisk institutt.
Både i Norge og i Norrbotten i Sverige smeltet isbreer i rekordtempo.
– Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sa forsker Liss Andreassen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en uttalelse i fjor høst.
Også i Alpene fortsatte breene å smelte, ifølge rapporten om tilstanden til Europas klima.
– Ekstremvær koster samfunnet dyrt. Derfor er det viktig at vi kutter utslipp og tilpasser samfunnet til dagens og framtidens klima, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en kommentar til rapporten.
Stadig mer fornybar energi
Siden utslipp fra fossil energi bidrar til å varme opp kloden, har de fleste land ambisjoner om å satse hardere på energikilder med lave utslipp.
I Europa var det ikke bare temperaturene som var rekordhøye i fjor – også produksjonen av fornybar energi nådde et nytt toppnivå. Fornybare energikilder sto for 45 prosent av kontinentets strømproduksjon.
De globale utslippene fortsetter likevel å stige, og i den nye rapporten understrekes behovet for tilpasning til klimaendringene.
– Tilpasning er helt nødvendig, fastslår WMO-sjef Celeste Saulo.
Siden 2018 er andelen europeiske byer med egne planer for klimatilpasning nesten doblet. 51 prosent av byene har nå vedtatt slike planer.
Amerikansk UD stenger klimakontor
Administrasjonen har sparket embetsfolk som hadde ansvar for USAs globale klimapolitikk og klimabistand og lagt ned et klimakontor under utenriksdepartementet.
Oppsigelsene er en del av en «reorganisering av diplomatisk fokus», opplyser departementet fredag.
Omorganiseringen inkluderer altså også nedleggelse av Kontoret for global forandring, som lå under utenriksdepartementet. Reuters skriver kontoret spilte en sentral rolle i årlige klimaforhandlinger.
Oppsigelsene kommer som et ledd i at president Donald Trump i januar signerte en presidentordre som trekker USA ut av Parisavtalen fra 2015. Avtalen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å holde den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen under 2 grader.
Kim overvar sjøsetting av nytt krigsskip
Nord-Koreas leder Kim Jong-un var fredag til stede da Nord-Korea sjøsatte et nytt krigsskip, en jager som skal kunne fylle flere roller.
– Jageren er utstyrt med de kraftigste våpnene og er perfekt bygget på rundt 400 dager, med egen styrke og teknologi, sier sekretær Jo Chun-ryong i det styrende kommunistpartiet, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.
Kim, som altså var til stede under sjøsettingen i Nampho, takket arbeidere og teknikere for byggingen av den nye jageren.
– Den oppfyller partiets linje om å styrke marinen, legger KCNA til.
Det nye krigsskipet er på rundt 5000 tonn, omtrent like stort som de norske fregattene.
Meslingepidemi sprer seg til ti delstater i USA
USA har registrert nesten 900 tilfeller av meslinger i epidemien som nå har spredt seg til ti delstater, melder smittevernetaten CDCP.
Det foreløpig bekreftede tallet på smittede er 884, tre ganger så mange som i hele 2024. De aller fleste – 646 tilfeller – er i Texas, der epidemien startet for tre måneder siden.
To uvaksinerte skolebarn har hittil dødd av smitte, og en uvaksinert voksen person er død i nabostaten New Mexico.
En rekke andre stater spredt over hele landet har også registrert minst tre tilfeller. De er Indiana, Kansas, Michigan, Montana, Oklahoma, Ohio, Pennsylvania og Tennessee.
Meslinger er svært smittsomt, men vaksinen mot viruset er svært effektiv. Utbruddene finner sted i områder med lav vaksinedekning, blant annet i mennonittsamfunn i det vestlige Texas.
Nettselskaper sliter med å betale flere millioner i strømstøtte
Flere tusen kunder har penger fra den statlige strømstøtten stående på bok hos nettselskapene. Snart kan pengene gå rett tilbake til staten.
Elvia, Norges største netteselskap, opplyser til Nettavisen at de har nærmere 10 millioner kroner på bok, fordelt på 7000 kunder.
Flere nettselskap opplyser til avisen at de sliter med samme problem, de har ikke kontonummeret til kundene.
– Vi har tatt kontakt skriftlig med kundene som har penger til gode hvor vi har opplyst at vi mangler kontonummer for utbetaling. Kundene har blitt oppfordret til å enten kontakte vårt kundesenter eller logge seg inn på Elvia sin «min side» for å registrere kontonummeret der, sier Åsmund Strand Johansen i Elvia til Nettavisen.
Han oppfordrer de som ikke har registrert kontonummeret sitt om å gjøre det, for de kan ikke sitte på pengene for lenge.
– Etter tre år må vi tilbakeføre disse pengene til staten når kundens krav blir foreldet, og vi kan da senere risikere å havne i klagesak med kunden.
Problemet gjelder ifølge Elvia hovedsakelig kunder hvor nettleien betales over regningen fra strømselskapet.
– Kraftleverandørene som har avtale med oss om gjennomfakturering utleverer ikke kontonummer, forteller Johansen.
Widerøe-fly til Aberdeen måtte snu grunnet teknisk feil
Over halvveis til Skottland og Aberdeen snudde et Widerøe-fly med 37 passasjerer om bord. Flyet fra Bergen hadde en liten teknisk feil.
Flyet lettet fra Flesland klokken 18.10, og rakk å komme et godt stykke på vei før det måtte returnere til Vestlandet.
