Cruiseskip har slitt seg fra kai i Tromsø – ingen meldt skadet
Et cruiseskip har slitt seg fra trossene ved kaia i Breivika i Tromsø. Det har ikke kommet melding om at noen er skadet.
Ifølge Hovedredningssentralen Nord-Norge var det et taufeste til kaia som røk, og som gjorde at skipet begynte å drifte, skriver VG.
Troms politidistrikt opplyste at skipet slet seg klokken 14.16 og at det dreier seg om cruiseskipet Caribbean Princess. Skipet er 290 meter langt og 36 meter bredt og har en kapasitet på over 3100 passasjerer, samt et mannskap på 1200 personer.
Klokka 14.30 holdt en slepebåt skipet inn til kai, skriver Nordlys.
– Det er ingenting som tyder på at noen er skadet, sier operasjonsleder Lennart Steffensen til iTromsø.
Ærespris til ekteparet Romøren for åpenhet om Downs
Den tidligere hoppstjernen Bjørn Einar Romøren og kona Martine er tildelt Jon Lilletuns ærespris for åpenheten om å få barn med Downs syndrom.
De to mottok prisen under festmiddagen på Kristelig Folkepartis landsmøte lørdag kveld, skriver Vårt Land. Den ble delt ut av jurymedlem Kjell Magne Bondevik.
– Vi kjenner på en veldig stor takknemlighet. Vi er jo ikke så bevandret om priser i dette landet. Det var veldig uventet, sier Martine Romøren.
«De har med tydelighet og varme løftet fram en virkelighet som altfor ofte er skjult: at foreldre som får påvist avvik ved fostertesting, i mange tilfeller møtes med forventninger om å ta abort, fremfor støtte til å bære barnet fram», lyder juryens begrunnelse.
Tolv soldater drept av jihadister i Niger
Hæren i Niger opplyser at tolv av deres soldater er drept av jihadister vest i landet, nær grensa til Mali.
Angrepet skjedde ifølge hæren omtrent 10 kilometer nord for Sakoira, nær Tillaberi.
Området rundt Tillaberi, nær grensene til Mali og Burkina Faso, har i flere år vært åsted for dødelige angrep utført av jihadistgrupper tilknyttet al-Qaida og IS.
Ifølge hæren ble soldatene angrepet av «terrorister som gjemte seg i sivile leirer» fredag.
– En omfattende aksjon er igangsatt, og to mistenkte angripere er pågrepet, opplyser hæren.
Siden sommeren 2023 har Niger vært styrt av en junta som tok makten ved et kupp.
Trump vil ha gratis ferdsel for amerikanske skip i Panamakanalen
Amerikanske militær- og handelsfartøy må få trafikkere Panamakanalen uten å betale for det, mener president Donald Trump. Det samme gjelder Suezkanalen.
Oppfordringen fra den amerikanske presidenten på hans eget tjeneste Truth Social kom lørdag. Han har gitt utenriksminister Marco Rubio oppdraget med å ta seg av saken.
Trump argumenterer med at de to kanalene ikke ville ha eksistert om det ikke var for USA.
Panamakanalen krysser den smaleste delen av landtangen mellom Nord- og Sør-Amerika, noe som gjør at skip kan ferdes betydelige raskere mellom Atlanterhavet og Stillehavet.
USA fullførte byggingen av kanalen tidlig på 1900-tallet, men overlot kontrollen over den strategisk viktige vannveien til Panama i 1999.
Trump har gjentatte ganger sagt at han ønsker å «ta tilbake» kanalen. Før han tiltrådte i januar, sa han til journalister at han ikke ville utelukke økonomiske eller militære virkemidler for å gjenvinne kontrollen.
14 døde og 750 skadet i massiv eksplosjon i havneby i Iran
14 personer er døde og 750 personer er skadet i en eksplosjon i den iranske havnebyen Bandar Abbas og brannen som fulgte. Trolig skyldtes hendelsen kjemikalier.
Tallet på skadede stiger stadig. Tidligere lørdag ble det meldt om fire døde og over 500 skadede, et tall som senere ble oppjustert flere ganger.
Det statlige nyhetsbyrået IRNA melder natt til søndag om minst 14 døde og 750 skadede. I tillegg er seks personer savnet.
Tjenestemann Mehrdad Hasanzadeh i provinsens krisebyrå sier eksplosjonen skjedde i konteinere i Rajaei-havnen ved Persiabukta, en av landets største havner.
