Finnmark fikk det varmeste juli-været
Juli-været oppsummeres med store forskjeller mellom nord og sør. Mens Finnmark fikk de varmeste temperaturene, fikk Østlandet sin våteste julimåned siden 1988.
– Det har vært en varm juli i nord, det er ikke ofte en stasjon i Finnmark er varmest i landet, sier klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt i en pressemelding.
For Nord-Norge ble juli 2024 den femte varmeste julimåneden noensinne registrert og lå 2,6 grader over normalen. Værstasjonen som registrerte høyest gjennomsnittstemperatur var Nyrud i Sør-Varanger i Finnmark med 17,5 grader. Dette er 3,5 grader over normalen.
Den høyeste temperaturen som ble målt i juli var dog noe lenger sør. Den ble registrert 21. juli på Hitra i Trøndelag, og ble målt til 32 grader.
Våtest i Midt-Telemark
På Østlandet ble årets julimåned den femte våteste noensinne registrert, og man må helt tilbake til 1988 for å finne en like våt julimåned i landsdelen.
Det var 75 prosent mer nedbør enn normalt på Østlandet, mens det på landsbasis kom 30 prosent mer nedbør enn normalt.
Våtest ble det ikke overraskende i Bø i Midt-Telemark kommune, der det i forrige uke oppsto flom. Døgnet flommen oppsto var det våteste døgnet i landet i juli, med 99,4 millimeter nedbør.
Det var også denne kommunen som fikk totalt mest nedbør i løpet av juli, med 342,2 millimeter nedbør målt på målestasjonen på Lifjell. Dette er 70 millimeter mer enn normalen.
Rekordlav isutbredelse i Arktis
Sjøisen i Arktis har smeltet raskere enn normalt i juli, og isutbredelsen er den tredje laveste som er registrert for denne tiden av året ved utgangen av juli, opplyser Meteorologisk institutt.
– Siden midten av juli har den globale isutbredelsen vært rekordlav, sier klimaforsker Signe Aaboe.
I Antarktis, hvor det nå er vinter, vokser utbredelsen av sjøisen også mye saktere enn normalt. Så ekstreme forhold ved begge polene samtidig er uvanlig, og dette går utover den globale sjøisutbredelsen.
– Siden midten av juli har den globale isutbredelsen vært rekordlav, sier Aaboe.
Trump sier USA og Israel er enige om alt
Det er fullstendig enighet mellom USA og Israel når det kommer til alle mulige spørsmål, ifølge president Donald Trump.
I en telefonsamtale med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, der de to lederne også diskuterte Iran, understreket Trump at han står fast ved Israels side, ifølge Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt.
I samtalen fortalte Trump den israelske lederen om framgangen i atomsamtalene med Iran, og han understreket viktigheten av at Iran aldri får atomvåpen, sier Leavitt.
Trump skrev selv på Truth Social at han hadde diskutert en rekke temaer med Netanyahu, deriblant handel og Iran.
– Samtalen gikk veldig bra – vi er på samme side i alle spørsmål, skrev den amerikanske presidenten.
EU vurderer tiltak for å hindre nye russiske gasskontrakter, ifølge Reuters
EU-kommisjonen vurderer å lovfeste et forbud mot at europeiske bedrifter signerer nye kontrakter med Russland om fossilt brensel, melder Reuters.
Nyhetsbyrået siterer en høytstående tjenesteperson i EU, som uttaler seg på betingelse om anonymitet.
Ettersom noen medlemsland har sagt de vil blokkere EU-sanksjoner mot russisk gass, vurderer kommisjonen andre måter for å framskynde slutten på Europas avhengighet av russisk energi.
Ifølge Reuters skal alternativene for å få til dette presenteres 6. mai. EU-kommisjonen vurderer blant annet handelstiltak, som å forby europeiske selskaper å inngå nye kontrakter med russerne om drivstoff.
EU-kommisjonen jobber også med juridiske alternativer for å tillate EU-selskaper å bryte eksisterende gasskontrakter med Russland uten å bli straffet, ifølge tjenestepersonen.
