Europeiske forsvarsministre diskuterte fredsstyrke for Ukraina
Forsvarsministre fra fem europeiske land møttes onsdag i Paris for å diskutere mulige sikkerhetsgarantier for Ukraina, inkludert muligheten for en fredsbevarende styrke.
– Storbritannia og Frankrike leder sammen arbeidet med å planlegge for fred og sikre sikkerhetsgarantier for Ukraina, sier forsvarsminister John Healey fra Storbritannia.
I tillegg til Storbritannia og Frankrike, var også Italia, Polen og Tyskland med på møtet. Ministrene ga ingen detaljer til pressen om hvor stor en eventuell fredsstyrke kan bli seende ut dersom det blir en våpenhvile mellom Ukraina og Russland.
Healey gjentok statsminister Keir Starmers oppfordring om å skape en «koalisjon av villige» for å sikre fred i Ukraina.
Ifølge Politico sa Frankrikes forsvarsminister Sébastien Lecornu at 15 land allerede har sagt ja til å være med på arbeidet med å skaffe garantier for Ukraina. Han nevnte ikke hvilke land, men sa at de skulle starte arbeidet neste uke.
Lecornu understrekte imidlertid at Ukrainas første sikkerhetsgaranti må være landets eget militære.
– Vi kan ikke be europeiske styrker om å gjøre jobben til Ukrainas militære, sa han, og la til at de ønsker å ruste opp det ukrainske forsvaret.
Tirsdag ble det kjent at Ukraina hadde akseptert en 30 dager lang våpenhvile langs hele fronten, Russland har derimot ikke svart ennå. Tirsdag møttes også forsvarssjefer fra 36 forskjellige land, inkludert Norge, for å diskutere muligheten for å opprette en fredsbevarende styrke i Ukraina.
Rådsflertall vil straffe dem som benytter seg av surrogati i utlandet
Et knapt flertall av medlemmene i Bioteknologirådet ønsker å straffe dem som reiser til utlandet for å få barn via surrogati.
Åtte av rådets 15 medlemmer mener at det ikke bør være mulig å omgå norsk lov på denne måten uten å bli straffet, skriver Altinget. Surrogati er ulovlig i Norge.
– Flertallet mener at hvis noe ikke er tillatt, bør det være straff knyttet til det. Det er ikke snakk om noen alvorlig straff, men bøter eller fengsel opp mot tre måneder, sier leder i Bioteknologirådet, Marianne Aasen, som selv tilhørte mindretallet.
Bioteknologirådet jobber på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med å evaluere hele bioteknologiloven, som omfatter surrogati. Det er Stortinget som tar stilling til om loven skal endres.
Særlig fikk rådet i oppdrag å ta stilling til om personer som er unnfanget ved hjelp av donert sæd eller egg (genetiske halvsøsken), bør få informasjon om andre som har blitt til med samme donor:
– Donorunnfangede skal få vite hvem søsknene er når de blir 15 år, om det finnes søsken, sier Aasen om anbefalingen rådet kom fram til i den saken.
To år gammel endring i Helseplattformen kan ha rammet pasienter
En endring i journalløsningen Helseplattformen fra 2023 har ført til avvik som kan ha rammet pasienter, melder St. Olavs hospital i en pressemelding.
Avvikene er påvist i oppfølgingen av interne meldinger knyttet til sluttrapporter som er sendt fra sykehus og avtalespesialister som ikke har vært knyttet til Helseplattformen.
– Dette gjelder pasienter som har vært behandlet ved andre sykehus og som er overført til ett av våre sykehus for eventuell videre oppfølging, heter det i en pressemelding.
Det var en endring som ble gjort i Helseplattformen i september 2023 som har ført til at enkelte slike meldinger knyttet til sluttrapportene, ikke har blitt fanget opp. Endringen ble reversert i mai i år.
Over 3000 saker
Ifølge pressemeldingen har sykehusene i Midt-Norge startet gjennomgang av de 3445 sakene Helseplattformen så langt har identifisert. Det dreier seg da om saker, ikke om antall pasienter.
De fleste pasientene i sakene som er gjennomgått, er fulgt opp, og det er så langt ikke funnet avvik med pasientskade.
– Det er likevel funnet enkelte avvik som krever videre oppfølging, men det er for tidlig å si noe om konsekvensene. Denne uken gjennomgås resten av sakene, heter det i pressemeldingen.
Går gjennom sakene
Det var MedWatch som omtalte pressemeldingen først.
