Nyhetsstudio

Fiskehelserapporten viser en liten nedgang i dødeligheten hos oppdrettsfisk. Tallene er likevel et godt stykke unna regjeringens mål.

Fiskehelserapporten belyser noen av de viktigste helseutfordringene i norsk oppdrettsnæring i 2025. Tallene omfatter dødeligheten av både settefisk og fisk i sjøfasen.

– Rapporten viser at oppdrettsnæringen fortsatt har store utfordringer med fiskehelse og dødelighet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NTB.

Ifølge månedlige rapporteringer døde 43,3 millioner laks, 2,84 millioner regnbueørret og 2,44 millioner torsk over 3 gram fra settefiskproduksjon på land.

Det er en nedgang for laks og regnbueørret sammenlignet med 2024, men en økning for torsk.

I sjøfasen døde 54,8 millioner laks, 3,2 millioner regnbueørret og 2,4 millioner torsk. Beregnet dødelighet i 2025 var 14,2 prosent for laks, 17 prosent for regnbueørret og 20,4 prosent for torsk.

For laks og torsk er dette en liten nedgang fra 2024, mens det er en økning for regnbueørret.

Regjeringen har en målsetting om at dødeligheten skal ned mot fem prosent, ifølge Næss.

– Det er et godt stykke fram dit, men jeg mener vi kan nå det ved å jobbe systematisk og målrettet sammen.

Iran endrer strategi fra å gjengjelde angrep til kontinuerlige angrep mot fiender, sier en talsperson for den iranske forsvarskommandoen.

Ebrahim Zolfaqari, talsperson for forsvarskommandoen Khatam al-Anbiya, sier samtidig at de ikke kommer til å tillate at en eneste liter med olje når fram til USA, Israel eller noen av deres samarbeidspartnere.

– Ethvert fartøy eller tankskip på vei til dem anses som et legitimt mål, sier han.

– Gjør dere klare for at oljefat koster 200 dollar, for oljeprisen er avhengig av den regionale sikkerheten som dere har destabilisert, sier han videre.

Forsvarskommandoen Khatam al-Anbiya administrerer de regulære iranske styrkene, men ikke Revolusjonsgarden.

Tidligere onsdag uttalte forsvarskommandoen at også banker og finansinstitusjoner som er tilknyttet Israel og USA, anses som legitime mål.

Situasjonen i Midtøsten er alvorlig og uavklart for norsk skipsfart. – Det er en krevende situasjon for mannskapene, sier Knut Arild Hareide i Rederiforbundet.

Det er fortsatt om lag rundt 30 norsktilknyttede skip i regionen, der de fleste av disse er på innsiden av Hormuzstredet.

Norges Rederiforbund understreker at utviklingen i Midtøsten skaper betydelig usikkerhet for sivil skipsfart.

– Vi følger situasjonen svært tett og er i løpende dialog med norske rederier som har skip i området. Det er en krevende situasjon – særlig for mannskapene om bord, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide i en pressemelding.

– Videre eskalering, som en reell stenging av Hormuzstredet med miner, vil være svært alvorlig og få store konsekvenser, både for internasjonal handel og for norske interesser, understreker Hareide.

Uoversiktlig sikkerhetssituasjon

Hormuzstredet er en av verdens viktigste gjennomfartsårer for skipsfarten, og rundt 20 prosent av verdens olje- og gasseksport fraktes gjennom stredet. Stredet har i praksis vært stengt siden Iran-krigen startet 28. februar.

– Norsk skipsfart opererer globalt og er vant til å håndtere risiko. Samtidig må vi være tydelige på at en langvarig og uoversiktlig sikkerhetssituasjon setter mannskapene under press. Usikkerhet over tid er i seg selv belastende, understreker Hareide.

Angrepene og truslene mot sivil skipsfart, samt store forstyrrelser i de digitale navigasjonsverktøy, gjør arbeidshverdagen krevende for sjøfolkene.

Skjerpet beredskap

– Mannskapene er profesjonelle og godt trent, men dette er ikke en normalsituasjon. Mange lever med skjerpet beredskap over lang tid, med begrenset forutsigbarhet både når det gjelder seilas, havneopphold og hjemreise. Det påvirker naturlig nok både arbeidsmiljø og belastning, legger Hareide til.

Rederiforbundet sier at rederiene er opptatt av å ivareta sine ansatte på best mulig måte, blant annet gjennom tett oppfølging, hyppig kommunikasjon med skipene og gjennom å gi tilgang til støtteapparat ved behov. Sammen med kapteinen vurderer man sikkerhet, utholdenhet, muligheter for hvile, og hvordan man best kan redusere belastningen på de enkelte.

