EU-landene har gitt endelig grønt lys for et nytt og langt strengere avløpsdirektiv.

Heretter blir det strenge minimumskrav til rensing av kloakken.

Direktivet vil kraftig bedre beskyttelsen av både helse og miljø og føre til renere elver, sjøer og grunnvann over hele Europa, ifølge EU-kommisjonen.

Direktivet gjelder for alle byer og tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, som nå må bygge avanserte anlegg som kan rense kloakken for alt nedbrytbart biologisk materiale.

Slike anlegg må være på plass innen 2035.

Innen 2039 skal kloakken også være fri for nitrogen og fosfor.

Det nye direktivet legger også «forurenser betaler»-prinsippet til grunn. Det betyr at kostnadene delvis skal dekkes av bedrifter som har utslipp til avløpssystemet, særlig legemiddel- og kosmetikkprodusenter.

Direktivet er EØS-relevant og vil dermed også gjelde i Norge.

For mange nordmenn vil direktivet trolig medføre høyere kommunale avgifter, særlig i distriktskommuner.

En ny, global studie viser at KI-skapt musikk kan redusere inntektene til levende musikkskapere med 24 prosent innen 2028

Studien er utarbeidet på oppdrag av CISAC, en organisasjon som jobber for rettighetene til musikere, komponister og andre i skapende yrker. Den er den første i sitt slag og ble presentert onsdag.

– KI har makten til å åpne opp for nye og spennende muligheter – men vi må akseptere at generativ KI, hvis den er dårlig regulert, også kan forårsake stor skade på menneskelige skapere, deres karrierer og levebrød, sier Björn Ulvaeus ifølge The Guardian.

ABBA-medlemmet er president i CISAC.

Sør-Koreas forsvarsminister Kim Yong-hyun tilbyr seg å tre av etter den kortvarige militære unntakstilstanden tirsdag, opplyser landets forsvarsdepartement.

Yoon erklærte militær unntakstilstand tirsdag kveld og forklarte dette med trusler fra antistatlige og pro-nordkoreanske krefter i landet.

Unntakstilstanden varte kun i noen timer før de folkevalgte opphevet den, og mange har bedt Yoon og flere i regjeringen om å gå av. Det er også fremmet forslag om å stille Yoon for riksrett.

Norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang i resultater i matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn ligger stabilt, viser Timss-undersøkelsen.

Nedgangen er sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen i 2019. 43 prosent av elevene på 9. trinn ligger på laveste nivå i naturfag, og 37 prosent på laveste nivå i matematikk. Samtidig ligger Norge nå nærmere det internasjonale snittet.

– Vi kan ikke slå oss til ro med at 43 prosent av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, i en pressemelding.

Timss (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal studie som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag.

Danskene henger etter

64 land deltok i Timss 2023, som ble gjennomført våren 2023. Norge deltok med 5301 elever på 5. trinn og 6324 elever på 9. trinn.

På 5. trinn er Norge på nivå med svenske og finske elever i matte og på nivå med svenskene i naturfag. Danske elever henger etter i begge fag.

På 9. trinn ligger de norske elevene bak både svenske og finske elever i naturfag. Utdanningsdirektoratet peker på at norske elever har færre timer i naturfag enn svenske og finske elever. I tillegg ligger Norge bak både Sverige og Finland i matte, viser selve undersøkelsen.

Lite kjønnsforskjeller

I Sverige har elevene på ungdomstrinnet faktisk har bedret seg i matematikk, noe som overrasker, men samtidig uttrykkes det bekymring både i Sverige og Danmark over at det først og fremst er guttene som bedrer seg. I Norge er det ingen signifikante kjønnsforskjeller på ungdomstrinnet, mens på barnetrinnet er det en kjønnsforskjell i matte i favør guttene.

På topp i undersøkelsens ulike kategorier er land som Singapore, Taiwan og Sør-Korea. Norske elever oppgir i undersøkelsen at de synes skolen er et trygt sted å være, og at det er få som blir mobbet, men både elever og lærere er mindre tilfreds enn de var i 2019.

Som mange andre undersøkelser viser også Timss at elever som snakker norsk hjemme, har foreldre med høy utdanning og inntekt gjør det bedre.

