Finansdepartementet: Norge tjente 1270 milliarder kroner ekstra på gass i 2022 og 2023
I årene 2022 og 2023 etter Russlands invasjon av Ukraina, tjente Norge til sammen 1270 milliarder kroner ekstra på gass.
Norge har tjent gode penger på det ekstraordinære gassoverskuddet som følge av krigen i Ukraina. Da Russland strupte deler av gasstilførselen til europeiske land, førte det til økte gasspriser og økt gassproduksjon i Norge.
Finansdepartementet anslår nå at det ekstra overskuddet var på 992 milliarder kroner i 2022 og 278 milliarder kroner i fjor, altså totalt 1270 milliarder kroner, melder Nettavisen.
«En rent teknisk virkningsberegning der gassprisen i 2022 og 2023 settes lik gjennomsnittet i perioden 2017-2021, medfører at statens påløpte inntekter ville blitt 992 mrd. kroner lavere i 2022 og 278 mrd. kroner lavere i 2023.»
Tallene ble lagt som svar på et skriftlig spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne til Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet.
MDG-leder Arild Hermstad mener at Norges støtte til Ukraina ikke står i stil med det voldsomme overskuddet fra norsk gass.
– Vi trenger en umiddelbar økning i støtten til Ukraina, og MDG vil at Stortinget skal samle seg om en mangedobling av støtten nå. Dette handler om fremtiden til en selvstendig nasjon, og det haster, skriver han i en epost til NTB.
MDG-lederen påpeker også at Ukraina har tapt terreng for russiske styrker den siste tiden. Han mener penger Norge har indirekte har tjent på krigen, burde gå tilbake til Ukraina.
Nato mangler luftvern til Ukraina
Ukraina har bedt Nato om nye luftforsvarssystemer for å forsvare landets energiforsyning. Men Nato mangler systemene, erkjenner Nato-sjef Mark Rutte.
– Det er ingen overflod av slike systemer, så vi må alltid prioritere, sa Rutte på et pressemøte på Natos utenriksministermøte i Brussel onsdag.
– Men vi må sikre at alle luftforsvarssystemene vi kan avse, blir gitt til Ukraina, understreker han.
Nato-landene ble ifølge Rutte enige tirsdag kveld om at hjelp til Ukraina, særlig når det gjelder å beskytte kritisk infrastruktur, må prioriteres.
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha har ifølge Ritzau konkret bedt Nato om 19 luftforsvarssystemer, herunder det amerikanske HAWK-systemet.
Han peker på at Russland prøver å kutte Ukrainas tilgang til atomenergi, noe som i seg selv er farlig, og som kan gjøre mangelen på strøm enda mer kritisk for den ukrainske befolkningen nå som vinteren kommer for alvor.
Ny rapport: Musikkskapere kan tape en firedel av inntekten sin til KI de neste fire årene
En ny, global studie viser at KI-skapt musikk kan redusere inntektene til levende musikkskapere med 24 prosent innen 2028
Studien er utarbeidet på oppdrag av CISAC, en organisasjon som jobber for rettighetene til musikere, komponister og andre i skapende yrker. Den er den første i sitt slag og ble presentert onsdag.
– KI har makten til å åpne opp for nye og spennende muligheter – men vi må akseptere at generativ KI, hvis den er dårlig regulert, også kan forårsake stor skade på menneskelige skapere, deres karrierer og levebrød, sier Björn Ulvaeus ifølge The Guardian.
ABBA-medlemmet er president i CISAC.
Enorm vekst
CISAC står for Confederation of Societies of Authors and Composers, og norske Tono er medlem. Organisasjonen representerer fem millioner skapere.
Den nye studien konkluderer med at det globale markedet for musikk skapt av kunstig intelligens vil vokse fra 12 milliarder til 187 milliarder kroner fra 2023 til 2028.
Studien anslår at opp mot 20 prosent av strømmeinntektene og 60 prosent av musikkbibliotekene vil tilfalle teknologiselskaper i 2028. Det samme gjelder bakgrunnsmusikk i TV, reklame og andre produksjoner.
– Må reguleres
Pengene vil gå rett til techselskapene – mens låtskrivere, komponister og tekstforfattere vil tape rundt 117 milliarder kroner i inntekter.
Derfor mener ABBA-Björn at reguleringer må på plass for å gjøre KI til et redskap og ikke noe som fratar skaperne levebrødet.
– Dette vil i stor grad avgjøres av de valgene som tas av beslutningstakerne i de lovgjennomgangene som foregår går over hele verden akkurat nå, sa Ulvaeus på pressemøtet i Paris.
Også TV og film rammes
Rapporten, som er utarbeidet av konsulentselskapet PMP Strategy, måler også effektene KI vil ha for manusforfattere, regissører, dubbere med flere innen den audiovisuelle sektoren – som TV- og videoproduksjon og filmstrømmetjenester.
Det anslås at markedet for KI-generert innhold vil være på rundt 562 milliarder kroner i 2028, og at inntektene til skaperne innenfor området vil gå ned med 21 prosent i samme tidsrom.