Rederiene gjør fortløpende individuelle vurderinger av om skipet skal endre lokasjon, forlate området eller avvente i havn, samt praktiske forhold som drivstoff og proviant.

Norges Rederiforbund følger situasjonen tett i samarbeid med Den norske krigsforsikringen for Skib og NORMA Cyber, som sammen utgjør skipsfartens beredskapssenter. Det er også løpende dialog med norske myndigheter.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,22 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,2 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 77,1 øre, i Nord-Norge blir den 32,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,15 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,75 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på -2,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 78,4 øre, Sørvest-Norge 48,2 øre, Midt-Norge 53,7 øre og Vest-Norge 99,6 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,39 kroner per kWh og 19,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,0062 kroner per kWh og 6,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Japan kan begynne å frigi oljereserver så tidlig som 16. mars, opplyser statsminister Sanae Takaichi.

Til sammen vil de frigi oljereserver tilsvarende 15 dagers produksjon fra privat sektor og en måned fra statlige oljereserver, opplyser Takaichi.

Senere onsdag, etter klokken 14 norsk tid, er det ventet en beslutning fra Det internasjonale energibyråets (IEA). Det er ventet at de 32 medlemslandene i IEA kommer til å vedta frigivelse av opp mot 400 millioner fat olje fra strategiske beredskapslagre.

Japan kommer til å frigi oljereserver også før IEAs formelle beslutning, ifølge Takaichi.

Flere andre land hinter onsdag til frigivelse av oljereserver, deriblant Tyskland, Frankrike og Østerrike.

Formålet er blant annet å motvirke galopperende oljepriser. Oljeprisene har vært svært ustabile som følge av krigføringen i Midtøsten.

Frigivelsen av oljereserver fra flere land er «utvilsomt en del av en høyst koordinert strategi», sier Frankrikes finansminister Roland Lescure onsdag.

Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet ned 0,5 prosent onsdag. Oljeaksjer og oljeprisen faller også fra start.

Drøyt 15 minutter etter åpning hadde flere oljegiganter falt. Equinor-aksjen var nede 0,3 prosent, Vår Energi falt 0,6 prosent og Aker BP falt 0,9 prosent.

Onsdag formiddag er oljeprisen på rundt 89 dollar fatet, mens den tirsdag var litt over 91 dollar. Mandag var den på hele 120 dollar, noe som er den høyeste prisen nordsjøolje har vært siden sommeren 2022, ifølge dataleverandøren Infront.

Iran-krigen og bombingen av oljelagre har ført til store svingninger i oljeprisen de siste dagene. Før krigsutbruddet mellom Israel og USA og Iran lå den på 73 dollar per fat.

Shippingaksjene på børsen startet også i minus onsdag. Frontline falt 2,1 prosent, Okeanis var ned 2,4 prosent, mens BW LPG falt hele 5,6 prosent.

Også de europeiske storbørsene er nede onsdag formiddag. FTSE 100 i London og CAC 40 i Paris var nede 0,68 og 0,7 prosent, mens DAX 30-indeksen i Frankfurt falt hele 1,20 prosent.

I februar var seks av ti nyregistrerte personbiler i Norden elektriske. I Norge var hele 98 prosent av de nye personbilene registrert elbiler.

61,8 prosent av alle nyregistrerte personbiler i Norden var elektriske i februar. Mens Danmark og Finland hadde vekst i nybilsalget, lå Norge og Sverige under nivået fra samme måned i fjor, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

I Norge ble det registrert 7272 nye personbiler i februar, som er en nedgang på 18,7 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Februar ligger fortsatt bak fjoråret, men utviklingen gjennom måneden tyder på at markedet gradvis er i ferd med å hente seg inn igjen, sier Geir Inge Stokke, direktør i OFV i en pressemelding.

Elbiler dominerer nybilsalget i Danmark, og 81,6 prosent av alle nye personbiler registrert i februar var elbiler. I landet har elbilandelen i bilbestanden økt med over 50 prosent det siste året.

– Utviklingen i Danmark er spesielt positiv, der vi nå ser høy elbilandel og vekst både for personbil, varebil og lastebil, sier Geir Inge Stokke.

Sverige er fortsatt det største bilmarkedet i Norden, med 19.077 nyregistrerte personbiler i februar, men volumet er 2,2 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Elbilandelen var 40,1 prosent i februar.

