EU i krisesamtaler med europeisk bilindustri
EU vil redde europeisk bilindustri før den blir utkonkurrert av kinesiske produsenter og toll fra USA.
I forrige uke startet EU-kommisjonen samtaler med næringslivsledere fra bransjen i et forsøk på å få på plass kriseløsninger så raskt som mulig. En «strategisk dialog» omtales det som. Torsdag gikk startskuddet i Brussel, og de er ventet å vare i flere måneder.
13 millioner mennesker jobber i europeisk bilindustri, som utgjør en viktig del av BNP i land som Tyskland, Frankrike, Italia, Slovenia og Bulgaria. Til sammen står den for hele 7 prosent av EUs BNP.
Men med det grønne skiftet og stadig flere elektriske biler har det gått nedover.
– Ved et veiskille
Tusenvis av arbeidsplasser står i fare, og lav produktivitet, høye energipriser og lite investeringsvilje skaper frykt for at industrien bukker under i møte med konkurransen fra Kina og USA.
– Den europeiske bilindustrien står ved et veiskille, og vi erkjenner utfordringene den står overfor. Derfor skal vi handle raskt for å håndtere dem, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da det første møtet ble holdt i Brussel torsdag.
Til stede var sjefer fra en rekke selskaper, deriblant Volkswagen, BMW, Mercedes og Renault. Det samme var representanter for fagbevegelsen og andre sivile organisasjoner, samt leverandører av bildeler.
Arbeidsplasser forsvinner
Samtalene startet dagen etter at EU-kommisjonen varslet det såkalte kompasset for å få fart på konkurransekraften. Det skal forenkle byråkratiet, ikke minst knyttet til miljøkrav.
Bakgrunnen er at europeiske industriledere sier de sliter med altfor mange reguleringer knyttet til klima og etiske standarder. Det siste året har dessuten varslene om nedbemanninger kommer på rekke og rad.
I Tyskland planlegger Volkswagen å kutte 35.000 stillinger ved ulike tyske fabrikker innen 2030. Et annet eksempel er Audi-fabrikken i Brussel, som stenger i slutten av februar.
Den har spesialisert seg på produksjon av høyteknologiske elbiler og er en del av VW-konsernet. Men ifølge ledelsen er den ikke lenger lønnsom fordi produksjonskostnadene i Belgia er høyere enn ved fabrikker i andre land.
Nedleggelsen innebærer at det kun vil være én gjenværende bilfabrikk i Belgia: Volvo-fabrikken ved Gent.
I Slovenia, hvor bilindustrien står for omtrent 10 % av BNP, er det også nedbemanninger på gang. Det samme gjelder Bulgaria, der fallet er på hele 40 prosent, ifølge tall fra i sommer. Det skyldes at antall bestillinger av bildeler har skrumpet inn, spesielt fra fabrikker i Tyskland.
Ofrer miljøkutt?
EU har gått i front når det gjelder utslippskutt knyttet til klimaendringene, ikke minst kutt i biltrafikken, som står for om lag 16 prosent av CO2-utslippene i Europa. Målet er at fossildrevne biler skal være faset ut innen 2035.
Dette skal blant annet oppnås ved at bilprodusentene pålegges strenge utslippskutt på nye biler. Greier de ikke det, må de betale bøter. Et selskap som Volkswagen regner for eksempel med å måtte betale 1,5 milliarder euro i bøter i løpet av 2025 fordi det ikke greier å innfri miljøkravene, ifølge medierapporter.
Bilprodusentene vil ha mer «fleksibilitet», noe EU-kommisjonen har lovet å se på.
– Å straffe industrien økonomisk med umiddelbar virkning er ingen god idé, for bransjen har problemer og må omstille seg, noe som koster mye penger, sa Patrick Koller, administrerende direktør i den franske bildelprodusenten Forvia, i forkant av møtet i Brussel.
– Når vi ser tilbake, så har vi tungindustri som forsvant helt fra Europa som følge av manglende konkurransekraft, la han til.
Tregt elbil-salg
Hensikten med bøtene er å gi selskapene intensiver til å øke salget av elbiler, hybridbiler og små kjøretøy på bekostning av blant annet dieselslukende SUV-er.
Men det har vist seg vanskeligere enn ventet å lokke forbrukerne over til biler som går på alternativ energi, både fordi de er dyrere enn fossildrevne biler, og fordi det ikke finnes et etablert bruktbilmarked.
– Vi ønsker å holde fast ved målet, men vi kan gjøre veien dit enklere, sier von der Leyen.
