Erfaren offiser skal lede ny brigade i Finnmark
Statens eierandeler i selskaper sank i verdi i 2024. Likevel ble det tatt ut 102 milliarder kroner i utbytte og 49 milliarder kroner i tilbakekjøpsprogram.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) la onsdag fram Statens eierrapport 2024, og registrerte at i et urolig år bidro det statlige eierskapet med til sammen 151,2 milliarder kroner til fellesskapet.
– Usikkerheten i norsk og europeisk økonomi har vært stor gjennom 2024 og har fortsatt inn i 2025. Det har ført til store forskjeller i verdiutviklingen blant selskapene vi eier, likevel har staten mottatt solide utbytter, sier Myrseth.
Staten er direkte eier i 69 selskaper med til sammen over 340.000 ansatte. Ved utgangen av 2024 var verdien av statens eierandeler til sammen 1319 milliarder kroner, en nedgang fra 1375 milliarder kroner ved slutten av 2023.
Ifølge Myrseth er selskapene med statlig eierandel noen av de mest verdifulle selskapene i Norge.
– Gjennom statlig eierskap sikrer vi at disse selskapene har hovedkontor i Norge og bidrar til at vi har verdifulle kompetansemiljøer og viktige arbeidsplasser, sier statsråden.
Statens direkte eierskap i børsnoterte selskaper ga en avkastning i 2024 på 4,9 prosent. Tilsvarende tall året før var 6,8 prosent. På Oslo Børs var avkastningen 9,1 prosent i fjor.
G7: Iran må aldri få atomvåpen
Irna må aldri få seg atomvåpen, heter det i slutterklæringen fra G7-toppmøtet. Lederne sier også at Israel har rett til å forsvare seg.
I erklæringen etter toppmøtet i Canada ber lederne, inkludert Donald Trump om nedtrapping av konflikten mellom Iran og Israel og gjentar at det er viktig å beskytte sivile.
De ber samtidig om at en løsning på Iran-krisen fører til en bredere nedtrapping av spenningen i Midtøsten.
Landet gjentar sin støtte til Israel og sier de også følger med på hvordan situasjonen påvirker det globale energimarkedet og at de er klare til samarbeid på den fronten.
Møtet avsluttes tirsdag, men USAs president Donald Trump kunngjorde at han reiser hjem etter fellesmiddagen mandag kveld, på grunn av den spente situasjonen i Midtøsten. Han har kalt inn det nasjonale sikkerhetsrådet il møte i Washington.
Dette skjer i dag
Dette er de ventede hendelsene i dag, tirsdag 17. juni
Frist for å avgi innstilling om revidert nasjonalbudsjett
Arbeiderpartiet forhandler revidert nasjonalbudsjett med. Saksordfører er leder Tuva Moflag (Ap). Fra Senterpartiet og SV forhandler Geir Pollestad og Andreas Sjalg Unneland. Alle er medlemmer av finanskomiteen. Mandag kveld hadde det i løpet av dagen foregått fire forhandlingsmøter mellom de tre partiene. Da var avstanden fortsatt stor.
Kongeparet på Svalbard
Kongeparet fortsetter reisen på Svalbard. Denne gangen er det Svalbard satellittstasjon på Platåberget og Universitetssenteret som står for tur. Kongeparet benytter kongeskipet på reisen. Skipet ble gitt til Kong Haakon som folkegave i 1948. Det eies av Kongen, men forvaltes av sjøforsvaret. NTB dekker turen med journalist og fotograf.
EUs utenriksministre i videomøte om Midtøsten
EUs utenrikssjef Kaja Kallas innkaller til videokonferanse for EUs utenriksministre tirsdag for å diskutere Midtøsten. Innkallingen kommer etter Israels angrep på Iran og Irans motangrep.
Japansk rentebeslutning
Den japanske sentralbanken legger fram sin rentebeslutning tirsdag. Japan er verdens fjerde største økonomi, men har den siste tiden opplevd større økning i kjerneinflasjon enn markedets forventninger. På forrige rentemøte i begynnelsen av mai holdt sentralbanken styringsrenten uendret, men advarte da om at økte tollsatser bidrar til økonomisk usikkerhet. Japanske velgere er fra før misfornøyd med inflasjon og med korrupsjon i regjeringspartiet. I juli venter regjeringsvalg.