I Finland var elbilandelen i februar på et historisk høyt nivå, selv om den falt noe fra januar.

Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslår å slippe ut mer olje fra strategiske beredskapslagre enn noen gang tidligere.

Hensikten er å dempe de kraftige prisøkningene etter krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre. Det skriver Wall Street Journal, med henvisning til kilder med kjennskap til saken.

Forslaget innebærer et større oljeuttak enn de 182 millioner fatene som IEA-landene samlet slapp ut på markedet i to runder i 2022 etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, ifølge avisen.

IEA har innkalt til et ekstraordinært møte blant medlemslandene, og landene ventes å ta stilling til forslaget onsdag.

Etter meldingen falt prisen på både amerikansk og europeisk olje

IEA og Det hvite hus har foreløpig ikke kommentert opplysningene.

USA har ødelagt 16 iranske mineleggingsfartøy nær Hormuzstredet, ifølge en uttalelse fra USAs sentralkommando tirsdag.

Rundt 20 prosent av verdens oljehandel passerer gjennom den smale passasjen mellom Iran og Oman.

Samtidig advarer president Donald Trump Iran mot å legge ut miner i den strategisk viktige skipsleden. Trump hevdet tidligere tirsdag at USA hadde «fullstendig ødelagt» ti mineleggingsfartøy.

Etter meldinger om at Iran kan ha begynt å legge ut miner i farvannet, skrev Trump på Truth Social:

– Dersom Iran har lagt ut miner i Hormuzstredet, og vi har ingen rapporter om at de har gjort det, vil vi ha dem fjernet umiddelbart! Hvis miner av en eller annen grunn er lagt ut, og de ikke blir fjernet straks, vil de militære konsekvensene for Iran være på et nivå som aldri er sett før, skriver Trump på Truth Social.

Trump sa også at USA bruker den samme teknologien som er tatt i bruk mot narkotikasmuglere for å «permanent eliminere enhver båt eller ethvert skip som forsøker å minelegge Hormuzstredet».

Pentagon opplyste tidligere tirsdag at USA også angriper iranske mineleggingsfartøy og lagre for sjøminer.

Krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre har allerede i praksis stanset skipstrafikken gjennom Hormuzstredet langs Irans kyst. Omtrent en femdel av verdens olje- og LNG-transport passerer normalt gjennom det smale farvannet.

Iran har de siste dagene begynt å minelegge Hormuzstredet, opplyser kilder til CBS og CNN. Donald Trump advarer Iran, men sier USA ikke kjenner til mineleggingen.

– Amerikansk etterretning har begynt å se tegn på at Iran tar skritt for å utplassere miner i skipsleia i Hormuzstredet. Iran bruker mindre fartøyer som kan frakte to til tre miner hver, skriver CBS-reporter Jennifer Jacobs på X tirsdag kveld.

To kilder sier til CNN at mineleggingen så langt ikke er så omfattende, og at det er snakk om noen titalls miner som er lagt ut de siste dagene. Likevel skal Iran ha kapasitet til å legge flere hundre miner.

Trump advarer

Donald Trump kommer tirsdag kveld med en advarsel til Iran etter meldingene om minelegging.

– Dersom Iran har lagt ut miner i Hormuzstredet, og vi har ingen rapporter om at de har gjort det, vil vi ha dem fjernet umiddelbart! Hvis miner av en eller annen grunn er lagt ut, og de ikke blir fjernet straks, vil de militære konsekvensene for Iran være på et nivå som aldri er sett før, skriver Trump på Truth Social.

– Hvis de derimot fjerner det som måtte være lagt ut, vil det være et gigantisk skritt i riktig retning, skriver han videre.

Kort etter skriver Trump at USA de siste timene har angrepet og fullstendig ødelagt ti iranske mineleggere som ikke var i aktivitet, og at flere skal følge.

Ikke kjent hvor mange miner Iran har

Ifølge Jennifer Jacobs er det ikke offentlig kjent hvor mange sjøminer Iran har, men anslagene gjennom årene har ligget på mellom 2000 og 6000 miner av iransk, russisk og kinesisk opphav.

Hormuzstredet har i praksis vært stengt siden Iran-krigen startet for en drøy uke siden. Det har ført til stans i transporten av olje og gass gjennom passasjen, og påfølgende økning i prisen på olje og gass. Rundt 20 prosent av verdens olje- og gasseksport passerer gjennom det smale stredet med Iran på den ene siden.