Jonas Gahr Støre og Ap-regjeringen kan ha fått en liten pustepause ved å innføre tre energidirektiver fra EU. Men en flom av nye direktiver er på vei.

Som kjent sier Arbeiderpartiet ja til tre av direktivene i EUs Ren energi-pakke – fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Beslutningen førte til strømbrudd i regjeringen, og Senterpartiet sa takk for seg torsdag i forrige uke.

Kronglete vei

Nå venter en både kronglete og omstendelig vei i EU/EØS-systemet før direktivene blir gjeldende i Norge.

Det må nemlig utarbeides en egen komitébeslutning til EØS-komiteen, som må godkjennes av EU-kommisjonen og EUs ministerråd, før den går til endelig godkjenning i EØS-komiteen.

Deretter må Stortinget gi tommel opp. Først da blir direktivene innlemmet i norsk lov.

– Alt dette tar typisk litt tid, får NTB opplyst i Energidepartementet.

Satte frist

Direktivene kan derfor antakelig tidligst godkjennes på EØS-komiteens møte 8. mai, kun et par uker før det halvårlige EU/EØS-rådsmøtet 21. mai.

Det var fristen EUs handelskommissær og EØS-general Maros Sefcovic antydet på det forrige rådsmøtet i november.

Med et ja i lomma til de tre direktivene EU har presset hardest på, kan Støre trekke et lite lettelsens sukk.

Nye direktiver i vente

Men det er fortsatt ett direktiv og fire forordninger igjen i Ren energi-pakken, som så langt ikke er ferdig behandlet i Norge.

På fredagens pressekonferanse om «norgespris»-initiativet gikk Støre langt i å si at disse vil bli liggende i skuffen – inntil videre.

Det er ikke EU særlig glad for.

EU-kommisjonen forventer at Norge og de andre EØS-landene innlemmer nytt EØS-relevant regelverk så raskt som mulig. Utsettelser og langdryg behandling fører til ulike spilleregler og rettsregler for aktører i EU og EØS, påpekes det derfra.

– Vi følger utviklingen tett og vil fortsette dialogen med motparten når det gjelder dette, sier talsperson Anna-Kaisa Itkonen til NTB.

Vond å svelge

Blant direktivene Støre har lagt i skuffen, er en revidert versjon av elektrisitetsdirektivet fra 2012, som EU vedtok i 2019.

Direktivet skal sikre at nasjonal lovgivning legger til rette for et elektrisitetsmarked som er konkurransedyktig, forbrukerorientert, fleksibelt og ikke-diskriminerende.

I tillegg legges det vekt på at nasjonale tiltak ikke skal hindre grensekryssende kraftflyt. Nettopp det kan bli vondt å svelge for flere norske partier.

Femte energipakke

EU peker også særlig på regelverket i klimapakken «Fit for 55», som blant annet inneholder oppdateringer av flere direktiver, deriblant fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, av enkelte døpt EUs femte energipakke.

Hensikten er å få energipolitikken til å gå i takt med resten av klimapolitikken. «Fit for 55» ble vedtatt av EU-landene i 2021.

I alt har regjeringen 15 direktiver og forordninger i «Fit for 55» til behandling, herunder de siste versjonene av fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, viser en liste Klima- og miljødepartementet har oversendt til NTB.

De oppdaterte direktivene er nå «i prosess», opplyser en talsperson for departementet.

Det betyr at det arbeides med rettsaktene i departementene og/eller i Efta.

Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 1,2 prosent til 1505,01 poeng tirsdag.

Oppgangen kommer etter at børsuken startet med fall mandag. Også ved åpning tirsdag gikk hovedindeksen i minus etter kraftige fall fra blant andre Schibsted og Yara.

Et fat nordsjøolje omsettes for rundt 76,50 dollar ved stenging, en oppgang på 0,59 prosent fra midnatt, ifølge E24.

Blant de mest omsatte aksjene var Equinor (+3,3), Vår Energi (+6,06) og Aker BP (+2,34) blant vinnerne.

Fire russiske statsborgere er pågrepet av Europol for å lede en stor hackergruppe som drev med utpressing av mennesker i flere land.