Ifølge sykehusdirektør Tom Christian Martinsen ved St. Olavs hospital ser det ut til å gjelde 2500 saker ved det sykehuset, skriver Adresseavisen
– En første gjennomgang av 274 saker viser at det kan være behov for oppfølging av elleve tilfeller. Vi har nå orientert sykehusledelsen, og vi er i gang med en systematisk gjennomgang av alle sakene for å få oversikt over omfang og eventuelle konsekvenser. Gjennomgangen skal være ferdig i løpet av denne uken, sier Martinsen.
Han sier videre at sykehuset fortløpende skal ta kontakt med pasienter som eventuelt er berørt.
Nordiske land inngår ny ammunisjonsavtale med Nammo
Norge, Sverige, Danmark og Finland har inngått en ny avtale om det de kaller et strategisk partnerskap med forsvarsindustriselskapet Nammo.
– Norden trenger nok ammunisjon, både for å avskrekke de som ikke vil oss vel, og for å forsvare oss selv om vi må. Denne avtalen er nok et skritt i retning av tettere nordisk integrering innenfor forsvar og forsvarsindustri, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Det opplyses ikke i pressemeldingen hvor mye avtalen er verdt.
Ifølge regjeringen skal avtalen bidra til at de nordiske landene kan produsere og skaffe ammunisjon raskere og mer effektivt, i tillegg til at den skal hjelpe koordineringen av støtten til Ukraina.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 52,70 øre per kWh tirsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 54,7 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn mandag og 2,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,45 kroner per kWh og snittprisen var 1,74 kroner.
Maksprisen tirsdag på 54,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,6 øre lavere enn mandag og 30,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 90,8 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 50,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på -0,60 øre per kWh tirsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på -0,6 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 10,7 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 4,3 øre lavere enn mandag og 44,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,7 øre per kWh og snittprisen var 11,2 øre.
Maksprisen tirsdag på 10,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 3,4 øre høyere enn mandag og 39,08 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 28,6 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -27,5 øre per kWh mellom klokken 22 og 23 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 14,70 øre per kWh tirsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 27,7 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 3,02 øre høyere enn mandag og 29,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,7 øre per kWh og snittprisen var 11,2 øre.
Maksprisen tirsdag på 27,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,6 øre lavere enn mandag og 22,07 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 57,04 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 1,4 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 76,10 øre per kWh tirsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 76,1 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,065 kroner.
Tirsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn mandag og 11,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,87 kroner per kWh og snittprisen var 2,16 kroner.
Maksprisen tirsdag på 1,065 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 5,7 øre lavere enn mandag og 1,1 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,55 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,065 kroner, dekkes 28,3 øre.
Minsteprisen blir på 50,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 70,90 øre per kWh tirsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 70,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 98,6 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn mandag og 8,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,45 kroner per kWh og snittprisen var 1,74 kroner.
Maksprisen tirsdag på 98,6 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 4,6 øre høyere enn mandag og 55,2 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,45 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 98,6 øre, dekkes 21,2 øre.
Minsteprisen blir på 49,4 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Makspris på 1,06 kroner per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,065 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 98,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 27,7 øre, i Nord-Norge blir den 10,7 øre, og i Vest-Norge blir den 54,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,55 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 22 og 23 i Nord-Norge, da på -27,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 49,4 øre, Sørvest-Norge 50,9 øre, Midt-Norge 1,4 øre og Vest-Norge 50,3 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,12 kroner per kWh og 0,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,17 kroner per kWh og 35,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Frankrike har sperret av israelske stands på våpenutstilling
Franske myndigheter har sperret av fem utstillingsstands med israelske våpen på flystevnet Paris Air Show.
Det internasjonale flystevnet arrangeres i Le Bourget nord for Paris fra 16. til 22. juni og er ett av de største i sitt slag i verden.
Mandag ble det meldt at utstillingene til fem israelske våpenprodusenter er sperret av med svarte vegger fordi de viser «offensive våpen» – blant annet våpen som blir brukt på Gazastripen.
Veggene rundt de israelske utstillingene ble satt opp natt til mandag få timer før åpning.
En fransk regjeringskilde sier at utstillingene bryter med betingelsene for hva slags våpen Israel får stille ut, og at avgjørelsen er tatt av generalsekretariatet for forsvar og nasjonal sikkerhet, som ligger under statsministeren.
Det israelske forsvarsdepartementet reagerer sterkt på beslutningen og hevder at sperringene ble installert på kort varsel etter at de fikk beskjed om at offensive våpensystemer måtte fjernes.
– Franskmennene skjuler seg bak angivelige politiske vurderinger for å ekskludere israelske offensive våpen fra en internasjonal utstilling, våpen som konkurrerer med franske produsenter, heter det i en uttalelse fra det israelske forsvarsdepartementet, som kaller avgjørelsen for «stygg og upassende».
Den franske tjenestepersonen sier på sin side at de israelske utstillerne hadde fått beskjed flere uker i forveien.