Tiltakene vil være rettet mot europeiske selskapers innkjøp av russisk flytende naturgass (LNG).
Selv om gassleveransene fra russiske rørledninger sank drastisk etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, økte EU importen av russisk LNG i fjor.
I fjor fikk EU fremdeles 19 prosent av sine forsyninger av gass og LNG fra russerne.
Kongressmedlem i USA hevder å stå bak Equinors havvindstans
Trump-administrasjonen har trukket ut støpselet på Equinors havvindprosjekt utenfor New York. Kongressmedlem Chris Smith hevder å ha spilt en nøkkelrolle i stansingen.
Republikaneren fra New Jersey sendte nylig et brev til innenriksminister Doug Burgum hvor han uttrykte bekymring for prosjektets sikkerhet og miljøpåvirkning, ifølge Dagens Næringsliv.
I brevet peker Smith på det han mener er en rekke risikomomenter med utbyggingen, som at turbinene kan forstyrre viktige radarsystemer og at skip kan kollidere med dem. Han er også bekymret for forurensning hvis turbiner faller som følge av uvær eller ulykker.
Smith har i lengre tid kjempet mot havvind utenfor kysten til sin egen delstat, som er nabostat med New York, der Equinor satser stort på havvindprosjekt Empire Wind 1.
Stansen kan potensielt føre til store økonomiske konsekvenser for Equinor, som sier de vurderer rettslige skritt mot Trump-administrasjonen.
Empire Wind 1, som ventes å være ferdig i 2027, vil ha en kapasitet på 810 MW. Havvindparken skal ligge rundt 25 til 50 kilometer sørøst for Long Island, og prosjektet skal forsyne 500.000 hjem med strøm i New York.
President Donald Trump har vært en tydelig motstander av havvind, og allerede på innsettelsesdagen 20. januar signerte han en ordre om frys i nye tillatelser.
To fartøy tatt i arrest i Iran
Irans revolusjonsgarde har tatt to fartøy som er registrert i Tanzania, i arrest i Persiabukta, melder det iranske nyhetsbyrået Fars.
Fartøyene skal ha fraktet 1,5 millioner liter diesel, som iranske myndigheter mener ble smuglet.
USAs finansminister i lukket møte: Handelskrigen med Kina er ikke bærekraftig
USAs finansminister har i et lukket møte med investorer sagt at tollkrigen med Kina ikke er bærekraftig og at han venter at det roer seg, ifølge Bloomberg.
Handelsminister Scott Bessent la til at det ikke er startet forhandlinger, men at en avtale med Kina er mulig, ifølge folk som var til stede da han deltok på et arrangement i regi av JPMorgan & Chase i Washington. Det melder Bloomberg.
Arrangementet var ikke åpent for offentligheten eller mediene. Bloomberg har ikke fått tak i en kommentar fra USAs finansdepartement.
Etter kommentarene fra Bessent, har børsene i USA steget og hentet seg inn etter nedgangen mandag.
USAs president Donald Trump har økt tollen på mange varer fra Kina til 145 prosent. Kina har svart med å innføre 125 prosent toll på amerikanske varer.
Kina ber Sør-Korea om å slutte å eksportere viktige mineraler til USA
Kinesiske myndigheter har bedt sørkoreanske selskaper om å ikke eksportere produkter som inneholder sjeldne kinesiske jordarter, til USA.
Det framgår i et brev fra Kinas handelsdepartement, melder avisen Korea Economic Daily, med henvisning til kilder i regjeringen og aktuelle selskaper.
Brevet er sendt til koreanske selskaper som lager krafttransformatorer, batterier, skjermer, elektriske kjøretøy, samt utstyr til luftfart og medisinsk utstyr. Alle disse produktene lages ved hjelp av de viktige jordmineralene.
Selskapene trues med sanksjoner om de bryter eksportrestriksjonen, som innebærer eksport til amerikansk forsvarsindustri, melder avisen.
Sør-Koreas næringsdepartement har foreløpig ikke kommentert saken.
Tiltaket er en del av Kinas svar på tollregimet som USAs president Donald Trump lanserte 2. april.