Nordås i aksjon
Narve Gilje Nordås skal i aksjon på 1500 meter under et friidrettsstevne i finske Åbo. Nordås valgte mandag å beholde Gjert Ingebrigtsen som trener etter at sistnevnte ble dømt for kroppskrenkelser mot datteren. I tillegg skal Magnus Tuv Myhre (5000 m), Jacob Boutera (3000 m hinder) og Lene Retzius (stav) i aksjon i stevnet.
Ødelagt oljeledning stengt i Ecuador
Ecuadors statlige oljeselskap sier de har sluttet å pumpe olje gjennom en rørledning i Amazonas etter at den sprakk.
Petroecuador sier problemet med oljerørledningen trolig skyldes et jordskred. Det er foreløpig uklart om det har vært noe oljesøl i forbindelse med hendelsen.
– Ventilene er stengt, og pumpingen av olje er midlertidig stanset, sier selskapet i en uttalelse.
Mandag kveld sier Petroecuador at de ikke ser noe umiddelbart behov for å stanse produksjonen ved noen brønner.
Trans-Ecuador-rørledningen har en kapasitet på 360.000 fat per døgn.
Olje er ett av landets viktigste eksportprodukter. I fjor ble det solgt olje for 8,6 milliarder dollar fra det søramerikanske landet. Rundt halvparten av eksporten går til Nord-Amerika.
USA øker militært nærvær i Midtøsten
USAs forsvarsminister har gitt ordre om å sende flere militære ressurser til Midtøsten, der spenningen stiger som følge av konflikten mellom Israel og Iran.
Pete Hegseth sier ikke noe om hvilke militære kapasiteter som nå overføres til regionen, men Reuters meldte mandag om utplassering av flere militære tankfly. I tillegg skal det amerikanske hangarskipet USS Nimitz være på vei mot Midtøsten fra Sørøst-Asia etter å ha avlyst et planlagt besøk i Vietnam.
– Å beskytte amerikanske styrker er vår første prioritet, og disse utplasseringen er ment å styrke vår forsvarsposisjon i regionen, sier Hegseth på X.
Tysk redningsskip bringer 53 migranter til Italia
Den tyske hjelpeorganisasjonen Sea-Watch har reddet 53 migranter, blant dem seks barn, som var i havsnød i Middelhavet. De ble brakt i land i Italia.
Skipet med migrantene har lagt til kai i havnebyen Brindisi sør på den italienske Adriaterhavskysten.
Ifølge en talsperson for Sea-Watch var det fem enslige mindreårige blant migrantene som ble reddet. Den yngste av de 53 som ble plukket opp og tatt med til Brindisi, er 14 måneder gammel. Migrantene kommer fra Sudan og Sør-Sudan.
Da de ble funnet, befant de seg i en overfylt gummibåt som manglet drivstoff, redningsutstyr og drikkevann. Mange av dem var utmattet, sjøsyke og dehydrert.
Talspersonen sier alle migrantene ble ført trygt til land.
En annen tysk gruppe, Sea-Eye, møtte motstand fra italienske myndigheter da de forsøkte å bringe 65 migranter i sikkerhet etter å ha plukket dem opp utenfor kysten av Libya. Tross tre medisinske nødstilfeller om bord, ble gruppen sendt til Taranto langt unna i provinsen Puglia. Etter flere timer, der den tyske gruppen ba egne myndigheter om hjelp, gikk Italia med på å la skipet gå til havne i Pozzallo på Sicilia.
Teknologimiljø går sammen om å løse problemet ved kloakkrammet havnebad i Trondheim
Havteknologibedrifter og NTNU i Trondheim skal samarbeide om å overvåke badevannskvaliteten ved det kloakkrammede havnebadet i Nyhavna.
Teknologimiljøet planlegger sanntidsmålinger av vannkvaliteten ved badstu- og badeanlegget for at folk skal vite mengde tarmbakterier til enhver tid, skriver Adresseavisen.