Svenske åttendeklassinger er blitt bedre i matematikk. Snittallet er det høyeste på flere tiår, viser den internasjonal undersøkelsen Timss.

Også fjerdeklassingene er blitt bedre og slår sin egen tidligere rekord, ifølge Timss 2023. Den forrige undersøkelsen ble gjennomført i 2019.

Resultatene til åttendeklassingene er de beste så langt siden årtusenskiftet.

En garasje med flere biler er knust av et steinras som gikk fra fjellet Signalen i Stavern og ned til et boligområde. Ingen personer er skadet.

Det sto to biler i garasjen da raset gikk, opplyser politiet til NRK.

Området rundt rasstedet er sperret av. Bilder fra stedet viser at garasjen er fullstendig knust av en svær steinblokk.

– Garasjen blir beskrevet som pinneved, sier operasjonsleder Inge Omli Landsrød i Sørøst politidistrikt.

Larvik kommune og NVE er varslet om hendelsen.

– Når det går steinras i et boligområde, er det selvfølgelig veldig alvorlig. Kommunen vil forsikre seg om at området er så trygt at det ikke vil gå flere ras i samme område, sier Johannes Sjo Steinsvåg, som er fagsjef for beredskap i kommunen.

Det er betydelig risiko for at parasitten revens dvergbendelorm innføres til Norge. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan gi alvorlig sykdom hos mennesker.

‑ Det er en betydelig risiko for at revens dvergbendelorm innføres og etablerer seg før vi oppdager det, sier faglig ansvarlig Lucy Robertson i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har gjennomført en risikovurdering av hvorvidt parasitten kan komme til Norge.

– Smitte fra Sverige til Norge via rev er sannsynligvis et tidsspørsmål, men vi kan ikke anslå når det vil skje. Det er alvorlig. Vi ser at i andre land hvor parasitten har etablert seg hos rev og små gnagere, rammes også mennesker etter hvert, sier hun.

Parasitten finne si hovedsak hos rev, men også hunder og katter kan være bærere. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan i verste fall være dødelig for mennesker.

Parasitten ble påvist i Sverige i 2011. Forekomsten er fortsatt lav, og det er ikke tegn til at parasitten nærmer seg norskegrensen.

– I dag er det krav om at hunder som krysser grensen til Norge skal være behandlet med ormemidler mot parasitter, men det er ikke dokumentert om hundeeiere følger reglene, eller i hvilken grad dette sjekkes ved land- og sjøgrensene, sier Robertson.

Prisvekst og økte volum ga tidenes høyeste verdi for sjømateksporten i november. Norge eksporterte sjømat for 17,3 milliarder kroner.

Det er en økning på 1 milliard kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, skriver Sjømat Norge i en pressemelding.

Det er tidens høyeste for november.

– Vi har lagt bak oss flere måneder på rad med solid vekst for sjømateksporten, og denne trenden fortsatte i november. Takket være prisvekst på laks, makrell, torsk, hyse og sild var dette tidenes beste november målt i verdi, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Sterkere krone

Sjømat Norge trekker fram at sjømatreksporten denne gangen heller ikke har fått drahjelp av svak norsk krone.

– Sammenlignet med samme måned i fjor, er den norske kronen litt sterkere målt mot euroen, men svakere målt mot den amerikanske dollaren. I sum gir det ingen valutaeffekt, så verdiveksten er hovedsakelig drevet av høyere priser og økte volum for noen av våre viktigste arter, forklarer Chramer.

Landene i EU-sonen kjøpte mest norsk sjømat. Asia er også i vekst.

– Europa står sterkt og hadde verdivekst i november. USA gikk noe tilbake, mens Asia blir stadig viktigere. I forrige måned var det blant annet sterk vekst for både reker og laks til Kina, forklarer Christian Chramer.

Mot årsrekord

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 160,4 milliarder kroner. Det er 2,3 milliarder kroner, eller 1,5 prosent, høyere enn på samme tid i fjor.

– 2024 har så langt vært et verdimessig godt år for norsk sjømateksport. Høyere priser har i stor grad kompensert for kvoterekuttet til torsk, sild og makrell. Hvis den gode utviklingen fortsetter også i desember, vil vi passere fjorårets eksportrekord på 172 milliarder kroner ved årets slutt, sier Christian Chramer.