Fredag stenges E6 ved Eidsvolltunnelen i nesten to døgn
E6 ved Eidsvolltunnelen stenges fra fredag klokken 21 til søndag klokken 12. Årsaken er at Sletta bru skal ferdigstilles over sørgående løp.
Brua er ferdig over nordgående løp, og når E6 åpner igjen søndag, vil trafikken i begge retninger gå via nordgående løp i Eidsvolltunnelen og forbi anleggsområdet.
– Det må fortsatt påregnes at det blir ventetid og kø på E6 knyttet til trafikkomleggingen fram til brua er ferdigbygd, opplyser Statens vegvesen i en pressemelding.
Skiltet omkjøringsvei i perioden E6 er stengt, blir via fylkesvei 181 og Trondheimsvegen.
Sletta bru var en av de 14 fagverksbruene i tre som ble stengt etter at Tretten bru falt ned i august 2022. Den gamle brua kunne ikke forsterkes og måtte erstattes.
Målet er at brua skal være ferdig i begynnelsen av juli.
Makspris på 1,61 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,61 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,57 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 41,5 øre, i Nord-Norge blir den 4,7 øre, og i Vest-Norge blir den 88,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord- og Midt-Norge, da på 1,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 72,2 øre, Sørvest-Norge 74,9 øre og Vest-Norge 39,3 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 3,076 kroner per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,0075 kroner per kWh og 50,1 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Norsk fregatt på vei til Stillehavet – skal delta i britiskledet seilas
Den norske fregatten KNM Roald Amundsen skal være en del av en britisk hangarskipsstyrke som skal seile til Middelhavet, Indiahavet og Indo-Stillehavet.
I dag legger fregatten fra kai i Bergen for å delta i Operasjon Highmast. De neste åtte ukene deltar nemlig Norge i en britiskledet hangarskipsgruppe som skal seile til Indiahavet og Indo-Stillehavet.
– Seilasen gir Forsvaret verdifull erfaring i å operere sammen med våre viktigste allierte. Det styrker vårt forsvar her hjemme, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Det er tolv land som bidrar med støtte til gruppen, men det er kun Norge som skal seile gjennom hele seilasen.
Også logistikkfartøyet KNM Maud deltar på deler av seilasen.
Et britisk Wildcat-helikopter skal operere ut fra KNM Roald Amundsen under hele operasjonen, og helikopterbesetningen skal være om bord på den norske fregatten.
– Vårt mannskap seiler langt hjemmefra, men de seiler for å styrke vårt forsvar her hjemme. Storbritannia er vår viktigste europeiske allierte. Vårt samarbeid er essensielt for forsvaret i nordområdene. Erfaringene fra integrerte hangarskip-operasjoner styrker forsvaret av våre havområder og Norges trygghet, sier forsvarsministeren.
Snart går skattemeldingsfristen ut: – Lønner seg å sjekke
En drøy uke før fristen går ut for å levere skattemeldingen oppfordres folk til å sjekke om de kan få kutt i restskatten.
Fristen for å levere årets skatteoppgjør går som vanlig ut 30. april. I år er gjennomsnittlig restskatt på 41.000 kroner, men flere hundre tusen leverer oppgjøret uten en gang å sjekke om det er grunnlag for å få redusert denne summen.
– Det er underlig og vi i Skattebetalerforeningen forstår ikke hvorfor dette skjer. Hvert eneste år ser vi at antallet skattebetalere med restskatt reduseres fra utsendelse til skatteoppgjøret er ferdig. Altså er det klokkeklart at det lønner seg å sjekke skattemeldingen, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen i en pressemelding tirsdag morgen.
Erfaringene fra 2024 viser at 1,2 millioner skattebetalere lå an til å få restskatt. Etter at skatteoppgjøret var ferdig var dette tallet redusert til 840.000. Lothe minner også folk om at det er mulig å be om utsatt leveringsfrist på skatteoppgjøret dersom det er grunner for det.
-– Fordelen er at alle innvilges utsettelse. Det er smart å be om dersom uforutsette hendelser eller usikkerhet knyttet til skattemeldingen gjør det vanskelig, sier han