– Det haster å få etablert lover og regler som både legger til rette både for teknologisk innovasjon og videre utvikling av kunstig intelligens, men som også gir musikkskaperne en rettferdig posisjon i KI-revolusjonen, sier Karl Vestli, adm. direktør i Tono, i en kommentar.
Sør-Koreas forsvarsminister tilbyr seg å gå av etter unntakstilstanden
Sør-Koreas forsvarsminister Kim Yong-hyun tilbyr seg å tre av etter den kortvarige militære unntakstilstanden tirsdag, opplyser landets forsvarsdepartement.
Yoon erklærte militær unntakstilstand tirsdag kveld og forklarte dette med trusler fra antistatlige og pro-nordkoreanske krefter i landet.
Unntakstilstanden varte kun i noen timer før de folkevalgte opphevet den, og mange har bedt Yoon og flere i regjeringen om å gå av. Det er også fremmet forslag om å stille Yoon for riksrett.
Undersøkelse: 43 prosent av niendeklassinger er på laveste nivå i naturfag
Norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang i resultater i matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn ligger stabilt, viser Timss-undersøkelsen.
Nedgangen er sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen i 2019. 43 prosent av elevene på 9. trinn ligger på laveste nivå i naturfag, og 37 prosent på laveste nivå i matematikk. Samtidig ligger Norge nå nærmere det internasjonale snittet.
– Vi kan ikke slå oss til ro med at 43 prosent av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, i en pressemelding.
Timss (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal studie som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag.
Danskene henger etter
64 land deltok i Timss 2023, som ble gjennomført våren 2023. Norge deltok med 5301 elever på 5. trinn og 6324 elever på 9. trinn.
På 5. trinn er Norge på nivå med svenske og finske elever i matte og på nivå med svenskene i naturfag. Danske elever henger etter i begge fag.
På 9. trinn ligger de norske elevene bak både svenske og finske elever i naturfag. Utdanningsdirektoratet peker på at norske elever har færre timer i naturfag enn svenske og finske elever. I tillegg ligger Norge bak både Sverige og Finland i matte, viser selve undersøkelsen.
Lite kjønnsforskjeller
I Sverige har elevene på ungdomstrinnet faktisk har bedret seg i matematikk, noe som overrasker, men samtidig uttrykkes det bekymring både i Sverige og Danmark over at det først og fremst er guttene som bedrer seg. I Norge er det ingen signifikante kjønnsforskjeller på ungdomstrinnet, mens på barnetrinnet er det en kjønnsforskjell i matte i favør guttene.
På topp i undersøkelsens ulike kategorier er land som Singapore, Taiwan og Sør-Korea. Norske elever oppgir i undersøkelsen at de synes skolen er et trygt sted å være, og at det er få som blir mobbet, men både elever og lærere er mindre tilfreds enn de var i 2019.
Som mange andre undersøkelser viser også Timss at elever som snakker norsk hjemme, har foreldre med høy utdanning og inntekt gjør det bedre.
Matteløft for svenske elever i internasjonal realfagsundersøkelse
Svenske åttendeklassinger er blitt bedre i matematikk. Snittallet er det høyeste på flere tiår, viser den internasjonal undersøkelsen Timss.
Også fjerdeklassingene er blitt bedre og slår sin egen tidligere rekord, ifølge Timss 2023. Den forrige undersøkelsen ble gjennomført i 2019.
Resultatene til åttendeklassingene er de beste så langt siden årtusenskiftet.
Garasje knust av steinras i Stavern
En garasje med flere biler er knust av et steinras som gikk fra fjellet Signalen i Stavern og ned til et boligområde. Ingen personer er skadet.
Det sto to biler i garasjen da raset gikk, opplyser politiet til NRK.
Området rundt rasstedet er sperret av. Bilder fra stedet viser at garasjen er fullstendig knust av en svær steinblokk.
– Garasjen blir beskrevet som pinneved, sier operasjonsleder Inge Omli Landsrød i Sørøst politidistrikt.
Larvik kommune og NVE er varslet om hendelsen.
– Når det går steinras i et boligområde, er det selvfølgelig veldig alvorlig. Kommunen vil forsikre seg om at området er så trygt at det ikke vil gå flere ras i samme område, sier Johannes Sjo Steinsvåg, som er fagsjef for beredskap i kommunen.
Frykt for at reveparasitt etablerer seg i Norge
Det er betydelig risiko for at parasitten revens dvergbendelorm innføres til Norge. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan gi alvorlig sykdom hos mennesker.
‑ Det er en betydelig risiko for at revens dvergbendelorm innføres og etablerer seg før vi oppdager det, sier faglig ansvarlig Lucy Robertson i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har gjennomført en risikovurdering av hvorvidt parasitten kan komme til Norge.