Fire av Storbritannias kjernekraftverk skal holdes i drift lenger enn planlagt, sier operatørselskapet.

Beslutningen om å forlenge driften kommer etter en sju måneder lang gjennomgang, sier det franske energiselskapet EDF.

To atomkraftverk i Lancashire og i skotske East Lothian får forlenget driften med to år, til mars 2030. To andre kraftverk i Nordøst-England får en forlengelse på ett år, fram til mars 2027, opplyser EDF.

Det var tidligere ventet at de aktuelle kraftverkene skulle legges ned i 2026 og 2028. Forlengelsen innebærer at 3000 arbeidsplasser også opprettholdes lenger.

EDF er hovedeier og operatør for de britiske kjernekraftverkene. Centrica, som eier British Gas, har en eierandel på 20 prosent i kjernekraftvirksomheten.

Beslutningen om å forlenge driften kommer etter at en offentlig rapport konkluderte med at Storbritannia må produsere atomkraft lenger enn planlagt dersom regjeringen skal nå målet om å gå bort fra strøm produsert med fossilt brensel innen 2030.

Tidlig onsdag morgen stiger strømprisene til værs i Sør-Norge. Både på Østlandet og Sørlandet blir onsdagens pris den høyeste hittil i år.

Mellom klokken 8 og 9 blir timesprisen på hele 3 kroner per kilowattime (kWh) på Sørlandet. På Østlandet blir den nesten like høy, på 2,7 kroner/kWh.

Sist strømprodusentene i Sør-Norge fikk så godt betalt for strømmen, var for nøyaktig ett år siden, nemlig 4. desember 2023, skriver Europower.

Også kunder i Midt-Norge og på Vestlandet må belage seg på en høy pris mellom klokken 8 og 9. De må ut med henholdsvis 1,9 kroner/kWh og 2,3 kroner/kWh.

Nord-Norge skjermes fra de høye prisene. Der blir snittprisen i løpet av døgnet bare 12 øre/kWh.

Prisene er ventet å synke utover dagen. Slik blir snittprisene:

* Østlandet: 117 øre/kWh

* Sørlandet: 133 øre/kWh

* Vestlandet: 96 øre/kWh

* Midt-Norge: 41 øre/kWh

* Nord-Norge: 12 øre/kWh

Etter råd fra etikkrådet har Norges Bank besluttet å utelukke det britiske stål- og gruveselskapet Evraz og det israelske telekomselskapet Bezeq fra oljefondet.

Når det gjelder Evraz, peker etikkrådet på grove brudd på grunnleggende etiske normer. Selskapet bidrar til å opprettholde og muliggjøre den folkerettsstridige aggresjonskrigen Russland fører mot Ukraina, ifølge etikkrådet.

– Etikkrådet mener det er en uakseptabel risiko for at Evraz blant annet leverer stål til russisk forsvarsindustri, heter det i tilrådingen.

Evraz er et britiskregistrert stålproduksjons- og gruveselskap, og selskapets hovedaktivitet er i Russland hvor det blant annet produserer stål. Evraz er notert på London-børsen, og handelen i selskapets aksjer har vært suspendert siden mars 2022. Oljefondet eide aksjer for nær 44 millioner kroner i Evraz ved utgangen av 2023.

Når det gjelder Bezeq The Israeli Telecommunication Corp, begrunner etikkrådet tilrådingen om utelukkelse med en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Selskapet leverer telekommunikasjons­tjenester til virksomheter og privatpersoner i Israel og til israelske bosetninger på Vestbredden.

Norges Banks hovedstyre besluttet å utelukke de to selskapene tirsdag 3. desember.

Samtidig ble det også bestemt at observasjonen av selskapet Hyundai Engineering & Construction Co Ltd skal oppheves. Selskapet har vært under observasjon siden juli 2021 på grunn av det etikkrådet mente var uakseptabel risiko for at selskapet har bidratt til eller selv vært ansvarlig for grov korrupsjon. Nå skal imidlertid et antikorrupsjonssystem være på plass. Dette er på de fleste områder i tråd med internasjonalt anerkjente anbefalinger for slike systemer.

– Risikoen for grov korrupsjon i selskapets virksomhet anses derfor ikke lenger som uakseptabel, heter det.

(©NTB)