– Flere konteinere som var lagret i kaiområdet i Rajaei-havnen, har eksplodert. Vi er i ferd med å evakuere folk og hjelpe de skadede til sykehus, sier han til iransk statlig TV.
Lokale myndigheter opplyser at luftambulanser i naboprovinser er i høyeste beredskap, og redningshelikopter er tilkalt.
Voldsom røyksky
Nødetatene jobber med å slokke brannen. Bilder fra stedet viser tykk sort røyk som stiger mot himmelen.
All aktivitet i havnen er innstilt mens slokningsarbeidet pågår.
Lørdag kveld, like før klokken 21 norsk tid, tiltok brannen i styrke, melder Irans statlige TV-kanal. Da hadde brannen pågått i mer enn ti timer, og spredningsfaren økte.
– Det er mulig at brannen kan spre seg til andre områder og konteinere, meldte iransk TV.
Alle skoler, kontorer og universiteter er beordret stengt i hele Bandar Abbas søndag for at nødetater skal kunne konsentrere seg om innsatsen på stedet, opplyser lokale myndigheter til iransk TV.
Mulig årsak
Hossein Zafari, en talsperson for Irans krisehåndteringsorganisasjon, skylder på uriktig oppbevaring av kjemikalier ved havnen.
Han sier også at havnen har fått advarsler om at oppbevaringen av kjemikaliene i konteinere kunne være farlig, ifølge det iranske nyhetsbyrået ILNA.
En talsperson for myndighetene sier at eksplosjonen trolig skyldtes kjemikalier, så er det foreløpig ikke mulig å slå fast årsaken.
Ifølge nyhetsbyrået AP brukes kjemikaliene til drivstoff for raketter.
Irans president Masoud Pezeshkian har sagt hendelsen er dypt beklagelig og har beordret en granskning.
Knuste vinduer kilometer unna
Eksplosjonen førte til at vinduer knuste flere kilometer unna, ifølge iranske medier.
I 2020 ble datamaskiner ved den samme havnen rammet av et stort cyberangrep som førte til store forstyrrelser i driften. Avisen Washington Post meldte den gang at Irans erkefiende Israel trolig sto bak cyberangrepet, og at det var en hevn for et tidligere iransk cyberangrep mot Israel.
Bandar Abbas er Irans og Persiabuktas største havneby og ligger helt sør i landet, ikke langt fra Dubai i De forente arabiske emirater.
Atom-forhandlinger samtidig
Eksplosjonen skjedde samtidig som delegasjoner fra Iran og USA møttes i Oman i tredje runde med forhandlinger om Irans voksende atomprogram. Etter møtet var begge parter fornøyde med utviklingen og samtalene og avtalte et nytt møte i Europa neste uke.
USAs spesialutsending Steve Witkoff møtte sist iranerne i Roma forrige lørdag.
President Donald Trump, som i 2018 trakk USA ut av en eksisterende atomavtale med Iran, har uttrykt håp om en diplomatisk løsning på Irans omstridte program.
Makspris på 1,13 kroner per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,13 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 90,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 25,3 øre, i Nord-Norge blir den 2,8 øre, og i Vest-Norge blir den 55,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,64 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 12 og 13 i Sørvest-Norge, da på -11,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 15,5 øre, Midt-Norge 4,6 øre, Nord-Norge 1,2 øre og Vest-Norge 22,7 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 78,5 øre per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,053 kroner per kWh og 49,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Buss for tog i Oslo-området
På grunn av arbeider mellom Oslo S og Ski/Rygge/Kråkstad og mellom Asker og Spikkestad er det buss for tog i helgen.
For lokaltoget til Ski er det buss for tog fram til natt til mandag klokka 4.30, opplyser Bane Nor.
Frem til søndag klokka 14 gjøres det arbeid på sporet mellom Oslo S og Ski/Rygge/Kråkstad.
Arbeidene på strekningen Asker–Spikkestad begynte lørdag 12. april og skal være ferdige natt til mandag klokka 4. På strekningen Oslo S–Lillestrøm skal arbeidene være ferdige samme natt klokka 2.
Amerikansk UD stenger klimakontor
Administrasjonen har sparket embetsfolk som hadde ansvar for USAs globale klimapolitikk og klimabistand og lagt ned et klimakontor under utenriksdepartementet.