Europol opplyser at hackergruppen, kjent som 8Base, særlig tok i bruk løsepengevirus. Hackerne krypterte ofrenes data for å så å kreve penger for å gi dem tilbake tilgangen på enhetene eller filene.

Ifølge EU-byrået var det en koordinert politiinnsats som førte til arrestasjonene i forrige uke.

– Disse personene, alle russiske statsborgere, er mistenkt for å ha distribuert en variant av løsepengeviruset Phobos for å presse ofre fra hele Europa, samt andre land, til å utbetale store summer.

Videre opplyses det at 8Base var en av de mest aktive hackergruppene som drev med løsepengevirus i 2024.

Lavt utdannede drikker mindre enn dem med høyere utdanning. Likevel får de flere alkoholskader, ifølge FHI. Mye på én gang kan være noe av forklaringen.

Blant folk med lav utdanning oppga 9,7 prosent at de hadde opplevd skader eller hukommelsestap på grunn av drikking, mens blant dem med høy utdanning var tallet 5,3 prosent. Samtidig drakk de med universitetsutdanning litt mer enn dem med kun grunnskoleutdanning.

– Funnene innebærer at de med lav utdanning er mer sårbare for alkoholens skadevirkninger. Det er i tråd med hva man har funnet i flere tidligere studier fra andre land, sier forsker Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne analyserte data fra et nasjonalt utvalg på 8171 personer i alderen 25–79 år som hadde drukket den siste måneden.

Analysene viste at «et drikkemønster der alkoholkonsumet er fordelt på færre drikkesituasjoner med høyt inntak per gang» kunne være noe av grunnen til at de lavest utdannede var mer utsatt for skader. Det var også mer vanlig for dem som var gift eller samboer.

– Men fortsatt er det uklart hvorfor alkoholrelaterte skader er mer utbredt i lavere sosioøkonomiske grupper. Kanskje bør det forskes mer på andre mulige årsaker, for eksempel tilgang til helsehjelp, sier Rossow.

Hun sier myndighetene vet mye om hva som kutter forbruket totalt sett: Tilgjengelighet og pris. Men de vet fortsatt lite om hva som kan redusere den sosiale ulikheten i alkoholrelaterte skader.

E6 er fremdeles stengt ved Morskogen i Eidsvoll etter et steinras lørdag. Vegvesenet tok sikte på å åpne veien onsdag, men det virker nå usannsynlig.

– Det skyldes at det er 200 lastebillass med stein som må fraktes ned fra fjellsiden og fjernes. Det er en ganske omfattende jobb, opplyser avdelingssjef Cato Løkken i Vegtrafikksentralen øst til NRK.

Han kan ikke gi noe nytt tidspunkt for en eventuell åpning av riksveien.

Mandag ble det gjennomført planlagt sprengningsarbeider på stedet der steinraset gikk lørdag formiddag.

Løkken sier at de jobber så raskt de kan for at stengningen skal få minst mulig ulemper for trafikanter og næringsliv.

Anbefalte omkjøringsruter i retning fra Oslo mot Lillehammer:

* E16 Kløfta til Skarnes og deretter fylkesvei 24 til Stange.

* E16 Gardermoen mot Roa og riksvei 4 mot Gjøvik.

* Riksvei 4 Gjelleråsen i Oslo mot Gjøvik via Hadeland.

* Fylkesvei 33 fra Minnesund til Gjøvik, og deretter riksvei 4 til Mjøsbrua.

Trafikk i retning fra Lillehammer mot Oslo:

* Riksvei 4 Mjøsbrua via Gjøvik, deretter mot Gran og Gjelleråsen/Oslo og videre på fylkesvei 22 mot E6 Hvam (kryss 44).

* Riksvei 4 fra Mjøsbrua mot Gjøvik, deretter fylkesvei 33 til Minnesund.

* Alternativt E6 over Mjøsbrua mot Moelv til Hamar, videre via Åkersvika vegkryss/Hamar på riksvei 25 mot Elverum, deretter følg riksvei 3 i retning Kolomoen, og videre mot Skarnes på fylkesvei 24. Det er også mulig å kjøre videre på E6 til Kolomoen vegkryss, inn på riksvei 3 og deretter fortsette på fylkesvei 24 mot Skarnes.