På den andre siden er det dem som advarer mot å lempe på bøtene. De mener det vil fungere som en straff for dem som allerede har investert stort for å kunne følge de nye reglene.
Salget av elbiler i EU utgjorde i fjor 13,6 prosent av totalsalget, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før, ifølge Den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA).
I desember sank nye registreringer av elbiler med 10,2 prosent. Trenden var spesielt tydelig i Tyskland (-38,6%) og i Frankrike (-20,7%).
Tallene viser også at det totale bilsalget i EU økte med 0,8 prosent i 2024. Her var Spania i ledelsen, med en økning på 7,1 prosent, mens bilsalget gikk ned både i Tyskland og Frankrike.
Scholz vil ha subsider
Forslagene til hvordan utviklingen kan snus, er mange.
Et alternativ er å gi bedrifter intensiver til å kjøpe elbiler, slik at antall elektriske firmabiler øker. Firmabiler utgjør over halvparten av nye biler som kjøpes i Europa.
Nylig tok Tysklands statsminister Olaf Scholz til orde for å gi direkte subsidier til Europas elbilprodusenter.
Andre løsninger er å gjøre ladning av elbiler lettere, raskere og billigere. EU kan også sørge for at Kina får mindre kontroll på batteriproduksjonen, ifølge analytikere.
Krisetiltakene drøftes samtidig som markedsandelen for kinesiske elbiler i EU har skutt i været. I 2024 ble det solgt 11 millioner kinesiske elbiler i EU, en økning på 40 prosent sammenlignet med året før.
Handelskriger truer
I et forsøk på å stanse utviklingen har EU innført ekstra importtoll på opptil 35,3 prosent på elbiler produsert i Kina. Tiltaket begrunnes med at kinesiske myndigheter gir elbilindustrien statsstøtte som gjør at bilene kan selges billigere enn dem som er produsert i Europa.
Men tollen er blitt møtt med motstand i Tyskland og flere andre EU-land, og både BMW, Tesla og flere kinesiske bilprodusenter har gått rettens vei for å stanse det. De frykter blant annet at det kinesiske markedet for importerte europeiske biler vil tørke inn.
På toppen av det hele følger bilprodusentene nervøst med på uttalelsene fra president Donald Trump i USA, som har truet med høyere toll på europeisk import – noe som vekker frykt for en eksplosjon av tollavgifter på europeiske biler.
Hvis den proteksjonistiske politikk blir virkelighet, kan den redusere Tysklands BNP med 1 % og utradere 300.000 arbeidsplasser, ifølge en studie fra et økonomisk institutt, som nylig ble sitert av blant annet Süddeutsche Zeitung.
Været gjør gjenfangst av Mowi-laks på rømmen utfordrende
Været skaper trøbbel for gjenfangsten av de om lag 27.000 oppdrettslaks som rømte fra Mowi-anlegget i Dyrøy i Troms søndag.
Laksegiganten anslår at cirka 25 prosent av laksen som befant seg i anlegget, rømte natt til søndag da en fiskemerd havnet under vann.
Fiskeridirektoratet har vært ute på tilsyn på stedet og er nå i gang med innhente en del dokumentasjon, opplyser kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten til NTB.
Fordi dette kan være en større rømming, har Mowi fått et muntlig pålegg av direktoratet om å drive gjenfangstfiske utenfor 500-meterssonen.
– Det er foreløpig ikke rapportert inn gjenfanget fisk. Vi har fått informasjon fra Mowi om at gjenfangsten er utfordrende på grunn av været.
Mandag sa kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til NRK at lakseselskapet lover en dusør på 500 kroner per laks etter rømmingen.
Norge forlenger luftvernoppdrag i Polen
Norge forlenger bidraget til Natos luft- og missilforsvar i Polen fram til sommeren, opplyser forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Det er viktig for å sikre de materielle forsyningene til Ukraina og frihetskampen Ukraina gjør på vegne av oss alle, sier Sandvik til TV 2.
Norske Nasams-luftvernstyrker vil dermed fortsette å være stasjonert i Rzeszów for å beskytte viktige forsyningslinjer inn og ut av Ukraina.
Forsvarsministeren var selv på besøk hos norske styrker i Rzeszów i Polen da han presenterte forlengelsen tirsdag.
– Det største alvoret pågår i Ukraina. Der er den kampen vi nå må støtte. Da er de helt avhengig av etterforsyninger og materiell. Det materiellet går fra denne flyplassen. Derfor er det viktig for oss å sikre at det er trygt å operere herfra, noe norske soldater er med på å gjøre, avslutter Sandvik.