– Smitte fra Sverige til Norge via rev er sannsynligvis et tidsspørsmål, men vi kan ikke anslå når det vil skje. Det er alvorlig. Vi ser at i andre land hvor parasitten har etablert seg hos rev og små gnagere, rammes også mennesker etter hvert, sier hun.
Parasitten finne si hovedsak hos rev, men også hunder og katter kan være bærere. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan i verste fall være dødelig for mennesker.
Parasitten ble påvist i Sverige i 2011. Forekomsten er fortsatt lav, og det er ikke tegn til at parasitten nærmer seg norskegrensen.
– I dag er det krav om at hunder som krysser grensen til Norge skal være behandlet med ormemidler mot parasitter, men det er ikke dokumentert om hundeeiere følger reglene, eller i hvilken grad dette sjekkes ved land- og sjøgrensene, sier Robertson.
Ny sjømatrekord for november
Prisvekst og økte volum ga tidenes høyeste verdi for sjømateksporten i november. Norge eksporterte sjømat for 17,3 milliarder kroner.
Det er en økning på 1 milliard kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, skriver Sjømat Norge i en pressemelding.
Det er tidens høyeste for november.
– Vi har lagt bak oss flere måneder på rad med solid vekst for sjømateksporten, og denne trenden fortsatte i november. Takket være prisvekst på laks, makrell, torsk, hyse og sild var dette tidenes beste november målt i verdi, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Sterkere krone
Sjømat Norge trekker fram at sjømatreksporten denne gangen heller ikke har fått drahjelp av svak norsk krone.
– Sammenlignet med samme måned i fjor, er den norske kronen litt sterkere målt mot euroen, men svakere målt mot den amerikanske dollaren. I sum gir det ingen valutaeffekt, så verdiveksten er hovedsakelig drevet av høyere priser og økte volum for noen av våre viktigste arter, forklarer Chramer.
Landene i EU-sonen kjøpte mest norsk sjømat. Asia er også i vekst.
– Europa står sterkt og hadde verdivekst i november. USA gikk noe tilbake, mens Asia blir stadig viktigere. I forrige måned var det blant annet sterk vekst for både reker og laks til Kina, forklarer Christian Chramer.
Mot årsrekord
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 160,4 milliarder kroner. Det er 2,3 milliarder kroner, eller 1,5 prosent, høyere enn på samme tid i fjor.
– 2024 har så langt vært et verdimessig godt år for norsk sjømateksport. Høyere priser har i stor grad kompensert for kvoterekuttet til torsk, sild og makrell. Hvis den gode utviklingen fortsetter også i desember, vil vi passere fjorårets eksportrekord på 172 milliarder kroner ved årets slutt, sier Christian Chramer.
Britiske atomkraftverk får forlenget levetid
Fire av Storbritannias kjernekraftverk skal holdes i drift lenger enn planlagt, sier operatørselskapet.
Beslutningen om å forlenge driften kommer etter en sju måneder lang gjennomgang, sier det franske energiselskapet EDF.
To atomkraftverk i Lancashire og i skotske East Lothian får forlenget driften med to år, til mars 2030. To andre kraftverk i Nordøst-England får en forlengelse på ett år, fram til mars 2027, opplyser EDF.
Det var tidligere ventet at de aktuelle kraftverkene skulle legges ned i 2026 og 2028. Forlengelsen innebærer at 3000 arbeidsplasser også opprettholdes lenger.
EDF er hovedeier og operatør for de britiske kjernekraftverkene. Centrica, som eier British Gas, har en eierandel på 20 prosent i kjernekraftvirksomheten.
Beslutningen om å forlenge driften kommer etter at en offentlig rapport konkluderte med at Storbritannia må produsere atomkraft lenger enn planlagt dersom regjeringen skal nå målet om å gå bort fra strøm produsert med fossilt brensel innen 2030.
Strømprisene stiger – Sør-Norge får årets høyeste pris onsdag
Tidlig onsdag morgen stiger strømprisene til værs i Sør-Norge. Både på Østlandet og Sørlandet blir onsdagens pris den høyeste hittil i år.
Mellom klokken 8 og 9 blir timesprisen på hele 3 kroner per kilowattime (kWh) på Sørlandet. På Østlandet blir den nesten like høy, på 2,7 kroner/kWh.
Sist strømprodusentene i Sør-Norge fikk så godt betalt for strømmen, var for nøyaktig ett år siden, nemlig 4. desember 2023, skriver Europower.
Også kunder i Midt-Norge og på Vestlandet må belage seg på en høy pris mellom klokken 8 og 9. De må ut med henholdsvis 1,9 kroner/kWh og 2,3 kroner/kWh.
Nord-Norge skjermes fra de høye prisene. Der blir snittprisen i løpet av døgnet bare 12 øre/kWh.
Prisene er ventet å synke utover dagen. Slik blir snittprisene:
* Østlandet: 117 øre/kWh
* Sørlandet: 133 øre/kWh
* Vestlandet: 96 øre/kWh
* Midt-Norge: 41 øre/kWh
* Nord-Norge: 12 øre/kWh