Været skaper trøbbel for gjenfangsten av de om lag 27.000 oppdrettslaks som rømte fra Mowi-anlegget i Dyrøy i Troms søndag.

Laksegiganten anslår at cirka 25 prosent av laksen som befant seg i anlegget, rømte natt til søndag da en fiskemerd havnet under vann.

Fiskeridirektoratet har vært ute på tilsyn på stedet og er nå i gang med innhente en del dokumentasjon, opplyser kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten til NTB.

Fordi dette kan være en større rømming, har Mowi fått et muntlig pålegg av direktoratet om å drive gjenfangstfiske utenfor 500-meterssonen.

– Det er foreløpig ikke rapportert inn gjenfanget fisk. Vi har fått informasjon fra Mowi om at gjenfangsten er utfordrende på grunn av været.

Mandag sa kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til NRK at lakseselskapet lover en dusør på 500 kroner per laks etter rømmingen.

Norge forlenger bidraget til Natos luft- og missilforsvar i Polen fram til sommeren, opplyser forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Det er viktig for å sikre de materielle forsyningene til Ukraina og frihetskampen Ukraina gjør på vegne av oss alle, sier Sandvik til TV 2.

Norske Nasams-luftvernstyrker vil dermed fortsette å være stasjonert i Rzeszów for å beskytte viktige forsyningslinjer inn og ut av Ukraina.

Forsvarsministeren var selv på besøk hos norske styrker i Rzeszów i Polen da han presenterte forlengelsen tirsdag.

– Det største alvoret pågår i Ukraina. Der er den kampen vi nå må støtte. Da er de helt avhengig av etterforsyninger og materiell. Det materiellet går fra denne flyplassen. Derfor er det viktig for oss å sikre at det er trygt å operere herfra, noe norske soldater er med på å gjøre, avslutter Sandvik.

Polens forsvarsministeren Władysław Kosiniak-Kamysz uttrykte stor takknemlighet for det norske bidraget.– Polen har gjort en formidabel innsats for å støtte Ukraina. Vi ser et tettere norsk-polsk samarbeid som en styrke for Nato.

Stortinget utsetter behandlingen av stortingsmeldingen som åpner for kraftverk i vernede vassdrag til torsdag.

Etter planen skulle stortingsrepresentantene votere den tirsdag, men behandlingen ble utsatt til torsdag, melder NRK.

Miljøaktivister demonstrerte foran Stortinget tirsdag for å kjempe mot å åpne vassdragene. I dag har Norge 390 vernede vassdrag.

Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet har varslet at de kommer til å stemme for en slik åpning.I utgangspunktet var også KrF for, men partiet har nå snudd.

India skal arrangere det neste internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens, opplyser kontoret til Frankrikes president Emmanuel Macron.

Mandag og tirsdag har Frankrike stått i spissen for et KI-toppmøte i Paris, der India har vært medarrangør.

Indias statsminister Narendra Modi uttalte tidligere tirsdag at landet gjerne arrangerer det neste KI-toppmøtet i India.

Norge er invitert til å delta i et fransk initiativ som skal jobbe for at utvikling og bruk av kunstig intelligens skjer på en bærekraftig måte.

Det melder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding tirsdag.

Invitasjonen kom under KI-toppmøtet som har vært holdt i Paris mandag og tirsdag – AI Action Summit – som digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har deltatt på.

Det er Frankrike, FNs miljøprogram og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) som har tatt initiativ til prosjektet.

Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Kenya, Chille og Sør-Korea er blant de andre landene som deltar i prosjektet.

– Som digitaliseringsminister ønsker jeg å få fart på bruken av kunstig intelligens i Norge. Det vil frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Samtidig vet vi at KI krever mye energi. Det er derfor viktig at landene jobber sammen for at teknologien blir mer bærekraftig, sier Tung.

Initiativet støttes av FN, EU-kommisjonen, Global Green Growth Institute, Microsoft, Nvidia og HuggingFace.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 2,13 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 2,062 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 92,7 øre, i Nord-Norge blir den 9,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,76 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,8 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 5,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 65,6 øre, Sørvest-Norge 66,9 øre, Midt-Norge 33,05 øre og Vest-Norge 62,3 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 90,7 øre per kWh og 5,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,15 kroner per kWh og 37,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.