Polens forsvarsministeren Władysław Kosiniak-Kamysz uttrykte stor takknemlighet for det norske bidraget.– Polen har gjort en formidabel innsats for å støtte Ukraina. Vi ser et tettere norsk-polsk samarbeid som en styrke for Nato.
Coop utvider tilbakekallingen – Mattilsynet tar stikkprøver
Coop kaller tilbake ytterligere 5.000 pakker egg på grunn av høyt innhold av vitamin D. Mattilsynet kontrollerer nå at butikkene har fjernet tilbakekalte egg.
Coop trekker tilbake de siste eggene først seks dager etter at Mattilsynet først ble varslet. I alt ni hønsebesetninger har fått fôr med opptil 100 ganger for mye tilsatt D-vitamin. Seniorrådgiver Knut Lutnæs for kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop forklarer hvorfor dette skjer først nå.
– Forrige uke valgte vi umiddelbart å kalle tilbake alle produkter vi hadde klart å spore på torsdag ettermiddag. Ved slike hendelser ettergår vi arbeidet grundig, for å forsikre oss om at alt er i orden. Etter gjennomgang av produksjonen, i tett samarbeid med vår leverandør, ble det besluttet at vi ønsker å ta enda større marginer for å være helt trygge på at det ikke er noen egg i våre butikker som inneholder for store verdier av D-vitaminer, skriver Lutnæs i en epost til NTB.
Sikringsarbeid i gang
Administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet har gjentatte ganger sagt at de ser svært alvorlig på situasjonen.
– Vi har vært i kontakt med Coop som på eget initiativ har valgt å utvide sin tilbaketrekking. Det er viktig at aktørene tar det ansvaret de har for å være helt sikre på at det ikke finnes flere slike egg på markedet, og at forbrukerne har fått den informasjonen de trenger, sier hun.
– Vi tar stikkprøvekontroller i butikkene for å kontrollere at tilbaketrekkingen av de aktuelle eggene er gjennomført, legge Godal til.
Kast eller lever i butikken
Den siste tilbakekallingen gjelder Xtra Egg S/M 12 pakk og Coop Frokostegg Frittgående L 12 pakk, skriver Coop i en pressemelding.
Best før dato og oppdatert produksjonstidspunkt for begge produkter:
10.02.2025, kun egg produsert mellom kl. 14:45 og 16:00
16.02.2025, kun egg produsert mellom kl. 07:45 og 08:30
28.02.2025, kun egg produsert mellom kl. 15:00 og 15:30
Kunder som har kjøpt disse produktene, bes kaste dem eller levere dem til butikken.
Totalt har Coop nå trukket tilbake 240.000 egg. Coop forsikrer imidlertid at deres butikker kommer til å levere egg tilnærmet som normalt.
Stortinget utsetter votering av vassdragvern
Stortinget utsetter behandlingen av stortingsmeldingen som åpner for kraftverk i vernede vassdrag til torsdag.
Etter planen skulle stortingsrepresentantene votere den tirsdag, men behandlingen ble utsatt til torsdag, melder NRK.
Miljøaktivister demonstrerte foran Stortinget tirsdag for å kjempe mot å åpne vassdragene. I dag har Norge 390 vernede vassdrag.
Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet har varslet at de kommer til å stemme for en slik åpning.I utgangspunktet var også KrF for, men partiet har nå snudd.
India skal være vert for neste KI-toppmøte
India skal arrangere det neste internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens, opplyser kontoret til Frankrikes president Emmanuel Macron.
Mandag og tirsdag har Frankrike stått i spissen for et KI-toppmøte i Paris, der India har vært medarrangør.
Indias statsminister Narendra Modi uttalte tidligere tirsdag at landet gjerne arrangerer det neste KI-toppmøtet i India.
Norge med i internasjonal koalisjon for bærekraftig KI
Norge er invitert til å delta i et fransk initiativ som skal jobbe for at utvikling og bruk av kunstig intelligens skjer på en bærekraftig måte.
Det melder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding tirsdag.
Invitasjonen kom under KI-toppmøtet som har vært holdt i Paris mandag og tirsdag – AI Action Summit – som digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har deltatt på.
Det er Frankrike, FNs miljøprogram og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) som har tatt initiativ til prosjektet.
Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Kenya, Chille og Sør-Korea er blant de andre landene som deltar i prosjektet.
– Som digitaliseringsminister ønsker jeg å få fart på bruken av kunstig intelligens i Norge. Det vil frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Samtidig vet vi at KI krever mye energi. Det er derfor viktig at landene jobber sammen for at teknologien blir mer bærekraftig, sier Tung.