Oppsigelsene er en del av en «reorganisering av diplomatisk fokus», opplyser departementet fredag.
Omorganiseringen inkluderer altså også nedleggelse av Kontoret for global forandring, som lå under utenriksdepartementet. Reuters skriver kontoret spilte en sentral rolle i årlige klimaforhandlinger.
Oppsigelsene kommer som et ledd i at president Donald Trump i januar signerte en presidentordre som trekker USA ut av Parisavtalen fra 2015. Avtalen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å holde den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen under 2 grader.
Nettselskaper sliter med å betale flere millioner i strømstøtte
Flere tusen kunder har penger fra den statlige strømstøtten stående på bok hos nettselskapene. Snart kan pengene gå rett tilbake til staten.
Elvia, Norges største netteselskap, opplyser til Nettavisen at de har nærmere 10 millioner kroner på bok, fordelt på 7000 kunder.
Flere nettselskap opplyser til avisen at de sliter med samme problem, de har ikke kontonummeret til kundene.
– Vi har tatt kontakt skriftlig med kundene som har penger til gode hvor vi har opplyst at vi mangler kontonummer for utbetaling. Kundene har blitt oppfordret til å enten kontakte vårt kundesenter eller logge seg inn på Elvia sin «min side» for å registrere kontonummeret der, sier Åsmund Strand Johansen i Elvia til Nettavisen.
Han oppfordrer de som ikke har registrert kontonummeret sitt om å gjøre det, for de kan ikke sitte på pengene for lenge.
– Etter tre år må vi tilbakeføre disse pengene til staten når kundens krav blir foreldet, og vi kan da senere risikere å havne i klagesak med kunden.
Problemet gjelder ifølge Elvia hovedsakelig kunder hvor nettleien betales over regningen fra strømselskapet.
– Kraftleverandørene som har avtale med oss om gjennomfakturering utleverer ikke kontonummer, forteller Johansen.
Widerøe-fly til Aberdeen måtte snu grunnet teknisk feil
Over halvveis til Skottland og Aberdeen snudde et Widerøe-fly med 37 passasjerer om bord. Flyet fra Bergen hadde en liten teknisk feil.
Flyet lettet fra Flesland klokken 18.10, og rakk å komme et godt stykke på vei før det måtte returnere til Vestlandet.
– Årsaken til flyet snudde, var at om det hadde fløyet til Aberdeen, så hadde flyet blitt stående der i lengre tid enn ønsket. Derfor snudde det hjem til Bergen der vår base med flyteknikere holder til, forklarer Widerøes kommunikasjonssjef Catharina Solli til Bergens Tidende.
Hun bekrefter overfor avisen at det var en teknisk feil som var årsaken.
For de 37 passasjerene betyr returen at de ikke kommer seg til Aberdeen før klokken 11 på lørdag.
– Disse beklager vi virkelig overfor, sier Solli.
Dyrehelserapporten: Fôrskandalen fikk alvorlige følger for dyrenes helse
De forhøyede verdiene av D-vitamin i dyrefôret i januar førte til alvorlige helseskader hos dyrene, viser ny rapport.
I februar ble det kjent at en feil hos Felleskjøpet førte til at det ble tilsatt for mye vitamin D i produksjon av kraftfôr.
Fem svinebesetninger og åtte verpehøns besetninger fikk det feilproduserte fôret.
Dyrehelserapporten som ble lansert torsdag viser at grisene som fikk fôret blant annet fikk beinskjørhet, skade på hjerte, stemmebånd og nyrer, samt nedsatt allmenntilstand, opplyser Nationen.
– Dette skadet nyrefunksjonene til dyrene, noe som fører til at beinstrukturen svekkes. Det skjedde gradvis og over tid, og også tilsynelatende friske dyr ville etter hvert blitt syke. I samråd med bøndene besluttet vi at det eneste riktige var å avlive alle de berørte høneflokkene og grisene av hensyn til dyrevelferden, sier fagansvarlig for mattrygghet i Nortura, Astrid Søyland Grødem.
Hønene som ble eksponert for fôret fikk mange av de samme symptomene som svin. Seks av flokkene var Nortura-produsenter, alle disse ble avlivet.
Feilen førte også til at egg til konsum ble tilbakekalt ettersom de ble ansett som en fare for folkehelsen. Nortura tilbakekalte totalt 670 tonn egg.