– Årsaken til flyet snudde, var at om det hadde fløyet til Aberdeen, så hadde flyet blitt stående der i lengre tid enn ønsket. Derfor snudde det hjem til Bergen der vår base med flyteknikere holder til, forklarer Widerøes kommunikasjonssjef Catharina Solli til Bergens Tidende.
Hun bekrefter overfor avisen at det var en teknisk feil som var årsaken.
For de 37 passasjerene betyr returen at de ikke kommer seg til Aberdeen før klokken 11 på lørdag.
– Disse beklager vi virkelig overfor, sier Solli.
Dyrehelserapporten: Fôrskandalen fikk alvorlige følger for dyrenes helse
De forhøyede verdiene av D-vitamin i dyrefôret i januar førte til alvorlige helseskader hos dyrene, viser ny rapport.
I februar ble det kjent at en feil hos Felleskjøpet førte til at det ble tilsatt for mye vitamin D i produksjon av kraftfôr.
Fem svinebesetninger og åtte verpehøns besetninger fikk det feilproduserte fôret.
Dyrehelserapporten som ble lansert torsdag viser at grisene som fikk fôret blant annet fikk beinskjørhet, skade på hjerte, stemmebånd og nyrer, samt nedsatt allmenntilstand, opplyser Nationen.
– Dette skadet nyrefunksjonene til dyrene, noe som fører til at beinstrukturen svekkes. Det skjedde gradvis og over tid, og også tilsynelatende friske dyr ville etter hvert blitt syke. I samråd med bøndene besluttet vi at det eneste riktige var å avlive alle de berørte høneflokkene og grisene av hensyn til dyrevelferden, sier fagansvarlig for mattrygghet i Nortura, Astrid Søyland Grødem.
Hønene som ble eksponert for fôret fikk mange av de samme symptomene som svin. Seks av flokkene var Nortura-produsenter, alle disse ble avlivet.
Feilen førte også til at egg til konsum ble tilbakekalt ettersom de ble ansett som en fare for folkehelsen. Nortura tilbakekalte totalt 670 tonn egg.
Forslag: Svensk politi skal få avfyre våpen i flere tilfeller enn i dag
Svensk politi skal få fullmakt til å avfyre våpen i flere situasjoner enn i dag, framgår det av lovforslag.
Reglene som styrer når politiet får bruke sine skytevåpen, anses å være i utakt med tiden, og regjeringen vil erstatte dem med en ny våpenlov.
Regjeringen sier at lovforslaget åpner for at politiet kan avfyre skytevåpen i noen flere situasjoner enn i dag. Men dette betyr ikke uten videre at våpen blir brukt oftere, heter det.
Det stilles fortsatt høye krav om at bruk av skytevåpen skal både være nødvendig og forsvarlig.
– Skytevåpen er et av politiets mest kraftfulle verktøy. Det er derfor viktig at reglene er robuste. De skal være restriktive og samtidig lette å forstå i praktiske situasjoner, sier justisminister Gunnar Strömmer.
I 2023 brukte politiet våpen i 32 hendelser. Den nye loven skal tre i kraft 1. juli 2026.
Forslaget går ut på at politiet får anvende skytevåpen i tre situasjoner, ifølge regjeringen.
* For å avverge alvorlig vold mot politibetjenten selv eller andre personer.
* For å pågripe noen eller hindre en person i å rømme, om personen kan antas å utgjøre en alvorlig fare for andre mennesker eller våpen anvendes.
* For å avverge andre særskilt alvorlig straffbare handlinger eller alvorlige farer for liv og helse.
To personer døde i ulykke på Kebnekaise
To menn i 30-årene er funnet døde på Kebnekaise i Nord-Sverige. Hendelsen anses som en arbeidsulykke.
Den svenske turistforeningen opplyser at de to mennene jobbet for dem.
– Det er en svært tragisk ulykke, og våre tanker får til de rammedes familier, sier generalsekretær Maria Ros-Hjelm i turistforeningen til Aftonbladet.
Et redningsoppdrag ble igangsatt torsdag, men ble midlertidig innstilt som følge av dårlig vær. Klokken 11.30 fredag ble de to funnet i nærheten av et bratt parti ved Halspasset ganske høyt oppe på fjellet, ifølge politiet.
Kebnekaise er Sveriges høyeste fjell og ligger i Kiruna kommune, i nærheten av norskegrensa og Narvik.
Ledende demokrat i Kongressen tror ikke det er flertall i USA for militær intervensjon på Grønland
Demokratenes leder i Representantenes hus, Hakeem Jeffries, tror ikke det er flertall i de to kamrene for en militær intervensjon på Grønland.
Jeffries er på besøk i Danmark, og på et pressemøte fredag sa han at forholdet mellom USA og Danmark har vært sterkt og skal være det også i tiden framover.
– Danmark er ikke en dårlig alliert for USA. Danmark har vært en fremragende alliert, særlig de siste 80 årene, hvor vi har arbeidet sammen for å bygge opp et reglestyrt internasjonalt samfunn, sa Jeffries.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 45,5 øre per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 49,4 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 6,6 øre lavere enn fredag og 51,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,033 kroner per kWh og snittprisen var 1,93 kroner.
Maksprisen lørdag på 49,4 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 12,3 øre lavere enn fredag og 1,056 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 84,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 32,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.