Initiativet støttes av FN, EU-kommisjonen, Global Green Growth Institute, Microsoft, Nvidia og HuggingFace.
Makspris på 2,13 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 2,13 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 2,062 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 92,7 øre, i Nord-Norge blir den 9,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,76 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,8 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 5,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 65,6 øre, Sørvest-Norge 66,9 øre, Midt-Norge 33,05 øre og Vest-Norge 62,3 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 90,7 øre per kWh og 5,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,15 kroner per kWh og 37,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nato-øvelse gjorde skader for 15 millioner
Nato-øvelsen Nordic Response i fjor førte til en del skader på eiendom og natur. Men Forsvaret kaller ikke omfanget unormalt.
Forsvaret fått inn totalt 213 klager på skade, til en total prislapp på ca. 15 millioner, sier miljøvernoffiser Marianne Rygh Bø til NRK.
De fleste sakene er nå tilbakebetalt, og fire saker er fortsatt under behandling.
– Med tanke på at det var en stor øvelse, hvor vi inviterte mange nasjoner til å delta, så er det helt normalt, sier Rygh Bø.
Det dreier seg om alt fra søppel som lå strødd ved en nasjonalpark, til skremming av rein. Nesten en tredel av sakene var materielle skader.
– Det vil si at vi har kjørt på et gjerde, vi har kjørt på en postkasse og så videre.
Nordic Response i mars 2024 involverte over 20.000 soldater, 50 ulike fartøy og 110 fly. Totalt 14 land deltok.
Høyre om dansk trusselvurdering: Norge må være forberedt på at krig igjen kan bli en realitet
Danmarks oppdaterte vurdering om at Russland kan utgjøre en trussel mot Europa, viser også at Norge må være forberedt på krig, mener Høyre.
– Cyberangrep, hybride trusler, sabotasje og påvirkningsoperasjoner er blitt den nye normalen, og Norge må være forberedt på at krig igjen kan bli en realitet, sier lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H) om forholdet til Russland.
Den danske etterretningstjenesten publiserte tirsdag en oppdatering av sin egen trusselvurdering fra desember i fjor. Der var omtalen av trusselen fra Russland vesentlig skarpere enn tidligere. Danskenes vurdering er at Russland ved en slutt på krigen i Ukraina, eller en våpenstillstand, kan komme til å utgjøre en direkte trussel mot Nato.
– Dette viser realitetene i at vi nå står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier Søreide.
– Vi må sørge for at Ukraina vinner krigen mot Russland, og at prisen for å true Norge og våre venner er utålelig høy for dem som truer oss, legger hun til.
Høyre-politikeren benytter anledningen til å sette saken i lys av den politiske debatten som preger Norge.
– Det foregår nærmest et kappløp i norsk politikk om å være mest mulig imot mer samarbeid med Europa og landene som deler våre verdier. Er det én ting som er sikkert, er det at vi må stå sammen med våre venner og allierte for å demme opp for truslene mot vår frihet og trygghet, sier Søreide.
Norge og 60 andre land signerer KI-erklæring – men ikke USA og Storbritannia
USA og Storbritannia vil ikke signere slutterklæringen på KI-toppmøtet i Paris, der det står at kunstig intelligens (KI) må være trygg, inkluderende og etisk.
61 andre land stiller seg ifølge nyhetsbyrået AFP bak erklæringen, som ble vedtatt under det to dager lange toppmøtet om KI i Paris.
Norge er blant landene som har signert, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til NTB. Det samme har Kina, India, Frankrike og Tyskland gjort.
Ifølge slutterklæringen skal det jobbes for å sikre at KI er «åpen, inkluderende, transparent, etisk, trygg, sikker og troverdig», og for at internasjonale rammeverk gjøres gjeldende for alle.
Det tas også til orde for at KI skal være bærekraftig for både mennesker og planeten.
USA har foreløpig ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor de ikke stiller seg bak erklæringen. Kontoret til Frankrikes president opplyser at flere land kan komme til å signere erklæringen etter toppmøtet, ifølge Reuters.
En talsperson for Storbritannias statsminister Keir Starmer sier at diskusjonene fortsetter og at Storbritannia skal delta på andre initiativer og fortsette å jobbe sammen med sine partnere.
Landet er blant annet med på et initiativ for å sikre at KI er bærekraftig, et arbeid der også Norge deltar.
– Vi vil kun signere initiativer som er i Storbritannias nasjonale interesse, sier talspersonen, ifølge Reuters.