Avisen skrev i forrige uke at det stadig renner urenset kloakk ut i sjøen like i nærheten av badstuanlegget i indre havn, som ble åpnet i 2021. Problemet med overløp er fortsatt ikke løst – og ved regn og overløp er det fortsatt for mye kloakk i sjøen. Senest etter en regnperiode i mars varslet kommunen at det var direkte helsefarlig å bade i Nyhavna.
Nå går havteknologibedrifter sammen med NTNU for å løse problemet ved hjelp av ny teknologi. Målet er å sørge for at folk kan få vite hvordan badevannet er akkurat nå. I dag tas det målinger et par ganger i uka.
Leder i Ocean Autonomy Cluster, Frode Halvorsen, sier han mener det er realistisk å få på plass en prototyp før jul – og en fast installasjon til neste år.
Når løsningen er klar, tror Halvorsen at den vil være interessant for mange badeplasser over hele landet. Trondheim kommune mener at situasjonen er forsvarlig i dag, så lenge det tas jevnlig prøver og man ikke bader 24 timer etter regnvær.
Redningsarbeidere drept i israelsk angrep i Teheran, ifølge iransk nyhetsbyrå
Tre Røde Halvmåne-arbeidere ble drept i et israelsk angrep mens de utførte redningsarbeid i Teheran, ifølge det iranske nyhetsbyrået Mehr.
Det melder nyhetsbyrået Reuters mandag kveld. Ytterligere detaljer er foreløpig ikke kjent.
USAs delstater støtter forlik om opioider
Purdue Pharma får støtte fra 55 amerikanske delstater og territorier for et forlik på 7,4 milliarder dollar om tusener av søksmål om opioid-krisen.
Et rammeverk for forliket ble kunngjort av New Yorks justisminister Letitia James og andre delstater i januar, og støtten fra delstatene mandag kan hjelpe Purdue Pharma til å få godkjenning til å unngå konkurs.
De 7,4 milliarder dollarene skal gå til å løse kravene om at Purdue Pharmas smertestillende medisin OxyContin forårsaket en landsomfattende opioid-krise.
6,5 milliarder dollar kommer fra Purdue Pharmas eiere, Sackler-familien, og 900 millioner fra Purdue Pharma selv.
Utbetalingene til individer, delstats- og lokale myndigheter og urfolkssamfunn som saksøkte Purdue Pharma, starter straks Purdue Pharma får støtte for sin planlagte Chapter 11-reorganisering.
Over 850.000 mennesker har dødd av opioid-overdoser i USA siden 1999, ifølge folkehelseinstituttet CDCP. Antall dødsfall har sunket noe den siste tiden.
Flere Salernitana-spillere til sykehus med matforgiftning – politiet er koblet inn
Åtte spillere på Serie B-laget Salernitana måtte på sykehus etter å ha blitt dårlige på flyreisen hjem fra kvalifiseringskampen mot Sampdoria.
Spillerne ble sammen med flere i støtteapparatet rammet av alvorlig matforgiftning, og sykebiler sto klare da laget landet på flyplassen etter reisen fra Genoa.
Salernitana har bedt om at situasjonen etterforskes, og ifølge AFP har politiet besøkt hotellet i Genoa der klubben bodde og spiste før oppgjøret mot Sampdoria.
Kampen endte med 0-2-tap, og dermed må Salernitana ha en like stor seier på hjemmebane for å unngå sitt andre strake nedrykk.
Salernitana har bedt om å få fredagens returoppgjør flyttet til en annen dato som følge av situasjonen.
Ny KI-guide til næringslivet skal sikre konkurranseevnen
Med en ny KI-guide håper Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at bruken av kunstig intelligens vil øke på tvers av næringslivet.
21 prosent av norske virksomheter brukte KI i 2024. Nå introduserer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet «KI-oppskriften» for å løfte KI-kompetansen i Norge.
Veilederen skal hjelpe bedriftene med i å ta i bruke KI-assistenter, med mål om å få flere til å ta dem i bruk.
– Med denne veilederen ønsker vi å senke terskelen for norske virksomheter, slik at flere trygt kan ta i bruk KI-assistenter og styrke sin konkurranseevne, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
I februar slo NHO-direktøren alarm om lav KI-kompetanse i norsk næringsliv. Han mente at norske bedrifter henger etter de europeiske, og at verdiskapningen kan øke med 5600 milliarder fram mot 2040 ved hjelp av KI.